Små renteendringer i Lånekassa

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. juli 2018. Fast renten for tre år går litt opp, mens fastrenten for fem og ti år holdes uendret. Den flytende renten reduseres til 2,08 prosent. Fastrentene fra 1. juli 2018 blir 2,325 prosent for 3 år, 2,677 prosent for 5 år og 3,144 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det betyr at du er garanter å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden. Jeg personlig ville ikke ha valgt fast rente nå.

Med det lave rentenivået vi har og sannsynligvis kommer til å ha i fremtiden vil det ikke nødvendigvis gjøre noen stor forskjell uansett hva en velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med mars 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Det blir tap for meg i juli og august. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. juni.

Utnytt studielånet

IPS i utbetalingsperioden

Det har kommet kritikk av myndighetenes krav om at IPS i et forsikringsselskap skal ha en garanti mot tap i utbetalingsperioden. Nordnet hevder dette ikke er gunstig fordi det gir mye dårligere avkastning. Jeg er enig i mye av kritikken, men er ikke like kategorisk i motstanden mot garantier. Jeg skal her kort forklare hvorfor.

Utbetalingen fra IPS kan tidligst starte når du er 62 år. Utbetalingen må vare frem til du er 80 år. Utbetalingstiden skal være minst 10 år.

Dette betyr at du får utbetaling over en lang periode. Dersom du har IPS i et forsikringsselskap vil du i utbetalingsperioden få en garanti mot tap. Det betyr at forsikringsselskapet garanterer at avkastningen hvert eneste år vil være null eller høyere.

Dette er en ordning der forsikringsselskap investerer pengene for deg. Porteføljen blir belastet et gebyr som skal dekke garantien. I tillegg reduseres risikoen ved p investere veldig konservativt. Det er en veldig liten andel aksjer, ofte ikke mer enn 10 eller 20 %, og resten i tryggere investeringer. Det gjør at den forventede avkastningen i utbetalingsperioden blir veldig lav.

De fleste vil oppleve at 70-80 % av pensjonen de får kommer fra NAV, resten består av en tjenestepensjon og så litt egen sparing på toppen. Dette sammen med en lang utbetalingsperiode gjør at mange mener det ville vært fornuftig med en høy aksjeandel.

Jeg er ikke så helt sikker. 10-20 % aksjeandel er veldig lite over en periode på inntil 18 år. Men det er ikke nødvendigvis garantien mot negativ avkastning so er problemet.

Det er vesentlige forskjeller på kursfall i utbetalingsperioden og i spareperioden. Kommer det et kraftig kursfall i spareperioden betyr det at verdien av dine investeringer faller. Men det er bare et tap på papiret. Det er ikke et realisert tap. Du vil også få mulighet til å kjøpe aksjer billig.

I utbetalingsperioden vil et kursfall bli realisert. Da selges det andeler kontinuerlig for å betale ut pensjon.

Mens du sparer til pensjon vil verdisvingninger ikke påvirke likviditeten. Kommer det inn 30.000 på lønningsdagen og du investerer 5.000 i aksjefond har du 25.000 igjen til å leve av. Uansett om markedet går opp eller ned vil du da ha 25.000 i måned du kan bruke.

I utbetalingsperioden blir dette annerledes. Starter utbetalingen ved fylte 62 år så vil du få 1/18 første året og 1/17 andre året også videre til alt er utbetalt.

Har du 1.800.000 så vil du få 1000.000 første året. etter et år har du igjen 1.700.000 plis avkastning. har du fått 50.000 kr i avkastning vil du da ha 1.750.000.neste år får du utbetalt 1/17 av 1.750.000=102.941. Dert er faktisk en liten økning. Har du et år med tap på f.eks 50.000 vil beholdningen synke til 1.650.000. da vil utbetalingen bli 97059. Altså en reduksjon. Det blir litt som å ha en jobb der lønna du får utbetalt hopper opp og ned avhengig av aksjekursene. Du kan velge å stoppe utbetalingen hvis det kommer et børskrakk, men da vil du heller ikke få noe penger inn på kontoen. Du må velge mellom å selge med tap og få lavere utbetalinger eller stoppe utbetalingene helt og dermed klare deg uten pengene. Dette er ikke et problem mens du sparer til pensjon.

For mange er ikke dette noe uoverkommelig problem. Forbruket kan justeres. Det varierer også noe hva man betaler i regninger hver måned. de fleste vil også ha noe sparepenger som kan brukes. Utbetalinger fra IPS vil for de fleste utgjøre en liten del av det de totalt har å leve av.

