Nye regler i Statens Pensjonskasse

Det er forslag om to viktige endringer i pensjon hos SPK.

  1. Flere deltidsansatte får opptjening i SPK
  2. Dårligere pensjon for de som er født i 1954 eller senere

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at minste grensa for medlemskap reduseres til 20 % stilling. I dag må en jobbe 14 timer i uken for å bli meldt inn. Lov om Obligatorisk Tjenestepensjon som gjelder i privat sektor har en nedre grense på 20 % stilling. Det er foreslått at det skal gjelde fra og med 1 januar 2016. Det er vel ingen som ønsker at statsansatte skal ha dårligere pensjonsordning enn ansatte i privat sektor. Jeg regner med at dette forslaget blir vedtatt uten noe om og men.

Det som vil skape mer debatt er endringene i offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1954 og senere. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) utreder nye pensjonsregler og legger det frem for stortinget 20. november. I oppdragsbeskrivelsen er det nevnt 3 prinsipper som skal leggestil grunn.

  1. Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening
  2. Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden
  3. Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet

Ved første blikk virker prinsippene fornuftige og rettferdige. Men det er et viktig poeng en bør huske.

Pensjonsordningen i offentlig sektor er så god for de som får full pensjon at det er ingen grunn til å tro at noen skal få vesentlig høyere pensjon. Prinsippene som er foreslått vil derfor bli gjennomført slik at mange får kutt i pensjonen.

I dag får statsansatte en pensjon på 66 % av sluttlønna hvis de har 30 års opptjening. Jobber du noen år ekstra får du likevel 66 % i pensjon. Hvis alle år skal telle så vil hvert enkelt år telle mindre enn i dag eller så vil de offentlige utgiftene gå opp. Det som da skjer er at de med 30 års opptjening vil få kutt i pensjonen slik at de får mindre enn de som fortsetter å jobbe. Statsansatte må dermed jobbe lengre for å få full pensjon.

Dersom en også skal beregne pensjonen av gjennomsnittslønna og ikke sluttlønna blir det betydelig mindre pensjon. Det er helt vanlig å starte i en lavt lønnet stilling og så gå gradene. Starter du som vaskehjelp og ender opp som avdelingsleder blir pensjonen din i dag basert på lønnen som avdelingsleder. Hvis en ny ordning innebærer at deler av pensjonen skal baseres på den stillingen du hadde som vaskehjelp for 20 år siden så blir det mindre pensjon. Selv om en justerer lønnen du fikk for 20 år siden som vaskehjelp opp med ordinær lønnsvekst eller ser på hva en vaskehjelp tjener i dag så blir det mindre enn lønnen som avdelingsleder. Da får du mindre pensjon enn med dagens system.

Prinsippet om at pensjonen fra SPK skal beregnes uavhengig av folketrygden vil også føre til at enkelte får mindre pensjon.

I dag så er regelen at pensjonen fra SPK og Nav totalt skal utgjøre 66 % av sluttlønna. Har du god opptjening i Nav får du litt fra SPK på toppen for å komme opp i 66 % totalt, men har du liten opptjening i Nav så gir SPK mer i pensjon slik at du totalt får 66 %. Skal pensjonen fra SPK legges på et høyt nivå vil noen totalt sett få en pensjon som er høyere enn 66 % av lønna. Det tror jeg ikke er statens hensikt. Legges pensjonen fra SPK så lavt at ingen kommer over 66 % totalt så vil mange med lav opptjening i Nav få mindre pensjon enn med dagens ordning.

Isolert sett kan det virke positivt at statsansatte kan kombinere arbeid og pensjon uten kutt i pensjonen. Men på et eller annet tidspunkt slutter en å jobbe helt og da er det nivået på pensjonen som teller.

jeg vet ikke hva resultatet av denne prosessen blir. men endringer av pensjonssystem har normalt dom en viktig målsetting å redusere utgiftene.

Rettferdighetsprinsippene en bruker for å selge inn denne endringen har som funksjon at de som får litt kutt i pensjonen skal godta det fordi de kan fryde seg over at andre får større kutt.

Jeg vet selvfølgelig ikke hva utfallet blir. Det kan hende at en vil gjøre endringer slik at noen kommer bedre ut. Men det blir ikke mye og vil ikke gjelde mange. Dette fordi hensikten er å spare penger og fordi pensjonen allerede er svært god for de som får full pensjon.

Les gjerne min artikkel om pensjon.

Kilde: SPK og ADS

2 kommentarer til “Nye regler i Statens Pensjonskasse

    1. Hvis du mener IPS-ordningen så er svaret nei. Beløpsgrensen er foreslått fortsatt på 15.000. Skatt på alminnelig inntekt reduseres til 25 %. Det betyr at du får mindre fradrag. Trinnskatten vil legges på personinntekt. Jeg har ikke funnet noe som tyder på at definisjonen av personinntekt endres. Jeg antar dermed at innbetalingen kun reduserer alminnelig inntekt. Siden marginalskatten på pensjon bare går ned med 0,4 % så svekkes lønnsomheten i ordningen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.