Mindre rabatter på dagligvarer

Jeg brukte tidligere kredittkort fra Ya bank til dagligvarer. De ga 3 % bonus. Sammen med medlemskap i Coop og Trumf betydde det at jeg fikk 4 % uansett hvor jeg handlet.

nå gir ikke Ya bank bonus på dagligvarer. Jeg bruker derfor Trumf visa til alle kjøp bortsett fra klær og utgifter til bloggene. jeg kunne nok kommet litt bedre ut ved å bruke flere kort, men ser ingen grunn til å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig. jeg har satt det opp til å bli betalt fullt ut automatisk på lønningsdagen. Dette er praktisk, enkelt og fungerer helt fint. Jeg fikk 2323,35 kr i bonuser og rabatter i 2017. Det blir mindre i år. Men det er bare sånn det er. Det som er viktigst å fokusere på er forbruk og inntekter.

Bank 2 tar gebyr for avtalegiro

Jeg ble kunde i Bank 2 sommeren 2010. Det var den eneste banken jg kunne finne som ikke hadde årsavgift på bankkort. Jeg har aldri blitt belastet gebyrer. I alle fall helt til nå nylig. I desember ble jeg belastet gebyr for avtalegiro. De tar et gebyr på 2 kr. Det har stått i prislisten i flere år, men jeg har ikke blitt belastet noe før nå i desember.

Gebyrer er først og fremst et irritasjonsmoment. Det kommer til å koste meg 124 kr i året. Jeg er ikke spesielt lysten på å bytte bank bare for dette. Foreløpig blir jeg ikke belastet årsavgift for bankkort. De har innført årsavgift på 275 kr for noen år siden, men jeg har ikke blitt belastet noe. Kommer det så må jeg virkelig vurdere en annen bank.

Før i tiden ville dette vært noe jeg var opptatt av. Nå er jeg litt mer selektiv i forhold til hva jeg velger å bruke tid og krefter på. Det kan selvfølgelig hende jeg bytter bank en gang, men jeg kommer ikke til å bruke mye tid på å sjekke alle mulige banker og gebyrer på lønnskonto.

Det vil uansett bli lite kostnader siden jeg betaler regninger i nettbank og bruker kort hovedsakelig innenlands.

Det er forskjell på banker og noen banker tar et og annet gebyr for utenlandsbetalinger og kontantuttak i utlandet og eventuelt i Norge. Med mitt bruk og transaksjonsvolum vil det uansett koste lite.

Vil du spare penger på en brukskonto er det enkelt. Betal regninger på nett. Bruk kort når du handler. Trenger du kontanter tar du det ut i butikken når du handler. gjør du dette spiller det ikke så stor rolle hvilken bank du bruker.

Det kan bli noe annerledes for de med mye forretningsforbindelser i utlandet, dyre utenlandsreiser, høyt transaksjonsvolum og en høy saldo på kontoen. Men denne gruppen mennesker vil ha såpass mange andre kort og tjenester tilgjengelig at betingelsene på lønnskontoen blir mindre viktig.

Skal du vurdere banktjenester bør hovedfokuset være på de største utgiftene som boliglån, billån og kredittkort.

Gebyrer ved fondssparing og pensjonsordninger betyr mye. Gjør noe med de kostnadene før du bekymrer deg for om valuta påslaget på bankkortet er 1,75 % eller 2 %.

Du kan ikke tenke økonomi bare når du kjøper ny bolig eller ny bil. Du må selvfølgelig også tenke på de små daglige utgifter. Men det går en grense et sted. Det er en forskjell på å sløse bort 50 kr dagen på unødvendige kjøp og en krone eller to i gebyr noen ganger i måneden.

Det er ikke nødvendigvis en effektiv bruk at tid å bytte bank ofte for å spare et par hundre lapper i året.

Det kan være fornuftig å ha en konto med kort til kjøp og en separat konto til regninger. Men dette handler om å gjøre det enklere. Det blir mye styr hvis en optimaliserer ved å ha en bank til regninger en bank til vanlige kjøp og en annen bank til alt som har med utlandet å gjøre. Skal en så i tillegg flytte penger mellom disse bankene for å utnytte renteforskjeller så blir det mye styr. hvis en så på toppen av de hele skal flytte til nye banker når en finner et litt bedre tilbud så blir det hele meningsløst.

Det handler om å finne en balanse mellom å gjøre det enkelt å det å få et best mulig resultat.

Paula Pant skriver en artikkel om verdien av å forenkle på bloggen Afford Anything. Jeg legger nok mer vekt på å optimalisere enn det hun gjør, men forsøker å finne en fornuftig balanse.

2 kroner i gebyr for avtalegiro er i seg selv ikke nok til at jeg gidder gjøre noe.

Jeg gjør et nytt korttriks

Jeg er nå i den siste innspurten på å betale ned et av mine kredittkort. Når det gjelder nedbetaling av kredittkortgjeld er utålmodighet en dyd.

Det er en viktig milepæl å komme til det punkt der hele saldoen blir nedbetalt hver måned.

Kredittkort fra Bank Norwegian kan brukes til regningsbetaling, men det er ikke mulig å legge inn forfall frem i tid.

Når jeg får lønna inn på kontoen den 15. betaler jeg inn penger på kredittkortet og lar det stå igjen nok penger på kontoen til å dekke regninger og husleie som betales den 1. Det betyr at jeg i 15 dager har penger stående på kontoen til lav rente samtidig som jeg har utestående dyr gjeld på kredittkort. Det er sløsing.

Det er ikke noe problem i forhold til andre utgifter enn husleia. De regningene er enten så små at det ikke utgjør så mye eller så forfaller det så kort tid etter lønningsdag at det ikke gjør noe.

Ya bank har kredittkort med regningsbetaling der en kan legge forfall frem i tid.

Nå 15. januar setter jeg ikke av penger til husleia 1. februar, men betaler ekstra inn på kortet fra Bank Norwegian. Husleia 1. februar belastes kort fra Ya bank. Den regninga betaler jeg fullt ut ved forfall i mars.

15. februar gjør jeg det samme. Jeg setter ikke av penger til å betale husleia 1. mars, men betaler hele saldoen på kortet fra Bank Norwegian. Husleie 1. mars belastes kort fra Ya bank som betales fullt ut i april.

Fordelen med dette er at jeg fra og med 15. februar bare har to kort som ikke betales full hver måned.

En annen fordel er at jeg slipper å ha tusenvis av kroner stående på lønnskontoen en halv måned samtidig som jeg har utestående kredittkortgjeld.

Selv om Ya bank har 0,31 % høyere rente blir det likevel billigere.

Jeg kommer så til aggressivt å betale inn til Ya bank før jeg går løs på de to siste kredittkortene med rentebærende saldo.

Jeg har også tre kredittkort jeg bruker til varekjøp og betaler ned fullt hver måned. De er ikke noe stort problem. Når alle andre kredittkort er nedbetalt får jeg vurdere om jeg skal gå tilbake til bare å bruke bankkort.

Trippel-Trumf 11. januar

Torsdag 11. januar er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

I fjor brukte jeg kredittkort fra Ya bank til dagligvarer. I år har Ya bank sluttet med bonus på dagligvarer. Jeg har derfor gått over til å bruke Trumf Visa på det meste.
Jeg får 2 % på dagligvarer i trumf-tilknyttede butikker og 4 % på trippel-torsdag. Kredittkortet gir ikke spesielt mye rabatt andre steder. I konkurrerende dagligvareforretninger gis ingen rabatt. På alle andre kjøp får jeg kun 0,5 %. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer.

Jeg kunne nok kommet bedre ut ved å søke om flere kort og bruke forskjellige kort til forskjellige formål. Men jeg vil ikke ha flere kort. Jeg har mange nok. Det å få alt på en regning som betales automatisk på lønningsdagen er stor fordel.

Hovedpoenget for meg er å få rentefri betalingsutsettelse. Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet et til alt med bloggene. Det får holde.

Les mer om Trumf

Ved å registrere deg gratis på KickBack.no får du penger tilbake ved kjøp i 320 nettbutikker.

Kredittkort som gir rabatter

Selv har jeg tjent kr 2323,35 på bonuser og rabatter i 2017.

Plan for 2018

Ved inngangen til et nytt år er det alltid naturlig å legge planer for det nye året. Det er vanskelig å være konkret fordi det er for mange forhold jeg ikke har kontroll over. Økonomien vil i stor grad styres av utviklingen på børsene der selv små endringer kan gi store utslag. Inntektene fra bloggene vil åpenbart styres av hvor gode annonsører jeg finner og av hvor høy trafikk jeg får. Jeg har derfor valgt å sette opp noen punkter over forhold som jeg kan kontrollere.

Investeringer

Jeg har nå solgt meg ned i fond slik at det eneste jeg har utenom IPS er fond kjøpt med inntekter fra bloggene. Jeg har kun indeksfond.

Overskuddet fra bloggene vil fortsatt blir investert i fond.

Målsetningen er å få en fordeling på 50 % globalt, 30 % vekstmarkeder og 20 % i Norge.