Mitt poeng er ikke at kurssvingninger i utbetalings perioden nødvendig vis vil være katastrofalt. Poenget mitt er bare at kursfall i utbetalingsperioden har større negative konsekvenser enn det har når du sparer til pensjon. Det kan derfor være hensiktsmessig med lavere risiko i utbetalingsperioden.

Du må velge om du vil ha en stabil utbetaling eller godta svingninger i verdiene og utbetalingen for å få høyere avkastning. Det er ikke nødvendigvis gitt hva som er best. Et poeng er at pensjonen blir utbetalt månedlig. en høyere avkastning vil ikke nødvendigvis bety så mye mer pr utbetaling. Dette er penger som skal gå til daglig forbruk. Du kan ikke ta ut pengene å kjøpe bil eller en ferieleilighet i Spania.

Jeg skulle sett at en hadde ordninger med en garanti som gjorde at en opprettholdt kjøpekraften som et minimum. Det kunne vært løst ved å ha en høyere aksjeandel og at forsikringsselskapet tar et tilstrekkelig høyt honorar for en slik garanti. Man kan tenke seg en ordning hvor forsikringspremien settes opp i de årene med ekstremt høy avkastning. Da får man fordelen av en høy aksjeandel samtidig som en jevner ut avkastningen noe og er garantert ben årlig økning som dekker inflasjon.

Problemet med dagens ordninger er at aksjeandelen er veldig lav. I noen tilfeller er den bare 10 %. Det gir lite avkastning. Samtidig må en ikke undervurdere verdien av stabilitet og forutsigbarhet. Jeg er faktisk tilhenger av en garanti i utbetalingsperioden, men vi trenger noe bedre enn det som tilbys i dag.

Har du IPS med garanti i utbetalingsperioden må du vurdere om du vil ha det eller om du vil flytte IPS til en bank der du kan velge aksjeandelen selv.

Les om IPS

Bankkort uten årsavgift

Det er noen som er veldig opptatt av å slippe gebyrer for å bruke egne penger. Årsavgiften på bankkort er da noe de irriterer seg over.

Man kan diskutere hvor viktig det er å slippe dette gebyret. 250 kr i året er normalt ikke det som ødelegger økonomien.

Hvis du ikke er student blir det vanskelig å slippe unna årsavgiften.

KLP

Dersom arbeidsgiver har pensjonsordning i KLP gir de deg bedre betingelser på de fleste banktjenester. En av fordelene er at du slipper årsavgift på bankkortet.

Bruke kredittkort

Noen forsøker å slippe årsavgiften på bankkort ved kun å ha kredittkort.

Det kan fungere greit, men det er noen problemer.

Det er ikke alle steder som tar kredittkort. Offentlige kontorer tar ofte bare kort tilknyttet BankAxept. Kredittkort fra Ya bank har Visa og BankAxept logoen og vil fungere over alt der de bare tar bankkort.

Bruk i minibank koster mye. Kredittkortene vil ofte ha høye gebyrer eller de beregner renter fra uttaksdagen.

Noen forsøker å løse dette ved å sette inn penger på kredittkortet slik at det i praksis fungerer som et debetkort. Har du et kredittkort som ikke tar gebyr for kontantuttak koster det ingen ting. men dette er heller ikke problemfritt. Det er svært få kredittkort som betaler renter dersom du setter inn penger. Bruker du bare dine egne penger til kjøp får du heller ikke den ekstra beskyttelsen kredittkort normalt gir.

Det er også en fare for overforbruk. Med et kredittkort vil du ha mye penger disponibelt som lett kan føre til et høyere forbruk. Det problemet kan reduseres noe ved å ha en lav kredittgrense og avtalegiro slik at hele saldoen betales ved forfall.

En må nesten selv vurdere hvor viktig det er å spare et årsgebyr. Jeg har flere kredittkort jeg bruker og betaler ned fullt ut hver måned. Jeg bruker nesten ikke kontanter.

Flaskepanten tar jeg ut i kontanter, så jeg har en del mynter liggende.

Jeg ble belastet årsavgift på mitt bankkort i januar og kommer til å beholde det kortet til desember. Jeg har byttet tilbake til Sbanken. Hvis jeg vil fortsatt ha et bankkort så får jeg et nytt der. Det bankkortet jeg har nå i Bank 2 blir levert inn i desember.

