Jeg har tanker om å selge meg ut av fond 1. kvartal 2016 og fokusere på nedbetaling av gjeld. Dette virker fornuftig siden jeg håper å kunne gå ned til 60 % stilling i 2017. Den investeringsstrategien jeg bruker der investeringene i fond gires opp har så høy risiko at det virker fornuftig å tone ned risikoen frem til jeg går ned i stilling.

Det er foreslått å øke skatten på gevinster i aksjemarkedet til 28,75 % fra 1.januar 2016. Spørsmålet blir om jeg heller burde selge meg ut i år. Ved å selge ut tidlig taper jeg avkastning, men sparer skatt.

La oss se på verst tenkelig utfall, der alt som selges er gevinst og at vi ser bort i fra skjermingsfradraget.

Salg på 100 i år gir 27 i skatt og jeg sitter igjen med 73. Selger jeg neste år blir skatten 28,75 og jeg sitter igjen med 71,25. Tapet blir dermed 3,75. Siden gevinster beskattes med 28,75 % må investeringen øke med 5,26 for å dekke den ekstra skatten. Det er bare gevinsten som beskattes. Det byr at hvis 50 % av beholdningen er gevinst så trenger du bare en økning på 2,63 for å gå i pluss. Jeg sjekket min Nordnetkonto og der er det kun 5,1 % i urealisert gevinst. Jeg trenger bare en verdiøkning på 0,27 % for å dekke skatten. Skattemessig gjør det ingen forskjell om jeg selger nå eller i slutten av desember. Det korrekte er å se på verdiøkningen fra slutten av dette året og frem til jeg selger . Ved å vente til neste år får jeg et år tilmed skjermingsfradrag og jeg får skatten utsatt et år. konklusjonen min er at det for meg ikke skattemessig gunstig å selge ut tidligere en planlagt. Hvis en stor andel av beholdningen er urealisert gevinst kan det være skattemessig gunstig å selge sent i desember istedenfor tidlig januar, men du trenger ikke mye avkastning for å dekke opp tapet.

Grunnen til at jeg har så lav andel urealisert gevinst er at jeg solgte mye fond tidligere i år, kjøpte noe i nye fond august og september. Jeg har også foretatt noen fondsbytter.

Statsbudsjettet skal vedtas innen 15. desember. Frem til da skal Stortinget behandle forslaget. Siden Regjeringen ikke har flertall vil det bli forhandlet frem endringer. Den prosessen kan også føre til at de opptager flere forhold de ønsker å rette på. Vi må bare vente å se hva resultatet blir. Jeg ser ingen grunn til å gjøre endringer på grunnlag av dette forslaget.

Denne uken har utviklingen vært god. Jeg har en positiv utvikling totalt i oktober. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i oktober tilsvarer 425,98 % årlig nominell rente. Jeg har flytte alt i DNB Telecom over i KLP AksjeVerden Indeks for å komme nærmere min ideelle portefølje. Jeg har også solgt meg litt ned i Fidelity Switzerland A-CHF (kr 1533,28) og Franklin Biotechnology Disc A Acc (kr 2220,83). Jeg regner med å kunne ta ut noe penger neste uke.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje- og fondskonto 71,82 %
IPS 5,26 %
Totalt 18,7 %

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,05 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,05 % før jeg blir overbelånt. 71,82 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 71,82 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 55,49 % hittil i år. Med 71,82 % årlig avkastning vil 44 596,45 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 4,07 %. Den årlige avkastningen på 5,26 % er mindre enn de 7,02 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 18,39 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 14,5 % hvis jeg holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 77.189,81
Netto kontantuttak kr 62.121

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,5 %
DNB Global Indeks 8,2 %
KLP AksjeVerden Indeks 24,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 3,5 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,3 %
Fidelity Switzerland A-CHF 10 %
Fidelity Germany A-EUR 9,9 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10,3 %
Fidelity Singapore A-USD 10 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 3,6 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,3 %
Nordnet Superfondet Norge 10,3 %
DNB Global Indeks 39,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,3 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,5 %

Slik investerer jeg

Det er forslag om to viktige endringer i pensjon hos SPK.

1. Flere deltidsansatte får opptjening i SPK
2. Dårligere pensjon for de som er født i 1954 eller senere

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår at minste grensa for medlemskap reduseres til 20 % stilling. I dag må en jobbe 14 timer i uken for å bli meldt inn. Lov om Obligatorisk Tjenestepensjon som gjelder i privat sektor har en nedre grense på 20 % stilling. Det er foreslått at det skal gjelde fra og med 1 januar 2016. Det er vel ingen som ønsker at statsansatte skal ha dårligere pensjonsordning enn ansatte i privat sektor. Jeg regner med at dette forslaget blir vedtatt uten noe om og men.