IPS

Jeg har IPS etter gammel ordning. Den er sperret for nye innskudd. Jeg kommer til å rebalansere 31. januar som normalt og ellers hvis det skulle skje noe ekstraordinært i markedet. I dag har jeg 20 % i obligasjoner fordelt på to fond, KLP Obligasjon Global II og Nordea 1 – European High Yield Bond Fund BP EUR. Det siste fondet kommer jeg til å bytte ut med Fondsfinans Kreditt. Jeg mangler et norsk obligasjonsfond og svak krone gjør det gunstig å bytte nå.

Inntil videre er det uaktuelt å opprette ny IPS.

Gjeld

Gjelden håndteres slik det er mest økonomisk fornuftig. Det betyr at jeg kun betaler minstebeløpet på studielånet. Den lille porteføljen jeg har hos Nordnet vil fortsatt være belånt. Jeg har tre kredittkort og betaler ned det dyreste først. Et av kredittkortene er nesten nedbetalt og jeg regner med at det er helt nedbetalt i løpet av noen måneder. Så må jeg spare opp penger til å betale restskatten. Jeg ligger an til å få restskatt på 15-20.000 kr for 2017. Når det er gjort må jeg velge om jeg vil gå løs på de siste to kredittkortene eller gire opp investeringene i fond først.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg må finne flere inntektskilder til bloggene. Tradedoubler gir lite penger. Det er også stadig flere annonsører som avslutter samarbeidet med Tradedoubler.

Månedsrapport for desember

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 10,68 % i desember og 48,86 % totalt i 2017.
  • Bruttoformuen er redusert med 11,35 % i desember og 47,66 % totalt i 2017.
  • Gjelden totalt er redusert med 15,80 % i desember og 60,76 % totalt i 2017.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 9,23 % i desember og 44,88 % totalt i 2017.
  • Nettoformuen har økt med 18,57 % i desember og 188,02 % totalt i 2017.
  • Gjelden utgjør 82,68 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 93,94 % årlig nominell rente
IPS 18,33 % årlig nominell rente
Totalt 27,80 % årlig nominell rente

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 80,75 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,44 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,70 % nominell rente og 9,06 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,05 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i desember tilsvarer en årlig nominell rente på 110,20 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for netto kr 43.304,61 i desember og tatt ut netto kr 10.700.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.12.2017:

DNB Global Indeks kr 29.998
Nordnet Superfondet Norge kr 7.527
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.978
Bankinnskudd kr 1.386,93
Totalt kr 40.889,93

Dette er en økning på kr 8.216,44 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5 %
Nordnet Superfondet Norge 19,1 %
DNB Global Indeks 75,9 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,9 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 40,0 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,6 %
KLP Obligasjon Global II 8,7 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,8 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,46 %
Obligasjonsfond 15,25 %
Aksjefond 79,29 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,90 %
Kredittkort med rentefri saldo 4,67 %
Lånekassa 23,86 %
Nordnet 11,58 %

Oppsummering av 2017

Når jeg nå ser tilbake på 2017 har det så absolutt gått fremover, men ikke like fort som jeg hadde håpet.

Investeringene

Jeg har en aksje og fondskonto hos Nordnet der jeg investerer i fond som gires opp. Den har gitt en avkastning på 93,94 % i år. Det høres mye ut, men i kroner er det ikke så imponerende.

Jeg har solgt mesteparten av fondene for å betale gjeld. På aksje og fondskontoen er beholdningen av fond redusert med 90 %.

IPS

Jeg har IPS etter gammel ordning. Den har gitt en avkastning på 18,34 % i 2017.

Jeg har ikke satt inn noe penger i år og jeg har heller ikke opprettet ny IPS.

Gjeld

Gjelden totalt er redusert med 60 %. Gjelden til Nordnet er redusert med 90 % og kredittkortgjelden med 45 %.

Jeg betalte ned et kredittkort i sommer og har nå tre kort igjen. Det ene av kredittkortene er nesten nedbetalt.

I verste fall er kortene nedbetalt i løpet av 2020.

Nettoformue

Nettoformuen gikk fra å være negativ til å bli positiv i juni. Siden det har den fortsatt å øke.

Blogging

Inntektene fra bloggene er fremdeles lave. Overskudd før skatt har økt med 300 %. Det er lett med en lav inntekt. Jeg ble medlem av KickBack.no for å kunne tjene noe på verving av medlemmer. Det har kastet lite av seg. Jeg fikk en utbetaling på 34 kr nå i desember.

Konklusjon

Fremgang i forhold til gjeld og nettoformue har vært betydelig. Positiv nettoformue der en viktig milepæl. Mindre gjeld betyr færre regninger å betale og mindre stress.

