Noen holder seg unna obligasjoner fordi de er redd for at renteoppgang skal gi negativ avkastning. Det blir også hevdet at avkastningen i obligasjonsmarkedet de siste årene er et resultat av fallende renter og derfor ikke sier noe om forvente fremtidig avkastning. Disse påstandene er selvfølgelig helt meningsløse.
En obligasjon er et lån. De som har lånt pengene betaler renter og de betaler tilbake pengene de har lånt. Renten er fast slik at er det avtalt 5 % rente får du det gjennom hele løpetiden uansett om renten ellers i markedet endres. Det er to typer usikkerhet ved obligasjoner. Utsteder kan få problemer med å betale lånet slik at du taper penger. Hvis du renger pengene tidlig så må du selge obligasjonen og kan da risikere at verdien har falt. Poenget er at dette er en risiko du får betalt for. Ingen vil kjøpe en obligasjon som gir 5 % rente vis en får 10 % rente ved å sette pengene i banken. Renten på obligasjoner må derfor være høyere enn renten på risikofrie investeringer. Dette gjelder uansett om rentenivået i Norge er høyt eller lavt. Investerer du i obligasjoner får du en risikopremie på toppen av risikofrie rente. Du får en meravkastning uansett rentenivå.
Utstedes det en obligasjon til 100 kr med 5 % rente vil de som kjøper den betale 100 kr, få 5 kr i rente årlig og få sine 100 kr tilbake når obligasjonen innfris. Dette betaler utsteder uansett endringer i rentenivå eller markedsverdi av obligasjonen.
Hva skjer så hvis rentene ellers i markedet går opp? Da utstedes det nye obligasjoner til f.eks. 6 % rente. Folk vil da heller kjøpe disse obligasjonene enn å kjøpe den du har som bare gir 5 %. Hvis du trenger penger så må du selge obligasjonen for under 100 kr. Han som kjøper den får 5 kr i renter hvert år og 100 kr når den innfris. Siden han kjøpte den for under 100 kr vil han få en avkastning som er like høy som om han hadde kjøpt den nye obligasjonen som gir 6 %. Går rentene i markedet opp går verdien av obligasjoner ned. Men dette er ikke en evigvarende prosess der rentene fortsetter å øke i det uendelige. Det er snakk om ett eller flere opp.
Obligasjoner betaler renter og obligasjoner blir også tilbakebetalt. Ved å reinvestere disse pengene får du en høyere avkastning på slike reinvesteringer hvis renten har økt. Du kan reinvestere i nye obligasjoner med høyere renter eller kjøpe gamle obligasjoner som ar falt i verdi. Uansett så vil reinvesteringer gi høyere avkastning. Etter hvert som du får nye midler inn som reinvesteres vil en økende andel av dine investeringer gi høyere avkastning. Dette vil etter hvert dekke kursfallet du opprinnelig fikk og så sitter du igjen med en investering som gir høyere avkastning. Et obligasjonsfond reinvesterer penger heletiden uten at du trenger gjøre noe. I tillegg kommer det nye midler inn når flere kjøper andeler. Selv om økt rente fører til kursfall så vil reinvesteringer gradvis gi økte renteinntekter.
Enkelte banker gir så høy rente på innskudd at de kunne lånt penger av andre banker til lavere rente. Dette gjør de for å tiltrekke seg nye kunder og kunne markedsføre andre produkter. Det blir litt som en butikk som selger en vare med tap og håper at kundene også vil kjøpe andre produkter. De bruker inntekter fra f.eks. forbrukslån for å subsidiere innskuddsrenten. Et fond kan ikke gjøre det. Du vil se at pengemarkedsfond som investerer i papirer med veldig liten risiko typisk gir en avkastning som er lavere enn innskuddsrenten. Statsobligasjoner har også en rente som er lavere enn bankenes innskuddsrente. De bankene som subsidierer innskuddsrenten vil ofte sette et tak på hvor høyt innskudd som gir en slik kunstig høy rente. I tillegg er det en 2 millioner kroners grense på innskuddsgarantien. Statsobligasjoner er garanter av staten uansett beløp. jeg mener derfor generelt at vanlige småsparere bør holde seg unna pengemarkedsfond. Vil du ha en sikker investering så velger du en god høyrentekonto. Vil du ha høyere avkastning enn det banken gir må du ta noe risiko. Selskapsobligasjoner gir en avkastning som er klart høyere en innskuddsrenten. Men da er risikoen høyere enn i pengemarkedsfond. Rentene er lave og har ligget lavt lenge og selv om det har vært noe rentenedgang så er ikke det hovedforklaringen på at obligasjoner med høyere risiko systematisk over tid gir høyere avkastning. Forklaringen er i hovedsak at en får betalt for å ta risiko. Jeg kan ikke se for meg at dette skulle bli annerledes ved en eventuell renteøkning. I dag subsidierer enkelte banker innskuddsrenten så mye at den er høyere enn avkastningen i pengemarkedsfond, men de subsidierer ikke så mye at renten blir høyere enn selskapsobligasjoner. Jeg vet ikke hvor lenge disse bankene vil subsidiere innskuddsrenten, men kan ikke se for meg at et høyere rentenivå vil føre til at subsidiene plutselig økes så mye at de konkurrerer med selskapsobligasjoner.
Jeg er overbevist om at en som investerer i obligasjoner som ligger et par hakk over pengemarkedsfond i forhold til risiko ( f.eks. lange obligasjoner, selskapsobligasjoner og High Yield vil få en risikopremie uansett om renten er høy eller lav.