Forslaget  til skatteendringer for 2016 fører til at de aller fleste må betale toppskatt. Regjeringen forsøker å dekke over dette ved å omdøpe den til trinnskatt. Det er en skatt på bruttoinntekter som ble innført i 1992. Da reduserte man skatten på nettoinntekt og innført skatt på bruttoinntekt for å sikre at de med mye fradrag skulle betale mye skatt hvis de hadde høy inntekt. Nå er denne skatten utvidet til å gjelde de fleste av oss. Dette skal kompenseres ved at skatten på alminnelig inntekt reduseres. Det er lagt inn en skattelette som gjør at skatten totalt blir såvidt litt mindre enn med dagens system. For IPS betyr det at fradraget ved innbetaling blir redusert fra 27 % til 25 %. Skatten ved utbetaling blir i de fleste tilfeller redusert med kun 0,3 %. Spørsmålet blir da om IPS fortsatt er lønnsomt. For de som i dag ikke betaler toppskatt og regner med at inntekten som pensjonist vil ligge på samme nivå eller lavere vil marginalskatten bli 39,85 % eller lavere. Det finnes et lite intervall der en risikerer at deler av utbetalingen beskattes med 47,1 %, men det skal svært mye til for at den totale skatten i IPS blir særlig høyere enn 39,85 %.

Jeg har satt opp en tabell som viser hvor mange år pengene må stå inne og hvor høy årlig avkastning en må ha for at IPS skal være mer lønnsom enn investeringskonto. Mest sannsynlig vil marginalskatten ikke bli høyere enn 38,59 % for de som i dag ligger under nivå på toppskatt. Jeg har derfor ført de tallene opp i parentes. Verdien av fritak for formueskatt har jeg ikke tatt med. Den kommer som en ekstra bonus.

15 år 10,46 % (8,55 %)
16 år 9,74 % (7,96 %)
17 år 9,11 % (7,45 %)
18 år 8,55 % (7,00 %)
19 år 8,05 % (6,60 %)
20 år 7,61 % (6,24 %)
21 år 7,20 % (5,91 %)
22 år 6,84 % (5,62 %)
23 år 6,51 % (5,35 %)
24 år 6,21 % (5,10 %)
25 år 5,93 % (4,88 %)
26 år 5,68 % (4,67 %)
27 år 5,44 % (4,48 %)
28 år 5,22 % (4,30 %)
29 år 5,02 % (4,14 %)
30 år 4,83 % (3,98 %)

Ved å telle antall år må en ta hensyn til at utbetalingen vil fordeles over 10 år. Det betyr at pengene blir stående inne i gjennomsnitt 5 år i utbetalingsperioden. Begynner utbetalingen ved 62 år fordeles de over 15 år og blir dermed stående inne 7,5 år i utbetalingsperioden. I tillegg kommer årene du har igjen til pensjonsalder.

Forutsetninger for tabellen

Jeg har lagt til grunn at du betaler inn 15.000 kr i IPS hvorav 3750 kr er finansiert med skattefradraget og 11.250 kr finansiert med kutt i forbruk. Jeg har lagt til grunn at alternativet er å kutte forbruket med 11.250 kr og plassere de i en investeringskonto. Jeg har lagt inn en forsikringspremie på 0,04 % i investeringskonto og at gevinsten beskattes med 25 % ved utbetaling.

Viktige forbehold:

Jeg vet ikke hvilke inntekter du har i fremtiden når du tar ut pensjonen. Jeg vet heller ikke hvilke skatteregime vi har da.

Jeg kommer til å fortsette sparing i IPS, men regner ut hvert år om det er lønnsomt. Slik det ser ut nå kommer jeg til å fortsette å spare til jeg fyller 50. Forverres ordningen ytterligere så kommer jeg til å stoppe innbetalingen tidligere.

Jeg har tanker om å selge meg ut av fond 1. kvartal 2016 og fokusere på nedbetaling av gjeld. Dette virker fornuftig siden jeg håper å kunne gå ned til 60 % stilling i 2017. Den investeringsstrategien jeg bruker der investeringene i fond gires opp har så høy risiko at det virker fornuftig å tone ned risikoen frem til jeg går ned i stilling.

Det er foreslått å øke skatten på gevinster i aksjemarkedet til 28,75 % fra 1.januar 2016. Spørsmålet blir om jeg heller burde selge meg ut i år. Ved å selge ut tidlig taper jeg avkastning, men sparer skatt.

La oss se på verst tenkelig utfall, der alt som selges er gevinst og at vi ser bort i fra skjermingsfradraget.

Salg på 100 i år gir 27 i skatt og jeg sitter igjen med 73. Selger jeg neste år blir skatten 28,75 og jeg sitter igjen med 71,25. Tapet blir dermed 3,75. Siden gevinster beskattes med 28,75 % må investeringen øke med 5,26 for å dekke den ekstra skatten. Det er bare gevinsten som beskattes. Det byr at hvis 50 % av beholdningen er gevinst så trenger du bare en økning på 2,63 for å gå i pluss. Jeg sjekket min Nordnetkonto og der er det kun 5,1 % i urealisert gevinst. Jeg trenger bare en verdiøkning på 0,27 % for å dekke skatten. Skattemessig gjør det ingen forskjell om jeg selger nå eller i slutten av desember. Det korrekte er å se på verdiøkningen fra slutten av dette året og frem til jeg selger . Ved å vente til neste år får jeg et år tilmed skjermingsfradrag og jeg får skatten utsatt et år. konklusjonen min er at det for meg ikke skattemessig gunstig å selge ut tidligere en planlagt. Hvis en stor andel av beholdningen er urealisert gevinst kan det være skattemessig gunstig å selge sent i desember istedenfor tidlig januar, men du trenger ikke mye avkastning for å dekke opp tapet.

Grunnen til at jeg har så lav andel urealisert gevinst er at jeg solgte mye fond tidligere i år, kjøpte noe i nye fond august og september. Jeg har også foretatt noen fondsbytter.

Statsbudsjettet skal vedtas innen 15. desember. Frem til da skal Stortinget behandle forslaget. Siden Regjeringen ikke har flertall vil det bli forhandlet frem endringer. Den prosessen kan også føre til at de opptager flere forhold de ønsker å rette på. Vi må bare vente å se hva resultatet blir. Jeg ser ingen grunn til å gjøre endringer på grunnlag av dette forslaget.

Denne uken har utviklingen vært god. Jeg har en positiv utvikling totalt i oktober. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i oktober tilsvarer 425,98 % årlig nominell rente. Jeg har flytte alt i DNB Telecom over i KLP AksjeVerden Indeks for å komme nærmere min ideelle portefølje. Jeg har også solgt meg litt ned i Fidelity Switzerland A-CHF (kr 1533,28) og Franklin Biotechnology Disc A Acc (kr 2220,83). Jeg regner med å kunne ta ut noe penger neste uke.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje- og fondskonto 71,82 %
IPS 5,26 %
Totalt 18,7 %

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,05 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,05 % før jeg blir overbelånt. 71,82 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 71,82 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 55,49 % hittil i år. Med 71,82 % årlig avkastning vil 44 596,45 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 4,07 %. Den årlige avkastningen på 5,26 % er mindre enn de 7,02 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 18,39 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 14,5 % hvis jeg holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 77.189,81
Netto kontantuttak kr 62.121

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,5 %
DNB Global Indeks 8,2 %
KLP AksjeVerden Indeks 24,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 3,5 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,3 %
Fidelity Switzerland A-CHF 10 %
Fidelity Germany A-EUR 9,9 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10,3 %
Fidelity Singapore A-USD 10 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 3,6 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,3 %
Nordnet Superfondet Norge 10,3 %
DNB Global Indeks 39,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,3 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,5 %

Slik investerer jeg

Det er forslag om to viktige endringer i pensjon hos SPK.

1. Flere deltidsansatte får opptjening i SPK
2. Dårligere pensjon for de som er født i 1954 eller senere

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at minste grensa for medlemskap reduseres til 20 % stilling. I dag må en jobbe 14 timer i uken for å bli meldt inn. Lov om Obligatorisk Tjenestepensjon som gjelder i privat sektor har en nedre grense på 20 % stilling. Det er foreslått at det skal gjelde fra og med 1 januar 2016. Det er vel ingen som ønsker at statsansatte skal ha dårligere pensjonsordning enn ansatte i privat sektor. Jeg regner med at dette forslaget blir vedtatt uten noe om og men.

Det som vil skape mer debatt er endringene i offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1954 og senere. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) utreder nye pensjonsregler og legger det frem for stortinget 20. november. I oppdragsbeskrivelsen er det nevnt 3 prinsipper som skal leggestil grunn.

1. Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening
2. Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden
3. Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet

Ved første blikk virker prinsippene fornuftige og rettferdige. Men det er et viktig poeng en bør huske.

