Pensjon for selvstendig næringsdrivende

Jeg har tidligere omtalt individuell pensjonssparing (IPS). For selvstendig næringsdrivende finnes det en pensjonsordning som har litt andre regler. Da man innførte obligatorisk tjenestepensjon ble det også åpnet for en tilsvarende frivillig ordning for selvstendig næringsdrivende.

Næringsdrivende kan spare inntil 4 % av næringsinntekten mellom 1 G og 12 G. Det vil si næringsinntekt mellom 82.122 kr og 985.464 kr

Det som gjør dette forskjellig fra IPS er at du får trukket fra innskuddet og kostnader fullt ut ved beregning av skatt. Du får dermed redusert grunnlag for trygdeavgift på 11 %, skatt på nettoinntekt, 28 % og redusert toppskatt 9 eller 12 %

Siden trygdeavgiften også blir redusert vil innbetalinger redusere opptjening i folketrygden. Du kan dermed risikere å få mindre i sykepenger, fødselspenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og alderspensjon.

Har du en inntekt over 7,1 G (583066 kr) opptjener du ingen rettigheter i folketrygden. Du taper dermed ikke noe i ytelser ved å ha en slik pensjonsordning. Marginalskatten vil da være 48 %. Kommer du over grensa for toppskatt som pensjonist får du en marginalskatt på 41,7 %. Det betyr at du for hver krone du setter inn får 48 øre mindre i skatt i dag og betaler 41,7 øre i skatt når pensjonen utbetales. Det er faktisk bedre enn et rentefritt lån. Rentesrente effekten gjør at denne skatteutsettelsen gir høy avkastning.

Et eksempel:

1000 kr investert vil med 6 % årlig avkastning ha vokst til 3207 kr etter 20 år. Selv med toppskatt vil du som pensjonist sitte igjen med 1869 kr. Skattefradraget ved innbetaling gjør at denne investeringen bare koster deg 520 kr. Alternativet er dermed å investere 520 kr på annen måte. Med 6 % årlig avkastning over 20 år vil beløpet ha vokst til 1480 kr.

Noe av avkastningen går bort i skatt. Skattebelastningen vil være avhengig av hvordan pengene er investert. Plasseres pengene i en kapital forsikring betaler du 28 % skatt ved uttak. Du sitter da igjen med kr 1200.. Plasseres pengene i et obligasjonsfond må beskattes avkastningen hvert år. Du har dermed 1211 kr igjen.. Setter du pengene i et aksjefond og lar pengene stå der i 20 år betaler du skatt først når du selger. Du får også et skjermingsfradrag. Det betyr at ikke hele avkastningen blir skattlagt. Regner vi med et høyt skjermingsfradrag på 2 % slik at en tredjedel av avkastningen blir skattefri sitter du igjen med 1543 kr.

Med høyere avkastning enn 6 %, eller om du sparer lengre enn 20 år vil en slik pensjonssparing bli enda mer lønnsom.

Det vil være kostnader forbundet med slike pensjonsordninger som reduserer avkastningen. Du må selv ta kontakt med banken, fondsforvalter eller forsikringsselskap for å få vite om slike kostnader. Det oppgir de ofte ikke på nettsider. Jeg har en mistanke om at det er noe som avtales individuelt.

Eventuelle forsikringer som er knyttet til pensjonen, som betalingsfritak ved uførhet, ektefellepensjon og barnepensjon må en betale for.

For de som betaler toppskatt mener jeg at skattefordelene og mulighet for god avkastning oppveier eventuelle tap i ytelser i folketrygden. Et viktig forhold er at vi ikke vet hvilke endringer som kommer i folketrygden. Penger som du sparer privat er dine penger, mens opptjente pensjonsrettigheter i folketrygden kan staten forandre på når staten vil. Høyesterett har konkludert med at opptjening i folketrygden ikke er å anse som privat eiendom. Lover og regler kan endres slik at staten trenger ikke betale ut penger til deg hvis staten heller vil bruke penger på noe annet.

Nordea har en grei oversikt over reglene for Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *