Alle innlegg av admin

Jeg har sagt opp kredittkort i Sbanken

Jeg er nå i en prosess med å rydde opp i mine kredittkort. I juni betalte jeg ned all rentebærende kredittkortgjeld. Det tok 8 år og 6 måneder.

Noe varekjøp er belastet kredittkort som betales ned fullt ut i juli.

Jeg har flere kredittkort enn det jeg trenger med en unødvendig høy total kredittgrense.

Det er bare å innse at for mye tilgjengelig kreditt ikke nødvendigvis er et gode.

Jeg har nå sagt opp kredittkortet i Sbanken. Det er et av de bedre kredittkortene med 18,76 % effektiv rente og gebyrfri nettbank. Men kortet har ingen spesielle fordeler jeg trenger.

Jeg fikk sagt det opp i nettbanken. Ved første forsøk fikk jeg en feilmelding som ikke sa meg noe. Det viste seg at jeg måtte slette kredittkortet først, vente over natta og så avslutte kredittkontoen.

Da jeg gjorde det gikk det fint. Jeg har sjekket gjeldsregisteret og der er det oppdatert.

Det betyr at jeg nå har 10 kredittkort igjen. Når jeg er ferdig med denne ryddejobben ser jeg for meg å bli stående igjen med 6 kredittkort.

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,19 % i juni. Den er redusert med 6,00 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,26 % i juni. Den er redusert med 5,44 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 40,96 % i juni og 69,50 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 85,98 % i juni og 94,13 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 11,18 % i juni og 22,82 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 9,88 % av bruttoformuen.

Santander Red ble nedbetalt i juni. Den eneste kredittkortgjelden jeg har nå er for varekjøp i juni. Det er rentefritt og blir betalt ned fullt ut i juli.

Investeringsrapport

I pensjonskapitalbeviset byttet jeg ut Alfred Berg Indeks Classic med Nordnet Indeksfond Norge.

Avkastning i 2020

Aksjesparekonto -66,41 % (-133,55 % årlig nominell rente)
PKB -1,96 % (-3,94 % årlig nominell rente)
Totalt -2,31 % (-4,66 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner i juni.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2020:

Lånt ut kr 36.101,13
Totalt kr 36.101,13

Dette er en reduksjon på kr 4.035,76 i 2020.

Fondsfordeling i mitt Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Nordnet Indeksfond Norge 18,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
DNB Global Indeks 40,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,52 %
Obligasjonsfond 19,07 %
Aksjefond 75,40 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentefri saldo 10,7 %
Lånekassa 89,3 %

Rentes renteeffekten er overvurdert

Du skal ikke bruke mye tid på finansblogger før rentes renteeffekten blir omtalt. Hensikten er å oppfordre folk til å begynne sparingen tidlig. Det er fornuftig.

Problemet er bare at det tar veldig lang tid før du ser noen effekt av den. I tillegg vil skatt og inflasjon spise opp mye.

En krone vil med 8 % årlig avkastning vokse til 21,72 kr på 40 år. Det høres imponerende ut. Problemet er bare at de fleste ikke har 40 år. Starter du når du er 20 år vil du bruke hele din yrkeskarriere på å vente på effekten. De som har mindre enn 40 år igjen til pensjonstilværelsen vil få en mye mindre effekt. Det gjeler også alle andre som vil oppnå noe lenge før de blir pensjonister.

På 20 år vil en krone ha vokst til 4,66 med 8 % årlig avkastning. På 10 år har den bare vokst til 2,16.

De fleste vil spare jevnlig i hele spareperioden. Da blir effekten enda dårligere. De skyldes at etter hvert som årene går vil nye investeringer ha en kortere tid å vokse på.

Sparer du 1 krone hvert år i 40 år så vil du med 8 % årlig avkastning sitte igjen med 279,78 kr. Men du har satt inn 40 kr. Det betyr at hver krone har vokst til 6,99 kroner. Tilsvarende tall for 20 år er 2,47, for 10 år blir det kun 1,56

Så kommer inflasjonen

Selv med en moderat inflasjon på 2 % som er Norges Banks inflasjonsmål, vil mye forsvinne. Inflasjon har betydning både på det du setter inn og det du sitter igjen med. En krone invester i begynnelsen av hvert år i 40 år tilsvare 27,9 kr i dag. De 279,78 du sitter igjen med tilsvarer 126,71 kr i dag. Det betyr at for hver krone investert blir til 4,54 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,99 og for 10 år 1,40

Effekten av skatt

Skattereglene er forskjellig avhengig av hva du investerer i. Aksjeavkastning beskattes med 31,68 %. Skjermingsrenten gjør at en liten andel av avkastningen er fritatt. Jeg har derfor valgt å bruke en skattesats på 30 %.