For meg vil et bankkort bare fungere som en reserve. Noen forsøker å kutte forbruket ved bare å bruke kontanter, da er et bankkort praktisk å ha for å få ut penger.

Jeg forsøkte i en periode å bare bruke kontanter og bankkort. Jeg merket ikke noen vesentlig reduksjon i forbruket og gikk derfor tilbake til å bruke kredittkort.

Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo. Jeg tar derfor imot alle rentefrie lån jeg kan få. Bonuser og rabatter hjelper også med nedbetaling av gjeld.

Månedsrapport for mai

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 1,41 % i mai og 0,18 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 1,47 % i mai. Den er redusert med 2,29 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 1,12 % i mai og 9,47 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 0,69 % i mai og 11,21 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 11,01 % i mai og 31,97 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 76,61 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -3,59 % (-8,68 % årlig nominell rente)
IPS 0,37 % (0,88 % årlig nominell rente)
Totalt 0,24 % (0,59 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,14 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,98 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,14 % nominell rente og 8,45 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,37 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mai tilsvarer en årlig nominell rente på 155,62 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for 896,79 kr og tatt ut 200 kr i mai.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2018:

DNB Global Indeks kr 29.102
Nordnet Superfondet Norge kr 8.054
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.908
Bankinnskudd kr 315,80
Totalt kr 39.379,80

Dette er en reduksjon på kr 1510,13 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 4,9 %
Nordnet Superfondet Norge 20,6 %
DNB Global Indeks 74,5 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,6 %
Nordnet Superfondet Norge 10,6 %
DNB Global Indeks 40,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 18,6 %
KLP Obligasjon Global II 9,7 %
Fondsfinans Kreditt 10,1 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,07 %
Obligasjonsfond 16,86 %
Aksjefond 80,07 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,04 %
Kredittkort med rentefri saldo 4,28 %
Lånekassa 23,97 %
Nordnet 12,71 %

Trippel-Trumf Torsdag 31. mai

Torsdag 31. mai er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 296,50 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Det får holde.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Lønnsoppgjøret i staten

Da er de blitt enige på overtid. LO Stat, YS Stat og Unio og Staten. Det blir fortsatt en egen avtale for Akademikerne.

Det gis et generelt tillegg på 5100 kr pr. år til og med lønnstrinn 47 (416.600). De med høyere lønn får et tillegg på 1,25 %. Halvparten av disponibel ramme, 0,95 % er satt av til lokale forhandlinger. Det gjøres også noen andre justeringer i forhold til lønnsrammer og lønnsalternativ. Ulempetilleggene økes. Taket på hvor mye av variable tillegg som er pensjonsgivende økes fra 56.000 til 66.000

Det blir nå viktig for alle medlemmer å sende inn krav ved de lokale forhandlingene. Det er en stor pott som skal forhandles om lokalt og de sentrale tilleggene var ikke spesielt høye.

For meg betyr dette at jeg får ca 240 kr mer netto utbetalt i måneden.

De sentrale tilleggene er normalt så små at skal det merkes må en se på andre muligheter til opprykk.

Få 1,9 % rente på lønnskontoen

Ya bank gir 1,9 % rente på sparekonto. Det er ingen begrensinger på antall overføringer og regningsbetalinger. Den eneste begrensningen er at de ikke tilbyr bankkort på denne kontoen. Den fungerer helt fint som regningskonto. Den kan derfor fint brukes som lønnskonto. Vil du betale med kort kan du bruke kredittkort og betale regningen fra kontoen. Hvis du vil ha en konto med bankkort kan du opprette en vanlig brukskonto og så overføre et fast beløp på lønningsdagen. Det å ha en konto for regninger og en for vanlig forbruk er en grei måte å holde oversikten på. Du kan bruke kortet uten å være redd for at strømregningen ikke blir betalt om du bruker for mye. Det gjelder også andre veien. Blir en regning litt større en forventet så vil bankkortet fortsatt virke. En annen fordel er at dette tvinger deg til å regne ut hvor mye du må sette av hver måned til regninger. Har du regninger som forfaller på lønningsdagen er det greit at lønna går inn på kontoen regningene blir belastet. Du kan så bestemme deg for hvor mye du vil bruke til handling hver måned og overføre dette til en egen konto med kort.

På en vanlig brukskonto tilbyr Ya bank 0,40 % rente. Bankkortet har en årsavgift på 250 kr. Det er 1,75 % valutapåslag. Kontoen og kortet har ingen andre gebyrer.

