Tidlig i mars solgte jeg hele porteføljen på aksjesparekontoen for å prioritere nedbetaling av gjeld.

Kredittkortene ble nedbetalt i juli. Studielånet blir innfridd i september. Etter at jeg fikk regningen for august logget jeg meg inn på nettsidene til Lånekassa og satte innfrielsesdatoen til 15. september.

Jeg betaler inn et større beløp i august og et enda større beløp i september. Det betyr at det ikke er så mye igjen til å investere.

Jeg har likevel valgt å begynne investeringene med et lite beløp på 300 kr. Det er uansett fint å komme i gang.

Jeg regner med at det ikke blir noe større beløp før i oktober.

Foreløpig plasseres alt i Nordnet Indeksfond Norge. Fra september tilbyr Nordnet flere indeksfond. Da kommer jeg til å ha 10 % i Norge 20 % vekstmarkeder og 70 % globalt.

Planen er å rebalansere en gang i året. Dersom det skjer store endringer som gjør at fordelingen blir veldig skjev (+/- 3 %) foretar jeg en ekstraordinær rebalansering. Ellers gjør jeg så lite som mulig.

Nordnet har innført ny prismodell for fond. Jeg har likevel valgt å fortsatt bruke Nordnet. Hovedgrunnen er at Nordnet tilbyr belåning av fond.

Det gir meg to muligheter. Jeg kan gire opp investeringene og få en høyere betydelig avkastning. En annen mulighet er å belåne fondene når jeg trenger penger. Da slipper jeg å selge.

Det er det siste jeg kommer til å gjøre først. Jeg lar kreditten være der som en reserve. Det er kun penger tjent på blogging som vil bli investert på ASK hos Nordnet. Resten av investeringene vil enten bli i Mini Futures eller i indeksfond uten om Nordnet, sannsynligvis Sbanken. Jeg kommer også til å bygge opp en buffer på en sparekonto.

Fra 2021 innføres en ordning med egen pensjonskonto som følger arbeidstaker også ved skifte av arbeidsgiver.

Egen pensjonskonto vil gjelde alle med innskuddsbasert tjenestepensjon. Den berører ikke folketrygden, offentlig tjenestepensjon eller de som har hybridpensjon.

Det betyr at alle tjenestepensjon opptjent hos andre arbeidsgivere blir samlet hos din nåværende arbeidsgiver.

Det betyr at dersom du har flere pensjonskapitalbevis så vil de automatisk bli overført til den pensjonsleverandør din nåværende arbeidsgiver har valgt,

Fordelen med dette er det skal bli billigere og enklere når all tjenestepensjon samles.

I praksis betyr dette at du vil kunne logge deg inn hos din arbeidsgivers pensjonsleverandør og se all tjenestepensjon ett sted.

Du vil også få muligheten til å flytte din pensjonskonto ut av arbeidsgivers ordning og velge leverandør selv.

Når du har pensjonskonto i arbeidsgivers ordning vil arbeidsgiver dekke de administrative kostnadene. Velger du å flytte til en selvvalgt leverandør så må du dekke kostnadene selv. Men dette skal bli kompensert av arbeidsgiver. Det vil bli forskriftfestet en standardisert kompensasjonsordning.

Fra 2021 vil alle pensjonskapitalbevis automatisk overført til arbeidsgivers pensjonsleverandør. Du blir informert på forhånd og kan reservere deg.

Det er åpenbart en fordel å få samlet pensjon på en konto. Ordningen har en ulempe. Når du bytter arbeidsgiver må du reservere deg hvis du ikke vil at pensjonen automatisk skal flyttes. Dette må du passe på hver gang du bytter jobb. Du blir informer på forhånd og får en frist til å legge inn reservasjon.

Dersom noe glipper et sted kan du risikere at pensjonen automatisk flyttes. Noen vil aktivt finne en leverandør selv og flytte ut fra arbeidsgiver ordning. Når en selv har brukt tid på å velge leverandør og funnet den som har det beste tilbudet er det ingen grunn til at den skal flyttes ved skifte av jobb. Nå må en passe på hver gang en skifter jobb at ikke ny arbeidsgiver roter med pensjons ordningen en selv har valgt. Det er ikke bra. Du burde vært mulig å legge inn en permanent sperre hos den leverandøren en selv har valg.

Grunnen til automatisk samling og flytting er at det fleste ikke gjør noe. De sjekker ikke hva salgs pensjonsordninger de har. De gjør ingen endringer, men lar pengene stå i en forhåndsdefinert portefølje. Når de slutter i jobben så vil de fleste fortsatt gjøre ingen ting. For dem kan det være en fordel med automatisk samling og flytting.

Men for de som aktivt følger opp egen pensjon burde det være mulig å legge inn en sperre mot flytting en gang for alle.

Med den nye ordningen får du større valgmuligheter. Men du vil også måtte passe på hver gang du skifter jobb hvis du ikke vil ha automatisk flytting.

