Nordnet reduserer renten

Nordnet reduserer rentene fra torsdag 12. november 2015. For meg betyr det at jeg sparer ca. 55 kr i måneden før skatt.

Endringer i utlånsrenten i NOK (nominell):

Normal og Mini fra 6,10 % til 5,89 %
Bonus fra 5,99 % til 5,89 %
VIP fra 5,65 % til 5,49 %
Private Banking fra 4,89 % til 4,69 %
Active Trader uendret

Endringer innskuddsrenten:

Sparekonto (NOK) fra 1,50 % til 1,25 %

Superlånet – endringer i rabattnivå og rente:

Rabattnivå 1 i NOK endres slik at nominell rente etter rabatt er 1,69 % (effektiv rente 1,70 %).

Rabattnivå 2 i NOK endres slik at nominell rente etter rabatt er 4,19 % (effektiv rente 4,27 %).

Denne informasjonen er tilgjengelig som pdf-fil på Nordnets nettsider.

Status for mine investeringer

Vi har nå hatt to måneder med fall på børsene og er nå på vei inn i oktober som mange frykter. Selv om ikke jeg tror på noe krakk i oktober så er risikoen så stor at jeg finner det naturlig å gjøre opp status for å se hvor godt forberedt jeg er.

Avkastningen hittil i år har vært positiv til tross for to måneder med tap. Regnet om til årlig nominell rente ser det slik ut:

Aksje og fondskonto 53,5 % hittil i år. -309,56 % i august og -196,09 % i september.
IPS 0,57 % hittil i år. -53,64 % i august og -31,42 % i september.

Det kan tyde på at nedgangen har begynt å flate noe ut uten at jeg vil legge for mye vekt på det.

I perioden 1. januar til 31. juli har jeg et netto salg av fond på 106.406,22 kr, mens jeg i august og september har et netto kjøp på kr 32.970,52. Det betyr at jeg har solgt mye mens kursene var høye og kjøpt noe etter at kursene har falt. Hittil i år har netto formuen økt med 25,41 %, gjelden totalt er redusert med 9,5 % og kredittkortgjelden med 18,09 %. Alt dette gjør at jeg er bedre rustet til å takle et krakk nå enn ved nyttår. Siste avdrag på restskatten for 2014 ble betalt nå i september. Jeg betalte inn totalt 14.104 kr i august og september. Dette gjør at likviditeten blir bedre i oktober. Dersom det kommer et krakk bruker jeg tilgjengelig kreditt for å kjøpe billig i henhold til min investeringsstrategi. Jeg selger ikke ut på bunn. Jeg kommer meg igjennom høsten og holder på investeringene uansett. Jeg har planer om å avvikle min risikofylte investeringsstrategi 1. kvartal 2016 og fokusere på nedbetaling av gjeld frem til jeg går ned ytterligere i stillingsprosent 1. januar 2017.

Månedsrapport for september

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 1,92 % i september og 4,46 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 2,53 % i september og 5,1 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 0,91 % i september. Den er redusert med 9,5 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 0,45 % i september og 18,09 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 20,48 % i september. Den har økt med 25,41 % hittil i år.

IPS

Avkastningen på IPS i september tilsvarer en årlig nominell rente på -31,42 % og 0,57 % årlig avkastning hittil i år.

Ved utgangen av september så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 366.722
Gjeld kr 299.793
Egenkapital kr 66.929
Gjeldsgrad 81,75 %

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,95 % nominell rente og 9,32 % effektiv rente. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig nominell rente på -196,09 % og 53,50 % nominell rente totalt hittil i år. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2015:

DNB Global Indeks kr 29.355
Nordnet Superfondet Norge kr 5122
Bankinnskudd kr 118,39
Totalt kr 34.595,39

Dette er en økning på kr 3391,48 hittil i 2015.

Jeg bytter fond

Jeg har tidligere satt opp min ideelle portefølje og har nå lagt inn noen bytteordrer for å komme nærmere. DNB Telecom byttes til KLP AksjeVerden Indeks. Jeg mener jeg får et godt bytteforhold når jeg ser på kursutviklingen i begge fond. KLP AksjeVerden Indeks investerer 10-15 % i fremvoksende markeder. Der har jeg for lite investert og det er et gunstig tidspunkt å kjøpe på. Jeg flytter 25 % av beholdningen jeg har i Fidelity Switzerland A-CHF byttes til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II. Da får jeg kjøpt billig samtidig som jeg reduserer andelen i Sveits til det mål jeg har satt. Jeg velger å beholde Franklin Biotechnology Disc A Acc $ inntil videre. Det er et lite gunstig tidspunkt å selge på. Kursene har falt med over 11 % på to dager. Jeg har for mye i Alfred Berg Indeks Classic, men fondet har falt så mye (7,4 % siste 6 mnd. og 5,9 % siste år) at jeg velger å la det være som det er inntil videre.

