Jeg lagde ved nyttår en plan for 2018. Den var lite konkret, men det er likevel naturlig å følge den opp.

Investeringer

Jeg har fond på Aksjesparekonto kjøpt med inntekter fra bloggene. Jeg har hovedsakelig indeksfond. Overskuddet fra bloggene blir fortsatt investert i fond.

Jeg har følgende fordeling:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A 2,9 %
Fondsfinans Norge 4,6 %
Nordnet Superfondet Norge 14,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 31 %
DNB Global Indeks 47 %

Pensjonskapitalbevis

Jeg rebalanserte beholdningen som normalt i slutten av januar og byttet ut et obligasjonsfond med et annet. I september foretok jeg min første ekstraordinære rebalansering.

Jeg har ikke investert i ny IPS. Dette er helt i tråd med planen.

Gjeld

Jeg følger min plan for nedbetaling av gjeld. Jeg betaler kun minstebeløpet på studielånet. Jeg har fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt. Ellers følger jeg min oppskrift på å nedbetale kredittkortgjeld.

Jeg har nå bare to kredittkort med rentebærende saldo. Det dyreste kortet har en effektiv rente på 19,33 %. Jeg har satt opp en plan om å betale de ned innen 31.12.2020. Jeg har seks kredittkort som brukes til varekjøp og betales fullt ut slik at ingen renter påløper. De andre kortene jeg har er nedbetalt og brukes ikke.

Totalt er gjelden redusert med 17,74 % i 2018. Kredittkortgjelden er redusert med 17,46 %. Gjelden på de kredittkort som har rentebærende saldo er redusert med 19,24 %.

Oppsummering

Jeg synes jeg har oppnådd mye i forhold til å betale ned på kredittkortene. Jeg er nå godt i gang med det nest siste kredittkortet. Det merkes på likviditeten. Det blir enklere med færre regninger å betale hver måned. De dyreste kortene er nedbetalt. Det hjelper. Restskatten gjør at jeg ikke kom like langt i år som jeg skulle ønske, men det er nå engang sånn det er.

Jeg har flyttet tilbake til Sbanken, noe som gjør det litt enklere siden jeg har et kredittkort der. Nettbanken er også litt enklere å bruke. Jeg sparer også noe gebyrer. Det eneste som trekker ned i Sbanken er elendig rente på innskudd.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond er redusert med 4,25 % i desember og 4,43 % totalt i 2018.
• Bruttoformuen er redusert med 1,51 % i desember og 4,04 % totalt i 2018.
• Gjelden totalt har økt med 2,07 % i desember. Den er redusert med 17,69 % totalt i 2018.
• Kredittkortgjelden har økt med 4,00 % i desember. Den er redusert med 17,39 % totalt i 2018.
• Nettoformuen er redusert med 9,27 % i desember. Den har økt med 61,16 % totalt i 2018.
• Gjelden utgjør 70,92 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto -36,37 % årlig nominell rente
Pensjonskapitalbevis -3,92 % årlig nominell rente
Totalt -4,91 % årlig nominell rente

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 78,19 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,54 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,68 % nominell rente og 9,04 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,32 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i desember tilsvarer en årlig nominell rente på -247,61 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 2.133,22 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II (547,13 kr). Fondsfinans Norge (485,19 kr) og KLP AksjeGlobal Indeks IV A (1.100,90)

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.12.2018:

DNB Global Indeks kr 17.102
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 11.261
Nordnet Superfondet Norge kr 5.325
Fondsfinans Norge 1.626
KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 1.043
Bankinnskudd kr 1.306,03
Totalt kr 37.663,03

Dette er en reduksjon på kr 3.226,90 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A 2,9 %
Fondsfinans Norge 4,5 %
Nordnet Superfondet Norge 14,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 31 %
DNB Global Indeks 47 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Superfondet Norge 9,2 %
DNB Global Indeks 39,4 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,9 %
KLP Obligasjon Global II 10,5 %
Fondsfinans Kreditt 10,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,85 %
Obligasjonsfond 17,52 %
Aksjefond 76,63 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 58,77 %
Kredittkort med rentefri saldo 6,03 %
Lånekassa 22,66 %
Nordnet 12,53 %

