Alle innlegg av admin

Månedsrapport for august

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Bruttoformuen har økt med 3,31 % i august og 40,11 % hittil i år.
  • Beholdningen av fond har økt med 1,53 % i august og 39,64 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 100 % i år.
  • Nettoformuen har økt med 3,31 % i august og 46,16 % hittil i år.
  • Spareraten er 39,19 % av nettolønn.

Investeringsrapport

Avkastning i 2021

ASK blogginntekter 19,26 % (28,92 % årlig nominell rente)
ASK generell sparing 19,59 % (29,42 % årlig nominell rente)
Zero 0,33 % (0,50 % årlig nominell rente)
IPS 16,86 % (27,73 % årlig nominell rente)
PKB 13,17 % (19,79 % årlig nominell rente)
Totalt 14,35 % (21,56 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2021:

Nordnet Indeksfond Norge kr 4.742,00
Nordnet Indeksfond Global kr 29.496,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 7.273,00
Kontanter kr 413,11
Totalt kr 41.424,11

Dette er en økning på kr 4.572,37 i 2021.

Aksjesparekonto med blogginntekter:

Nordnet Indeksfond Norge 11,4 %
Nordnet Indeksfond Global 71,1 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 17,5 %

Aksjesparekonto – generell sparing:

Jeg har satt inn 10.000 kr i august og kjøpt fond for alt.

Storebrand Vekst A 9,4 %
DNB Teknologi A 10,2 %
MS INVF US Growth A 30,1 %
Nordnet Indeksfond Global 50,4 %

Investeringskonto Zero:

Jeg har satt inn 300 kr i august og kjøpt fond for alt.

Kontanter 3 %
KLP Obligasjon 5 år 97 %

IPS:

DNB Global Indeks 100 %

Pensjonskapitalbevis:

Kontanter 1,9 %
KLP Obligasjon 5 år 0,9 %
KLP Obligasjon Global II 10 %
Fondsfinans Kreditt 10 %
Nordnet Indeksfond Norge 19,6 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 18,2 %
Nordnet Indeksfond Global 39,4 %

Fordeling av formue:

Bankinnskudd 6,09 %
Obligasjonsfond 14,39 %
Aksjefond 79,53 %

Lånekassa øker fastrentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. september 2021. Den flytende renten reduseres til 1,342 prosent. Fastrentene for 3 og 5 år øker, mens det er en marginal reduksjon for 10 år.

Fastrentene fra 1. september blir 1,933 prosent for 3 år, 2,257 prosent for 5 år og 2,550 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå.

Norges Bank har satt ned renten til null. Alt tyder på at rentene er på vei opp.

Alle rentene er svært lave. Rentenivået generelt vil være lavt i god tid fremover. Det betyr at du får en lav rente på studielånet fremover uansett hva du velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Nå er fastrentene så lave at fastrentene kan være gunstig hvis man ønsker en forutsigbarhet.

Forskjellen mellom fastrente og flytende rent er så høy at de som velger å binde renten må regne med en lang periode med tap. Det er heller ikke sikkert at flytende rente vil stige opp til nivået på dagens fastrenter. Ved arbeidsledighet og uførhet er ikke studielånet noe problem uansett renten.

Jeg har betalt ned studielånet og blir dermed ikke berørt av renteendringer. Men jeg tror jeg hadde valgt flytende rente.

Renten på 10 år er veldig lav. det kan komme store politiske og markedsmessige endringer over en så lang periode. Jeg kan derfor forstå at noen vil ha en forsikring mot slike endringer. Men det vil koste i form av en lang periode med høre rente. sannsynligheten for store endringer er lav. Problemer kan også løses ved å stramme inn på annet forbruk og eventuelt søke om betalingsutsettelse på studielånet i perioder med økonomiske problemer.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. august

Utnytt studielånet

Månedsrapport for juli

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Bruttoformuen har økt med 5,01 % i juli og 35,62 % hittil i år.
  • Beholdningen av fond har økt med 7,57 % i juli og 37,54 % hittil i år.
  • Gjelden er redusert med 100 % i år.
  • Nettoformuen har økt med 5,01 % i juli og 41,48 % hittil i år.
  • Spareraten er 99,41 % av nettolønn.

