Skatteoppgjøret er klart

Vanlige lønnsmottagere fikk skatteoppgjøret i juni. For næringsdrivende legges det frem fortløpende fra og med 15. august og til 24. oktober. Jeg fikk en restskatt på 16145 kr som må betales i to avdrag, 5. september og 10. oktober. Jeg betaler ikke regningene før forfall. Det betyr at det først er i november at jeg for alvor kan begynne å gå løs på de to siste kredittkortene. Jeg betaler maksimalt inn på det dyreste kortet, men blir nødt til å bruke av de pengene for å betale restskatten. Jeg har uansett fått en betydelig reduksjon av kredittkortgjelden i år. Planen om å bil kvitt kredittkortgjelden i løpet av 2021 er så lite ambisiøs at jeg må få det til å gå betydelig raskere.

Det viktigste med skatteoppgjøret er å sjekke at tallene stemmer med skattemeldingen. I verste fall finner en ut at Skatteetaten ikke har godtatt alle fradragene eller at de skjønnsmessig har fastsatt en høyere inntekt.

Jeg anbefaler også at du lagrer skattemeldingen og skatteoppgjøret på egen maskin. Spesielt skattemeldingen kan du få bruk for ved søknad om lån. Selv om skatteoppgjøret er klart tar det ennå litt tid før det dukker opp ved en kredittsjekk. Det pleier normalt å være tilgjengelig i løpet av oktober.

jeg vet det er en del som foretrekker å betale inn litt ekstra for å unngå restskatt eller rett og slett tvinge seg selv til å spare penger. Så lenge jeg har dyrt kredittkortgjeld synes jeg det er helt greit med restskatt. Da får jeg betalt inn mest mulig i løpet av året og pengene får jeg ut igjen året etter når jeg trenger dem til å betale restskatten. Renten er så høy at jeg ikke kan se bort i fra den økonomiske siden. Noen vil heller øke skattetrekket for å tvinge seg selv til å spare penger. Kommer restskatten som en overraskelse og en ikke har tilgang til kreditt er den et stort problem for enkelte. da er det noen som har ekstra skattetrekk som en forsikring mot dette. Det er også de som er redd for å bruke opp pengen på tull og tøys og som vi8l tvinge seg selv til å spare ved et høyt skattetrekk. Jeg vil påpeke at det finnes andre måter å gjøre pengene litt mindre tilgjengelige. Sparing i IPS er ikke tilgjengelig før du blir pensjonist. betaler du inn ekstra på vanlige lån må du søke om å få økt lånet igjen og i verste fall betale gebyr. Det kan fungere som en barriere. Sparing i fond er litt mindre tilgjengelig. Det tar noen dager å selge andeler slik at impulshandling blir litt vanskeligere. Det er også mulig å automatisere sparingen slik at pengene går ut av kontoen på lønningsdagen. Uansett så vil en også være avhengig av å forsøke å holde igjen på forbruket. Det hjelper lite med ekstra skattetrekk hvis en bruker kredittkortet hver gang kontoen er tom. Det finnes mange teknikker som kan hjelpe deg til å spare ved å tvinge forbruket ned. Men det er ingen garanti at slike teknikker alltid automatisk vil redusere forbruket. Du kan uansett ikke glemme å tenke igjennom hva du rent faktisk bruker penger på.

Lånekassa reduserer rentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. september 2018. Alle rentene reduseres marginalt. Den flytende renten reduseres til 2,041 prosent. Fastrentene fra 1. september 2018 blir 2,305 prosent for 3 år, 2,657 prosent for 5 år og 3,125 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det betyr at du er garanter å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden. Jeg personlig ville ikke ha valgt fast rente nå.

Med det lave rentenivået vi har og sannsynligvis kommer til å ha i fremtiden vil det ikke nødvendigvis gjøre noen stor forskjell uansett hva en velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med mars 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Det blir tap for meg fra og med juli. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. august.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for juli

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 0,25 % i juli. Den er redusert med 0,87 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 0,72 % i juli. Den er redusert med 0,63 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 4,32 % i juli og 17,26 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,98 % i juli og 18,39 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 13,99 % i juli og 78,77 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 68,85 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto 0,24 % (0,41 % årlig nominell rente)
IPS 1,44 % (2,48 % årlig nominell rente)
Totalt 1,40 % (2,42 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 77,44 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,28 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,58 % nominell rente og 8,92 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,90 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juli tilsvarer en årlig nominell rente på 131,81 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for 6.308,04 kr i juli.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2018:

DNB Global Indeks kr 24.446
Nordnet Superfondet Norge kr 6.483
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.872
Bankinnskudd kr 1.255,30
Lånt ut Kr 6.308,04
Totalt kr 40.364,34

Dette er en reduksjon på kr 525,59 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5,7 %
Nordnet Superfondet Norge 19,8 %
DNB Global Indeks 74,5 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,8 %
Nordnet Superfondet Norge 10,8 %
DNB Global Indeks 40,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 18,1 %
KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Fondsfinans Kreditt 10,2 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,69 %
Obligasjonsfond 16,73 %
Aksjefond 77,59 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,12 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,56 %
Lånekassa 25,18 %
Nordnet 11,14 %

Lønnsøkningen er på konto

Lønna gikk opp 1,25 % med virkning fra 1 mai. For meg så utgjør det 235,12 kr mer netto i måneden. Dette kommer nok i kategorien «alle monner drar». Nå får jeg etterbetalt lønnsøkningen fra mai. Det utgjør 408,57 kr.

Det gir meg litt mer penger til å betale ned på kredittkortene. Jeg har en konservativ plan om å få nedbetalt de to siste kredittkortene med rentebærende saldo innen 31.12.2021. Med en slik lønnsøkning øker sannsynligheten for at det går raskere.

Jeg fikk lønnsøkning ved de lokale forhandlingene de to siste årene. Det gjør at jeg er usikker på hvor mye jeg kan forvente å få i år. I verste fall får jeg lite eller ingen ting.

Jeg kommer uansett til å sende inn et krav. Det er viktig å benytte alle muligheter til lønnsøkninger. Blir en hengende etter er det vanskelig å ta det igjen senere.

De lokale lønnsforhandlingene skal være ferdige 31. oktober. Det vil derfor ta tid før jeg vet noe.

Den nye A-tabellen for LO-medlemmer

Det ideelle er å holde forbruket på samme nivå og spare lønnsøkningen. De fleste starter i en jobb med lav lønn for så å gå gradene. Ved å holde levestandarden på samme nivå vil en mye lettere kunne bygge opp formue.

Problemet er at vi har noe som heter inflasjon. Det er dermed bare reallønnsøkningen som kan spares.

Når jeg får en lønnsøkning på 1,25 % er det ingen økning i reallønna. Det er derfor ingenting som kan spares. På den annen side så er ikke mine utgifter høyere nå enn de var før lønnsøkningen. Uansett så betaler jeg så mye jeg kan på mine kredittkort.

Det å systematisk spare lønnsøkningen er et godt råd, men det forutsetter at en over tid får en gradvis økning av reallønna.

Oppfølging av min plan for 2018

Jeg lagde ved nyttår en plan for 2018. Den er lite konkret, men det er likevel naturlig å følge den opp.

Pensjonskapitalbevis

Jeg har rebalansert beholdningen og byttet ut et obligasjonsfond med et annet. Jeg har ikke investert i ny IPS. Dette er helt i tråd med planen.

Gjeld

Jeg følger min plan for nedbetaling av gjeld. Jeg betaler kun minstebeløpet på studielånet. Jeg har fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt. Ellers følger jeg min oppskrift på å nedbetale kredittkortgjeld.

Jeg har nå bare to kredittkort med rentebærende saldo. Det dyreste kortet har en effektiv rente på 19,33 %. Jeg har seks kredittkort som brukes til varekjøp og betales fullt ut slik at ingen renter påløper. De andre kortene jeg har er nedbetalt og brukes ikke.

Jeg har restskatt som må betales til høsten. Senest i oktober begynner jeg med en aggressiv nedbetaling av kredittkortene. Jeg har satt opp en konservativ plan om å betale de ned innen 31.12.2021.

Oppsummering

Jeg synes jeg har oppnådd mye i forhold til å betale ned på kredittkortene. Jeg er nå i gang med det nest siste kredittkortet. Det merkes på likviditeten. Det blir enklere med færre regninger å betale hver måned. De dyreste kortene er nedbetalt. Det hjelper. Restskatten gjør at jeg ikke kommer like langt i år som jeg skulle ønske, men det er nå engang sånn det er.

Jeg har nå flyttet tilbake til Sbanken, noe som gjør det litt enklere siden jeg har et kredittkort der. Nettbanken er også litt enklere å bruke. Jeg sparer også noe gebyrer. Det eneste som trekker ned i Sbanken er elendig rente på innskudd.

Nordnet tilbyr IPS

Nå kan du spare i IPS hos Nordnet. Den nye ordningen ble etablert 1. november i 2017. Nordnet tilbyr ordningen først nå. Sent, men godt.

Nordnet tar ikke betalt for IPS. Det som også er spesielt med Nordnet er investeringsmulighetene. Du kan velge blant 700 forskjellige fond.

Du kan også kjøpe enkeltaksjer og ETFer som selges i Norden, USA, Tyskland og Canada. Ved kjøp av aksjer eller ETF betaler du vanlig kurtasje.

Det Nordnet ikke tilbyr er fondspakker med automatisk rebalansering og nedvekting. Siden de fleste vil ha en helautomatisk pensjonssparing vil det fortsatt være mange som velger en annen leverandør.

Nordnet tilbyr ingen portefølje med garanti mot tap. De som tilbyr en slik garantiportefølje investerer veldig konservativt slik at avkastningen blir lav. Det kan likevel tenkes at noen, spesielt i utbetalingsperioden, vil ha en slik garanti. Nordnet kunne godt ha tilbydd en slik valgfri mulighet, og gjerne en som er bedre enn det som finnes i markedet i dag.

Nordnet passer best for de som vil gjøre alt selv med å velge investeringer og følge opp porteføljen med nødvendige eller ønskelige endringer.

Har du IPS i KLP bør du flytte til Nordnet. Hos Nordnet får du nøyaktig de samme fondene til en lavere kostnad.

Det trenger ikke være vanskelig. Du kan velge noen få fond, spare automatisk hver måned og rebalansere en gang i året.

Les mitt forslag til investeringsstrategi.

10-15 år før pensjonsalder kan du begynne å gradvis flytte over i obligasjonsfond for å få ned risikoen. Det er ulik oppfatning av om slik nedvektig er nødvendig. Jeg vil foretrekke å ha begrenset risiko i utbetalingsperioden, spesielt hvis det var mye penger investert.

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 1,29 % i juni og 1,11 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 0,97 % i juni. Den er redusert med 1,34 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 4,48 % i juni og 13,52 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 6,23 % i juni og 16,74 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 18,83 % i juni og 56,83 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 72,47 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -8,49 % (-17,13 % årlig nominell rente)
IPS -0,81 % (-1,63 % årlig nominell rente)
Totalt -1,04 % (-2,09 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,59 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,30 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 7,97 % nominell rente og 8,26 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,17 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juni tilsvarer en årlig nominell rente på -69,59 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,35 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for 581,21 kr og tatt ut 300 kr i juni.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2018:

DNB Global Indeks kr 28.257
Nordnet Superfondet Norge kr 8.157
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.803
Bankinnskudd kr 636,43
Totalt kr 38.853,43

Dette er en reduksjon på kr 2036,50 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 4,7 %
Nordnet Superfondet Norge 21,3 %
DNB Global Indeks 73,9 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,8 %
Nordnet Superfondet Norge 10,9 %
DNB Global Indeks 40,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 17,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Fondsfinans Kreditt 10,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,24 %
Obligasjonsfond 16,72 %
Aksjefond 78,03 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,14 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,03 %
Lånekassa 24,59 %
Nordnet 13,24 %

Mine prinsipper for investeringer

Jeg har noen prinsipper for min personlige økonomi. Det vil alltid være spesielle personlige hensyn å ivareta. Det betyr at den enkelte må gjøre noen tilpassinger. Jeg skal ikke påstå at min vei er den eneste. Ofte handler det om å finne rett balanse mellom flere hensyn.

Rask økning i nettoformuen har høy prioritet

En høy formue gjør at alle andre finansielle mål en har kan oppfylles. Det kan være gjeldfrihet, tidligpensjon jordomseiling, kjøp av hus eller ny bil. Det betyr at mitt hovedfokus er å investere eller betale ned gjeld avhengig av hva som øker nettoformuen raskest uten å ta en uakseptabel høy risiko. I tillegg til nivået på nettoformuen har det også betydning hvor likvide eiendelene er. Penger som er låst til pensjonssparing har begrensinger på når de kan brukes og hva de kan brukes til. Det vil være vanskelig å kjøpe en leilighet i Spania for penger låst i en IPS, bruke dem til å investere i egen virksomhet eller til å ta et friår. Slike ulemper må veies opp mot skattefordeler. Det er ganske enkelt nivået på nettoformuen og sammensettingen av eiendelene som har høyest prioritet.

Du må bruke mindre enn du tjener

Dette er selvsagt. Men det er viktig. Bruker du mer enn du tjener kommer du ingen vei. Uansett hvor mye du tjener er det mulig å bruke enda mer. You can´t outearn dumb spending. Forbruke må holdes i sjakk. Det er en debatt gående om en skal fokusere på høyere inntekt eller lavere forbruk. Svarte er enkelt og åpenbart. Du må fokusere på begge deler. Du bør se på hvor det er lettest å få mest effekt og starte der. Men uansett hva du gjør må forbruket holdes i sjakk. Du kommer ikke uten om det.

Rasjonell håndtering av irrasjonalitet

Vi mennesker er ikke rasjonelle, men vi har evnen til å handle rasjonelt. Økonomiske problemer skyldes ofte at en ikke handler rasjonelt. løsningen er å handle rasjonelt. Det er som med alt annet. Bruker du tid og krefter på det vil du oppnå resultater. Bruker du mye tid og krefter oppnår du mer. irrasjonaliteten må en være klar over og forholde seg til. Men håndteringen må i størst mulig grad være økonomisk fornuftige. Digitalisering og automatisering gjør ting enklere. Det er fornuftig å ha penger mindre tilgjengelig. Begrens hvor mange kredittkort en har og hvor høy kredittgrense en har er også fornuftig. Du vil også finne mye råd og tips om hvordan du kan holde deg motivert helt gratis på internet. Har du 500 kroner liggende og er redd du kommer til å sløse dem bort så er ikke løsningen å reise til Alaska og grave dem ned. Du må foreta en kost-nytte vurdering. Vi kan ikke ensidig fokusere på å holde irrasjonaliteten i sjakk og gi blaffen i økonomien. Du må alltid vite de økonomiske konsekvensene selv om det ikke alltid skal styre valget du tar. Det handler om å tenke rasjonelt og så foreta et valg. Alt handler om en kost-nytte vurdering. Bruk av resurser som tid, penger og energi må stå noenlunde i forhold til det en vil oppnå. Men en slik vurdering er bare mulig hvis du vet hvilke konsekvenser valget har.

Les mer om rasjonell håndtering av irrasjonalitet.

Godta risiko

Skal en ha bygge verdier må en ha høy avkastning. Det får en ikke ved å hovedsakelig fokusere på risikofrie investeringer som banksparing og ekstra innbetalinger på lån med lav rente.

Svingningene en får underveis må en bare leve med. Det er det en får betalt for. Når du blir rik en gang i fremtiden kommer du ikke til å bry deg så mye om turbulens på veien dit.

Risikofrie investeringer

Det er greit å ha noe penger i banken. Gjelden må begrenses til det en kan håndtere med vanlige inntekter slik at en ikke risikerer å måtte selge investeringer for å betjene gjeld. Ta også høyde for at du kan få lavere inntekter i fremtiden. Du bør også ha en plan får å nedbetale gjeld før pensjonsalder.

Diversifisering

En veldiversifisert portefølje vil begrense risikoen betydelig uten at avkastningen blir nevneverdig lavere. Aksjefond er den enkleste og mest kostnadseffektive måten å oppnå diversifisering for de fleste.

Indeksfond

Velger du et eller flere indeksfond får du lave kostnader og en veldiversifisert portefølje. Avkastningen vil følge markedet slik at det du sitter igjen med er den meravkastningen aksjemarkedet gir.

Det er mulig du kan klare å få en høyere avkastning ved å velge et aktivt forvaltet fond. Du må da velge et fond som har valgt en investeringsstrategi der målet er å slå markedet. Ikke alle aktive fond forsøker å slå markedet. Du må lese om de forskjellige fondenes investeringsstrategi og velge et fond du mener vil klarer å gi en meravkastning høy nok til å forsvare det høye forvaltningshonoraret. Du må så følge med på fondet om de endrer strategi, endrer vedtekter eller forvaltere. Skjer det kan du bli nødt til å bytte fond.

For de fleste vil det være enklest å hovedsakelig investere i indeksfond og eventuelt supplere med noe i aktive fond. Jeg er ikke fanatisk overbevist at indeksfond alltid gjør det best. Det er en pågående debatt om det. Men det vil være krevende og til dels et sjansespill å forsøke å plukke ut fond som vil slå markedet de neste 20-30 årene.

Spar regelmessig

De fleste har en regelmessig inntekt. Det å holde tilbake penger for å vente på riktig tidspunkt er noe de færreste lykkes med. Aksjemarkedet vil over tid gi en meravkastning. Generelt får du høyere avkastning av å investere tidlig fremfor å vente. Invester når du har penger å investere.

