Månedlige arkiver: desember 2018

Hvorfor jeg økte gjelden i desember

Jeg har ikke bil. Hver måned kjøper jeg 30 dagerskort med Ruter. Det koster 736 kr. Nå i desember valgte jeg å kjøpe 365 dagerskort. Det koster 7360. Jeg betalte med kredittkort som blir nedbetalt fullt ut i januar. Konsekvensen av dette blir at gjelden i desember øker. Jeg har seks kredittkort jeg bruker og betaler ned fullt ut hver måned. De fleste månedene er det bare to eller tre som brukes. I tillegg har jeg to kort med høy saldo som betales ned over tid. Det dyreste kredittkortet, Cresco Gold med 17,8 % nominell rente (19,33 % effektiv rente) betales ned først. Jeg får en stor regning i desember og betaler den med penger som kunne vært brukt til å betale ned på Cresco Gold. Det er derfor logisk å bruke en nominell rente på 17,8 % for å regne ut om årskort kontra månedskort er lønnsomt.

Jeg fant en lånekalkulator på nett. I følge den vil et lån på 7360 kr nedbetalt over ett år med 17,8 % rente koste kr 669,50 pr måned. Jeg sparer dermed 66,5 kr pr måned. Det blir 798 kr pr år. Rentekostnaden på lånet er kr 674,02. Det gir Det gir 148 kr mindre skatt. Totalt sparer jeg dermed 946 kr.

Betaler jeg ned over 11 måneder koster det 725,53 pr måned. Jeg sparer 10,47 kr pr måned og får en måned gratis. Jeg sparer dermed 851,17 kr. Rentekostnadene er 620,79 som gir 137 kr mindre i skatt. Totalt sparer jeg 988 kr.

Denne lånekalkulatoren tar ikke hensyn til en rentefri periode frem til 15. januar og at jeg får 0,5 % i trumfpoeng.

Når det gjelder ferier er det ikke så mye tid jeg bruker utenfor Oslo. Til nå har jeg kjøpt 30 dagers kort og fornyet det når det går ut uavhengig av ferier. Det er mulig jeg kunne spart litt på å supplere med ukeskort i perioder for å få det til å gå opp med ferier, men ukeskort er relativt dyrere så jeg tviler på om jeg sparer så mye på det.

Årskort blir uansett billigere siden jeg får en måned gratis, litt lavere månedskostnader og fradrag på skatten for renteutgifter.

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gjøre dette. Når regningen skal betales vil det være så lite igjen til andre regninger at noen av dem må betales med Cresco Gold. Det betyr at i januar vil saldoen på Cresco Gold gå opp og det er det kortet jeg forsøker å betale ned. Kredittkortgjelden totalt vil gå ned i januar og det hjelper. De kortene jeg bruker til kjøp hver måned skal betales ned fullt ut. De har uansett høyere rente enn Cresco Gold.

Det var fristende å fortsette med 30 dagerskort, betale alle varekjøp ned hver måned og se at saldoen på Cresco gold også blir redusert hver eneste måned.

Men jeg har regnet på det og funnet ut at det jeg gjør nå er fornuftig. Nå i desember valgte jeg å ikke utsette dette lengre, men la fornuften styre.

Selv om vi mennesker handler irrasjonelt har vi muligheten til å ta rasjonelle valg.

Økonomiske problemer er ofte et resultat av at en ikke bruker fornuft, men lar følelser og impulser ta overhånd. Det er menneskelig. Men vi kan ikke bevisst velge å gi blaffen i logikk. Det er da det går galt. Uansett hvor irrasjonelle vi mennesker er, så er det slikt at desto mer vi fokuserer på logikk og fornuft desto bedre resultater får vi.

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å vite hva som er fornuftig. Ofte kan det være flere hensyn som må veies opp mot hverandre. Det kan være en motsetning mellom det å få et best mulig økonomisk resultat og det å ha en økonomi som er oversiktlig og enkel å håndtere. Tiden du bruker på å springe rundt å sammenligne priser må veies opp mot det du eventuelt kan spare i kroner og ører. Det er ikke lett. Men hvis du regner litt og tenker igjennom dette mest mulig fornuftig får du et bedre resultat. Det du ikke må gjøre er å gi blaffen og velge det du tilfeldigvis har mest lyst til.