I forhold til bloggene er fremgangen alt for liten. Jeg må jobbe mer med å bygge opp inntektskilder. Jeg kan ikke leve av mindre gjeld og lavere utgifter. Inntektene må opp. Høyere inntekter vil også ha positiv effekt på gjeld og nettoformue.

Så ønsker jeg alle lesere et godt nytt år!

Marginale endringer i renten i Lånekassa

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. januar 2018. Fastrentene endres marginalt. Den flytende renten blir uendret på 2,168 prosent. Fastrentene fra 1. januar 2018 blir 2,168 prosent for 3 år, 2,433 prosent for 5 år og 3,008 prosent for 10 år. Det blir dermed vanskelig å gi noe konkret råd. Rentene er sannsynligvis på vei opp over tid, men økningen kommer ikke like raskt som tidligere antatt.

Tidligere har jeg foreslått å vurdere fastrente, men da har vi hatt rekordlave renter og en fastrente som faktisk var lavere enn den flytende rente. Da er det liten risiko for tap ved å binde renten. Det er ikke tilfelle nå. Det er også litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

Det som kan være fristende er å binde renten for tre år. Den er lik flytende rente. Du har en sikkerhet not høyere renter i fremtiden. Med såpass lav rente er det liten risiko for tap. Et eventuelt tap vil heller ikke kunne bli spesielt stort.

Jeg vet ikke om jeg ville ha bundet renten nå. For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 tjener jeg på det. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. desember.

Utnytt studielånet

Jeg er ferdig med salg av aksjefond

Min kontroversielle investeringsstrategi har vært basert på aggressiv giring med «egenkapital» finansiert med kredittkort. Den har gitt svært høy avkastning, men innebærer også høy risiko med til dels mye stress. Strategien forutsetter at jeg har tilgang til mye kreditt for å komme meg gjennom perioder med negativ utvikling i markedet. Det er kommet signaler om innstramming på usikrede lån. Det øker risikoen noe for at jeg ikke får tilgang til all kreditt jeg trenger når jeg trenger den. Det er riktig nok en lav risiko for at dette vil bli et problem, men er likevel et moment.

Et annet forhold er at økonomien min har bedret seg såpass mye at jeg ikke lenger har det behovet for høy avkastning.

Nettoformuen og gjeldssituasjonen var betydelig forbedret da jeg begynte å selge meg ut. Bedringen fortsatte mens jeg gikk gradvis ut av fond. Nå har nettoformuen gått fra å være negativ til å bli positiv. Gjelden jeg har nå er så lav at den lett lar seg håndteres med den lønna jeg har.

Jeg er nå ferdig med å selge aksjefond for å betale ned på kredittkortene. Nå er jeg kommet til veis ende. Hittil i år har jeg solgt fond for 492.260,30 kr. Jeg har også kjøpt fond for 103.843,25 kr. Av dette er 101.843,25 kr et fondsbytte i mars. 2000 kr er kjøpt med inntekter fra bloggene. Det gir meg et netto salg på 388.417,05 kr.

I løpet av året har jeg satt inn 8.750 kr og tatt ut 115.150 kr. Det gir et netto uttak på 106.400 kr. Pengene er brukt til aggressiv nedbetaling av kredittkortgjeld.

Avkastningen hittil i år tilsvarer 87,24 % årlig nominell rente. Det kommer jeg til å savne. Jeg får trøste meg med at jeg sparer en del renter (22,53 %) på å redusere kredittkortgjelden.

Jeg har tre kredittkort igjen med rentebærende saldo. Ved utgangen av året er et av dem nesten nedbetalt. Da tar det bare en tre til fire måneder før jeg er klar til å gyve løs på neste kredittkort.

De andre kredittkortene jeg bruker betaler jeg ned fullt hver måned.

Det jeg nå sitter igjen med er en liten portefølje finansiert med inntekter fra bloggene. De investeringene beholder jeg. Fondene er belånt for å presse ned kredittkortgjelden.

Jeg har hatt gode erfaringer med å gire investeringer i fond og ser ingen grunn til å kutte det helt ut. Nå gjøres det i betydelig mindre skala enn tidligere, mens jeg holder på å redusere gjelden.

Det jeg har tanker om i dag er å først betale ned ett av mine siste kredittkort i løpet av våren, så betale ned gjelden til Nordnet og flytte fondene over i ASK. Når det er gjort kan jeg gire fondene på ASK. Da har jeg en egen konto der jeg vet at egenkapitalen er tjent på blogging.

De to siste kredittkortene betaler jeg ned med min vanlige lønn. Jeg regner med at de er nedbetalt i løpet av 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld