Jeg har fått et nytt kredittkort

Jeg har nå fått innvilget Santander Red. Kredittkortet har en nominell rente på 14,89 %. Jeg har brukt det til å betale inn på Cresco Gold som har 17,8 % nominell rente. Santander Red tar gebyr for regningsbetaling. Det gjør at det tar et halvt år før jeg går i null. Restsaldoen på Cresco Gold blir sannsynligvis nedbetalt i juni. Da går jeg løs på kredittkortet i Sbanken. Santander Red blir dermed det siste kortet jeg betaler ned.

Jeg hadde opprinnelig ikke tenkt å søke om Santander Red. Men det var fordi Sbanken hadde lavere rente. Saldoen på Cresco Gold betaler jeg ned på et år. Flyttet jeg det helt eller delvis over til Santander Red ville det likevel bli betalt ned over et år siden kredittkortet i Sbanken hadde høyere rente. Siden det tar et halvt år å tjene inn gebyret Santander Red tar for regningsbetaling var det ikke så mye å tjene.

Nå har Sbanken økt renten på kredittkortet slik at det er dyrere enn Santander Red. Saldoen jeg har på Santander Red kommer jeg til å beholde helt til både Cresco Gold og Sbanken er nedbetalt. Det blir en lengre periode og dermed mer penger spart.

Det blir litt mer arbeid med et kredittkort til og en ekstra regning å betale. Gebyret Santander Red tar for å overføre penger gjør at det blir bare en overføring til Cresco Gold, så betaler jeg bare minstebeløpet til jeg er ferdig med de to andre kortene.

Litt ekstra arbeid blir det, men det får så være. Det viktigste er å bli ferdig med gjelden fortest mulig.

Planen er fortsatt å betale ned kredittkortene i løpet av 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Sbanken blir dyrere

Da Skandiabanken ble etabler var den den billigste banken i Norge. renten på brukskonto var høyere enn det som var vanlig på sparekonto i andre banker. Det eneste gebyret det tok var 175 kr i året for bankkort.

Det ble noen justeringer over tid. årsavgiften ble satt opp til 250 kr som var vanlig. Renten på innskudd har blitt justert slik at den var dårligere enn andre banker.

Valutapåslaget på kort ble økt til 2 % og renten på kredittkort satt opp.

I november satte de opp renten på kredittkort igjen. Denne gangen fra 14,634 til 16,67 %. Nå er renten på kredittkortet så høy at Santanter Red er billigere med 14,89 %. De har fremdeles valutapåslag med 1,75 %.

Når jeg sjekker prislisten til Sbanken ser jeg at de har økt årsavgiften på bankkortet til 275 kr. Det er høyere enn Ya bank som fortsatt tar 250 kr. ya bank har også bedre rente med 0,4 % mot 0,1 % i Sbanken.

Hovedgrunnen til at jeg bruker Sbanken er kredittkortet. Tanken er å beholde Sbanken til det kortet er nedbetalt.

Nå har jeg søkt om Santander Red. Får jeg det så betaler jeg ned på Cresco Gold, så Sbanken og Santander Red til slutt.

Sbanken tilbyr dårlig rente på sparing. Ya bank har sparekonto med 1,9 % rente og høyente konto med 2 % rente hvis du kan leve med bare ett gebyrfrfitt uttak i året. Nordnet har et større utvalg av fond på Aksjesparekontoen og en mer fleksibel IPS enn det Sbanken har.

Lånekassa øker flytende rente

Flytende rente på studielånet økes til 2,139 % 1. mars. Norges Bank satte opp renten 21. september. Det ga en liten renteøkning 1. januar og et ny økning nå. Renten på studielånet er markedsstyrt, Men har et etterslep. renten for mars og april beregnes på grunnlag av rentene i november og desember. Norges Bank har varslet to renteøkninger i år. Den første kan komme i mars. Det er derfor sannsynlig at det blir noen renteøkninger på studielånet i år.

Renten på studielånet er og vil fortsatt være lav. Det er også mange andre fordeler med studielån. Det er fortsatt et gunstig lån som de fleste vil klare å håndtere.

Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. Økonomiske problemer har helt andre årsaker.

For meg betyr renteøkningen ingenting. Jeg har fastrente på 2,129 % ut februar 2020.