Dette er årets siste post og jeg vil derfor ønske alle lesere et riktig godt nytt år!

Husk dette når du beregner hva kredittkortet koster deg

Har du noen gang prøvd å regne ut den effektive renten på et kredittkort? Det kan være et vanskelig regnestykke grunnet alle variablene som inkluderes underveis.

Her ser du en forenklet renteformel:

Effektiv rente = Nominell rente + omkostninger.

Dette er hva de fleste av oss trenger å vite. Den effektive renten er summen av den nominelle renten pluss omkostninger som bankene slenger på lånet. I tillegg må kostnadene justeres for nedbetalingstiden og kortets “rentefrie avdragsperiode”.

Det er alltid den effektive renten som er viktig. Den avgjør hvor mye du skal betale hver måned.

Nominelle renter

Så hva er egentlig nominelle renter? Jo, dette er den rene og ubesudlede renten. Hadde bankene bare brukt denne til å beregne hva du skal nedbetale, hadde det vært lett.

Men så enkelt er det ikke. Bankene vil også ha betalt for jobben de gjør med å tilby kreditt, pluss administrasjon av lånet. Og det er dette som dukker opp i omkostningene.

Den effektive renten du betaler på kredittkortet ditt er summen av den nominelle renten og omkostninger. Her ser du noen av omkostningene som kan inngå i kortenes gebyrstruktur:

Gebyr for årlig vedlikehold, uttak og mer

Årsgebyret er det beløpet banken krever for å holde kredittlinjen åpen. Ikke alle kortutstedere krever betaling på årsbasis, men det gjelder definitivt en vesentlig andel.

Hvor mye gebyret er på, varierer fra den ene banken til den andre. For kredittkort er det vanlig å måtte betale alt fra 200 til 2 000 kroner i årsavgift. Særlig kort med innebygget flybonus har en tendens til å koste mye penger, slik som SAS Eurobonus kortet. Her finner du en oversikt over hva du bør fokusere på når du skal sammenligne kredittkort.

Slik finner du kredittkortets effektive rente:

  • Først regner du ut hvor mye gebyret utgjør av den totale lånesummen i prosent.
  • Så fordeles rentekostnaden på antallet låneinnbetalinger.
  • Deretter må du justere renten i henhold til den avdragsfrie nedbetalingsperioden.

Nå har man et prosenttall som man kan legge oppå den nominelle renten.Mange banker tar seg også betalt for uttak av kontanter i minibank. Hvor mye det koster varierer, men det er vanlig at det koster minst 4% av beløpet du tar ut.

Det skyldes at kortselskapet ikke mottar noen prosentvis andel av uttaket, til forskjell fra når du kjøper dagligvarer, drivstoff og lignende. Resultatet blir at du selv må dekke disse kostnadene.

Renters rente

Så langt er det hele relativt enkelt å holde oversikt over. Men så dukkerrenters rente opp,som kan være litt vanskelig å sette seg inn i.

Når en bank forteller deg hva renten er vil det som regel kalkuleres på årsbasis. Her følger et enkelt eksempel: Hvis du låner 100 kroner med en nominell rente på 12 %, blir den rene renteutgiften 12 kroner per år.

Men banken vil at du skal nedbetale lånet ditt i 12 avdrag. Derfor deler den også den nominelle renten på 12, og dermed skal du betale 1 % i rente hver måned. Det er med andre ord rentekostnaden du betaler på kredittkortets rente.

Kredittkort har samtidig en spesiell regel som gir deg avdragsfrie nedbetalinger innenfor en gitt tidsramme. Renters rente slår inn når du ikke betaler ned hele det beløpet du skylder innenfor den avdragsfrie perioden.

Verdt å undersøke priser på forhånd

Det er komplisert å regne ut den effektive renten på et kredittkortlån. Heldigvis må alle utlånere oppgi hva den effektive renten er når de annonserer for lånetilbudene sine.

Gjennom kredittkort portalen https://kredittkortinfo.no/ vil du kunne sammenligne renter på en rekke korttilbud, pluss få en oversikt over cashback og øvrige fordeler.

Det bør samtidig nevnes at kortenes fordeler (cashback, bonuser, forsikringer mm.) er en annen viktig del av sammenligningsgrunnlaget når du skal finne et bra kredittkort. Mottar du for eksempel 3% cashback på alt du kjøper med kortet vil det måtte trekkes fra den årlige rentekostnaden.