Ved beregning av skatt tas det ikke hensyn til inflasjon. Skatten må derfor beregnes før en tar hensyn til inflasjon.

Investerer du en krone i året i 40 år vokser dette til 279,78. Av dette er 239,78 avkastning. Med 30 % skatt blir det 71,93. De 279,78 kronene er nå redusert til 207,85 kr. Det tilsvarer 94,13 kroner i dag. De 40 kronene investert er verdt 27,90 i dag. Det betyr at hver krone investert har vokst til 3,37 kr.

Tilsvarende tall for 20 år er 1,64 og for 10 år 1,25.

Dette betyr at sparer du i 10 år vil 80 % av den kjøpekraften du ender opp med skyldes at du har brukt mindre penger tidligere. Bare 20 % av kjøpekraften skyldes avkastning. På 20 år blir det litt bedre. 61 % av kjøpekraften skyldes sparing og 39 % kommer som følge av avkastningen. Det er først over 40 år at en ser noen betydelig effekt. Da vil 30 % av kjøpekraften skyldes sparing og 70 % skyldes avkastning.

I det første eksempelet var en krone vokst til 21,72 på 40 år. Det er en økning på 20,72. I det siste eksempelet var en krone vokst til 3,37. Det er en økning på 2,37. Det betyr at 89 % av økningen er borte.

Jeg har korrigert for det forhold at sparingen blir fordelt over hele spareperioden og ikke alt ved starten av perioden. Jeg har også korrigert for skatt og inflasjon. Disse korreksjonene fører til at 89 % av rentes renteeffekten forsvinner. Over 20 år forsvinner 87 % og på 10 år blir 78 % borte.

Jeg har ikke tatt med formueskatt og jeg har brukt et moderat anslag for inflasjon. Det er derfor mulig at rentes renteeffekten blir enda dårligere.

Rentes renteeffekten slår inn først og fremst for de som sparer veldig lenge, men da vil mesteparten av live passere uten at du ser noen effekt. Den vil også hjelpe de som får en ekstremt høy årlig avkastning på 80-100 % eller mer.

Rentes renteeffekten gir deg litt drahjelp, men den vil ikke på magisk vis løse økonomiske problemer. Det som teller er hvor mye du rent faktisk sparer.

Isteden for å drømme om rentes renteeffekten bør du heller fokusere på å øke inntektene, kutte utgiftene og spare mest mulig.

Investeringsråd og interessekonflikter

Nordnet og Sbanken har endret sine priser for fond. En av grunnene er å redusere interessekonflikter.

Kjøper du fond vil de som selger fond normalt få en returprovisjon. Den er basert på det årlige forvaltningshonoraret. Denne provisjonen utgjør gjerne 40-60 % av forvaltningshonoraret.

Kort fortalt betyr det at hvis du kjøper et dyrt fond tjener de mer enn om du velger et billig fond.

Det betyr at når du bruker rådgivingstjenester hos Sbanken eller Nordnet kan det oppstå en motsetning mellom ditt ønske om høyest mulig avkastning og deres ønske om høyest mulig provisjon.

Sbanken og Nordnet har bestemt at returprovisjonen skal betales til kunden og at kunden blir belastet en avgift.

Hensikten med dette er å øke tilliten til rådgivingstjenester ved at inntektene i større grad blir uavhengig av hva kunden investerer i.

Dette er feil vei å gå. Det er bra for kundene at prisen på fond i alle fall i gjennomsnitt går ned.

Det vil alltid være interessekonflikter når de som selger investeringer også gir råd.

Sbanken tjener mer penger hvis du investerer i et aktivt fond enn i et indeksfond. Nordnet vil med ny prismodell tjene mer hvis du investerer i aksjefonn enn rentefond.