Jeg får etter dette en portefølje med lavere risiko og lavere kostnader og har forhåpentligvis klart å bytte på et gunstig tidspunkt.

Slik investerer jeg.

Ukens rapport

Denne uken kan best beskrives som turbulent. Det virker som markedet ikke helt har bestemt seg for hvilken vei det skal gå. Med den store økningen på børsene fredag ser det ut til at jeg kan ta ut noe avkastning mandag eller tirsdag neste uke. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i september tilsvarer -191,24 % årlig nominell rente.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje- og fondskonto 61,91 %
IPS 1,66 %
Totalt 13,79 %

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,2 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,39 % før jeg blir overbelånt. 61,91 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 61,91 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 45,45 % hittil i år. Med 61,91 % årlig avkastning vil 80 787,99 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 1,22 %. Den årlige avkastningen på 1,66 % er mindre enn de 6,88 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 15,34 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 14 % hvis jeg holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 73.435,70
Netto kontantuttak kr 62.121

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,4 %
DNB Global Indeks 8,1 %
KLP AksjeVerden Indeks 10,3 %
Alfred Berg Indeks Classic 17 %
Fidelity Switzerland A-CHF 13,8 %
DNB Telecom 14,1 %
Fidelity Germany A-EUR 9,9 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10,5 %
Fidelity Singapore A-USD 10,1 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 4,8 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
DNB Global Indeks 40,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20 %
KLP Obligasjon Global II 10,2 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10,2 %

Slik investerer jeg

Har Oslo Børs høyere risiko uten høyere avkastning ?

I en artikkel på Nordnettbloggen blir det vist tikl at Oslo Børs Siden 1990 ikke har en høyere avkastning enn inndekser i Sverige, USA og Tyskland til tross for høyere risiko.

Dette er interessant siden en vanligvis antar at markedet priser aksjer lavt nok til å gi en høyere avkastning som kompensasjon for høyere risiko. Risiko er prisen en må betale for høy avkastning. På samme måte som en kvalitetsvare koster mer enn et dårlig produkt. Men det vil ikke alltid være en slik sammenheng. En butikk kan sette opp prisen uten at produktene automatisk blir bedre.

En mulig hypotese kan være at investorer foretrekker  investere i eget land. Norge er et rikt land med en god og stabil økonomi. Folk har mye penger å investere. Det kan tenkes at de er mindre opptatt av avkastning. De får uansett bedre avkastning i aksjemarkedet enn i banken. Kort fortalt så kan det være at vi har mye penger som sitter løst.

Jeg skulle likt å se statistikk for lengre perioder enn fra 1990 fordi det hender at markedet utvikler seg unormalt selv i lange perioder. Jeg er derfor ikke helt sikker på om dette er et generelt fenomen eller var spesielt for denne perioden.

Norge er sammenlignet med 3 andre velutviklede land. Det som ville vært mer interessant er å se på forholde mellom Oslo Børs og globale indekser. Et spørsmål mange stiller er om de skal investere i Norge eller globalt. Det får en ikke svar på i denne undersøkelsen.

Undersøkelse forsøker også å motbevise påstander om sesongvariasjoner. Det er en teori om «Sell i May and stay away» Dette er teorier om at aksjemarkedet gir lav avkastning i sommerhalvåret. Jeg har sett noen undersøkelser som viser at avkastningen typisk er lavere fra vår til høst enn resten av året. Jeg har også sett undersøkelser som viser at en ved å selge ut på våren, investere i T-bills og bytte tilbake til aksjer om høsten villen fått høyere avkastning enn om men står i aksjemarkedet hele tiden. Hoved argumentet mo en slik strategi er skatt og transaksjonskostnader som ikke ville vært et problem om en valgte fond i en investeringskonto. Jeg har ikke sett noen god økonomisk teori som forklarer at det må være en slik økonomisk sammenheng. Jeg er derfor litt usikker på om teorien kan forsvares bare på grunnlag av noe empiriske data.

I artikkelen på Nordnetbloggen forsøker de å motbevise en slik forestilling om sesongvariasjoner. Men der feiler de. Påstanden er at om du kjøper aksjer i en måned og holder på dem i et år får du samme avkastning uansett hvilken måned du kjøper i. Jeg kan ikke se at dette motbeviser påstanden om sesongvariasjoner. Det at avkastningen  fra januar til januar og fra mai til mai er like motbeviser ikke påstanden om at en ville fått høyere avkastning ved å gå ut om våren og inn igjen om høsten. Variasjoner i løpet av et år vil en merke like mye/lite til uansett hvilke måned en investerer i.

 

Ukens rapport

Dette har vært en ganske god uke. Det var et fall på børsene fredag som gir seg utslag i mine fond i løpet av mandagen. Det er tydelig at det fremdeles er usikkerhet i markedet. Slik det ligger an nå skal det ikke mye økning til før jeg kan begynne å ta ut noe avkastning. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i september tilsvarer -109,41 % årlig nominell rente.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje- og fondskonto 83,02 %
IPS 3,5 %
Totalt 19,51 %

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79,84 %. Jeg kan tåle et kursfall på 5 % før jeg blir overbelånt. 83,02 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 83,02 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 59,36 % hittil i år. Med 83,02 % årlig avkastning vil 23 719,57 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 2,50 %. Den årlige avkastningen på 3,5 % er mindre enn de 6,88 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 21,18 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 18,33 % hvis jeg holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 73.435,70
Netto kontantuttak kr 62.121

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,4 %
DNB Global Indeks 8 %
KLP AksjeVerden Indeks 10,2 %
Alfred Berg Indeks Classic 17,5 %
Fidelity Switzerland A-CHF 14,1 %
DNB Telecom 13,9 %
Fidelity Germany A-EUR 10,1 %
Handelsbanken MSCI USA Index 9,9 %
Fidelity Singapore A-USD 9,9 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 5,1 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 40 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,1 %
KLP Obligasjon Global II 10 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,8 %

Slik investerer jeg

Skattefri rebalansering

Investering i verdipapirer har risiko. Diversifisering er nøkkelen til å redusere risikoen.  Kjøper en enkeltaksjer oppnår en det ved å spre investeringen på flere forskjellige selskaper, land og bransjer. Det kan også gjøres ved å plassere pengene i fond. Men selv om en velger fond vil en bli sårbare hvis alle pengene er i et fond fordi de ulike markeder og indekser ikke alltid går i takt. Det er derfor anbefalt at en sprer pengen på forskjellige fond. Ønsker en å ta ned risikoen noa kan deler av porteføljen investeres i obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Når man så har bestemt seg for hvilken fordeling en ønsker vil en over tid kunne se at fordelingen blir skjev. Det skyldes at de ulike markedene utvikler seg ulikt. Slike skjevheter retter en da opp ved å rebalansere. Man selger seg ned i de investeringen en har for mye av og flytter penger over til de andre fondene. Dette betyr at en i praksis selger noe av dert som går bra og kjøper det som er billig. Du holder risikoen på samme nivå, men får en høyere avkastning.

Det tydeligste beviset på effekten av rebalansering er Permanent Portfolio. Det er portefølje der investeringene blir delt likt mellom aksjer, obligasjoner, kontanter og gull. Med kun 25 % i aksje skulle en tro at dette gir mye lavere avkastning over tid enn å ha kun aksjer. Men det gjør du faktisk ikke. Historisk har en slik portefølje gitt omtrent samme avkastning som aksjemarkedet. Forklaringen er enkel. Disse investeringene utvikler seg ulikt og ved å rebalansere hvert år kjøper en billig og selger dyrt. Rebalanseringen presser opp avkastningen slik at den blir omtrent likt med det aksjemarkedet gir. Hovedforskjellen er at den er mer stabil med lavere risiko. Jeg skal ikke her gå inn på hvorvidt denne porteføljen er god eller ikke. Det strides det om. Men den illustrerer effekten av rebalansering.

Har en to investeringer som begge har en forventet avkastning på null, men som varierer i utakt så vil en ved å rebalansere kunne få en positiv avkastning selv om begge investeringene over tid gir null. Du tar gevinst ved å selge deg ned i det som har steget mye og bruker pengene til å kjøpe det som er på billig salg. Da får du en dobbel effekt. Det er vanskelig å finne den type investeringer, men ved å spre pengene rundt vil en kunne oppleve at ikke alle investeringer går i takt. Det kan utnyttes ved rebalansering.

Jeg har valgt min investeringsstrategi og har ikke tenkt å tukle med den foreløpig. Det er mulig jeg avvikler mesteparten av mine investeringer 1. kvartal 2016 og fokuserer på nedbetaling av gjeld. Jeg har likevel sett på fond hos Nordnet for å finne noe som ikke går helt i takt med aksjemarkedet. Råvarer og high yield bonds er noe som kunne være aktuelt.

Et problem er transaksjonskostnader og skatt. Du vil på et eller annet tidspunkt betale skatt på inntektene. Det kommer du ikke utenom. Men du kan klare å rebalansere uten at det utløser skatt. Hvis det er en portefølje du holder på å bygge opp kan du justere nye investeringer. En annen løsning er å bruke en investeringskonto. Zero er en slik konto som Nordnet tilbyr. Du betaler ikke noe skatt når du kjøper og selger. Det er først når du tar ut penger du betaler skatt. Ulempen er at du mister skjermingsfradraget. Rebalansering vil normalt bety at du flytter på noen prosenter. En løsning kan være at du har mesteparten av aksjefondene på en vanlig konto og en mindre andel i Zero. Du velger da de samme fondene i begge porteføljene. rente fond skal du uansett ha i Zero. Du må da se på disse porteføljene som en helhet. Dersom rebalansering fører til salg med gevinst gjør du det innenfor Zero. Fører rebalansering til et tap gjør du det på en vanlig aksje og fondskonto. Over tid vil disse porteføljene se skjeve ut, men det er totalen som teller. Nye innskudd kan brukes til å redusere skjevheter på den vanlige aksje og fondskontoen eller sette penger i Zero hvis en synes en har for lite penger der.

Du må da ta stilling til er hvo stor andel du vil ha i på hver konto. En høy andel i Zero reduserer risikoen for at du må foreta noe av rebalanseringen på en vanlig aksje og fondskonto. Ulempe med en høy andel i Zero er at du ikke får skjermingsfradrag.

Det viktigste er å få en god avkastning ikke å unngå skatt for enhver pris. Om man må betale noe skatt en gang så får det gå. Det er snakk om å minimere ulempen med skatt og samtidig få en høy avkastning.

Denne teknikken sammen med nye innbetalinger kan redusere og i noen tilfeller helt unngå at rebalansering utløser skatt.

Ukens rapport

Torsdag denne uken hadde jeg faktisk positiv avkastning totalt i september, men så falt kursene igjen. Jeg ligger likevel godt an totalt i år. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i september tilsvarer -275,21 % årlig nominell rente. Jeg har kjøpt fond for kr 300 i Nordnet Superfondet Norge. Jeg har også solgt meg ned i Fidelity Switzerland A-CHF med kr 1063,25 og kr 531,96 i DNB Telecom slik jeg har planlagt. Alt dette gjør at jeg beveger meg gradvis i retning av min ideelle portefølje.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje- og fondskonto 77,88 %
IPS 1,73 %
Totalt 17,05 %

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 80,34 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,41 % før jeg blir overbelånt. 77,88 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 77,88 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 54,19 % hittil i år. Med 77,88 % årlig avkastning vil 31 538,03 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 1,20 %. Den årlige avkastningen på 1,73 % er mindre enn de 6,88 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 19,53 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 18,13 % hvis vi holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 73.435,70
Netto kontantuttak kr 62.121

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,4 %
DNB Global Indeks 8 %
KLP AksjeVerden Indeks 10,1 %
Alfred Berg Indeks Classic 17,4 %
Fidelity Switzerland A-CHF 14,1 %
DNB Telecom 14,2 %
Fidelity Germany A-EUR 10,2 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10 %
Fidelity Singapore A-USD 9,8 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 4,9 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 40 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,8 %
KLP Obligasjon Global II 10,2 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,9 %

Slik investerer jeg

Statsbudsjettet

Regjeringen kommer til å legge frem forslag til nye skattekutt. I følge lekkasjer til VG vil formueskatten reduseres fra 0,85 % til 0,8 % og bunnfradraget økes. Skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 27 % til 25 %. Det skal også innføres en ny progressiv toppskatt. Statsbudsjettet legges frem 7. oktober. Regjeringen vil da bli nødt til å forhandle med Venstre og Krf for å få flertall. Det vil bli motstand mot kutt i formueskatten. Et mulig utfall kan bli at det kun skjer en økning i bunnfradraget. Kutt i skatt på alminnelig inntekt blir kanskje lettere siden det skal kompenseres ved å innføre en ny progressiv toppskatt. Jeg tror at det uansett ikke det blir mye i skattelette totalt.