Jeg har ikke bil. Hver måned kjøper jeg 30 dagerskort med Ruter. Det koster 736 kr. Nå i desember valgte jeg å kjøpe 365 dagerskort. Det koster 7360. Jeg betalte med kredittkort som blir nedbetalt fullt ut i januar. Konsekvensen av dette blir at gjelden i desember øker. Jeg har seks kredittkort jeg bruker og betaler ned fullt ut hver måned. De fleste månedene er det bare to eller tre som brukes. I tillegg har jeg to kort med høy saldo som betales ned over tid. Det dyreste kredittkortet, Cresco Gold med 17,8 % nominell rente (19,33 % effektiv rente) betales ned først. Jeg får en stor regning i desember og betaler den med penger som kunne vært brukt til å betale ned på Cresco Gold. Det er derfor logisk å bruke en nominell rente på 17,8 % for å regne ut om årskort kontra månedskort er lønnsomt.

Jeg fant en lånekalkulator på nett. I følge den vil et lån på 7360 kr nedbetalt over ett år med 17,8 % rente koste kr 669,50 pr måned. Jeg sparer dermed 66,5 kr pr måned. Det blir 798 kr pr år. Rentekostnaden på lånet er kr 674,02. Det gir Det gir 148 kr mindre skatt. Totalt sparer jeg dermed 946 kr.

Betaler jeg ned over 11 måneder koster det 725,53 pr måned. Jeg sparer 10,47 kr pr måned og får en måned gratis. Jeg sparer dermed 851,17 kr. Rentekostnadene er 620,79 som gir 137 kr mindre i skatt. Totalt sparer jeg 988 kr.

Denne lånekalkulatoren tar ikke hensyn til en rentefri periode frem til 15. januar og at jeg får 0,5 % i trumfpoeng.

Når det gjelder ferier er det ikke så mye tid jeg bruker utenfor Oslo. Til nå har jeg kjøpt 30 dagers kort og fornyet det når det går ut uavhengig av ferier. Det er mulig jeg kunne spart litt på å supplere med ukeskort i perioder for å få det til å gå opp med ferier, men ukeskort er relativt dyrere så jeg tviler på om jeg sparer så mye på det.

Årskort blir uansett billigere siden jeg får en måned gratis, litt lavere månedskostnader og fradrag på skatten for renteutgifter.

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gjøre dette. Når regningen skal betales vil det være så lite igjen til andre regninger at noen av dem må betales med Cresco Gold. Det betyr at i januar vil saldoen på Cresco Gold gå opp og det er det kortet jeg forsøker å betale ned. Kredittkortgjelden totalt vil gå ned i januar og det hjelper. De kortene jeg bruker til kjøp hver måned skal betales ned fullt ut. De har uansett høyere rente enn Cresco Gold.

Det var fristende å fortsette med 30 dagerskort, betale alle varekjøp ned hver måned og se at saldoen på Cresco gold også blir redusert hver eneste måned.

Men jeg har regnet på det og funnet ut at det jeg gjør nå er fornuftig. Nå i desember valgte jeg å ikke utsette dette lengre, men la fornuften styre.

Selv om vi mennesker handler irrasjonelt har vi muligheten til å ta rasjonelle valg.

Økonomiske problemer er ofte et resultat av at en ikke bruker fornuft, men lar følelser og impulser ta overhånd. Det er menneskelig. Men vi kan ikke bevisst velge å gi blaffen i logikk. Det er da det går galt. Uansett hvor irrasjonelle vi mennesker er, så er det slikt at desto mer vi fokuserer på logikk og fornuft desto bedre resultater får vi.

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å vite hva som er fornuftig. Ofte kan det være flere hensyn som må veies opp mot hverandre. Det kan være en motsetning mellom det å få et best mulig økonomisk resultat og det å ha en økonomi som er oversiktlig og enkel å håndtere. Tiden du bruker på å springe rundt å sammenligne priser må veies opp mot det du eventuelt kan spare i kroner og ører. Det er ikke lett. Men hvis du regner litt og tenker igjennom dette mest mulig fornuftig får du et bedre resultat. Det du ikke må gjøre er å gi blaffen og velge det du tilfeldigvis har mest lyst til.

Dette er årets siste post og jeg vil derfor ønske alle lesere et riktig godt nytt år!

Har du noen gang prøvd å regne ut den effektive renten på et kredittkort? Det kan være et vanskelig regnestykke grunnet alle variablene som inkluderes underveis.

Her ser du en forenklet renteformel:

Effektiv rente = Nominell rente + omkostninger.

Dette er hva de fleste av oss trenger å vite. Den effektive renten er summen av den nominelle renten pluss omkostninger som bankene slenger på lånet. I tillegg må kostnadene justeres for nedbetalingstiden og kortets “rentefrie avdragsperiode”.

Det er alltid den effektive renten som er viktig. Den avgjør hvor mye du skal betale hver måned.

Nominelle renter

Så hva er egentlig nominelle renter? Jo, dette er den rene og ubesudlede renten. Hadde bankene bare brukt denne til å beregne hva du skal nedbetale, hadde det vært lett.

Men så enkelt er det ikke. Bankene vil også ha betalt for jobben de gjør med å tilby kreditt, pluss administrasjon av lånet. Og det er dette som dukker opp i omkostningene.

Den effektive renten du betaler på kredittkortet ditt er summen av den nominelle renten og omkostninger. Her ser du noen av omkostningene som kan inngå i kortenes gebyrstruktur:

Gebyr for årlig vedlikehold, uttak og mer

Årsgebyret er det beløpet banken krever for å holde kredittlinjen åpen. Ikke alle kortutstedere krever betaling på årsbasis, men det gjelder definitivt en vesentlig andel.

Hvor mye gebyret er på, varierer fra den ene banken til den andre. For kredittkort er det vanlig å måtte betale alt fra 200 til 2 000 kroner i årsavgift. Særlig kort med innebygget flybonus har en tendens til å koste mye penger, slik som SAS Eurobonus kortet. Her finner du en oversikt over hva du bør fokusere på når du skal sammenligne kredittkort.

Slik finner du kredittkortets effektive rente:

• Først regner du ut hvor mye gebyret utgjør av den totale lånesummen i prosent.
• Så fordeles rentekostnaden på antallet låneinnbetalinger.
• Deretter må du justere renten i henhold til den avdragsfrie nedbetalingsperioden.

Nå har man et prosenttall som man kan legge oppå den nominelle renten.Mange banker tar seg også betalt for uttak av kontanter i minibank. Hvor mye det koster varierer, men det er vanlig at det koster minst 4% av beløpet du tar ut.

Det skyldes at kortselskapet ikke mottar noen prosentvis andel av uttaket, til forskjell fra når du kjøper dagligvarer, drivstoff og lignende. Resultatet blir at du selv må dekke disse kostnadene.

Renters rente

Så langt er det hele relativt enkelt å holde oversikt over. Men så dukkerrenters rente opp,som kan være litt vanskelig å sette seg inn i.

Når en bank forteller deg hva renten er vil det som regel kalkuleres på årsbasis. Her følger et enkelt eksempel: Hvis du låner 100 kroner med en nominell rente på 12 %, blir den rene renteutgiften 12 kroner per år.

Men banken vil at du skal nedbetale lånet ditt i 12 avdrag. Derfor deler den også den nominelle renten på 12, og dermed skal du betale 1 % i rente hver måned. Det er med andre ord rentekostnaden du betaler på kredittkortets rente.

Kredittkort har samtidig en spesiell regel som gir deg avdragsfrie nedbetalinger innenfor en gitt tidsramme. Renters rente slår inn når du ikke betaler ned hele det beløpet du skylder innenfor den avdragsfrie perioden.

Verdt å undersøke priser på forhånd

Det er komplisert å regne ut den effektive renten på et kredittkortlån. Heldigvis må alle utlånere oppgi hva den effektive renten er når de annonserer for lånetilbudene sine.

Gjennom kredittkort portalen https://kredittkortinfo.no/ vil du kunne sammenligne renter på en rekke korttilbud, pluss få en oversikt over cashback og øvrige fordeler.