Ved kjøp av enkeltaksjer påløper det kurtasje ved hver transaksjon. Dersom kunden kjøper og selger ofte vil Nordnet og Sbanken og for så vidt også de andre aktørene tjene mer penger. Men hyppige transaksjoner er ikke alltid det beste for kunden.

Et annet poeng er at en institusjon vil alltid ha et begrenset utvalg investeringer. For kunden kan det derfor finnes andre og bedre investeringer et annet sted.

Det er derfor bare en løsning på problemet med interessekonflikter. Det er at de som selger investeringer ikke gir råd. Rådgivning bør utføres av uavhengige institusjoner som ikke lever av å selge investeringer.

Skal du investere kan du godt sjekke ut informasjon som tilbys om de ulike investeringer. Men ikke bruk rådgivningstjenester som tilbys av de som lever av å selge investeringer.

Det vil alltid være interessekonflikter, selv med ny prismodell.

Økonomiråd du ikke bør følge

Det blir gitt mange velmenende råd om personlig økonomi. Men noen av de høres bedre ut enn de er.

Ikke invester mer enn du har råd til å tape

Dette rådet hører jeg ofte. Det virker fornuftig, men er helt feil. Rådet baserer seg på den forestillingen at du risikere å tape alt. Det finnes investeringer der det faktisk er mulig å tape alt. Men for de investeringene som er aktuelle for folk flest er tapene begrenset til en mindre andel.

Setter du opp en godt diversifisert portefølje av verdipapirer, for eksempel gjennom fond er det liten risiko for store tap selv med 100 % aksjeandel.

I verste fall kommer det et kraftig børsfall og verdiene synker med 50 %. Det er ekstremt og skjer svert sjeldent. Selv om det skulle skje vil tapet ditt bli betydelig mindre. Det skyldes at investeringer skjer over tid. Du kjøper ikke alt mens markedet er på topp. Du må se på verdien etter kursfallet og sammenligne med det du har betalt. Da blir tapet betydelig mindre enn 50 %. Det vil uansett være et urealisert tap. Dersom du ikke selger ut på bunn blir det ikke noe tap.

Selv om du må realisere en andel av investeringene vil det være en svært liten andel av porteføljen som går tap. Avhengig av hva du betale kan du selge ut etter et krakk med lite eller ingen ting i tap.

Dersom du risikerer å tape 10 % av investeringene og du har råd til å tape 1000 kr bør du investere 10.000 ikke 1000.

Investerer du bare det du har råd til å tape investerer du mye mindre enn det du kan og bør.

Ikke lån penger for å betale gjeld

Dette rådet gis for at folk skal fokusere på å betale ned gjelden, ikke bare flytte den rundt. Gjeldsrådgivere har ofte erfaring med at folk refinansiere og ender opp med mer gjeld.

Har du penger i banken er det helt normalt å flytte de til en annen bank som har bedre rente. Det naturlige er også å gjøre dette med gjeld.

Det er mye penger å spare på å flytte boliglånet.

Har du fått mye dyr forbruksgjeld som følge av overforbruk, må forbruket ned. Men klarer du å få det under kontroll kan flytting av gjeld hjelpe. Det gjelder spesielt hvis du har mye dyr gjeld som du vet det vil ta lang tid å betale ned.

Ved refinansiering av forbruksgjeld er det viktig å bare låne det du trenger for å betale ned gjeld. Sørg for at det lånet går direkte til nedbetaling av annen gjeld. Ikke ta opp noe ekstra lån på toppen. Refinansierer du kredittkort må kortene klippes opp og sies opp. Dette gjelder alle typer rammekreditter.

Det finnes noen tilfeller der det er nødvendig med kredittkort og noen tilfeller der det er tryggere enn bankkort. Du kan få uforutsette utgifter før du har bygget opp tilstrekkelig reserver eller etter at reservene er brukt opp. Betaler du på forskudd risikerer du at bedriften går konkurs før leveringsdato. Da står du sterkere hvis du brukte kredittkort. For noen kan det derfor være lurt å beholde ett eller to kredittkort. Da bør kredittgrensen ikke være høyere enn det du trenger.

Det som er viktig er å ikke bruke refinansiering som en unnskyldning for å opprettholde et for høyt forbruk.

