All gjelden er nedbetalt. Jeg fikk en ekstra lønnsutbetaling inn på kontoen i går. Jeg betalte ned siste rest at utestående på kredittkort. Saldoen bestod bare av rentefrie varekjøp i første halvdel av april. Men greit å få det nedbetalt.
Det å bli gjeldfri vil ofte oppleves som et antiklimaks. Det er ikke uvanlig. Man arbeider lenge med å betale ned gjelden for å oppleve at lite endrer seg når gjelden er nedbetalt.
Det er et velkjent fenomen og jeg har vært forberedt. Men effekten er der like fullt.
Inntekten min er den samme. Utgifter/forbruk bør jeg holde på samme nivå for å bygge formue.
Jeg har et pensjonskapitalbevis og har begynt å spare i IPS. Jeg har også investeringer i fond som er nok til å dekke utgifter i et halvt år.
Hovedforskjellen er at nettoformuen er høyere og det blir færre regninger å betale. Det er alt.
Jeg kan ikke leve av å være gjeldfri. Jeg må ha inntekter fra lønn, næringsvirksomhet eller investeringer. Noen kan kanskje leve av formuen, men ikke jeg.
Jeg føler vel egentlig at jeg nå har kommet helt frem til startstreken i forhold til å bygge formue.
Jeg må tjene mer, investere mye og få en høy avkastning for å komme noen vei.
Det å bli gjeldfri er bare ett skritt på veien. Det er som å ha løpt maraton og så oppleve at det bare var en oppvarming til den virkelig krevende oppgaven.