Investeringer i fond eller verdipapirer bør hovedsakelig avgjøres ut i fra forventet avkastning og hvilken risiko en er komfortabel med.
Skatt bør ikke være det avgjørende, men er likevel et moment.
Det er svært høy skatt på aksjegevinster. Bedrifter metaler 22% skatt av overskuddet. Av det som er igjen vil eierne betale 37,84 % skatt når de får dette utbetalt i form av utbytte eller selger aksjene.
Av et overskudd på 100 betaler bedriften 22 i skatt. Betales de resterene 78 ut i utbytte betale aksjonærene 29,5152 i skatt. Eierne sitter igjen med 48,4848. Resten tar staten i skatt. Det er to unntak fra dobbellbeskattning. Det ene er at det kun gjelder når en privatpersom mottar utbytte eller selger aksjer. Det andre unntaket er skjerminsgsrenten. Den vil tilsvare risikofri rente etter skatt. Den delen av avkastningen er fritatt for dobbellbeskattning. Det betyr at bare utbytte og gevinster som overstiger skjermingsrenten blir beskattet av aksjonærene.
Det finnes fire forskjellige typer kontoer med ulike skatteregler og ulike regler for hva du kan investere i.
Det naturlige er å først velge fond og så velge hvilken konto en vil bruke.
Aksjesparekonto
Du kan kjøpe og selge fond og reinvestere uten at det utløser skatt. Når du tar ut penger fra kontoen trekkes det først fra opprinnelig investert beløp. Det er først når du begynner å ta ut avkastningen at det utløser skatteplikt.
Du kan investere i aksjer innenfor EØS. Du kan også kjøpe fond og ETF. Fond du kjøper må ha 80 % av investeringene i aksjemarkedet. Det er også et krav om at fondet er utstedt i et EØS land. Men fondet kan investere hvor som helst. Et globalt aksjefond du kjøper hos en norsk fondsforvalter går helt fint.
For studenter og andre uten skattepliktige inntekter er aksjesparekontoen ikke en god løsning.
For 2025 er personfradraget på 108.550. Det betyr at du kan få 108.550 kr i kapitalinntekt uten å betale skatt. For aksjeavkastning er det en oppjusterings faktor på 1,72. Det betyr at du kan ha skattepliktig avkastning på 63.110 uten å betale skatt.
Investeringskonto
Dette er egentlig et forsikringsprodukt. Dine arvinger får utbetalt alt som er på kontoen pluss et lite påslag, normalt 5 %. Du blir belastet en forsikringspremie avhengig av alder og kjønn. Den er normalt så lav at skattefordelene dekker det. Normalt kan du sette inn og ta ut penger uten begrensninger. Obligasjonsfond og pengemarkedsfond passer best her. Du får utsatt skatt på avkastningen til pengene tas ut. Ved uttak bli beløpet fordelt forholdsmessig mellom opprinnelig investert beløp og avkastning. Har du både aksjefond og rentefond fordeles vakstningen forholdsmessig.
De ser kun på fordelingen ved hvert årskifte du har hatt kontoen. har du 50 % aksjeandel ved et årskifte og 100 % ved neste blir det et gjenomsnitt på 75 %. Det betyr at 75 % av avkastnen beskattes med 37,84 % og du for også skjermingsfradrag. Resten av avkastningen beskattes med 22 %. De ser bare på fodrelingen ved årskiftet. Alle endrigene i løpet av året teller ikke. Det er en spesiell regel. dersom beholdningen av rentefond eller aksjefon er 80 % ved årsskifte settes den til 100 %.
Dersom du ved hvert nyttår har minst 80 % av investeringene i rentefond beskattes hele avkastningen som rentefond.
Det er to måter å utnytte dette på.
1. Dersom du har en buffer på en sparekonto kan du flytte de til et pengemarkedsfond i en investeringskonto. Så kan du i tillegg kjøpe aksjefond på samme konto. Dersom aksjeandelen er under 20 % av totalen beskattes all avkastning med 22 %.
2. Du kan ha en høy aksjeandel gjennom hele året og bytte til rentefond i slutten av desember, så bytter du tilbake over nyttår.
IPS
Denne kontoen gir fradrag i alminnelig inntekt for innskudd og fritak for formueskatt. Utbetaling blir beskattet som alminnelig inntekt.
Du kan sette inn inntil 15.000 kr i 2025. Fra 2026 blir dette beløpet økt til 25.000.
Kutter du forbruket med 11700 og også investere skattefradraget på 3300 vil du som pensjonist sitte igjen med etter skatt samme beløp som i en ASK før skatt. Sparer du uten om IPS må avkastningen ha nulli skatt og null i formuesskatt for å være like god.
Ulempen er at pengene er låst til du er 62 år. Du kan heller ikke ta ut alt på en gang. Utbetalingen må fordeles over minst ti år. Det er også et krav om at utbetalingen må vare helt til fylte 80 år.
Det finnes et unntak. Dersom den årlige utbetalingen blir mindre enn 20 % av grunnbeløpet i folketrygden (G) reduseres antall år slik at utbetalingen årlig blir 0,2 G. Antall år avrundes ned til nærmeste hele år.
Ønsker du å ha utbetalingen over fem år sørger du for at saldoen er 1 G ved pensjonsalder. Du kan da stoppe innbetaling og heller investere uten om IPS eller åpne en ny IPS hos en annen leverandør. Det kan være vanskelig å beregne. Jeg legger inn en økning i grunnbeløpet på 3 % hvert år og en avkastning på 8 %. Jeg beregner på nytt hvert år når jeg ser nytt grunnbeløp og hvilken avkastning jeg rent faktisk har fått.
Det er en type IPS jeg vil advare mot. Det er der de gir en garanti i utbetalingsperioden. Garantien er egentlig bare en garanti mot negativ avkastning. Det høres fint ut. Problemer et at pengen investeres veldig konservativt slik at du får en veldig lav avkastning. Ofte er det bare 10-20 % som investeres i aksjemarkedet og resten i rentemarked og i noen tilfellerr litt i eiendom. Du selv har ingen kontroll over investeringene.
Har du ikke skattepliktig inntekt bør du ikke investere i IPS.
Vanlig konto
Her er det ingen skattefordeler. Salg av aksjer og aksjefond utløser skatt. Har du rentefond blir rentene beskattet hvert år. Investeringer du kan holde på en annen type konto bør du ikke ha her. Dette er egentlig en kontotype de fleste ikke trenger.