Ekspertene gir ofte motstridende råd. Det kan være forvirrende. Ofte er det bare nyanser. En god løsning settes gjerne opp mot en annen god løsning.
Mitt råd er å bruke mest tid og krefter på det som er viktigst. Andre forhold er bare snakk om finjusteringer. Der får en bare velge noe og tilpasse etter hvert.
Nedbetaling av gjeld
Når det gjelder nedbetaling av forbruksgjeld er det to forskjellige teknikker som ekspertene strides om.
Den ene metoden er å betale ned først på den minste gjeldsposten. Når den er nedbetalt går du løs på neste helt til gjelden er nedbetalt.
Ved å betale ned den minste posten skal du få et psykologisk løft som motiverer deg til å fortsette.
Den andre metoden er å først gå løs på den gjeldsposten som har høyest rente før du går løs på neste post. Dette gjør at gjennomsnittsrenten blir lavere og du sparer penger.
Jeg har selv forklar min metode for å bli kvitt kredittkortgjeld.
Debatten om hvilken metode er egentlig ikke det viktigste.
Det alle er enige om at er viktig er:
- Bruk mindre penger enn du tjener.
- Betal ned dyr forbruksgjeld før du eventuelt betaler inn ekstra på annen gjeld.
- Ikke fordel all ekstra innbetalinger på alle gjeldspostene, men konsentrer deg om en gjeldspost av gangen.
Av alle disse forholdene er det første punktet aller viktigst. Du må redusere utgifter eller øke inntektene. Det beste er å gjøre begge deler.
Du må vite hva som er viktig. Har du flere hundretusen i gjeld som det tar ti år å betale ned og du kan kutte gjennomsnittsrenten med 5-10 % er renten viktig.
Har du bare noen titusen i gjeld som det tar et år å betale ned og du kan kutte gjennomsnittsrenten med 1 % er renten ikke viktig.
Investeringer i verdipapirer
Noen foretrekker enkeltaksjer. Det kan gi høyere avkastning hvis en klarer å treffe riktig. Det er svært vanskelig og det vil ha høye kostnader for de som har lite penger å investere. Utbytteaksjer er et alternativ. Utbytte utbetales uavhengig av aksjeverdien og kan så eventuelt reinvesteres. Dette gjør at en får noen utbetalinger uten å måtte selge aksjer. Det gir også lavere risiko.
De fleste investerer i fond
Fordelen med fond er fondsforvalteren fordeler pengen på forskjellige verdipapirer. Dette gjør at du får en mer diversifisert portefølje og lavere risiko. Du slipper også å selv velge hvilke selskaper pengene skal investeres i. Fondsforvalter ordner alt med kjøp av verdipapirer og oppføling av investeringene.
En debatt er om en skal velge indeksfond eller aktivt forvaltede fond.
Med et indeksfond vil det være en datamaskin som kjøper verdipapirer slik at fondet automatisk følger en bestemt indeks. Det gir diversifisering og lave kostnader. Det er en rekke undersøkelser som tyder på at de gjør det bedre enn aktivt forvaltede fond.
Aktivt forvaltede fond har profesjonelle analytikere som forsøker å kjøpe undervurderte selskaper og selge de som er overpriset. Ofte har de en bestemt investeringsfilosofi som de mener kan slå markedet.
Den største ulempen med disse fondene er at de er dyre. Gebyrene spiser opp mye av din avkastning. Det er de som hardnakket hevder at med rett investeringsstrategi vil de gi en høyere avkastning enn indeksfond. Det er også noe datagrunnlag som tyder på at de kan gjøre det bra i små mindre likvide markeder eller i en sitasjon med mye usikkerhet og fallende børser.
Det jeg vil advare mot er store brede aktive fond. De investerer ofte veldig likt indeksen. Da får du i praksis et indeksfond med høye gebyrer.
Dette er nyanser og har mest betydning for de som har virkelig store investeringer.
Det viktigste er hvor mye du sparer hver måned. Forskjeller i avkastning er mindre viktig. Fokuser mest på å øke inntektene og redusere utgiftene. Indeksfond har betydelig lavere gebyrer enn aktive fond. Forskjellen mellom de ulike indeksfondene er marginal og dermed lite viktig.
Fordelingen mellom rentefond og aksjefond har stor betydning for avkastningen. Har du en liten portefølje vil den utgjøre en liten andel av din totale formue og du kan gjerne ha 80-100 % i aksjer. Er det mer enn 10-15 år igjen til du skal bruke av pengene vil en høy aksjeandel (80-100 %) være passende selv om du har en stor portefølje.
Start med et eller flere indeksfond. Da får du lavere kostnader og en veldiversifisert portefølje. Aktive fond eller enkeltaksjer bør du ikke velge i blinde. Det er derfor lite hensiktsmessig å bruke mye tid på å velge hvis du ikke har en veldig stor portefølje.
Kutte store eller små utgifter
Det er en teori, The latte factor, som sier at en kan spare mye penger over tid på å kutte i små daglige utgifter.
Andre hevder at dette er helt feil fokus. Du blir ikke rik av å slite med å hele tiden snu og vende på hver krone ved hvert lille kjøp. Du må heller fokusere på de store tingene som bolig og bil.
Det å bruke mye tid og krefter der det er lite å hente er åpenbart ikke fornuftig. Men du kan ikke tenke økonomi bare når du kjøper hus eller bil.
I tillegg til å få de store tingene på plass må du sjekke det daglige forbruket. Se på kredittkortregninger og på bankkontoen. Finn ut hvilke kategorier hvor du bruker mest. Der setter du inn støtet. Rabatter og bonuser er greit å ta med seg, men det viktigste er å kjøpe mindre.
Skattetrekk
Noen foretrekker å trekke for mye skatt. Det er en automatisk tvungen sparing og fungerer også som en forsikring mot en uventet stor regning.
Andre vil betale minst mulig inn for å få mer penger å investere.
Det er to forhold som avgjør om dette er viktig eller ikke.
Hvor mye penger er involvert? Det er en forskjell på å redusere skattetrekket med 40.000 kr og 2.000.
Hva gjør du med pengene? Det er forskjell på å redusere gjelden på et kredittkort med 25 % rente og det å sette penger i banken og få 2 % rente.
Det å redusere skattetrekket slik at du får 40.000 kr mindre i kredittkortgjeld er viktig. Det å redusere skattetrekket for å få 2000 kr mer på en sparekonto er ikke viktig.
Hva som er viktig endres over tid
Etterhvert som porteføljen blir større vil det å finjuster den for å få høyere avkastning bli gradvis litt viktigere,
Når du er ferdig med å bygge formue vil det bli viktigere å bevare formuen enn å bygge den videre. Da blir kanskje hensyn til risiko viktigere enn avkastning. Når forbruket er under kontroll kan det bli viktigere å fokusere på økt inntekt fremfor å presse forbruket enda lenger ned.
Når du har fokusert på det som er viktig må du vurdere om du skal gå videre til det som er mindre viktig. Det at noe er mindre viktig betyr ikke at det er uviktig. Du må bare foreta en vurdering av hvor mye tid og krefter du vil bruke.