Det som vil skape mer debatt er endringene i offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1954 og senere. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) utreder nye pensjonsregler og legger det frem for stortinget 20. november. I oppdragsbeskrivelsen er det nevnt 3 prinsipper som skal leggestil grunn.

1. Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening
2. Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden
3. Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet

Ved første blikk virker prinsippene fornuftige og rettferdige. Men det er et viktig poeng en bør huske.

Pensjonsordningen i offentlig sektor er så god for de som får full pensjon at det er ingen grunn til å tro at noen skal få vesentlig høyere pensjon. Prinsippene som er foreslått vil derfor bli gjennomført slik at mange får kutt i pensjonen.

I dag får statsansatte en pensjon på 66 % av sluttlønna hvis de har 30 års opptjening. Jobber du noen år ekstra får du likevel 66 % i pensjon. Hvis alle år skal telle så vil hvert enkelt år telle mindre enn i dag eller så vil de offentlige utgiftene gå opp. Det som da skjer er at de med 30 års opptjening vil få kutt i pensjonen slik at de får mindre enn de som fortsetter å jobbe. Statsansatte må dermed jobbe lengre for å få full pensjon.

Dersom en også skal beregne pensjonen av gjennomsnittslønna og ikke sluttlønna blir det betydelig mindre pensjon. Det er helt vanlig å starte i en lavt lønnet stilling og så gå gradene. Starter du som vaskehjelp og ender opp som avdelingsleder blir pensjonen din i dag basert på lønnen som avdelingsleder. Hvis en ny ordning innebærer at deler av pensjonen skal baseres på den stillingen du hadde som vaskehjelp for 20 år siden så blir det mindre pensjon. Selv om en justerer lønnen du fikk for 20 år siden som vaskehjelp opp med ordinær lønnsvekst eller ser på hva en vaskehjelp tjener i dag så blir det mindre enn lønnen som avdelingsleder. Da får du mindre pensjon enn med dagens system.

Prinsippet om at pensjonen fra SPK skal beregnes uavhengig av folketrygden vil også føre til at enkelte får mindre pensjon.

I dag så er regelen at pensjonen fra SPK og Nav totalt skal utgjøre 66 % av sluttlønna. Har du god opptjening i Nav får du litt fra SPK på toppen for å komme opp i 66 % totalt, men har du liten opptjening i Nav så gir SPK mer i pensjon slik at du totalt får 66 %. Skal pensjonen fra SPK legges på et høyt nivå vil noen totalt sett få en pensjon som er høyere enn 66 % av lønna. Det tror jeg ikke er statens hensikt. Legges pensjonen fra SPK så lavt at ingen kommer over 66 % totalt så vil mange med lav opptjening i Nav få mindre pensjon enn med dagens ordning.

Isolert sett kan det virke positivt at statsansatte kan kombinere arbeid og pensjon uten kutt i pensjonen. Men på et eller annet tidspunkt slutter en å jobbe helt og da er det nivået på pensjonen som teller.

jeg vet ikke hva resultatet av denne prosessen blir. men endringer av pensjonssystem har normalt dom en viktig målsetting å redusere utgiftene.

Rettferdighetsprinsippene en bruker for å selge inn denne endringen har som funksjon at de som får litt kutt i pensjonen skal godta det fordi de kan fryde seg over at andre får større kutt.

Jeg vet selvfølgelig ikke hva utfallet blir. Det kan hende at en vil gjøre endringer slik at noen kommer bedre ut. Men det blir ikke mye og vil ikke gjelde mange. Dette fordi hensikten er å spare penger og fordi pensjonen allerede er svært god for de som får full pensjon.

Les gjerne min artikkel om pensjon.

Kilde: SPK og ADS

Det har vært en svak uke som kjennetegnes av fortsatt turbulens. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Jeg har foretatt noen fondsbytter for å komme nærmere min ideelle portefølje. Jeg har redusert andelen i Fidelity Switzerland A-CHF og flyttet over til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II. Jeg har også lagt inn en bytteordre der jeg flytter alt i DNB Telecom over i KLP AksjeVerden Indeks.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje- og fondskonto 52,02 %
IPS 2,81 %
Totalt 12,73 %

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,83 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,27 % før jeg blir overbelånt. 52,02 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 52,02 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 39,19 % hittil i år. Med 52,02 % årlig avkastning vil 151 698,84 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 2,12 %. Den årlige avkastningen på 2,81 % er mindre enn de 7,02 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 12,88 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 10,81 % hvis jeg holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 73.435,70
Netto kontantuttak kr 62.121

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,4 %
DNB Global Indeks 8,1 %
DNB Telecom 14 %
KLP AksjeVerden Indeks 10,4 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 3,5 %
Alfred Berg Indeks Classic 17,7 %
Fidelity Switzerland A-CHF 10,5 %
Fidelity Germany A-EUR 10 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10,1 %
Fidelity Singapore A-USD 9,9 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 4,4 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 9,9 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,2 %
KLP Obligasjon Global II 10,1 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,9 %

Slik investerer jeg

Nordnet reduserer rentene fra torsdag 12. november 2015. For meg betyr det at jeg sparer ca. 55 kr i måneden før skatt.