Investeringsrapport

Avkastning i 2021

ASK blogginntekter 19,77 % (34,13 % årlig nominell rente)
ASK generell sparing 19,58 % (33,80 % årlig nominell rente)
Zero 0,91 % (1,58 % årlig nominell rente)
IPS 19,76 % (37,86 % årlig nominell rente)
PKB 12,04 % (20,78 % årlig nominell rente)
Totalt 13,46 % (23,24 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2021:

Nordnet Indeksfond Norge kr 4.658,00
Nordnet Indeksfond Global kr 28.927,00
Nordnet Indeksfond Emerging Markets kr 7.406,00
Kontanter kr 503,20
Totalt kr 41.494,20

Dette er en økning på kr 4,142,46 i 2021.

Aksjesparekonto med blogginntekter:

Jeg har satt inn 28 kr til å dekke gebyrer.

Nordnet Indeksfond Norge 11,4 %
Nordnet Indeksfond Global 70,6 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 18,1 %

Aksjesparekonto – generell sparing:

Jeg har satt inn 7.200 kr i juli og kjøpt fond for alt.

Storebrand Vekst A 9,3 %
DNB Teknologi A 10,3 %
MS INVF US Growth A 30,4 %
Nordnet Indeksfond Global 50 %

Investeringskonto Zero:

Jeg har satt inn 300 kr i juli og kjøpt fond for alt.

Kontanter 3,3 %
KLP Obligasjon 5 år 96,7 %

IPS:

Jeg har satt inn 21.600 kr i juli og kjøpt fond for alt. Det er satt inn totalt 40.000 kr i år. Det blir derfor ikke flere innskudd i år.

DNB Global Indeks 100 %

Pensjonskapitalbevis:

Kontanter 0,1 %
KLP Obligasjon 5 år 0,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,1 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 20,3 %
Nordnet Indeksfond Emerging Markets 17,9 %
Nordnet Indeksfond Global 42,4 %

Fordeling av formue:

Bankinnskudd 4,43 %
Obligasjonsfond 13,65 %
Aksjefond 81,92 %

Hvorfor jeg ikke girer

Tidligere hadde jeg en lang periode hvor jeg belånte investeringer i fond. Jeg fikk veldig høy avkastning. Det beste året ga en avkastning tilsvarende en nominell rente på 148 %. Det hjalp mye med å betale ned kredittkortene.

Nå gjør jeg det ikke. Jeg har en lav kredittgrense på 35.000. Når jeg får spart opp en buffer kommer jeg til å ha mer enn det i banken. Det gir ingen mening å låne 35.000 kr og samtidig ha et høyere beløp på en sparekonto.

Faller kursene må jeg sette inn penger for å unngå tvangssalg. Det å ha penger stående i banken samtidig som jeg har gjeld er ikke lønnsomt. Tidligere løste jeg det ved å ha tilgjengelige midler på kredittkort jeg brukte midlertidig. Jeg satte inn penger når kursene falt for å unngå tvangssalg. Jeg satte også inn litt ekstra som ble brukt til å kjøpe fond. Når kursene steg igjen slik at jeg hadde mer «egenkapital» til å utnytte kredittgrensen solgte jeg meg ned og betale ned på kredittkortene.

Det var mye stress og tidvis nokså skremmende. Med en kredittgrense på 300.000 hos Nordnet tjente jeg gode penger. Med den lave kredittgrensen jeg har nå blir det mye mindre lønnsomt. Det er ikke verdt det.

Nå har jeg sagt opp de fleste kredittkortene. De to jeg har igjen sier jeg opp når jeg har spart opp en tilstrekkelig buffer.

For de som må velge mellom investeringer og ekstra innbetaling på lån blir det litt annerledes. Renten på boliglån og studielån er betydelig lavere enn den er på belåning av verdipapirer.

Skattereglene har gradvis gjort giring mindre lønnsom. Skatten på avkastningen er 31,68 % og rentefradraget er på 22 %.

Med 100 kr i avkastning etter skatt sitter du igjen med 68,32. Med 100 kr i renteutgifter sitter du igjen med en rentekostnad på 78 kr.

For å gå i null må du ha en avkastning på 78/68,32 ganger rentekostnaden.