For de med mange pensjonskapitalbevis vil det bli billigere når disse slås sammen.

Men det vil kunne føre til økte kostnader når pensjonskonto skal flyttes ved jobbskifte.

Muligheten til å flytte ut av arbeidsgivers ordning til selvvalg leverandør vil også kunne føre til økte administrasjonskostnader.

Det er mulig at økt konkurranse og det å samle alt på en konto gjør at en totalt sett kommer bedre ut.

Ordningen med egen pensjonskonto kombinert med muligheten til å velge pensjonsleverandør selv vil gjøre det enklere og samtidig øke valgfriheten.

Lønnsforhandlingene skulle normalt vært avsluttet i vår, men på grunn av koronakrisen ble det utsatt til høsten.

Modellen som brukes er at de konkurranseutsatte næringene forhandler først. Resultatet av de forhandlingene vil være retningsgivende for de andre sektorene.

I år virker dert som de legger opp til raske forhandlinger med korte frister.

Frontfaget (industrien) starter forhandlingene 3. august og skal være ferdige 21. august.

Det neste er tariffoppgjøret i Spekter som starter 25. august med A-delsforhandlinger. Det neste er forhandlinger i de enkelte virksomhetene.

Tilslutt starter lønnsforhandlingene i staten 1. september med frist 15. september.

Det er vanskelig å si hva utfallet blir. Fagforeningene hadde lagt sitt løp før koronakrisen og er i utgangspunktet ikke villig til å endre på det.

Korona har ført til betydelige økonomiske problemer. Mange er permittert eller sagt opp. Det er også et stort antall konkurser. Dette vil ha store og langvarige ringvirkninger. Statlige tiltak har dempet dette noe, men det er en grense for hvor lenge staten kan pøse ut mer penger.

I industrien er det beregnet et overheng på 1,2 %. Inflasjonen fra 2019 til 2020 er beregnet til 1,2 %. Det betyr at det ikke er nødvendig med lønnsøkning for å opprettholde kjøpekraft.

Er problem er at vi ikke vet hva inflasjonen vil bli fremover. En svekket krone øker prisen på alt som importeres. Norgesbank har redusert renten til null. Sammen med andre statlige tiltak gir dette mer penger i omløp. Det er også inflasjonsdrivende.

Det er vanskelig å vite hvor sterk denne effekten blir. Det kommer helt an på hvor lenge krisen varer.

Arbeidsgiver vil bruke de økonomiske problemene som argument for å holde lønningene nede. Fagforeningene vil muligens bruke førventet høyere inflasjon som argument for høyere lønn.

Et poeng er at tariffavtalen gjelder for to år. Det vil dermed kunne ha betydning for forhandlingene om krisen blir ansett som midlertidig eller langvarig.

Jeg vil anta at det blir lite eller ingenting i generelle tillegg og så en ny vurdering i mellomoppgjøret om et år.

Jeg har sjekket mitt pensjonskapitalbevis (PKB) hos Nordnet i dag. Nå er saldoen høyere enn ved nyttår. Det er første gang etter kursfallet i februar/mars.

Avkastningen hittil i år er 0,05 %. Det tilsvarer 0,11 % årlig nominell rente.

Dette bekrefter det jeg egentlig vet. Markedet tar seg opp igjen.

Jeg skal ikke trekke for store konklusjoner av en slik kort periode, men det tjener som en bekreftelse på det jeg egentlig vet.

Kjøper du enkeltaksjer kan du oppleve at et selskap går nedenom og hjem. Et selskap kan også falle 50 % for så å ikke gi noe mer enn 8-10 avkastning årlig. Da vil det ta lang tid før du er i pluss.

Det er derfor en vesentlig forskjell på det å investere bredt og det å ha en smal portefølje.

Nikkei 225 indeksen nådde sitt høysete nivå i 1989 før kursfallet. Den har ennå ikke tatt seg opp igjen.

Det med at markedet alltid tar seg opp igjen gjelder bare hvis du investerer veldig bredt. Du har overhode ingen slik garanti hvis du velger bare en sektor, en region eller investerer i enkeltaksjer.

Dette illustrerer en av hovedforskjellen på en veldiversifisert portefølje og de som forsøker å treffe riktig sektor eller selskap.

Det har blidt hevdet at en bør selge taperne og beholde vinnerne. Det baserer seg på at det som går bra vil fortsette med og at det som går dårlig er på vei ut. det kan kanskje fungere i forhold til enkelt aksjer, men ikke i forhold til fond. Et fond som historisk har gjort det bra vil ikke nødvendigvis fortsette å gi god avkastning..

Vil du ha en portefølje som med rimelig sikkerhet tar seg opp igjen etter et fall må den være spredt bredt. Det betyr at investeringene må fordeles på mange selskapet, men også regioner og sektorer. Det skader heller ikke å ha litt i andre aktiva enn aksjer. da har du noe som kan brukes til å kjøpe aksjefond når børsene stuper.