Er det et lite beløp du klarer å betale ned på et par år er det mindre å tjene på refinansiering. I verste fall vil fortjenesten bli spist opp av gebyrer. Da kan et alternativ være å bare betale det ned.

Ikke bry deg om de små utgiftene

De tre største utgiftspostene folk har vil typisk være bolig, transport og mat.

Et typisk råd er å konsentrere seg om disse postene og da gjerne bil og bolig. Får du dette på plass går resten av seg selv.
Det er viktig å ha dette på plass. Men de fleste kjøper ikke bil og hus veldig ofte. Hvis du ellers ikke skal tenke økonomi går det galt. Det må ligge i bakhodet kontinuerlig og ha innvirkning på det du gjør daglig.

Denne debatten er helt unødvendig. Den startet med boken The Latte Factor av David Bach.

Der beskrives det hvordan en ved å kutte ut små daglige kjøp som eksempelvis en latte kan spare opp betydelige beløp over tid.

Boken blir beskyldt for å villede folk til å tro at det å spare 5 dollar dagen er nok for å bli rik.

Da har de feiltolket innholdet. Poenget er at en skal se på alle slike små kjøp enten de skjer daglig eller ukentlig. Da blir det atskillig mer enn fem dollar dagen. Poenget er at en ikke skal glemme alle de små daglige utgiftene der pengene bare renner bort.

Mye av dette forbruket handler mer om vaner enn at en har tatt et bevisst valg.

Bestemmer du deg for å prøve å kutte det ut i en periode vil du ofte ikke merke noe savn i det hele tatt. Hvor vanskelig det er å bryte en vane vil variere. Ofte er det mye enklere enn en tror.

I noen tilfeller vil vanen være vanskeligere å bryte og da må en vurdere opp det er verdt det. Det vil også være tilfeller der en konkluderer med at dette trenger jeg for å ha en akseptabel levestandard. Da har du tatt et bevisst valg.

Klarer du å kutte ut alt det som går på autopilot eller finne billigere alternativer, sparer du penger uten at livskvaliteten går ned. Klarer du å spare en tusenlapp eller to i måneden hjelper det betydelig. Mange kan helt sikkert spare enda mer.

Du må ha et bevisst forhold til pengebruken hele tiden, ikke bare når du kjøper noe dyrt.

Endringer i min portefølje

Som følge av endringer i Nordnets prismodell for fond gjør jeg noen endringer.

Jeg har et pensjonskapitalbevis med følgende fordeling:

KLP Obligasjon Global II 10,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,4 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Indeksfond Norge 9,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,8 %
DNB Global Indeks 41,6 %

Jeg har lagt inn en bytteordre der Alfred Berg Indeks Classic blir flyttet til Nordnet Indeksfond Norge. Alfred Berg Indeks Classic følger hovedindeksen på Oslo børs, mens Nordnet Indeksfond Norge følger OBX- indeksen.

Forskjellen mellom disse to fondene er at Alfred Berg Indeks Classic følger en litt bredere og muligens mer likvid indeks, mens Nordnet Indeksfond Norge er et gratisfond. Jeg var usikker på hvilket fond jeg skulle velge og fordelte dermed pengene likt mellom disse to.

Fra 1 september bytter jeg alle indeksfond til Nordnets gratisfond og ser ikke poenget med å la Alfred Berg Indeks Classic bli igjen. Det er lite poeng i å fordele investeringen på to forholdsvis like fond.

1. september tilbyr Nordnet fire nye fond:

Nordnet Indeks Global (følger MSCI World Index)
Nordnet Indeks USA (følger S&P 500 Index)
Nordnet Indeks Europa (følger MSCI Europe Index)
Nordnet Indeks Emerging Markets (følger MSCI Emerging markets Index)

Jeg kommer da til å bytte ut KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II og
DNB Global Indeks med Nordnet Indeks Emerging og Nordnet Indeks Global.

Jeg har et tom aksjesparekonto hos Nordnet, med innvilget kredit. Når jeg begynner å investere i fond i juli kommer jeg til å utnytte kreditten. Dersom jeg skal investere i indeksfond uten å gire, f.eks når kredittgrensen er nådd, gjør jeg det utenfor Nordnet.