Låner du til 5 % rente må avkastningen være 5*78/68,32 = 5,71 % bare for å gå i null.

Selv om vi tar hensyn til at du får utsatt skatt i en aksjesparekonto og normalt et ørlite skjermingsfradrag blir det bare et marginalt overskudd.

Poenget er at de ugunstige skattereglene spiser opp noe av risikopremien.

I teorien kunne jeg ha søkt om en høyere kredittgrense slik at det var mulig å tjene såpass at jeg fikk en rimelig kompensasjon. Da må jeg ha mye tilgjengelig kreditt utenom for å trekke av etter behov. Med stadige innstramminger i forhold til forbruksgjeld kan jeg risikere at kreditten ikke er der når jeg trenger den.

Kreditt utover 50.000 vil ha en effektiv rente på 5,8 %. Jeg trenger derfor en avkastning på 6,62 % for å gå i null.

Et alternativ er å ha en lav belåningsgrad. Da blir avkastningen betydelig lavere. Risikoen blir betydelig redusert, men ikke eliminert.

Jeg må uansett tømme sparekontoen og selge obligasjonsfond. Med 5,8 % rente på gjeld har jeg ikke penger i bank eller obligasjonsfond.

Overbelåning kan likevel skje. Jeg må da enten selge meg ned eller ha tilgjengelig kreditt andre steder. Salg etter et kursfall betyr ikke nødvendigvis tap. Det kommer an på når du kjøpte, men det reduserer avkastningen betydelig.

Et annet moment er at Nordnet kan si opp kreditten med 2 måneders varsel. Du kan bli nødt til å selge på et ugunstig tidspunkt elle refinansiere til en høyere rente.

Vi lever av kroner ikke prosenter. Skal jeg få en tilstrekkelig kompensasjon målt i kroner må jeg i tillegg til en høy kredittgrense ha en høy giring eller mye egenkapital.

Høy giring betyr at jeg må ha mye kreditt tilgjengelig utenom belåning av porteføljen og være villig til å bruke det. Det ønsker jeg ikke. Lav giring krever mye egenkapital. Med mye penger investert får jeg god avkastning uten giring. Da har jeg ikke det behovet for litt høyere avkastning.

Slik bruker jeg sinking funds

Teorien bak sinking funds er egentlig ganske enkel. Du setter av penger hver måned til å dekke en bestemt fremtidig utgift.

Du må da vite noenlunde hvor stor utgiften blir og hvor lenge det er til du får den. Er det en utgift på 12.000 kr en gang i året må du spare 1.000 kr i måneden. Mer komplisert er det ikke.

Mine sinking funds

Jeg har en bankkonto jeg bruker til å spare opp penger til å kjøpe 365 dagers kort med Ruter. Jeg kjøper i desember hvert år. Når de juster prisene i januar må jeg beregne sparebeløpet på nytt.

Jeg har også en Investeringskonto Zero hos Nordnet. Den skal brukes hvis jeg trenger penger til ny PC, TV eller noe slikt. Jeg sparer 300 kr i måneden. Det er mer en nok. 300 kr var det laveste beløpet jeg kunne automatisere.

Regningskonto

Vanlige regninger betales ved å sette av penger på en egen regningskonto. Jeg har en enkel økonomi med husleie og strømregning som de eneste regninger.

Men selv med flere regninger går det fint med bare en konto. Du må finne ut hvor mye du bruker på regninger i gjennomsnitt og sette inn litt ekstra. Du må nok tilpasse det litt i startfasen. Det gjelder spesielt hvis du nettopp har fått en stor regning du bare får noen ganger i året.

Restskatt

Hvis du i januar vet at du får restskatt kan bruke et sinking fund til å betale den. Da setter du av 1/5 av beløpet hver måned og betaler det inn 31. mai.

Jeg vil advare mot å bevisst trekke forlite skatt for å få restskatt. Da må du gjennom hele året holde orden på hvor mye skatt som er trukket og beregne hvor mye du må betale. Pengene må være likvide for eksempel på en sparekonto slik at de er tilgjengelige når regningen skal betales. Du får lite lønn for strevet. Det er også en risiko for at pengene blir brukt til noe annet.

