Børsene har utviklet seg positivt. Det er tydelig at markedet tror på en løsning i forhold til Hellas. Kina har satt i verk tiltak som foreløpig har roet markedet noe. Det vil det fortsatt være stor sannsynlighet for turbulens de nærmeste månedene. Jeg er overbevist om at Europa kommer seg gjennom dette, men er usikker på hvor lang tid det tar. Kina er et større problem. Jeg er usikker på om de klarer å unngå krakket. Begrensninger på salg av aksjer og forbud mot negative omtaler gjør det ikke spesielt attraktivt å kjøpe aksjer eller å sitte på aksjer. Tiltakene kan forsterke det en ønsker å forhindre.

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i juli tilsvarer 196,34 % årlig nominell rente. Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner denne uken. Det er ikke lenger noen akutt fare for at jeg blir overbelånt. Jeg regner med å kunne ta ut noe penger i løpet av juli til nedbetaling av kredittkort.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje og fondskonto 167,27 %
IPS 13,26 %
Totalt 47,44 %

Gjeldsgraden på min aksje og fondskonto er 80,93 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,63 % før jeg blir overbelånt. 167,27 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 167,27 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 87,53 % hittil i år. Med 167,27 % årlig avkastning vil 537,68 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 6,94 %. Den årlige avkastningen på 13,26 % er mer enn de 6,7 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 51,61 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 41,03 % hvis vi holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 106.406,22
Netto kontantuttak kr 86.821

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

DNB Global Indeks 8,7 %
Nordnet Superfondet Norge 1,2 %
Alfred Berg Indeks Classic 19,2 %
Fidelity Switzerland A-CHF 19 %
DNB Telecom 15,1 %
Fidelity Germany A-EUR 10,5 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10,4 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 5,3 %
Fidelity Singapore A-USD 10,7 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,9 %
Nordnet Superfondet Norge 9,9 %
DNB Global Indeks 40,1 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,9 %
KLP Obligasjon Global II 10 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10,2 %

Slik investerer jeg

Pengemarkedsfond har tradisjonelt vært et alternativ til høyrentekonto. Jeg sjekket Nordnets utvalg av norske pengemarkedsfond for å se om de ga høyere avkastning. I teorien skal en bli kompensert for risiko. Pengemarkedsfond er fond som har lavest risiko og har tradisjonelt fungert som et alternativ til sparekonto. De pengemarkedsfond som Nordnet tilbyr gir faktisk ikke noen høyere rente enn en god bankkonto. Det eneste mulige unntaket er FORTE Pengemarked. Det har en avkastning på 2,7 % siste år og 3,4 % årlig de siste 3 år. Velger du å ha dette fondet i Investeringskonto Zero får du utsatt skatt på avkastningen. Det tilsvarer noen promille mer i årlig avkastning. Har man penger i IPS eller en kapitalforsikring er pengemarkedsfond ofte eneste mulighet om en ønsker lavest mulig risiko.

Enkelte banker gir så høy rente på innskudd at de kunne lånt penger av andre banker til lavere rente. Dette gjør de for å tiltrekke seg nye kunder og kunne markedsføre andre produkter. Det blir litt som en butikk som selger en vare med tap og håper at kundene også vil kjøpe andre produkter. De bruker inntekter fra f.eks. forbrukslån for å subsidiere innskuddsrenten. Et fond kan ikke gjøre det. De bankene som subsidierer innskuddsrenten vil ofte sette et tak på hvor høyt innskudd som gir en slik kunstig høy rente. I tillegg er det en 2 millioner kroners grense på innskuddsgarantien. For en privatperson er ikke disse beløpsgrensene noe problem. I verste fall må du splitte opp beløpet. Uansett om du velger en bankkonto eller pengemarkedsfond så vil inflasjon og skatt spise opp så mye at du mest sannsynlig går med tap. Denne typen plassering av penger passer derfor best til midlertidig parkering av penger eller som reserve med et begrenset beløp. Vil du ha noe som holder takt med inflasjon og skatt så må du gå opp noe i risiko.