Ikke selg på bunn

Når markedet faller er det lett å bli fristet til å selge. Ikke gjør det. Det er vanskelig å komme seg inn igjen på rett tidspunkt. En veldiversifisert portefølje vil over tid gå opp. Selger du etter et fall vil du ta et tap og i tillegg gå glipp av oppgangen.

Det å bytte fond er noe annet. Har en funnet et nytt og bedre fond eller en har planlagt en rebalansering så er det ikke nødvendigvis galt å gjøre det til tross for at markedet har falt. Det kan også tenkes at en trenger pengene til noe som er enda viktigere enn å ha de investert.

Unngå å selge på bunn er kanskje den viktigste regelen. Selv om du systematisk kjøper på verst tenkelig tidspunkt, rett før et børskrakk, vil du likevel komme bedre ut enn om du sparer i bank. Men det forutsetter at du ikke selger på bunn.

Eivind Berg har forklart dette i posten Tidenes mest uheldige investor.

Nå kommer gjeldsregisteret

To selskaper har fått konsesjon til å drive gjeldsinformasjonsforetak. Konsesjonene er gitt i henhold til gjeldsinformasjonsloven som ble vedtatt høsten 2017.

Gjeldsregisteret AS som er etablert av Evry har fått konsesjon til å etablere et gjeldsregister.

Norsk Gjeldsinformasjon AS som er etablert av Finans Norge har fått konsesjon til å etablere en portal som formidler informasjonen mellom finansinstitusjoner uten at informasjon blir laget i en egen database.

Disse ordningene vil bare inneholde informasjon om usikrede lån og kreditter som kredittkort og forbrukslån.

Det vil fortsatt ta litt tid før selskapene er i drift. Norsk Gjeldsinformasjon AS regner med å være i drift sommeren 2019.

Gjeldsregister vil åpenbart føre til at det blir vanskeligere å ta opp mye forbruksgjeld. I tillegg har Stortinget gitt regjeringen i oppdrag å lage nye og strengere regler for usikrede kreditter. Det vil bli stadig vanskeligere å få lån for de som ikke kan stille sikkerhet.

Disse innstrammingene vil i hovedsak ramme de som ikke har egenkapital i bolig. De som har mye egenkapital i boligen vil fortsatt kunne lånefinansiere forbruk uten å bry seg om restriksjoner på usikrede kreditter.

Forbered deg på gjeldsregister
Bli kvitt kredittkortgjeld

Slik håndterer jeg regninger

Jeg har forsøkt å forenkle og automatisere mest mulig av privatøkonomien. Jeg har kommet langt og tror ikke jeg kommer så mye lenger. Feriepengene har også blitt brukt til å rydde opp noe.

I forhold til regninger vil det hver måned normalt være to ting jeg må gjøre. Jeg logger meg inn i nettbanken ved starten av hver måned. Der ser jeg en kredittkortregning fra Sbanken liggende i forfallsregisteret. Den må jeg endre fra å betale hele saldoen til kun minstebeløpet. Jeg får også en eFaktura fra Cresco. Da må jeg regne ut hvor mye jeg har råd til å betale. Jeg vet hvor mye som kommer inn og omtrent hvor mye som går ut så det er lett. Så er det bare å endre beløp og godkjenne. Det er alt jeg trenger å gjøre. I en normal måned er alt annet automatisert. Jeg må følge med på regningene og det hender det kommer en regning som må behandles manuelt, men noe mer er det ikke jeg trenger å gjøre.

Spørsmålet blir om det kan gjøres noe for å forenkle det enda mer. Jeg tror ikke det er mye. Jeg har et kredittkort jeg bruker til de fleste kjøp og det betales ned fullt ut automatisk. Det hender jeg bruker andre kort for å få rabatter. Jeg kunne gi slipp på de rabattene og bruke hovedkortet til alt. De to kredittkortene jeg betaler ned over tid kunne jeg forsøkt å få refinansiert til et lån som betales ned med avtalegiro. Men her må jeg også tenke økonomi. Jeg vil uansett forsøke å betale så mye som mulig hver måned og det kan ikke automatiseres. Det vil variere hvor mye jeg kan betale hver måned.

Jeg kunne endret skattetrekket slik at jeg får tilbake penger på skatten. Da blir det en eller to færre regninger å betale. Men det vil også ha økonomiske konsekvenser. Det går unansett greit slik det er. Det er egentlig bare to kredittkortregninger som må håndteres manuelt hver måned.