Protester mot nye kredittkortregler

Regjeringen har nå fått inn høringssvar på forslag om strengere regler for markedsføring av kredittkort og forbrukslån.

Det blir hevdet at forslaget går for lang, er i strid med EØS avtalen og vil medføre at forbrukere taper milliarder.

Forslaget vil forby markedsføring som fokuserer på hvor raskt kreditten kan gis eller hvor lett tilgjengelig den er, hvor raskt man kan få svar på søknaden, at det er lav terskel for å få lån og hvor enkel søkeprosessen er.

Disse begrensningene legges inn for å hindre oppfordring til impuls handling. Problemet med disse begrensninger er at det finnes legitime grunner til at forbrukere ønsker rask behandling. Det blir også litt sært at bankene ikke skal kunne gi fullstendig informasjon om søknadsbehandling.

Ved refinansiering av lån kan en få lavere renter og månedsbeløp. Ved å informere om at søknadsprosessen er enkel og at terskelev for innvilgelse er lav vil flere refinansiere dyre lån. Dette redusere rentekostnader og redusere faren for mislighold.

Det blir også forbud mot direkte markedsføring som adressert reklame eller telefonsalg uten «mottagerens uttrykkelige samtykke», eller markedsføre direkte gjennom dørsalg eller salg på stand.

Enkelte tjenester på nett lar folk søke om refinansiering i flere banker på en gang. Så blir forbruker kontaktet direkte. Disse tjenestene vil bli vanskeligere med de nye reglene. Dette er tjenester som kan spare forbrukere for mye penger ved å refinansiere lån. Det blir også hevdet at brev i posten er mindre påtrengende reklame enn markedsføring ellers.

Det som kommer til å skape mest motstand er kanskje forbudet mot tilleggsgodene kredittkort har som rabatter og reiseforsikring. Regjeringens utgangspunkt er at ingen skal være nødt til å bruke kredittkort for å få slike fordeler. Dersom disse ordningene blir borte vil det kunne medføre at forbrukere taper milliarder av kroner.

Generelt blir det hevdet at de regler som allerede er innført sammen med finansnæringens egne normer for markedsføring er tilstrekkelig. Det næringen selv hevder vil ha mest effekt er innføring av gjeldsregister som kan komme allerede til høsten.

Det er bred politisk enighet om å stramme inn for å dempe veksten i forbruksgjeld. Uenigheten går på hvor omfattende og strenge reglene skal være. Høyre og Fremskrittspartiet har vært overaskende villige til å detaljregulere utlånsvirksomhet. Spørsmålet blir egentlig bare hvor mye av dette som blir innført og om det eventuelt blir en utsettelse for mer utredning.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.