Juni var en dårlig måned. Avkastningen ble negativ. Børsene har falt som følge av problemene i Hellas. Selv om det har tatt seg opp de første dagene i juli vil det fortsatt være stor sannsynlighet for turbulens de nærmeste månedene. Jeg er overbevist om at Europa kommer seg gjennom dette, men er usikker på hvor lang tid det tar. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i juli tilsvarer 1009,46 % årlig nominell rente. Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner denne uken. Det er ikke lenger noen akutt fare for at jeg blir overbelånt. Jeg regner med å kunne ta ut noe penger i løpet av juli til nedbetaling av kredittkort.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje og fondskonto 177,65 %
IPS 15,31 %
Totalt 51,96 %

Gjeldsgraden på min aksje og fondskonto er 80,49 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,17 % før jeg blir overbelånt. 177,65 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 177,65 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 89,56 % hittil i år. Med 177,65 % årlig avkastning vil 367,28 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 7,72 %. Den årlige avkastningen på 15,31 % er mer enn de 6,7 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 56,47 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 44,3 % hvis vi holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 106.406,22
Netto kontantuttak kr 86.821

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

DNB Global Indeks 8,7 %
Nordnet Superfondet Norge 1,2 %
Alfred Berg Indeks Classic 19,3 %
Fidelity Switzerland A-CHF 19 %
DNB Telecom 15 %
Fidelity Germany A-EUR 10,4 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10,4 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 5,3 %
Fidelity Singapore A-USD 10,9 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,9 %
Nordnet Superfondet Norge 9,9 %
DNB Global Indeks 39,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,4 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10,1 %

Slik investerer jeg

Halvveis i året er det naturlig å gjøre opp status. I forhold til gjeld og investeringer i fond er resultatene gode. Inntektene fra bloggene er fremdeles for lave.

Investeringer

Jeg har hatt svært god avkastning som jeg har brukt til å betale ned gjeld. Avkastningen på min aksje og fondskonto hittil i år tilsvarer 158,01 % årlig nominell rente. Fondssammensetningen er endret noe for å ta ned risikoen. Jeg plasserer overskuddet fra bloggene i fond, men det har vært beskjedne beløp . Jeg har betalt årets innskudd i IPS.

Gjeld

Gjelden er betydelig redusert. Ved nyttår var gjelden 2,15 ganger årslønnen og 127,62 % av bruttoformuen. Nå er den 1,84 ganger årslønnen og 114,89 % av bruttoformuen. Jeg betaler inn kun minimum på studielånet. Jeg har belånt aksjefondene og kommer til å fortsette med å utnytte kredittgrensa maksimalt. Kredittkortgjelden betales aggressivt ned i henhold til min plan. Fortsetter jeg nedbetalingen i samme tempo er kortene nedbetalt i løpet av 2016.

Blogging

Inntektene fra bloggene 1. halvår i 2015 er 33,34 % høyere enn 1. halvår 2014. Det høres mye ut, men det er lite i kroner. Jeg håper at inntektene i år totalt blir høyere enn i 2014, men det ser ikke ut til å bli så mye mer slik det ligger an nå. Skal det bli noe som monner så må inntektene mangedobles.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 0,26 % i juni. Den er redusert med 5,32 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 0,16 % i juni. Den er redusert med 4,53 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 0,23 % i juni og 14,05 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 0,83 % i juni og 25,13 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 2,83 % i juni og 48,52 % hittil i år.

Avkastningen på IPS i juni tilsvarer en årlig nominell rente på -23,31 % og 13,07 % årlig avkastning hittil i år.

Ved utgangen av juni så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 351.236
Gjeld kr 286.970
Egenkapital kr 64.266
Gjeldsgrad 81,7 %

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,94 % nominell rente og 9,31 % effektiv rente. Avkastningen på egenkapitalen i juni tilsvarer en årlig nominell rente på -129,04 % og 158,01 % nominell rente totalt hittil i år. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,79 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2015:

DNB Global Indeks kr 30.557
Nordnet Superfondet Norge kr 4326
Bankinnskudd kr 1501,98
Totalt kr 36.384,98

Dette er en økning på kr 5181,07 hittil i 2015

Noen holder seg unna obligasjoner fordi de er redd for at renteoppgang skal gi negativ avkastning. Det blir også hevdet at avkastningen i obligasjonsmarkedet de siste årene er et resultat av fallende renter og derfor ikke sier noe om forvente fremtidig avkastning. Disse påstandene er selvfølgelig helt meningsløse.