Det bør samtidig nevnes at kortenes fordeler (cashback, bonuser, forsikringer mm.) er en annen viktig del av sammenligningsgrunnlaget når du skal finne et bra kredittkort. Mottar du for eksempel 3% cashback på alt du kjøper med kortet vil det måtte trekkes fra den årlige rentekostnaden.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 3,01 % i november. Den er redusert med 0,18 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 2,85 % i november. Den er redusert med 2,57 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 2,63 % i november og 19,36 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 3,37 % i november og 20,57 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 17,13 % i november og 77,63 % hittil i år.
• Gjelden utgjør 68,43 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto -12,30 % (-13,44 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 0,22 % (0,24 % årlig nominell rente)
Totalt -0,15 % (-0,17 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 73,79 %. Jeg kan tåle et kursfall på 10,19 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,01 % nominell rente og 9,39 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,42 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i november tilsvarer en årlig nominell rente på 166,20 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 4035,75 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.11.2018:

DNB Global Indeks kr 20.329
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 10.876
Nordnet Superfondet Norge kr 5.810
Fondsfinans Norge 1.306
Bankinnskudd kr 913,76
Totalt kr 39.234,76

Dette er en reduksjon på kr 1.655,17 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 3,4 %
Nordnet Superfondet Norge 15,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 28,4 %
DNB Global Indeks 53 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 9,6 %
Nordnet Superfondet Norge 9,6 %
DNB Global Indeks 40,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,4 %
KLP Obligasjon Global II 10 %
Fondsfinans Kreditt 10,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,15 %
Obligasjonsfond 17,25 %
Aksjefond 79,60 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,19 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,41 %
Lånekassa 23,67 %
Nordnet 12,73 %

Torsdag 15. november er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 813,14 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Ved Universitetet i Oslo har det vært lokale lønnsforhandlinger nå i oktober. I dag er resultatet klart. Jeg fikk ingen ting. Det var skuffende, men skyldes nok at jeg fikk en grei økning i fjor og året før.

Det som er viktig er å bruke de muligheter som finnes til lønnsøkninger. Blir du hengende igjen kan det fort ta lang tid å få det rettet opp og du risikerer å tape mye penger. Det er flere muligheter til å fastsette lønn. Lønnen fastsettes når du blir ansatt. En god lønn fra starten vil gi deg mer penger, men også være styrende for senere lønnsutvikling. I staten er det flere muligheter til justering av lønn. Lønnen kan justeres etter 12 måneders tilsetting eller ved ny arbeidsavtaler. Du kan også kreve høyere lønn hvis det er skjedd omorganisering eller vesentlige endringer i arbeidsoppgaver. Tariffavtale inngås for to år av gangen. Da vil det normalt bli avsatt noe penger til lokale forhandlinger. Det kan også forekomme lokale forhandlinger i et mellomoppgjør.

Det er ingen automatikk her slik at du må selv aktivt fremme krav for å få noe. Det eneste råd jeg har er å fremme krav hver eneste gang det er lokale forhandlinger.

Det er en del ting som kan være lurt å gjøre før slutten av skatteåret. Det kan lønne seg å begynne tidlig. Det er fort å glemme og ofte har finansinstitusjonene veldig tidlige frister.

Aksjesparekonto

I 2018 kan du flytte fond og aksjer inn på aksjesparekontoen uten å betale skatt av gevinster. Du får riktignok bare utsatt skatten, men det er likevel en stor fordel for de som sparer langsiktig. Det tar noe tid å flytte fond og aksjer inn på aksjesparekontoen. Flytting mellom finansinstitusjoner tar enda lengre tid. Du bør derfor begynne tidlig. Nordnet har frist 30 november hvis du har fond og aksjer et annet sted. Flytting fra en aksje- og fondskonto til ASK hos Nordnet har frist 21. desember.

Min artikkel om Aksjesparekonto

IPS

Dersom du vil opprette IPS bør det gjøres i god tid før nyttår. Finansinstitusjonene har også her en tidlig frist. Du kan sette inn 40.000 kr hvert år og få fradrag på skatten. I år vil du spare 23 % skatt. Hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blitt vedtatt vil det bli redusert til 22 % i 2019. Hvis du ikke har råd til å sette inn 40.000 både i år og neste år bør du vurdere å sette inn litt ekstra i år og heller litt mindre neste år.

Min artikkel om IPS

BSU

For de som har mulighet til det er BSU normalt den beste spareformen. Du kan sette inn inntil 25.000 kr året og få 20 % fradrag på skatten. Skal du ha fradrag i år må innskuddet gjøres før nyttår.

Min artikkel om BSU