Skal jeg få en avkastning som monner må jeg gire investeringer. Det er bare belåning og Mini Futures som er aktuelt. Det vil fortsatt skje gjennom Nordnet.

Jeg kommer også til å ha noe investeringer uten giring. Det vil b li brukt til å parkere gevinst og for å ha noe midler klart i tilfelle børskrakk.

Jeg ser av kommentarene på Shareville at mange vil flytte porteføljen til andre leverandører. Jeg kommer fortsatt til å bruke Nordnet der de er best.

Nordnet innfører ny prismodell på fond

Fra 1. september gjør Nordnet store endringer i prisene på fond. Returprovisjon Nordnet får betales ut til kundene. Samtidig tar Nordnet en plattformavgift.

Den nye prismodellen gjelder fond på alle kontotyper, aksje- og fondskonto, aksjesparekonto, investeringskonto, IPS og pensjonskapitalbevis.

Dette er i prinsippet det samme som Sbanken gjorde tidligere.

Nordnet har en annen måte å beregne sine avgifter på. For aksjefond tar Nordnet en avgift på 0,3 % for saldo inntil 500.000, 0,25 % for saldo fra 500.000 til 10 millioner og 0,15 % på saldo over 10 millioner.

For rentefond er avgiften 0,15 % for saldo inntil 5 millioner og 0,05 % på alt over 5 millioner.

Når Nordnet beregner saldo summeres alt av fond uavhengig av kontotype.

Nordnet har noen indeksfond uten forvaltningshonorar og de innfører fire nye slike fond. Plattformavgiften vil også gjelde slike fond.

Konsekvensen av dette blir at de dyreste fondene blir betydelig billiger. De billigste fondene vil bli litt dyrere.

Etter denne endringen vil de billigste fondene koste mer hos Nordnet enn Sbanken. Sbanken tilbyr ikke investeringskonto, som er gunstig for rentefond. Sbanken tilbyr heller ikke belåning av aksjefond. Dersom du ikke trenger belåning eller rentefond vil Sbanken være best på billige fond.

Nordnet er litt billigere på dyre aksjefondfond hvis du har saldo på over 500.000.

Mange vil nok vurdere å flytte ut fra Nordnet. Selv har jeg vurdert å flytte pensjonskapitalbeviset til KLP. De tar et forvaltningshonorar på 0,4 %. Men jeg kommer litt bedre ut hos Nordnet, spesielt hvis jeg flytter over til de nye fondene de tilbyr.

Et problem med det Nordnet og Sbanken gjør er at det blir mer komplisert for kundene. Prisen på et fond vil varere avhengig av hvor du kjøper det. Du kan bli nødt til å splitte investeringene mellom flere forskjellige institusjoner. Du kan også bli nødt til å flytte beholdningen når prisene endres. Flytting vil medføre kostnader, venting og mye styr.

Det er bare de som investerer i dyre fond som kommer bedre ut. Vi andre får samme eller høyere pris og et mer uoversiktlig marked.

Det blir hevdet at rådgivningen nå blir mer nøytral siden inntektene ikke vil v ære avhengig av hvilke fond du investerer i. Det er en sannhet med modifikasjoner. Både Nordnet og Sbanken har to forskjellige gebyrsatser. De vil dermed tjene mer hvis du velger det som er dyrest. De vil selvfølgelig anbefale å invester i de fond de selger selv om andre pengeplasseringer kunne vært bedre.

Du kan bruke penger på å nedbetale gjeld, kjøpe utleiebolig, stare egen virksomhet eller investere i fond som selges et annet sted.

De er fondsselgere, ikke uavhengige økonomiske rådgivere. Be dem gjerne om informasjon om de fond de selger, men la ikke disse fondsselgerne styre økonomien din.

Vi går tydeligvis i retning av mer konkurranse, med lavere gjennomsnittspriser og bedre tilbud, men også et mer uoversiktlig marked.

Nå går jeg løs på studielånet

Jeg har tidligere beskrevet hvordan du kan utnytte studielånet mest mulig.

Studielånet er så gunstig at jeg anbefaler å kun betale minstebeløpet.

Nå skal jeg selv bryte dette prinsippet. Jeg har nå endret betalingsplanen slik at studielånet blir nedbetalt i desember.