En obligasjon er et lån. De som har lånt pengene betaler renter og de betaler tilbake pengene de har lånt. Renten er fast slik at er det avtalt 5 % rente får du det gjennom hele løpetiden uansett om renten ellers i markedet endres. Det er to typer usikkerhet ved obligasjoner. Utsteder kan få problemer med å betale lånet slik at du taper penger. Hvis du renger pengene tidlig så må du selge obligasjonen og kan da risikere at verdien har falt. Poenget er at dette er en risiko du får betalt for. Ingen vil kjøpe en obligasjon som gir 5 % rente vis en får 10 % rente ved å sette pengene i banken. Renten på obligasjoner må derfor være høyere enn renten på risikofrie investeringer. Dette gjelder uansett om rentenivået i Norge er høyt eller lavt. Investerer du i obligasjoner får du en risikopremie på toppen av risikofrie rente. Du får en meravkastning uansett rentenivå.

Utstedes det en obligasjon til 100 kr med 5 % rente vil de som kjøper den betale 100 kr, få 5 kr i rente årlig og få sine 100 kr tilbake når obligasjonen innfris. Dette betaler utsteder uansett endringer i rentenivå eller markedsverdi av obligasjonen.

Hva skjer så hvis rentene ellers i markedet går opp? Da utstedes det nye obligasjoner til f.eks. 6 % rente. Folk vil da heller kjøpe disse obligasjonene enn å kjøpe den du har som bare gir 5 %. Hvis du trenger penger så må du selge obligasjonen for under 100 kr. Han som kjøper den får 5 kr i renter hvert år og 100 kr når den innfris. Siden han kjøpte den for under 100 kr vil han få en avkastning som er like høy som om han hadde kjøpt den nye obligasjonen som gir 6 %. Går rentene i markedet opp går verdien av obligasjoner ned. Men dette er ikke en evigvarende prosess der rentene fortsetter å øke i det uendelige. Det er snakk om ett eller flere opp.

Obligasjoner betaler renter og obligasjoner blir også tilbakebetalt. Ved å reinvestere disse pengene får du en høyere avkastning på slike reinvesteringer hvis renten har økt. Du kan reinvestere i nye obligasjoner med høyere renter eller kjøpe gamle obligasjoner som ar falt i verdi. Uansett så vil reinvesteringer gi høyere avkastning. Etter hvert som du får nye midler inn som reinvesteres vil en økende andel av dine investeringer gi høyere avkastning. Dette vil etter hvert dekke kursfallet du opprinnelig fikk og så sitter du igjen med en investering som gir høyere avkastning. Et obligasjonsfond reinvesterer penger heletiden uten at du trenger gjøre noe. I tillegg kommer det nye midler inn når flere kjøper andeler. Selv om økt rente fører til kursfall så vil reinvesteringer gradvis gi økte renteinntekter.

Enkelte banker gir så høy rente på innskudd at de kunne lånt penger av andre banker til lavere rente. Dette gjør de for å tiltrekke seg nye kunder og kunne markedsføre andre produkter. Det blir litt som en butikk som selger en vare med tap og håper at kundene også vil kjøpe andre produkter. De bruker inntekter fra f.eks. forbrukslån for å subsidiere innskuddsrenten. Et fond kan ikke gjøre det. Du vil se at pengemarkedsfond som investerer i papirer med veldig liten risiko typisk gir en avkastning som er lavere enn innskuddsrenten. Statsobligasjoner har også en rente som er lavere enn bankenes innskuddsrente. De bankene som subsidierer innskuddsrenten vil ofte sette et tak på hvor høyt innskudd som gir en slik kunstig høy rente. I tillegg er det en 2 millioner kroners grense på innskuddsgarantien. Statsobligasjoner er garanter av staten uansett beløp. jeg mener derfor generelt at vanlige småsparere bør holde seg unna pengemarkedsfond. Vil du ha en sikker investering så velger du en god høyrentekonto. Vil du ha høyere avkastning enn det banken gir må du ta noe risiko. Selskapsobligasjoner gir en avkastning som er klart høyere en innskuddsrenten. Men da er risikoen høyere enn i pengemarkedsfond. Rentene er lave og har ligget lavt lenge og selv om det har vært noe rentenedgang så er ikke det hovedforklaringen på at obligasjoner med høyere risiko systematisk over tid gir høyere avkastning. Forklaringen er i hovedsak at en får betalt for å ta risiko. Jeg kan ikke se for meg at dette skulle bli annerledes ved en eventuell renteøkning. I dag subsidierer enkelte banker innskuddsrenten så mye at den er høyere enn avkastningen i pengemarkedsfond, men de subsidierer ikke så mye at renten blir høyere enn selskapsobligasjoner. Jeg vet ikke hvor lenge disse bankene vil subsidiere innskuddsrenten, men kan ikke se for meg at et høyere rentenivå vil føre til at subsidiene plutselig økes så mye at de konkurrerer med selskapsobligasjoner.