Skattekortet for 2019 er klart

I dag er skattekortet for 2019 klart. Alle får nå en skattetrekksmelding som inneholder opplysninger om skattekortet.

Arbeidsgiver henter inn skattekortet elektronisk. Det er derfor ingenting du skal levere til arbeidsgiver.

Hvis du har frikort og har flere arbeidsgivere må du selv logge inn å fordele fribeløpet mellom de forskjellige arbeidsgivere.

Har du flere arbeidsgivere skal den som betaler ut mest lønn trekke som hovedarbeidsgiver og de andre skal trekke skatt som biarbeidsgiver. Hvis en biarbeidsgiver ikke får annen beskjed kan du risikere at de trekker skatt som om de var hovedarbeidsgiver. Da blir skattetrekket for lavt og du risikerer restskatt.

Du bør også sjekke grunnlaget for skattetrekksmeldingen. Dersom dine inntekter eller fradrag blir annerledes i 2019 så blir skattetrekket feil. Et for lavt skattetrekk er ikke nødvendigvis et problem hvis du er forberedt. Betaler du inn ekstra innen 31. mai 2020 blir det helt rentefritt.

Betaler du for mye skatt betyr det at du sparer opp penger som du får tilbake ved skatteoppgjøret i Juni 2020. Det finnes de som synes dette er en grei måte å spare penger på. Sparingen er automatisk en blir ikke like lett fristet til å bruke opp pengene. Men renten er elendig og det finnes andre måter å spare på som er bedre.

Du kan velge en god sparekonto med 2 % rente og ha pengene disponibelt når du trenger dem. Da kan du slipper å ta opp dyre forbrukslån eller bruke kredittkort.

Ønsker du å ha pengene litt mindre tilgjengelig kan du spare i fond på en aksjesparekonto, spare i IPS eller betale ned ekstra på lån. Dette kan med fordel kombineres med automatisk betaling fra lønnskontoen på lønningsdagen.

Du kan se og endre skattekortet på skatteetaten.no

Lånekassa øker rentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. januar 2019. Alle rentene økes. Den flytende renten økes til 2,090 prosent. Fastrentene fra 1. januar 2019 blir 2,472 prosent for 3 år, 2,804 prosent for 5 år og 3,309 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Rentene er på vei opp. Norges Bank satte opp renten 21. september. Dette gir utslag i boligrenten, først på nye lån og senere på eksisterende lån og får dermed også innvirkning på renten på studielånet. Flytende rente fra 1. januar beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig rente i september og oktober. Det gir en liten renteøkning fra 1. januar. Jeg vil anta at den flytende renten fra 1. mars vil bli enda høyere fordi den beregnes på grunnlag av rentene i november og desember.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente. Situasjonen er litt spesiell nå siden vi har lave renter nå og den flytende renten er på vei opp.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i år. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. desember.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for november

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 3,01 % i november. Den er redusert med 0,18 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,85 % i november. Den er redusert med 2,57 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 2,63 % i november og 19,36 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 3,37 % i november og 20,57 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 17,13 % i november og 77,63 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 68,43 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto -12,30 % (-13,44 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 0,22 % (0,24 % årlig nominell rente)
Totalt -0,15 % (-0,17 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 73,79 %. Jeg kan tåle et kursfall på 10,19 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,01 % nominell rente og 9,39 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,42 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i november tilsvarer en årlig nominell rente på 166,20 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 4035,75 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.11.2018:

DNB Global Indeks kr 20.329
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 10.876
Nordnet Superfondet Norge kr 5.810
Fondsfinans Norge 1.306
Bankinnskudd kr 913,76
Totalt kr 39.234,76

Dette er en reduksjon på kr 1.655,17 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,4 %
Nordnet Superfondet Norge 15,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 28,4 %
DNB Global Indeks 53 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 9,6 %
Nordnet Superfondet Norge 9,6 %
DNB Global Indeks 40,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,4 %
KLP Obligasjon Global II 10 %
Fondsfinans Kreditt 10,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,15 %
Obligasjonsfond 17,25 %
Aksjefond 79,60 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,19 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,41 %
Lånekassa 23,67 %
Nordnet 12,73 %