Utnytt studielånet.

Forbered deg til skattemeldingen

I løpet av januar og februar vil du få inn diverse årsoppgaver til bruk ved levering av skattemeldingen. Du kan begynne arbeidet allerede nå slik at du har en viss oversikt. Mye av tallgrunnlaget er tilgjengelig nå.

På siste lønnslipp i 2018 vil du se totalbeløp for skattepliktig inntekt fradrag og skattetrekk. Dette vil værer de viktigste tallene for de fleste.

Renteutgifter vil det være rimelig enkelt å få oversikt over. Ofte kan du bare logge deg inn på lånet eller kredittkortet og se tallene der. Noen banker opplyser om årsstatus som forteller hvor mye renter som ble belastet i 2018. Du kan også søke transaksjonene. Ofte kan du sortere etter betaliingstype og beløpsstørrelse. Det gjør det forholdsvis lett å finne rentebelastningene.

Renteinntekter vil for de fleste ikke utgjøre så veldig store beløp. Det er lett å få oversikt. De fleste banker godskriver renter 31. desember. Dersom renter blir godskriver hver måned kan du lett søke opp transaksjonene. Avgrenser du søket på beløp eller transaksjonstype blir det lett å finne totalen.

Sparer du i IPS vet du sannsynligvis hvor mye du har betalt inn. Har du mistet oversikten kan du logge deg inn på IPS-kontoen og se innbetalingene der. Det samme gjelder innbetaling til BSU.

Det kan være noen tall du mangler, men det går ofte an å gjøre et rimelig anslag. Du kan f.eks. ta utgangspunkt i skattemeldingen for 2017.

Når du skal beregne skatten er det viktig å bruke skattesatsene for 2018. De finner du på Skatteetaten. Jeg har også laget en enkel skatteberegningsmodell som kan være til hjelp.

Jeg har beregnet skatten min for 2018 og ligger an til å få en restskatt på 6829 kr. Det er mulig det blir 70-80 kr mindre.

Jeg har også beregnet skatten for 2019. Der er det åpenbart mer usikkerhet. Foreløpig ser det ut til å bli en restskatt på 5766. Restskatten blir sannsynligvis litt høyere avhengig av blogginntekten og hvor fort jeg klarer å betale ned på gjelden.

Det viktigste er ikke nødvendigvis å vite nøyaktig beløp, men å være forberedt på en eventuell stor regning. Vet du at du får mye penger tilbake kan du tidlig planlegge bruken.

Trippel-Trumf Torsdag 10. januar

Torsdag 10. januar er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2018 fikk jeg utbetalt 977,76 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Plan for 2019

Ved inngangen til et nytt år er det alltid naturlig å legge planer for det nye året. Det er vanskelig å være konkret fordi det er for mange forhold jeg ikke har kontroll over. Økonomien vil i stor grad styres av utviklingen på børsene der selv små endringer kan gi store utslag. Inntektene fra bloggene vil åpenbart styres av hvor gode annonsører jeg finner og av hvor høy trafikk jeg får. Jeg har derfor valgt å sette opp noen punkter over forhold som jeg kan kontrollere.

Investeringer

Jeg har en aksjesparekonto med fond kjøpt med inntekter fra bloggene. Jeg har hovedsakelig investert i indeksfond. Det er bare overskuddet fra bloggene som blir investert i fond.

Jeg beholder fordelingen på 50 % globalt, 30 % vekstmarkeder og 20 % i Norge. Jeg kommer til å gradvis bytte ut DNB Global Indeks med AksjeGlobal Indeks IV A.

AksjeGlobal Indeks IV A er valuta sikret. Kronen er historisk svak. Jeg vet ikke når dette vil endres eller hvor fort de går, men jeg renger med at kroneverdien vil normalisere seg i fremtiden. Gjelden min er i norske kroner og det er greit å ikke ta mye valutarisiko. Jeg investerer i aksjemarkedet for å få den meravkastningen aksjemarkedet gir, ikke for å drive valutaspekulasjon. En eventuell styrking av kronen blir bare en bonus. AksjeGlobal Indeks IV A investerer kun i utviklede markeder. Det er helt greit. Jeg har allerede 30 % i vekstmarkeder. Det får holde.