Det er bare i de tilfeller en har dyr kredittkortgjeld at dette kan gi mening.

Antall kontoer

For alle mer eller mindre faste utgifter handler det bare om å sette av nok penger. En konto er nok. Klarer du å beregne hver enkelt utgift klarer du også å beregne totalen. Fordelen med å ha det på en konto er at det alltid vil være penger der. Du må normalt ikke betale alle utgiftene på en gang og da går det fint.

Utgifter du har en gang i året eller sjeldnere kan med fordel holdes adskilt. Da blir du mindre fristet til å bruke pengene på noe annet. Det kan også være lurt å finne en god sparekonto hvis du skal spare over lengre tid.

Jeg har en konto for lønn og regninger, en brukskonto med bankkort, en konto med bankkort for bloggene og en sparekonto. Det holder.

Ikke gå i tilbudsfella

Det er lett å bli fristet til å kjøpe noe du egentlig ikke trenger når det er på tilbud.

Det kastes mye mat i Norge. Noe av grunnen er at folk kjøper mer når det er på tilbud. Ofte er det 2 for 1 tilbud, 3 for 2 eller at en stor pakke har lavere kilopris enn en liten pakke. Du sparer ikke penger hvis maten går i søpla. Et annet poeng er at en spiser og drikker mer hvis en har handlet inn mer. Det fører også til økte kostnader.

Det å kjøpe en dobbelt så stor pakke som bare koster 50 % mer kan virke lurt. Men folk har en tendens til å spise til det er tomt. Du ender fort opp med å spise en stor pose isteden for en liten en og dermed øker pengebruken.

Det er helt greit å kjøpe noe mat på tilbud isteden for noe annet så lenge det du kjøper ikke er dyrere enn det som stod på handlelista.

Det er også helt greit å bruke Trumf og Coop medlemskort. Men ikke kjøp noe mer bare fordi det er på tilbud.

Forbruker elektronikk er dyrt. Du sparer mye på å beholde det du har så lenge som mulig. Det å bytte ut TV eller laptop tidlig bare fordi du får et tilbud er dumt. Økt utskiftningstakt øker kostnadene. Salg og tilbud er det hele tiden. Du vil sannsynligvis finne gode tilbud selv om du venter.

Det er ingen grunn til å bytte TV et år før planlagt bare fordi du får 20 % avslag. Kjøp når du skal kjøpe. Da kan du godt se etter tilbud eller forhandle pris.

Jeg måtte ha ny laptop i januar 2020. Den gamle var 8 år og 4 måneder. Den jeg har nå kommer jeg til å beholde så lenge det går uansett alle mulige gode tilbud.

Et annet problem med tilbud er at du blir mer fokusert på prisreduksjonen enn på det du faktisk må betale. Du må alltid sammenligne priser. Selv om den er på salg kan det hende at samme elle tilsvarende vare selges et annet sted til en lavere pris.

Ved alle kjøp også når det er salg må du vurdere om varen er verdt det du rent faktisk må betale. Penger kan brukes til å kjøpe noe annet eller pengene kan spares til senere. Du må alltid vurdere pris opp mot det du får igjen. Den eneste prisen som teller er den du må betale.

Det er viktig å ha et bevisst forhold til det en handler også når noe er på tilbud.

Jeg bruker ikke tid på å se etter tilbud. Det kan likevel være gunstig hvis det er store rabatter på vanlige forbruksartikler og da spesielt noe som kan oppbevares over tid.

Mitt fokus er på å holde forbruket nede. Det er viktigere enn å få lavest mulig pris pr enhet.

For å bygge opp formue er det viktigere å se på forbruk målt i kr. pr. måned enn kr. pr. kilo.

De enkle og de effektive sparetriksene

Når en skal kutte utgifter er det ofte slik at de triksene som er enklest ikke nødvendigvis er mest effektive.

Ofte forsøker en å få lavere pris på det forbruket en har. Det er helt naturlig å starte der. Det som er viktig er å ikke la det bli med det. Det som virkelig hjelper er å kutte forbruket.

Du kan spare litt på dagligvarer ved å melde deg inn i Trumf og Coop. Det er enkel og gir noe penger, men ikke mye.