Jeg er overbevist om at en som investerer i obligasjoner som ligger et par hakk over pengemarkedsfond i forhold til risiko ( f.eks. lange obligasjoner, selskapsobligasjoner og High Yield vil få en risikopremie uansett om renten er høy eller lav.

Finansnerden har skrevet om hvordan kvinner invester og mener tydeligvis at vi har noe å lære. Jeg er selvfølgelig alltid villig til å se om det finnes andre måter å investere på som er bedre. Det blir hevdet at menn er for selvsikre og tar for stor risiko og derfor oppnår dårligere resultater enn kvinner.

Det er interessant at når kvinner tjener mest blir det automatisk tilskrevet dyktighet, men når kvinner tjener minst så hyler folk opp og kaller det diskriminering.

Jeg har en investeringsstrategi jeg vet virker. Den har så høy risiko at de fleste kvinner vil tro jeg er gal. Men den virker. Regnet om til årlig nominell rente fikk jeg en avkastning på over 140 % i 2013. I 2014 kom det en korreksjon i august som spiste opp hele oppgangen på børsen side nyttår. Jeg fikk derfor en elendig avkastning på kun 42 % det året. I år har det tatt seg opp igjen og jeg har ligget på godt over 200 % i vår. Etter fallet nå i juni har avkastningen hittil i år falt til under 190 % regnet om til årlig nominell rente.

Risiko er noe en må forholde seg til, ikke rømme unna. Det er bare to spørsmål en bør stille seg:

1. Er det en investering som gir en meravkastning over tid? Eller for å si det på en annen måte: er oddsene på min side?

2. Kan jeg håndtere det potensielle tapet?

Selv om jeg mener at investeringer i verdipapirer ikke er gambling så er det noen likhetstrekk. Jeg bruker derfor eksempler fra gambling for å forklare hvordan risiko kan håndteres.

På et kasino er oddsene konstruert slik at du over tid vil tape og kasinoet tjene penger. Det å spille rulett er derfor noe jeg ikke gjør. Det er umulig å forutsi utfallet av den enkelte transaksjon, men siden oddsene er imot deg så vil du over tid tape penger. Spørsmål nr. 1 kan dermed besvares med nei.

Tar vi et annet eksempel der jeg legger 100 kr på bordet og du 200 kr og så skal vi slå mynt og kron om hvem som skal få de 300 kronene blir det noe annet. Da har jeg 50 % sjans for å vinne og bare betalt 1/3 av potten. Svaret på det frøste spørsmålet blir dermed ja. Da må vi gå videre til neste spørsmål: Kan jeg håndtere tapet?. 100 kr i tap går fint. Det blir dermed ja på begge spørsmålene.

Hadde innsatsen vært på 10 og 20 millioner ville resultatet blidt noe annet. Oddsene er fremdeles på min side, men det potensielle tapet på 10 millioner uakseptabelt høy. Skulle jeg ha klart å få en formue på 10 millioner kunne jeg levd på den resten av livet. Det ville heller ikke vært mulig for meg å gjenoppbygge en slik formue raskt nok til å kunne ha mye glede av den. Da ville jeg selvfølgelig sagt nei.

Aksjemarkedet er oppkonstruert slik at det over tid gir en meravkastning. Denne meravkastningen er ikke et resultat av at noen bare gir bort penger, men er en betaling for det ubehag en har ved ikke å vite hva investeringene er verdt i fremtiden. Kunne folk fått like god avkastning ved å sette pengene i banken eller låne dem ut ville ingen kjøpt aksjer. Aksjene prises derfor så lavt i markedet at den avkastningen en får når en mottar utbytte eller selger aksjen vil kompensere for usikkerheten. Denne kompensasjonen vil være større for aksjer enn for obligasjoner fordi usikkerheten er større.  Långivere får avtalt renter og avdrag uavhengig av bedriftens inntjening. Ved konkurs vil kreditorer få penger før eiere får noe. Avkastningen på aksjer må derfor over tid være høyere enn på lån. Når bedrifter tar opp lån i banken eller utsteder obligasjoner så gjør de det fordi de klare å investere pengen og få en enda høyere avkastning. Jeg mener derfor at det er grunnleggende lønnsomt å låne penger for å investere i aksjemarkedet forutsatt at en betaler en normal rente. Spørsmålet blir da om en kan håndtere risikoen. Jeg mener jeg kan det. Jeg investerer i fond, ikke enkeltaksjer. Jeg har flere fond i flere regioner og mener selv at porteføljen er godt diversifisert. Et potensielt børskrakk håndteres ved å bruke tilgjengelige kreditter for å oppfylle egenkapitalkravet og også til å kjøpe på bunn. Jeg tar gevinst når kursene har steget så mye at jeg har mer egenkapital enn det jeg trenger for å utnytte kredittgrensa hos Nordnet maksimalt.