Pensjonskapitalbevis

Jeg har et pensjonskapitalbevis (PKB). Jeg kommer til å rebalansere 31. januar som normalt og ellers hvis det skulle skje noe ekstraordinært i markedet.

Jeg kommer ikke til å opprette IPS i 2019.

Gjeld

Gjelden håndteres slik det er mest økonomisk fornuftig. Det betyr at jeg kun betaler minstebeløpet på studielånet. Den lille porteføljen jeg har hos Nordnet vil fortsatt være belånt. Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo og betaler ned det dyreste kortet først.

Jeg har en plan for å betale ned disse to kortene innen 31.12.2020. Jeg regner med å få nedbetalt et kredittkort (Cresco Gold) i 2019.

Jeg regner med å kunne redusere gjelden mer i 2019 enn i 2018. Gjelden er redusert slik at det blir mindre renteutgifter. Jeg får også betydelig mindre restskatt å betale 2019. En foreløpig beregning tyder på at jeg må betale 6829 kr pluss renter.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg må finne flere inntektskilder til bloggene. Tradedoubler gir lite penger. Det er også stadig flere annonsører som avslutter samarbeidet med Tradedoubler.

Oppfølging av min plan for 2018

Jeg lagde ved nyttår en plan for 2018. Den var lite konkret, men det er likevel naturlig å følge den opp.

Investeringer

Jeg har fond på Aksjesparekonto kjøpt med inntekter fra bloggene. Jeg har hovedsakelig indeksfond. Overskuddet fra bloggene blir fortsatt investert i fond.

Jeg har følgende fordeling:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A 2,9 %
Fondsfinans Norge 4,6 %
Nordnet Superfondet Norge 14,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 31 %
DNB Global Indeks 47 %

Pensjonskapitalbevis

Jeg rebalanserte beholdningen som normalt i slutten av januar og byttet ut et obligasjonsfond med et annet. I september foretok jeg min første ekstraordinære rebalansering.

Jeg har ikke investert i ny IPS. Dette er helt i tråd med planen.

Gjeld

Jeg følger min plan for nedbetaling av gjeld. Jeg betaler kun minstebeløpet på studielånet. Jeg har fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt. Ellers følger jeg min oppskrift på å nedbetale kredittkortgjeld.

Jeg har nå bare to kredittkort med rentebærende saldo. Det dyreste kortet har en effektiv rente på 19,33 %. Jeg har satt opp en plan om å betale de ned innen 31.12.2020. Jeg har seks kredittkort som brukes til varekjøp og betales fullt ut slik at ingen renter påløper. De andre kortene jeg har er nedbetalt og brukes ikke.

Totalt er gjelden redusert med 17,74 % i 2018. Kredittkortgjelden er redusert med 17,46 %. Gjelden på de kredittkort som har rentebærende saldo er redusert med 19,24 %.

Oppsummering

Jeg synes jeg har oppnådd mye i forhold til å betale ned på kredittkortene. Jeg er nå godt i gang med det nest siste kredittkortet. Det merkes på likviditeten. Det blir enklere med færre regninger å betale hver måned. De dyreste kortene er nedbetalt. Det hjelper. Restskatten gjør at jeg ikke kom like langt i år som jeg skulle ønske, men det er nå engang sånn det er.

Jeg har flyttet tilbake til Sbanken, noe som gjør det litt enklere siden jeg har et kredittkort der. Nettbanken er også litt enklere å bruke. Jeg sparer også noe gebyrer. Det eneste som trekker ned i Sbanken er elendig rente på innskudd.

Månedsrapport for desember

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 4,25 % i desember og 4,43 % totalt i 2018.
  • Bruttoformuen er redusert med 1,51 % i desember og 4,04 % totalt i 2018.
  • Gjelden totalt har økt med 2,07 % i desember. Den er redusert med 17,69 % totalt i 2018.
  • Kredittkortgjelden har økt med 4,00 % i desember. Den er redusert med 17,39 % totalt i 2018.
  • Nettoformuen er redusert med 9,27 % i desember. Den har økt med 61,16 % totalt i 2018.
  • Gjelden utgjør 70,92 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksjesparekonto -36,37 % årlig nominell rente
Pensjonskapitalbevis -3,92 % årlig nominell rente
Totalt -4,91 % årlig nominell rente

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 78,19 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,54 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,68 % nominell rente og 9,04 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,32 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i desember tilsvarer en årlig nominell rente på -247,61 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 2.133,22 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II (547,13 kr). Fondsfinans Norge (485,19 kr) og KLP AksjeGlobal Indeks IV A (1.100,90)

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.12.2018:

DNB Global Indeks kr 17.102
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 11.261
Nordnet Superfondet Norge kr 5.325
Fondsfinans Norge 1.626
KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 1.043
Bankinnskudd kr 1.306,03
Totalt kr 37.663,03

Dette er en reduksjon på kr 3.226,90 i 2018.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A 2,9 %
Fondsfinans Norge 4,5 %
Nordnet Superfondet Norge 14,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 31 %
DNB Global Indeks 47 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Superfondet Norge 9,2 %
DNB Global Indeks 39,4 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,9 %
KLP Obligasjon Global II 10,5 %
Fondsfinans Kreditt 10,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,85 %
Obligasjonsfond 17,52 %
Aksjefond 76,63 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 58,77 %
Kredittkort med rentefri saldo 6,03 %
Lånekassa 22,66 %
Nordnet 12,53 %

Hvorfor jeg økte gjelden i desember

Jeg har ikke bil. Hver måned kjøper jeg 30 dagerskort med Ruter. Det koster 736 kr. Nå i desember valgte jeg å kjøpe 365 dagerskort. Det koster 7360. Jeg betalte med kredittkort som blir nedbetalt fullt ut i januar. Konsekvensen av dette blir at gjelden i desember øker. Jeg har seks kredittkort jeg bruker og betaler ned fullt ut hver måned. De fleste månedene er det bare to eller tre som brukes. I tillegg har jeg to kort med høy saldo som betales ned over tid. Det dyreste kredittkortet, Cresco Gold med 17,8 % nominell rente (19,33 % effektiv rente) betales ned først. Jeg får en stor regning i desember og betaler den med penger som kunne vært brukt til å betale ned på Cresco Gold. Det er derfor logisk å bruke en nominell rente på 17,8 % for å regne ut om årskort kontra månedskort er lønnsomt.

Jeg fant en lånekalkulator på nett. I følge den vil et lån på 7360 kr nedbetalt over ett år med 17,8 % rente koste kr 669,50 pr måned. Jeg sparer dermed 66,5 kr pr måned. Det blir 798 kr pr år. Rentekostnaden på lånet er kr 674,02. Det gir Det gir 148 kr mindre skatt. Totalt sparer jeg dermed 946 kr.

Betaler jeg ned over 11 måneder koster det 725,53 pr måned. Jeg sparer 10,47 kr pr måned og får en måned gratis. Jeg sparer dermed 851,17 kr. Rentekostnadene er 620,79 som gir 137 kr mindre i skatt. Totalt sparer jeg 988 kr.

Denne lånekalkulatoren tar ikke hensyn til en rentefri periode frem til 15. januar og at jeg får 0,5 % i trumfpoeng.

Når det gjelder ferier er det ikke så mye tid jeg bruker utenfor Oslo. Til nå har jeg kjøpt 30 dagers kort og fornyet det når det går ut uavhengig av ferier. Det er mulig jeg kunne spart litt på å supplere med ukeskort i perioder for å få det til å gå opp med ferier, men ukeskort er relativt dyrere så jeg tviler på om jeg sparer så mye på det.

Årskort blir uansett billigere siden jeg får en måned gratis, litt lavere månedskostnader og fradrag på skatten for renteutgifter.

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gjøre dette. Når regningen skal betales vil det være så lite igjen til andre regninger at noen av dem må betales med Cresco Gold. Det betyr at i januar vil saldoen på Cresco Gold gå opp og det er det kortet jeg forsøker å betale ned. Kredittkortgjelden totalt vil gå ned i januar og det hjelper. De kortene jeg bruker til kjøp hver måned skal betales ned fullt ut. De har uansett høyere rente enn Cresco Gold.

Det var fristende å fortsette med 30 dagerskort, betale alle varekjøp ned hver måned og se at saldoen på Cresco gold også blir redusert hver eneste måned.

