Jeg stopper sparing i IPS

Jeg har siden 2008 spart i IPS. Endringer i skattereglene har gjort ordningen stadig dårligere. Jeg har med utgangspunkt i skatteforliket foretatt noen beregninger og kommet frem til at 2016 sannsynligvis blir siste år jeg sparer i IPS.

Forutsetninger for beregningene:

Skattefradrag på 23 % i 2017 og 25 % i 2016.
Skatt på pensjonen 39,85 %.
At alternativet er å bruke investeringskonto med 23 % skatt på gevinst.
Forsikringskostnad på 0,04 % i investeringskonto.

Begrunnelse for forutsetningene:

I skatteforliket ble det enighet om å redusere skatten på alminnelig inntekt til 23 % innen 2018. Jeg vet ikke hvor fort det går, men har en mistanke om at regjeringen vil forsøke å få til så mye som mulig før valget. Skatten ble redusert fra 27 til 25 % i 2016. Det er ikke utenkelig at det blir en tilsvarende reduksjon i 2017.

Det er ikke gjort noen endringer i skattleggingen av investeringskonto. Det er kommet forslag om KLAS som gir utsatt skat på aksjer og fond som eies direkte. Det er også kommet forslag om å øke skjermingsfradraget. Jeg sitter igjen med det inntrykk at en ikke vil skjerpe beskatningen av investeringskonto, men heller gjøre det mer gunstig å eie aksjer og aksjefond direkte.

Les gjerne min omtale av KLAS

Skatten på pensjon antar jeg at i bestefall blir redusert med noen promille. Tidligere når skatten på alminnelig inntekt er redusert har en økt andre skatter (trygdeavgiften og innføring av trinnskatt) slik at marginalskatten på personinntekt bare marginalt er redusert. Jeg har derfor valgt å holde marginalskatten uendret. En pensjonist vil typisk ha en marginalskatt på rundt 40 % eller høyere. Jeg har derfor valgt å bruke 39,85 % som er marginalskatten på pensjon rett over 224.900 kr i året.

Se oversikt over marginalskatt på pensjon 2016

Jeg er usikker på om KLAS vil bli mer lønnsomt enn investeringskonto. KLAS vil sannsynligvis ha høyere skatt på aksjegevinster. Det kan spise opp fordelen av skjermingsfradrag. Det er også snakk om løpende beskatning av renter i obligasjoner og obligasjonsfond. Jeg har valgt å sammenligne IPS med investeringskonto. Skulle KLAS bli mer lønnsomt enn investeringskonto vil det bare styrke påstanden om at IPS er ulønnsom.

Jeg har satt opp en tabell over hvor høy årlig avkastning du må ha for at IPS skal slå investeringskonto.

Tar du ut pensjonen når du fyller 67 år og fordeler det over ti år vil pengene stå inne i gjennomsnitt 5 år i utbetalingsperioden. Det betyr at hvis du har 25 år igjen til pensjonsalder vil de pengene du setter inn nå stå inne i 30 år. Da trenger du 8,49 % årlig avkastning for å komme bedre ut enn investeringskonto. Setter du inn pengene før nyttår holder det med 5,93 % årlig avkastning.

Antall år Innskudd 2016 Innskudd 2017
30 5,93 8,49
29 6,17 8,85
28 6,42 9,24
27 6,7 9,66
26 6,99 10,12
25 7,32 10,62
24 7,67 11,16
23 8,05 11,76
22 8,47 12,41
21 8,93 13,14
20 9,44 13,94
19 10,01 14,83
18 10,66 15,84
17 11,36 16,98
16 12,17 18,27
15 13,09 19,76

Hvor høy avkastning kan en forvente?

Du bør ikke ha forventninger om mer enn 8-10 % årlig avkastning i aksjemarkedet. Du kan finne lange perioder med betydelig høyere avkastning. Men forventninger bør baseres på hva som er mest sannsynlig over lang tid. Enkelte markeder kan gi betydelig høyere avkastning, men det å gjette på forhånd hvilket marked er nesten umulig. Jeg vil derfor ikke anbefale å kun investere i ett marked. Spesielt hvis du har 100 % i aksjer bør du spre investeringene på flere markeder og regioner. Uansett hvordan du gjør dette, velge et globalt fond, velge flere forskjellige fond eller litt av begge deler så vil konsekvensen bli at en høy avkastning i et marked ikke betyr så mye for den totale avkastning.

Forvaltningshonorar i fond vil redusere avkastningen. Det er også lurt å redusere risikoen når en nærmer seg pensjonsalder ved å øke andelen obligasjoner. Da vil sannsynligvis avkastningen bli lavere.

Selv om avkastningen skulle bli så høy at IPS er bedre enn investeringskonto må du vurdere det opp mot ulempene. IPS kan ikke disponeres før pensjonsalder og da vil pengene utbetalt over minimum ti år. En annen ulempe er at du ikke vet hvordan skattereglene blir i fremtiden og heller ikke har noen mulighet til å unngå eventuelle skatteskjerpelser.

Tabellen over sier hvor høy avkastning du trenger for å komme likt ut med investeringskonto. men den sier ikke noe om meravkastningen. Når du binder pengene for lang tid og det i tillegg er usikkerhet om fremtidig beskatning er det naturlig å kreve en kompensasjon. IPS fungerer relativt bedre om pengene blir stående inne lenge og om avkastningen blir høy. Setter du inn penger på IPS i 2017, lar de stå inne i 40 år og får 9 % årlig avkastning vil du sitte igjen med 1 % mer etter skatt enn om du valgte investeringskonto. Det betyr at du har 102 kr som pensjonist isteden for 100 kr. Det er en alt for dårlig kompensasjon for å låse pengene inne så lenge. Skulle marginalskatten bli 41 % på pensjonen får du ingenting mer enn investeringskonto. Legger vi inn en kortere spareperiode og en mer realistisk og lavere avkastning kommer IPS enda dårligere ut.

Formueskatten har jeg ikke tatt hensyn til. IPS blir såpass dårlig at fritak fra formueskatt umulig kan veie opp. Formueskatten er 0,85 %. Det er et fribeløp på 1,4 millioner. De aller fleste betaler ikke formueskatt. De som betaler formueskatt vil normalt bare betale i den delen av livet. Det vil også bli innført 20 % rabatt på formueskatt for vanlige investeringer. Alt dette reduserer verdien av fritak for formueskatt.

Jeg foretar nye beregninger til høsten når skattereglene for 2017 blir vedtatt. Jeg kan ikke helt utelukke at jeg betaler inn også i 2017, men jeg regner ikke med det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.