Jeg vet selvfølgelig ikke hva kursutviklingen vil bli dag for dag fremover. Jeg vet heller ikke om transaksjoner gjøres på riktig tidspunkt, men det jeg ved er at dette over tid er lønnsomt. Oddsene er på min side. Dette er ikke som å gå på kasino, men mer som å eie ett. Når jeg i tillegg vet hvordan jeg skal takle risikoen så er det bare å kjøre på.

Nordnet reduserer rentene fra fredag 7. august 2015. For meg betyr det at jeg spare ca. 45 kr i måneden før skatt.

Endringer i utlånsrenten i NOK (nominell):

Normal og Mini fra 6,30 % til 6,10 %
Bonus fra 6,10 % til 5,99 %
VIP fra 5,75 % til 5,65 %
Private Banking fra 5,05 % til 4,89 %
Active Trader uendret

Endringer innskuddsrenten:

Sparekonto (NOK) fra 1,75 % til 1,50 %

Superlånet – endringer i rabattnivå og rente:

Rabattnivå 1 i NOK endres slik at nominell rente etter rabatt er 1,99 % (effektiv rente 2,01 %).

Rabattnivå 2 i NOK endres slik at nominell rente etter rabatt er 4,49 % (effektiv rente 4,58 %).

Denne informasjonen er tilgjengelig som pdf-fil på Nordnets nettsider.

Etter oppgangen denne uken har jeg nesten tatt igjen tapene tidligere i juni. Det er ennå litt igjen før det blir positiv avkasting totalt i juni. Det er de to siste dagene i juni som blir avgjørende. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i juni tilsvarer -9,87 % årlig nominell rente. Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner denne uken. Det er ikke lenger noen akutt fare for at jeg blir overbelånt. Jeg regner med å kunne ta ut noe penger i juli til nedbetaling av kredittkort.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje og fondskonto 188,19 %
IPS 16,7 %
Totalt 56,13 %

Gjeldsgraden på min aksje og fondskonto er 80,06 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,67 % før jeg blir overbelånt. 188,19 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 188,19 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 91,26 % hittil i år. Med 188,19% årlig avkastning vil 253,04 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 8,1 %. Den årlige avkastningen på 16,7 % er mer enn de 6,59 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 61,01 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 47,77 % hvis vi holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner på min aksje og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 106.406,22
Netto kontantuttak kr 86.821

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

DNB Global Indeks 8,7 %
Nordnet Superfondet Norge 1,2 %
Alfred Berg Indeks Classic 19,5 %
Fidelity Switzerland A-CHF 18,8 %
DNB Telecom 15,1 %
Fidelity Germany A-EUR 10,5 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10,3 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 5,2 %
Fidelity Singapore A-USD 10,7 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,3 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,9 %

Slik investerer jeg

Børsene har utviklet seg dårlig i juni. For meg som har giret opp investeringene skaper det noen utfordringer. Jeg har ligget farlig nær å bli overbelånt. Det vill i så fall medføre strafferenter og krav om rask innbetaling for å unngå tvangssalg. Jeg har heldigvis unngått dette hittil. Jeg bar en grunnregel og det er å ikke selge på bunn. Det er vanskelig å vite når bunnen er nådd, men har markedet over tid falt mye er det et lite gunstig tidspunkt å selge på. Markedet går generelt opp. Du får en meravkastning av aksjer. En enkelt bedrift kan selvfølgelig gå konkurs eller bli liggende lavt lenge. Men det problemet kan en nesten eliminere ved å ha en godt diversifisert portefølje. Det gjør jeg ved å spare i fond og i tillegg velge flere fond som investerer i ulike regioner. jeg sitter klar med kredittkort for å sette inn mer penger hvis det blir nødvendig for å unngå tvangssalg. Det er ikke nødvendig hvis galt å selge etter et kursfall hvis en likevel kan selge med en god gevinst eller finner noe bedre å investere i. Men å selge på grunn av at kursene har falt er feil.