Februar har vært en god måned til tross for at måneden startet dårlig. Siden jeg har giret opp fondene på min aksje- og fondskonto forsterkes effekten av alle endringer. Avkastningen i februar tilsvarer en årlig nominell rente på 177,02 %.

Jeg sjekket min aksje- og fondskonto i dag. Gjeldsgraden er 78,67%. Jeg kan tåle et kursfall på 4,53 % før jeg blir overbelånt. Avkastningen på min aksje- og fondskonto hittil i år tilsvarer en nominell årlig rente på 211,33 %. Det er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 211,33 % årlig avkastning er jevngodt med at et fond har økt med 34,16 % hittil i år. Med 211,33 % årlig avkastning vil 116,89 kr øke til 10 millioner på 10 år.Jeg har solgt fond for kr 62 827,12 i år. Dette reduserer risikoen og bygger opp reserver. Avkastningen på min IPS hittil i år er 4,95 %. Det tilsvarer en nominell årlig rente på 30,59 %. Det er mer enn de 6,7 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkort så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 110,11 % av det jeg trenger for å kunne leve av det.

Slik investerer jeg

Jeg har i hittil i år betalt ned 5 kredittkort. Jeg har nå utnyttet alle reserver til det ytterste. Det har gjort det mulig å raskt betale ned flere kredittkort. Jeg har fått så god avkastning på mine investeringer at jeg har kunne ta ut mye penger i år. Nordnet har også økt belåningsgradene på enkelte fond slik at jeg har kunne ta ut mer penger. Jeg har en egen investeringsstrategi som gir svært god avkastning. Alt dette bidrar til rask nedbetaling av kredittkort. Nå er egenkapitalen på min Nordnetkonto presset ned til et minimum. Jeg må derfor roe ned tempoet i nedbetaling av kredittkortgjeld og heller fokusere på å øke egenkapitalen på Nordnetkontoen til et trygt nivå. Det vil nok ta en stund før jeg får nedbetalt enda et kort. Det skal holde hardt å klare det i år.

På min vanlige aksje og fondskonto har jeg 8 fond. Det høye antallet og fordelingen mellom dem kan se litt rar ut.

Her er en oversikt over fond og andel

• Alfred Berg Indeks Classic 23,8 %
• DNB Finans 3,6 %
• DNB Nordic Technology 4,2 %
• DNB Telecom 21,9 %
• Fidelity Switzerland A-CHF 24 %
• Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 21,5 %
• JPM Global Healthcare A (dist) – USD 0,5 %
• Nordnet Superfondet Norge 0,5 %

Penger jeg har tjent på blogging ønsker jeg å holde adskilt. Det er de fondene der det er minst penger. Så har jeg en motvilje mot å realisere gevinst og betale skatt. Det har ført til at når jeg har funnet et nytt å bedre fond så vrir jeg nye investeringer dit uten å selge det gamle fondet. I år har jeg realisert en del gevinst og da selger jeg fond der jeg har for mye investert. Jeg har valgt bransjefond ut i fra et håp om at den høyere risikoen de har kompenseres ved høyere avkastning. For å redusere risikoen velges flere bransjefond. Som en motvekt mot dette har jeg investert i brede fond i Norge og Sveits. Dette er land som kanskje ikke er så veldig spennende, men de har historisk vist å ha politisk stabilitet og en grunnleggende sunn økonomi. Når jeg plukker fond ser jeg bl.a. på forvaltningshonorar og belåningsgrad. Egenkapitalen kunne vært brukt til å nedbetale kredittkort. Jeg må derfor ha en svært høy avkastning. Det oppnår jeg med å gire opp investeringene i henhold til min investeringsstrategi.  Med en høy gjeldsgrad, fond som gir god avkastning og har lave kostnader øker sannsynligheten for at avkastningen blir høyere enn kostnaden på kredittkortene. En høy risiko må jeg bare leve med.

Jeg er rimelig god fornøyd med fordelingen. De 4 største fondene er om trent jevnstore. Det hindrer at et enkelt fond får en for stor andel. Jeg kommer til å gradvis redusere andelen i de to største fondene. De fire minste fondene har en lav andel som jeg gradvis øker. Fremover kommer jeg til å gjøre to ting. Jeg selger fond for å få ut avkastningen og hindre at gjeldsgraden faller ned mot 70 %. Jeg kommer til å investere overskuddet fra blogging i fond. Dette vil gå sakte, men jeg vil klare å gradvis få endret porteføljen slik jeg har beskrevet.

Fordeling i IPS

Jeg har spart i IPS siden ordningen ble opprettet. Det har blitt noen mindre justeringer underveis, men i dag har jeg følgende fondsfordeling:

• Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
• KLP Obligasjon Global II 9,7 %
• Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,8 %
• Nordnet Superfondet Norge 10 %
• DNB Global Indeks 40,6 %
• KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,8 %

Jeg  brukte en del tid på nettsidene til Skagenfondene og synes de hadde gode resultater. Skagen tilbyr OTP med forskjellige investeringsprofiler. En av disse profilene hadde 50 % i Skagen Global, 25 % i Skagen Kon-Tiki og 25 % i Skagen Vekst. Jeg valgte å følge den med en liten vri. Jeg valgte å ha 20 % av pengene i et obligasjonsfond. Halvparten av resten d.v.s 40 % av totalen ble plassert i Skagen Global og det som var igjen ble fordelt likt mellom Skagen Vekst og Skagen Kon-Tiki

Senere flyttet jeg de 20 % jeg hadde i Skagen Vekst til KLP Norge Indeks som fulgte Oslo Børs. Skagenfondene er dyre fond. De tar et resultat avhengig forvaltningshoror på toppen av vanlig forvaltningshonorar. Skagen Vekst investerer halvparten av pengene i Norden og resten globalt. Jeg mente at med Skagen Global og Skagen Kon-Tiki så hadde jeg mer enn nok av globale fond. Norsk økonomi er i bunn og grunn veldig solid og en kan trygt investere en del i Norge. De siste endringene var at jeg har byttet  indeksfond for å få ned kostnadene i tillegg byttet jeg fra Skagen til indeksfond. Jeg valgte å fordele pengene likt mellom Alfred Berg Indeks og Nordnet Superfondet Norge. Når det gjelder de 20 % jeg har i obligasjonsfond så har det skjedd noen endringer underveis. Jeg har kommet til at jeg kan ta noe mer risiko siden dette er pensjonssparing. Poenget med obligasjonsfond er å rebalansere en gang i året og ved eventuelt børskrakk. Det betyr at mye av pengene blir stående lenge. Da kan jeg tåle noe risiko. Selskapsobligasjoner vil ha noe mer risiko, men også høyere forventet avkastning. Ved børskrakk kan også de utvikle seg negativt på grunn av konkursrisiko, men da i mye mindre grad en aksjer. Du får dermed et godt bytteforhold mellom obligasjoner og aksjer ved et børskrakk. Jeg har derfor valgt å fordele fondsandelen likt mellom KLP Obligasjon Global og Nordea-1 European High Yield.

Jeg har ingen planer om store endringer fremover. Jeg kommer til å øke andelen obligasjonsfond gradvis når jeg passerer 50. Jeg kommer sannsynligvis til å dekke det ved å redusere andelen i DNB Global Indeks. Jeg synes jeg har mye i et globalt fond. Problemet med globale fond er at du får med alt. Det som er bra og det som er dårlig. Jeg har noen tanker om å reduserer andelen noe og heller investere i Fidelity Switzerland A-CHF. Sveits er politisk og økonomisk stabilt og er derfor en trygg og solid investering. Men så er det denne uviljen mot å tukle med ting som fungerer. Jeg tror jeg lar det være som det er inntil videre.

Jeg har hatt en svak utvikling i begynnelsen av februar, men det har senere tatt seg opp. Siden jeg har giret opp fondene på min aksje- og fondskonto forsterkes effekten av alle endringer. Avkastningen hittil i februar tilsvarer en årlig nominell rente på 67,67 %.

Jeg sjekket min aksje- og fondskonto i dag. Gjeldsgraden er 75,96 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,83 % før jeg blir overbelånt. Avkastningen på min aksje- og fondskonto hittil i år tilsvarer en nominell årlig rente på 164,56 %. Det er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. Avkastningen på min IPS hittil i år tilsvarer en nominell årlig rente på 25,96 %. Det er mer enn de 6,7 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkort så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 94,44 % av det jeg trenger for å kunne leve av det.

Slik investerer jeg

Jeg har i hittil i år betalt ned 4 kredittkort. Jeg har fått så god avkastning på mine investeringer at jeg har kunne ta ut mye penger i år. Nordnet har også økt belåningsgradene på enkelte fond slik at jeg har kunne ta ut mer penger. Jeg har en egen investeringsstrategi som gir svært god avkastning. Det bidrar til rask nedbetaling av kredittkort. Jeg har nettopp solgt nok andeler i fond til at jeg neste uke kan nedbetale enda et kredittkort. Da er egenkapitalen på min Nordnetkonto presset ned til et minimum. Etter at det kortet er nedbetalt må jeg nok roe ned tempoet i nedbetaling av gjeld og heller fokusere på å øke egenkapitalen på Nordnetkontoen til et trygt nivå.

Nordnet tilbyr nå Superlånet der renten settes etter risiko. Renten settes til 2,5 % eller 4,69 %. Lånet gis med sikkerhet i verdipapirer. Du kan låne inntil 90 % av markedsverdi. belåningsgraden varierer avhengig av hvilke verdipapir som brukes som sikkerhet. Vanlig belåning har nominell rente på 6,6 %. Med Superlånet får du lavere rente. Lavest rente på 2,5 % får du hvis du bruker mindre enn 40 % av tilgjengelig kreditt og at ingen investeringer utgjør mer enn 20 % av porteføljen. Rente på 4,69 % gis hvis du bruker inntil 60 % av tilgjengelig kreditt og at ingen investering utgjør mer enn 25 % av porteføljen.

Jeg har selv giret opp min portefølje og angrer ikke. Med en rente på 2,5 % (2,53 % effektiv) kan du tjene penger ved å sette dem i banken. Nordax gir 3 % rente på innskudd. Du trenger uansett ikke ta mye risiko for å kunne forvente en høyere avkastning enn 2,53 %.

Jeg har hatt en svak utvikling i februar, men det har tatt seg opp de siste dagene. Siden jeg har giret opp fondene på min aksje- og fondskonto forsterkes effekten av alle endringer. Avkastningen hittil i februar tilsvarer en årlig nominell rente på 11,27 %.

Jeg sjekket min aksje- og fondskonto i dag. Gjeldsgraden er 74,04 %. Jeg kan tåle et kursfall på 10,37 % før jeg blir overbelånt. Avkastningen på min aksje- og fondskonto hittil i år tilsvarer en nominell årlig rente på 157,14 %. Det er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. Avkastningen på min IPS hittil i år tilsvarer en nominell årlig rente på 31,92 %. Det er mer enn de 6,7 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkort så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 98,42 % av det jeg trenger for å kunne leve av det.

Slik investerer jeg

Jeg låner penger og investerer i aksjemarkedet via fond. Grunnen til det er at avkastning i bedrifter ligger systematisk over utlånsrenten.

Dette er et resultat av en helt enkel logikk. Bankene betaler renter på innskudd fordi de kan låne ut penger til in høyere rente. Bedrifter låner penger i banken fordi de kan investere og få en høyere avkastning. Det må rett og slett være sånn.

Tar du ut pengene fra en sparekonto og låner det ut til bedrifter, det vil i praksis skje ved å kjøpe obligasjoner eller obligasjonsfond, så får du en høyere rente fordi bedrifter betaler mer for sine lån enn bankenes innskuddsrente. Du går opp et nivå og får høyere avkastning og også høyere risiko. Velger du så å gå inn på eiersiden, det vil i praksis skje ved å kjøpe aksjer eller aksjefond, går du opp enda et nivå. Du får da igjen høyere risiko og høyere avkastning.

Hvis du kan låne penger til en rente som ikke er høyere enn det bankene tar på sine lån til bedrifter såer det grunnleggende lønnsomt å linefinansirer investeringer i aksjemarkedet.

Risiko

I dagligtale brukes ofte risiko om en sannsynlighet for at noe skal gå skikkelig ille, som f.eks. å omkomme i en ulykke. I finansverden har begrepet risiko et litt annet innhold. Det betyr at verdien av investeringene og dermed også avkastningen svinger. Med høy risiko så vil det svinge mye og investeringene kan også bli verdiløse. Den enkleste måten å redusere dette på er ved å ha en god diversifisert portefølje. Du må ganske enkelt spre investeringene på flere selskaper gjerne også forskjellige sektorer og regioner. Du kan gjøre det ved å kjøpe enkeltaksjer i en lang rekke selskaper som handles på forskjellige børser i verden. Det blir omstendelig og dyrt hvis du ikke har mye kunnskap og mye penger. Det enkleste er å investere via aksjefond.

Ved lånefinansiering vil nettoverdien, investeringer minus gjeld, svinge mye mer enn aksjemarkedet gjør. Jeg mener at hvis en kan håndtere det så er det avgjørende hva en sitter igjen til slutt. Når sparemålet er nådd så bryr ikke jeg meg om hvor mye turbulens det var på veien.

Låner du penger med sikkerhet i verdipapirer så vil du kunne risikere tvangssalg hvis markedet faller. Det kan føre til at du selger med tap og mister muligheten til å være med på oppturen senere. Det er to måter å redusere dette problemet på. Det enkleste og sannsynligvis det billigste er å låne med sikkerhet i boligen. Så lenge gjelden er håndterbar og du har en sikker jobb og lønn så trenger du ikke gjøre noe når markedet svinger. Låner du med sikkerhet i verdipapirer må du ha noe reserver i tilfelle kursfall. Det kan være i form av kreditter eller andre investeringer. En mulighet er å ikke låne maksimalt. Har du verdipapirer som kan belånes med 85 % så kan du velge å bare låne 50-60 % slik at du har noe å gå på ved eventuelt kursfall.

Kostnader

Et viktig poeng ved giring er lave kostnader. Det man tjener penger på er forskjellen mellom utlånsrenten og netto avkastning på investeringene. Da små forskjeller mye viktigere. For å kutte kostnader kan du investere i fond som passivt følger en indeks eller ETF. Da får du en indeksnær portefølje og svært lave forvaltningshonorar.

Du bør også få billigst mulig rente på lånene. Har du boliglån bør du ta en ringerunde for å få presset renta ned. En ny verdivurdering av boligen kan også gi lavere rente. Låner du med sikkerhet i verdipapirene bør du også der sammenligne rentene. Så vidt jeg vet er det bare Nordnet som tilbyr belåning av aksjefond. Investerer du i ETF har du flere valgmuligheter.

Utnytt billige lån

Slik investerer jeg

Jeg har hatt en negativ utvikling første uke i februar. Siden jeg har giret opp fondene på min aksje- og fondskonto forsterkes effekten av alle endringer.

Jeg sjekket min aksje- og fondskonto i dag. Gjeldsgraden er 74,43 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,9 % før jeg blir overbelånt. Avkastningen på min aksje- og fondskonto hittil i år tilsvarer en nominell årlig rente på 160,44 %. Det er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. Avkastningen på min IPS hittil i år tilsvarer en nominell årlig rente på 24,08 %. Det er mer enn de 6,7 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkort så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 96,17 % av det jeg trenger for å kunne leve av det.

Slik investerer jeg