De som kan klare seg uten bankkort eller vil ha en egen regningskonto kan godt velge en sparekonto i Ya bank.

Noen forsøker å klare seg med kun kredittkort for å slippe årsavgiften på bankkort. Et alternativ er å ha et kredittkort fra Ya bank. Det har BankAxept-logoen og vil fungere også hos de som normalt ikke tar kredittkort. Kortet har ikke avtalegiro og er ikke nødvendigvis det beste i forhold til rabattprogram, men fungerer greit som en reserve.

Jeg har en plan

Jeg har nå satt opp en plan for hvordan jeg skal få nedbetalt de to siste kredittkortene. Jeg har tatt hensyn til at jeg må spare opp penger til å betale restskatten til høsten. Det blir sannsynligvis ikke før i oktober at jeg går løs på de siste to kortene. Jeg har lagt inn et realistisk beløp og noe ekstra i juni og desember hvert år. Planen er realistisk, men kanskje litt lite ambisiøs. I følge planen er gjelden nedbetalt i løpet av 2021. Jeg har, mest for min egen del, satt opp en oversikt over planen måned for måned. Der kommer jeg også til å legge ut oppdateringer. Nå er jobben min å få dette til å gå fortere.

Lånekassa reduserer flytende rente

De som har flytende rente i Lånekassa vil få lavere rente fra 1 juli. Den flytende renten reduseres da fra 2,159 til 2,080 %. Det er en reduksjon på 0,079 prosentpoeng. Det vil utgjøre 304,15 kr i året etter skatt for de med et studielån på 500.000 kr.

De faste rentene blir annonsert 10. juni med søknadsfrist 17. juni. Det er vel rimelig klart at rentene over tid kommer til å gå opp. Hvis det er forventninger om at rente økningene skal komme senere enn først antatt kan det faktisk føre til at også fastrentene går ned. Med forventninger om renteøkninger så regner jeg med at de nye fastrentene likevel blir høyere enn den nye flytende rente.

jeg bandt renten på 2,129 % 1. mars 2015. Sammenlignet med flytende rente tjente jeg på det i 2015, tapte på det fra 1. januar 2016 og ut februar 2017 og tjente på det fra mars 2017 og ut juni 2018. Det er små forskjeller i renten og jeg har lite studielån igjen så det utgjør ikke så mye penger for meg uansett.

Utnytt studielånet

Ferdig med flytting av avtalegiroer

Etter at Bank 2 begynte å belaste meg med gebyr for avtalegiro og årsavgift for bankkort bestemte jeg meg for å flytte. jeg har gjort dette gradvis og er nå ferdig med alle avtalegiroene som skal flyttes. Nå bruker jeg Sbanken som hovedbank og Ya bank til alt med bloggene. Jeg slettet avtalegiroene i bank 2 rett etter at siste regning er betale. neste virkedag opprettet jeg ny avtalegiro i Sbanken eller Ya bank. Sbanken har en enkel funksjon der du bare oppgir kontonummer og KID for å opprette avtalegiro. ya bank har ikke det. Der må du legge inn en betaling på 1 kr for å generere et avtalegiroforslag. Så må du slette betalingen i forfallsregisteret. Det er litt mer tungvint.

Jeg har betalt årsavgift for bannkortet i januar i år og kommer til å beholde kortet til ut i desember. Da må jeg velge om jeg vil få et nytt i bankkort i Sbanken eller klare meg uten.

Det er egentlig ikke noe galt med Bank 2. De tar 2 kr i gebyr pr avtalegiro. Årsavgiften på bankkortet er 25 kr høyere enn det Sbanken tar. Det er kanskje ikke de helt store beløpene, men jeg har allerede konto og kredittkort i Sbanken. Da er det enklere å ha alt der. Den eneste grunn til at jeg valgte bank 2 i 2010 var at de var den eneste banken jeg fant som ikke tok årsgebyr for bankkort. De hadde heller ingen andre gebyrer for betalinger innenlands. Men nå har de innført gebyrer og jeg flytter tilbake til Sbanken.

Nå er flytteprosessen over. Lønnen for mai er kommet inn på konto i Sbanken og regningene betales fra denne kontoen. Det blir en bank mindre å styre med.

Generelt så mener jeg at det ikke er hensiktsmessig å bruke mye tid på ofte å bytte bank bare for å spare noen kroner. Derfor bytter jeg ikke bank ofte. Det er åtte år siden sist.