Endringer i utlånsrenten i NOK (nominell):

Normal og Mini fra 6,10 % til 5,89 %
Bonus fra 5,99 % til 5,89 %
VIP fra 5,65 % til 5,49 %
Private Banking fra 4,89 % til 4,69 %
Active Trader uendret

Endringer innskuddsrenten:

Sparekonto (NOK) fra 1,50 % til 1,25 %

Superlånet – endringer i rabattnivå og rente:

Rabattnivå 1 i NOK endres slik at nominell rente etter rabatt er 1,69 % (effektiv rente 1,70 %).

Rabattnivå 2 i NOK endres slik at nominell rente etter rabatt er 4,19 % (effektiv rente 4,27 %).

Denne informasjonen er tilgjengelig som pdf-fil på Nordnets nettsider.

Vi har nå hatt to måneder med fall på børsene og er nå på vei inn i oktober som mange frykter. Selv om ikke jeg tror på noe krakk i oktober så er risikoen så stor at jeg finner det naturlig å gjøre opp status for å se hvor godt forberedt jeg er.

Avkastningen hittil i år har vært positiv til tross for to måneder med tap. Regnet om til årlig nominell rente ser det slik ut:

Aksje og fondskonto 53,5 % hittil i år. -309,56 % i august og -196,09 % i september.
IPS 0,57 % hittil i år. -53,64 % i august og -31,42 % i september.

Det kan tyde på at nedgangen har begynt å flate noe ut uten at jeg vil legge for mye vekt på det.

I perioden 1. januar til 31. juli har jeg et netto salg av fond på 106.406,22 kr, mens jeg i august og september har et netto kjøp på kr 32.970,52. Det betyr at jeg har solgt mye mens kursene var høye og kjøpt noe etter at kursene har falt. Hittil i år har netto formuen økt med 25,41 %, gjelden totalt er redusert med 9,5 % og kredittkortgjelden med 18,09 %. Alt dette gjør at jeg er bedre rustet til å takle et krakk nå enn ved nyttår. Siste avdrag på restskatten for 2014 ble betalt nå i september. Jeg betalte inn totalt 14.104 kr i august og september. Dette gjør at likviditeten blir bedre i oktober. Dersom det kommer et krakk bruker jeg tilgjengelig kreditt for å kjøpe billig i henhold til min investeringsstrategi. Jeg selger ikke ut på bunn. Jeg kommer meg igjennom høsten og holder på investeringene uansett. Jeg har planer om å avvikle min risikofylte investeringsstrategi 1. kvartal 2016 og fokusere på nedbetaling av gjeld frem til jeg går ned ytterligere i stillingsprosent 1. januar 2017.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 1,92 % i september og 4,46 % hittil i år.
• Bruttoformuen er redusert med 2,53 % i september og 5,1 % hittil i år.
• Gjelden totalt har økt med 0,91 % i september. Den er redusert med 9,5 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 0,45 % i september og 18,09 % hittil i år.
• Nettoformuen er redusert med 20,48 % i september. Den har økt med 25,41 % hittil i år.

IPS

Avkastningen på IPS i september tilsvarer en årlig nominell rente på -31,42 % og 0,57 % årlig avkastning hittil i år.

Ved utgangen av september så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 366.722
Gjeld kr 299.793
Egenkapital kr 66.929
Gjeldsgrad 81,75 %

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,95 % nominell rente og 9,32 % effektiv rente. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig nominell rente på -196,09 % og 53,50 % nominell rente totalt hittil i år. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2015:

DNB Global Indeks kr 29.355
Nordnet Superfondet Norge kr 5122
Bankinnskudd kr 118,39
Totalt kr 34.595,39

Dette er en økning på kr 3391,48 hittil i 2015.

Jeg har tidligere satt opp min ideelle portefølje og har nå lagt inn noen bytteordrer for å komme nærmere. DNB Telecom byttes til KLP AksjeVerden Indeks. Jeg mener jeg får et godt bytteforhold når jeg ser på kursutviklingen i begge fond. KLP AksjeVerden Indeks investerer 10-15 % i fremvoksende markeder. Der har jeg for lite investert og det er et gunstig tidspunkt å kjøpe på. Jeg flytter 25 % av beholdningen jeg har i Fidelity Switzerland A-CHF byttes til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II. Da får jeg kjøpt billig samtidig som jeg reduserer andelen i Sveits til det mål jeg har satt. Jeg velger å beholde Franklin Biotechnology Disc A Acc $ inntil videre. Det er et lite gunstig tidspunkt å selge på. Kursene har falt med over 11 % på to dager. Jeg har for mye i Alfred Berg Indeks Classic, men fondet har falt så mye (7,4 % siste 6 mnd. og 5,9 % siste år) at jeg velger å la det være som det er inntil videre.