Pensjonsordningen i offentlig sektor er så god for de som får full pensjon at det er ingen grunn til å tro at noen skal få vesentlig høyere pensjon. Prinsippene som er foreslått vil derfor bli gjennomført slik at mange får kutt i pensjonen.

I dag får statsansatte en pensjon på 66 % av sluttlønna hvis de har 30 års opptjening. Jobber du noen år ekstra får du likevel 66 % i pensjon. Hvis alle år skal telle så vil hvert enkelt år telle mindre enn i dag eller så vil de offentlige utgiftene gå opp. Det som da skjer er at de med 30 års opptjening vil få kutt i pensjonen slik at de får mindre enn de som fortsetter å jobbe. Statsansatte må dermed jobbe lengre for å få full pensjon.

Dersom en også skal beregne pensjonen av gjennomsnittslønna og ikke sluttlønna blir det betydelig mindre pensjon. Det er helt vanlig å starte i en lavt lønnet stilling og så gå gradene. Starter du som vaskehjelp og ender opp som avdelingsleder blir pensjonen din i dag basert på lønnen som avdelingsleder. Hvis en ny ordning innebærer at deler av pensjonen skal baseres på den stillingen du hadde som vaskehjelp for 20 år siden så blir det mindre pensjon. Selv om en justerer lønnen du fikk for 20 år siden som vaskehjelp opp med ordinær lønnsvekst eller ser på hva en vaskehjelp tjener i dag så blir det mindre enn lønnen som avdelingsleder. Da får du mindre pensjon enn med dagens system.

Prinsippet om at pensjonen fra SPK skal beregnes uavhengig av folketrygden vil også føre til at enkelte får mindre pensjon.

I dag så er regelen at pensjonen fra SPK og Nav totalt skal utgjøre 66 % av sluttlønna. Har du god opptjening i Nav får du litt fra SPK på toppen for å komme opp i 66 % totalt, men har du liten opptjening i Nav så gir SPK mer i pensjon slik at du totalt får 66 %. Skal pensjonen fra SPK legges på et høyt nivå vil noen totalt sett få en pensjon som er høyere enn 66 % av lønna. Det tror jeg ikke er statens hensikt. Legges pensjonen fra SPK så lavt at ingen kommer over 66 % totalt så vil mange med lav opptjening i Nav få mindre pensjon enn med dagens ordning.

Isolert sett kan det virke positivt at statsansatte kan kombinere arbeid og pensjon uten kutt i pensjonen. Men på et eller annet tidspunkt slutter en å jobbe helt og da er det nivået på pensjonen som teller.

jeg vet ikke hva resultatet av denne prosessen blir. men endringer av pensjonssystem har normalt dom en viktig målsetting å redusere utgiftene.

Rettferdighetsprinsippene en bruker for å selge inn denne endringen har som funksjon at de som får litt kutt i pensjonen skal godta det fordi de kan fryde seg over at andre får større kutt.

Jeg vet selvfølgelig ikke hva utfallet blir. Det kan hende at en vil gjøre endringer slik at noen kommer bedre ut. Men det blir ikke mye og vil ikke gjelde mange. Dette fordi hensikten er å spare penger og fordi pensjonen allerede er svært god for de som får full pensjon.

Les gjerne min artikkel om pensjon.

Kilde: SPK og ADS

Det har vært en svak uke som kjennetegnes av fortsatt turbulens. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Jeg har foretatt noen fondsbytter for å komme nærmere min ideelle portefølje. Jeg har redusert andelen i Fidelity Switzerland A-CHF og flyttet over til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II. Jeg har også lagt inn en bytteordre der jeg flytter alt i DNB Telecom over i KLP AksjeVerden Indeks.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje- og fondskonto 52,02 %
IPS 2,81 %
Totalt 12,73 %

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,83 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,27 % før jeg blir overbelånt. 52,02 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 52,02 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 39,19 % hittil i år. Med 52,02 % årlig avkastning vil 151 698,84 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 2,12 %. Den årlige avkastningen på 2,81 % er mindre enn de 7,02 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 12,88 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 10,81 % hvis jeg holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 73.435,70
Netto kontantuttak kr 62.121

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,4 %
DNB Global Indeks 8,1 %
DNB Telecom 14 %
KLP AksjeVerden Indeks 10,4 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 3,5 %
Alfred Berg Indeks Classic 17,7 %
Fidelity Switzerland A-CHF 10,5 %
Fidelity Germany A-EUR 10 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10,1 %
Fidelity Singapore A-USD 9,9 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 4,4 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 9,9 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,2 %
KLP Obligasjon Global II 10,1 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,9 %

Slik investerer jeg