Det som hjelper mer er å bytte til Kiwi og Extra isteden for Meny. Det krever litt mer, men hjelper mer.

Det som hjelper enda mer er å ikke kjøpe ferdig laget mat. Det blir litt mer arbeid, men du sparer enda mer.

Du kan spare litt på bensinutgiftene ved å bruke bonuskort. Det som virkelig hjelper er å kjøre mindre. Kjøre bilen inn til byen og gå fra butikk til butikk.

Vil en bare fordrive tiden med noe kan en finne andre aktiviteter enn å kjøre bil. Mest krevende er det å klare seg uten bil, men der blir også besparelsene størst.

Du kan spare litt på å bytte strømleverandør, men mest sparer du på å bruke mindre strøm.

Feilen mange gjør er å bare fokusere på de enkle tiltakene. De har effekt, men i mye mindre grad enn om en går litt mer drastisk til verks.

Du må bestemme selv hvor viktig det er å spare opp penger og så legge løpet deretter.
Etter å ha tatt for seg de enkle triksene må en fokusere på å kutte ut eller kutte ned. Det hjelper betydelig. Det er heller ikke slik at et drastisk kutt må være permanent.

En mulighet er å gjøre det i en kort periode for å komme ut av en økonomisk krise.

Mennesker er veldig tilpassingsdyktige. Vi venner oss fort til nye forhold. Det er selvfølgelig lettere å øke forbruket enn å kutte. Men med litt innsats vil en fort kunne kutte så mye at det hjelper.

Det er greit å forsøke å finne en sparekonto med 0,05 % høyere rente. Men hvis hovedfokuset er på slike detaljer blir effekten liten. Det kan også være med på å dra fokuset bort fra det som virkelig hjelper.

Mat, klær og uteliv er vel områder hvor det kanskje er lettest å kutte. Men det vil kreve at en ofrer noe.

Hjernen er laget slik at det er begrenset hva den klarer å fokusere på. Hvis du hele tiden er opptatt med små enkle detaljer som gir litt effekt blir det ikke gjort mye med det som virkelig teller.

Hva jeg gjør

Jeg har kuttet ned på matbudsjettet. Jeg har kuttet ut brus og potetgull. Jeg smører matpakke og spiser nesten aldri ute. Det hjelper. Jeg har byttet ut Coop Mega og Meny med Kiwi og Extra. Det hjelper også.

Jeg er medlem av Trumf og Coop. Trumf-bonus får jeg automatisk når jeg bruker bankkortet.
Jeg aktiverer Coop-kupongene på nett slik at de slår inn automatisk ved handel.

Jeg bruker Gudbrandsdal Energi. Når de kommer med nye billigere avtaler så bytter jeg. Det gjøres enkelt på nett. Avtalegiro og eFaktura blir uendret. Med det strømforbruket jeg har er det ikke hensiktsmessig å stadig bytte leverandør.

Jeg bruker offentlig transport og betaler en gang i året. Det er den enkleste og billigste løsningen.

Jeg har en sparekonto i Ya Bank uten uttaksbegrensninger eller krav om minsteinnskudd. Den har også gebyrfri regningsbetaling. Jeg bryr meg ikke om det i blant finnes en annen sparekonto som tilbyr litt høyere rente.

Enkel økonomi Fokuser på det viktigste

Når tøffe prioriteringer er nødvendig

I noen tilfeller så kan du oppleve at du ikke har nok penger til å betale alle regninger. Da er det viktig å prioritere riktig. Det kan være krevende når det er flere som maser om penger. Men det er dine penger og det er du som har kontrollen.

Det er lov å legge på når noen ringer og maser. Det er også lov å legge vekk en regning eller purring til senere, men du må alltid åpne brevene slik at du har oversikt.

Betal maten først. Da snakker jeg om vanlige dagligvarer, ikke det å spise ute.
Trenger du transport til jobben betaler du de kostnadene. Det neste du betaler er strømregningen før du betaler husleie eller boliglån.

Dersom det er noe igjen bruker du der til andre kreditorer. Er det noen som ikke får betalt får det bare være.

Som en langsiktig løsning må du ta tak i problemet. Gjør det med en gang. Du må kutte utgifter og øke inntektene. Det kan hende du må selge ting eller få hjelp.