Ved utgangen av juni har jeg under 30.000 igjen på studielånet. Det er fullt ut mulig å betale det ned i år. Etter den opprinnelige nedbetalingsplanen ville studielånet vært nedbetalt i mai 2022.

Det er et så lavt beløp og en så kort tid at det uansett ikke er mye å tjene på å utsette betalingen lengst mulig.

Skulle jeg gå ned til 60 % stilling er det en fordel med litt bedre likviditet.

Jeg betalte ned mitt siste kredittkort med rentebærende saldo 12. juni.

Det eneste kredittkortgjeld jeg har igjen nå er for det jeg kjøper og betaler ned rentefritt ved forfall. I juli kommer jeg til å stort sett slutte med kredittkort og hovedsakelig bruke bankkort.

Jeg er litt usikker på hvor aksjemarkedet er på vei nå. Det har vært et kraftig fall og det pleier å ta litt mer enn noen måneder før det tar seg opp igjen. Det er noe turbulens i markedet og noen vil kanskje prøve å utnytt kortsiktige svingninger. Det blir litt for avansert for meg.

Jeg vet ikke hvor markedet er ved nyttår. Men det er en risiko for at bunnen ennå ikke er nådd.

Bedrifter går dårlig, noen går konkurs. Arbeidstagere blir permittert eller sagt opp. De får mindre penger å bruke og vil sannsynligvis også misligholde gjeld. Alt dette vil ha store ringvirkninger,

Markedet har reagert positivt på stadig nye tiltakspakker. Men det er bare et tidsspørsmål hvor lenge staten kan og vil fortsette med det.

Jeg kommer uansett til å vente med å gå inn i aksjemarkedet til studielånet er nedbetalt.

Farvel til Gebyrfri Visa

Jeg har nå sagtopp Gebyrfri Visa fra Santander. Det var det første kredittkortet jeg fikk. Jeg har hatt det siden 2001. Det er et kort uten spesielle fordeler. De rabatter korte gir får du også med andre kredittkort fra Santander.

Jeg logget meg inn på nettsidene, men det var ikke mulig å si opp kortet der. Men det ble ordnet med en rask telefon.

Nå har jeg bare 11 kredittkort igjen. Jeg går igjenom de kortene jeg har. Inntil videre beholder jeg de kredittkortene som gir bonuser og rabatter jeg kan bruke og de to kortene med lavest rente.

Siste kredittkort nedbetalt

Jeg har nå betalt ned mitt siste kredittkort med rentebærende saldo. Det er Santander Red med 15,95 % effektiv rente. Det kortet har et av markedets laveste rente.

Opprinnelig var planen å betale det ned i august. Jeg klarte i betale det ned tidligere ved å bruke penger satt av til varekjøp. Jeg har kredittkort jeg bruker til alle kjøp i juni og frem til lønningsdag i juli. De kredittkortene betales ned fullt ut ved forfall.

Dette betyr at jeg ikke har noen kredittkort med rentebærende saldo.

Jeg foretar en innbetaling 30. juni som dekker rentene.

Det å bli kvitt all forbruksgjelden tok 8 år og 6 måneder. Det har vært en lang reise. Jeg har gjort mye feil under veis.

Det aller viktigste er å holde forbruket nede. Det er vanskelig. Går du igjennom forbruket vil du helt sikker finne ting som kan kuttes ut. Er du ikke helt sikker på om du vil klare å kutte ut kan du prøve en periode for å se. Det kan tenkes at det du mener er nødvendig å bruke penger på ikke er så viktig likevel. Klarer du ikke å kutte ut kan det være at du klarer å kutte ned. Hvor mye du klarer å redusere forbruket vil variere fra måned til måned. Men så lenge forbruket holdes nede blir det uansett en stor effekt.

Ekstra høy lønnsutbetaling i juni og desember ble brukt til nedbetaling av gjeld. Jeg har også betalt inn det jeg har fått av bonuser og rabatter som trumfpoeng og kjøpeutbytte fra Coop.

I 2016 foretok jeg min siste innbetaling til IPS. Det ga meg også mer penger til å betale gjeld.

Dette gikk faktisk betydelig raskere enn jeg hadde håpet. Opprinnelig var planen å betale de ned 31.12.2021.

Bli kvitt kredittkortgjeld