Jeg får etter dette en portefølje med lavere risiko og lavere kostnader og har forhåpentligvis klart å bytte på et gunstig tidspunkt.

Slik investerer jeg.

Denne uken kan best beskrives som turbulent. Det virker som markedet ikke helt har bestemt seg for hvilken vei det skal gå. Med den store økningen på børsene fredag ser det ut til at jeg kan ta ut noe avkastning mandag eller tirsdag neste uke. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i september tilsvarer -191,24 % årlig nominell rente.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje- og fondskonto 61,91 %
IPS 1,66 %
Totalt 13,79 %

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,2 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,39 % før jeg blir overbelånt. 61,91 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 61,91 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 45,45 % hittil i år. Med 61,91 % årlig avkastning vil 80 787,99 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 1,22 %. Den årlige avkastningen på 1,66 % er mindre enn de 6,88 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 15,34 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 14 % hvis jeg holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 73.435,70
Netto kontantuttak kr 62.121

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,4 %
DNB Global Indeks 8,1 %
KLP AksjeVerden Indeks 10,3 %
Alfred Berg Indeks Classic 17 %
Fidelity Switzerland A-CHF 13,8 %
DNB Telecom 14,1 %
Fidelity Germany A-EUR 9,9 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10,5 %
Fidelity Singapore A-USD 10,1 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 4,8 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
DNB Global Indeks 40,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20 %
KLP Obligasjon Global II 10,2 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10,2 %

Slik investerer jeg

I en artikkel på Nordnettbloggen blir det vist tikl at Oslo Børs Siden 1990 ikke har en høyere avkastning enn inndekser i Sverige, USA og Tyskland til tross for høyere risiko.

Dette er interessant siden en vanligvis antar at markedet priser aksjer lavt nok til å gi en høyere avkastning som kompensasjon for høyere risiko. Risiko er prisen en må betale for høy avkastning. På samme måte som en kvalitetsvare koster mer enn et dårlig produkt. Men det vil ikke alltid være en slik sammenheng. En butikk kan sette opp prisen uten at produktene automatisk blir bedre.

En mulig hypotese kan være at investorer foretrekker  investere i eget land. Norge er et rikt land med en god og stabil økonomi. Folk har mye penger å investere. Det kan tenkes at de er mindre opptatt av avkastning. De får uansett bedre avkastning i aksjemarkedet enn i banken. Kort fortalt så kan det være at vi har mye penger som sitter løst.

Jeg skulle likt å se statistikk for lengre perioder enn fra 1990 fordi det hender at markedet utvikler seg unormalt selv i lange perioder. Jeg er derfor ikke helt sikker på om dette er et generelt fenomen eller var spesielt for denne perioden.

Norge er sammenlignet med 3 andre velutviklede land. Det som ville vært mer interessant er å se på forholde mellom Oslo Børs og globale indekser. Et spørsmål mange stiller er om de skal investere i Norge eller globalt. Det får en ikke svar på i denne undersøkelsen.

Undersøkelse forsøker også å motbevise påstander om sesongvariasjoner. Det er en teori om «Sell i May and stay away» Dette er teorier om at aksjemarkedet gir lav avkastning i sommerhalvåret. Jeg har sett noen undersøkelser som viser at avkastningen typisk er lavere fra vår til høst enn resten av året. Jeg har også sett undersøkelser som viser at en ved å selge ut på våren, investere i T-bills og bytte tilbake til aksjer om høsten villen fått høyere avkastning enn om men står i aksjemarkedet hele tiden. Hoved argumentet mo en slik strategi er skatt og transaksjonskostnader som ikke ville vært et problem om en valgte fond i en investeringskonto. Jeg har ikke sett noen god økonomisk teori som forklarer at det må være en slik økonomisk sammenheng. Jeg er derfor litt usikker på om teorien kan forsvares bare på grunnlag av noe empiriske data.

I artikkelen på Nordnetbloggen forsøker de å motbevise en slik forestilling om sesongvariasjoner. Men der feiler de. Påstanden er at om du kjøper aksjer i en måned og holder på dem i et år får du samme avkastning uansett hvilken måned du kjøper i. Jeg kan ikke se at dette motbeviser påstanden om sesongvariasjoner. Det at avkastningen  fra januar til januar og fra mai til mai er like motbeviser ikke påstanden om at en ville fått høyere avkastning ved å gå ut om våren og inn igjen om høsten. Variasjoner i løpet av et år vil en merke like mye/lite til uansett hvilke måned en investerer i.