Hvis det beløp du er skyldig er noe du vet du vil klare å betale ned over tid tar du opp et lån. Hvis det ikke er mulig må du ta kontakt med de du skylder penger.

Den kortsiktige løsningen er å betale det viktigste først og så får de andre få det som er igjen. Dette må gjøres uansett purringer, inkassovarsel eller trusler om forliksrådet.

Det er uansett mye verre å få strømmen stengt eller å bli kastet ut av boligen.

En slik tøff prioritering vil ikke gi deg mer penger, men det vil ofte sørge for at det viktigste blir betalt.

Alternativer til Sbanken

Nå som DNB sannsynligvis overtar Sbanken er det mange som ser etter alternativer. Konkurransetilsynet kommer med sin vurdering 26. august. Sammenslåingen vil uansett ta tid. Det er derfor ingen hast.

Bankkonto

Det finnes en rekke alternativer til Sbanken. De fleste rene nettbanker tar bare årsavgift for bankkort og ingen andre gebyrer.

KLP

KLP er et alternativ. Regningsbetaling er gebyrfritt. Bankkortet koster 250 kr pr år og har et valutapåslag på 1,85 %. Renten er 0,05 %.

Sbanken tar 295 kr i årsgebyr og 2 % valutapåslag. Brukskonto gir ikke renter. Bruken av kort er gebyrfritt i begge banker.

Dersom du er medlem av KLP får du bedre betingelser. En av fordelene er at du slipper årsavgiften på bankkortet.

Ya Bank

Ya Bank har gebyrfri nettbank. Kortet koster 250 kr i året og har valutapåslag på 1,75 %. Det er ingen gebyr ved bruk av kortet. Brukskontoen gir ikke renter.

Ulempen med Ya Bank er at de ikke utsteder Bank ID. Vil du ha Bank ID må du ha et kundeforhold til en annen bank.

Du kan heller ikke bruke Ya Bank til å motta eller sende penger internasjonalt.

Ya Bank har en god sparekonto med 0,85 % rente ( 0,75 % fra 1. august.) på innskudd inntil 500.000. Det er ingen uttaksbegrensninger eller krav om minste innskudd. Du kan også betale regninger direkte fra kontoen.

Det hender du finner andre banker som tilbyr sparekonto med marginalt høyere rente. Men da vil de ofte være andre ulemper. Det kan være krav om minsteinnskudd på 50.000 eller 100.000 eller at du ikke får brukt kontoen til å betale regninger.

Ofte må kunder betale inn til et felles kontonummer og oppgi KID slik at banken kan se hvilke kunder som har betalt inn. Det kan forsinke inn og utbetalinger litt.

Jeg bruker Ya Bank Høyrentekonto. Den fungere helt likt med en hvilken som helst vanlig bankkonto. Den eneste begrensningen er at du ikke får bankkort. Da må du ha brukskonto.

Kredittkort

Sbanken har et kredittkort med 16,876 % rente og 2 % valutapåslag. Renten er lavere enn de fleste andre kredittkort. Du kan betale regninger rett fra kredittkortet i nettbanken. Det er ingen gebyrer, heller ikke for kontantuttak eller regningsbetaling.

Det finnes noen få kredittkort med litt lavere rente.

Fana Sparebank kredittkort

Kredittkortet har en nominell rente på 14 %. Overføringer fra kortet og kontantuttak har et gebyr på 40 kr pluss en prosent. Kortet er gratis ved bruk av efaktura.

Remember Gold

Kortet har en nominell rente på 14,9 %. Kontantuttak i minibank eller i bank er gebyrfritt, men renter beregnes fra første dag. Overføring fra kort til konto koster 35 kr + 1 %.

Santander Red

Kortet har en nominell rente på 14,89 %. Kontantuttak koster 30 kr + 1 %. Ingen månedsgebyr ved epostfaktura. De har nettbank som kan brukes til overførsel og regningsbetaling. Dette blir regnet som kontantuttak. Ved kontantuttak, overføringer og regningsbetaling beregnes renter fra første dag i tillegg til gebyret.

Investeringer

Sbanken får en provisjon på de fondene de selger. Det betyr at en andel av forvaltningshonoraret betales til Sbanken. Dette betaler Sbanken ut til kundene så tar Sbanken et eget gebyr for fondene. Gebyret Sbanken tar er 0,06 % på indeksfond og 0,3 % for aktivt forvaltede fond.

Nordnet

Et alternativ kan være Nordnet. De følger samme prinsipp som Sbanken. Du utbetaler returprovisjonen til kundene og tar en plattformavgift. Den er på 0,3 % for aksjefond. De har samme gebyr uavhengig av om det er et indeksfond eller et aktivt forvaltet fond. Det betyr at indeksfond blir 0,24 % dyrere enn hos Sbanken.

Nordnet tilbyr en noen indeksfond uten forvaltningshonorar. Det blir kun belastet plattformavgift på 0,3 %. De billigste fondene hos Sbanken koster rundt 0,2 %.

Har du aksjefond for mer enn 500.000 reduseres plattformavgiften til 0,25 % på det som overstiger 500.000.

KLP

For de som ønsker å investere i indeksfond kan KLP være et alternativ. Ulempen her er at de krever 3000 kr som minste innskudd hver gang du kjøper fond. Det eneste unntaket er hvis du setter opp en spareavtale. Da er minstebeløpet 500 kr i måneden i hvert fond du kjøper.

KLP har en dårlig IPS. Du får ikke velge fond selv. De har åtte fondspakker du kan velge mellom. Du kan bytte fra et alternativ til et annet. Men hele investeringen må ligge i et av de åtte alternativene.

Skagenfondene

Skagen tilbyr aksjesparekonto hvor du kan velge mellom fondspakker og 652 enkeltfond. Minstebeløpet i fond er litt høyere enn hos Nordnet. Fond som hos Nordnet har 100 kr som minsteinnskudd har 150. 250 eller 100 som minstebeløp hos Skagen.

Skagenfondene får en returprovisjon for salg av eksterne fond. Den betales ut til kundene. Skagenfondene tar ikke noen plattform avgift eller eget gebyr. De tjener tydeligvis bare penger ved salg av egne fond og fondspakker.

Skagen tilbyr IPS med tre profiler. De investerer utelukkende i Skagens egne fond. Alle profilene har nedvekting frem mot pensjonsalder. Nedvekting starter ti år før pensjonsalder og vil ha 30 % aksjeandel ved oppnådd pensjonsalder.
Du kan også sette sammen din egen pensjonsprofil, men må velge blant Skagens egne fond og foreta eventuell nedvekting selv.

Hva jeg gjør

Jeg gjør foreløpig ingen ting. Det eneste jeg har i Sbanken er en IPS. Den beholder jeg. Skulle det bli endringer i kostnader vil jeg vurdere å flytte den.

Lokale forhandlinger i staten

Ved tariffoppgjøret i vår ble staten og LO enige om at 50 % av lønnsøkningen skulle skje ved lokale forhandlinger.

Forhandlingene starter til høsten og skal være avsluttet innen 31. oktober.

Forhandlingsrammen er fastsatt ved tariffoppgjøret. Det betyr at det bare forhandles om hvem som skal få lønnsopprykk og hvor mye.

De som er medlem av en fagforening bør sende inn krav vi fagforeningen. I tillegg kan det være lurt å ta det opp med sin overordnede slik at arbeidsgiversiden også fremmer krav. Da blir det er press fra begge sider.

De som ikke er fagorganisert må fremme kravet via arbeidsgiver.

Før du utformer et krav bør du ha oversikt over når du sist fikk opprykk og hvor lenge du har hatt stillingen. Du bør også ha en oversikt over eventuelle endringer i kompetanse og arbeidsoppgaver.

Arbeidsgivere og foreningene er enige om en lokal lønnspolitikk. Den setter opp noen generelle prinsipper for forhandlingene. Det kan du bruke ved utforming av kravet.

Uansett hva du gjør, send inn krav innen fristen. Bruk gjerne tiden frem til fristen for å utforme kravet. Blir du hengende igjen er det vanskelig å få dette hentet inn senere. Det kan bety store tap over tid.

Uansett hvor mye en sparer og investerer er lønna hovedinntekten til de fleste. Selv små ekstra økninger vil over en yrkeskarriere på 30-40 år bety veldig mye.