Men jeg har regnet på det og funnet ut at det jeg gjør nå er fornuftig. Nå i desember valgte jeg å ikke utsette dette lengre, men la fornuften styre.

Selv om vi mennesker handler irrasjonelt har vi muligheten til å ta rasjonelle valg.

Økonomiske problemer er ofte et resultat av at en ikke bruker fornuft, men lar følelser og impulser ta overhånd. Det er menneskelig. Men vi kan ikke bevisst velge å gi blaffen i logikk. Det er da det går galt. Uansett hvor irrasjonelle vi mennesker er, så er det slikt at desto mer vi fokuserer på logikk og fornuft desto bedre resultater får vi.

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å vite hva som er fornuftig. Ofte kan det være flere hensyn som må veies opp mot hverandre. Det kan være en motsetning mellom det å få et best mulig økonomisk resultat og det å ha en økonomi som er oversiktlig og enkel å håndtere. Tiden du bruker på å springe rundt å sammenligne priser må veies opp mot det du eventuelt kan spare i kroner og ører. Det er ikke lett. Men hvis du regner litt og tenker igjennom dette mest mulig fornuftig får du et bedre resultat. Det du ikke må gjøre er å gi blaffen og velge det du tilfeldigvis har mest lyst til.

Dette er årets siste post og jeg vil derfor ønske alle lesere et riktig godt nytt år!

Husk dette når du beregner hva kredittkortet koster deg

Har du noen gang prøvd å regne ut den effektive renten på et kredittkort? Det kan være et vanskelig regnestykke grunnet alle variablene som inkluderes underveis.

Her ser du en forenklet renteformel:

Effektiv rente = Nominell rente + omkostninger.

Dette er hva de fleste av oss trenger å vite. Den effektive renten er summen av den nominelle renten pluss omkostninger som bankene slenger på lånet. I tillegg må kostnadene justeres for nedbetalingstiden og kortets “rentefrie avdragsperiode”.

Det er alltid den effektive renten som er viktig. Den avgjør hvor mye du skal betale hver måned.

Nominelle renter

Så hva er egentlig nominelle renter? Jo, dette er den rene og ubesudlede renten. Hadde bankene bare brukt denne til å beregne hva du skal nedbetale, hadde det vært lett.

Men så enkelt er det ikke. Bankene vil også ha betalt for jobben de gjør med å tilby kreditt, pluss administrasjon av lånet. Og det er dette som dukker opp i omkostningene.

Den effektive renten du betaler på kredittkortet ditt er summen av den nominelle renten og omkostninger. Her ser du noen av omkostningene som kan inngå i kortenes gebyrstruktur:

Gebyr for årlig vedlikehold, uttak og mer

Årsgebyret er det beløpet banken krever for å holde kredittlinjen åpen. Ikke alle kortutstedere krever betaling på årsbasis, men det gjelder definitivt en vesentlig andel.

Hvor mye gebyret er på, varierer fra den ene banken til den andre. For kredittkort er det vanlig å måtte betale alt fra 200 til 2 000 kroner i årsavgift. Særlig kort med innebygget flybonus har en tendens til å koste mye penger, slik som SAS Eurobonus kortet. Her finner du en oversikt over hva du bør fokusere på når du skal sammenligne kredittkort.

Slik finner du kredittkortets effektive rente:

  • Først regner du ut hvor mye gebyret utgjør av den totale lånesummen i prosent.
  • Så fordeles rentekostnaden på antallet låneinnbetalinger.
  • Deretter må du justere renten i henhold til den avdragsfrie nedbetalingsperioden.

Nå har man et prosenttall som man kan legge oppå den nominelle renten.Mange banker tar seg også betalt for uttak av kontanter i minibank. Hvor mye det koster varierer, men det er vanlig at det koster minst 4% av beløpet du tar ut.

Det skyldes at kortselskapet ikke mottar noen prosentvis andel av uttaket, til forskjell fra når du kjøper dagligvarer, drivstoff og lignende. Resultatet blir at du selv må dekke disse kostnadene.

Renters rente

Så langt er det hele relativt enkelt å holde oversikt over. Men så dukkerrenters rente opp,som kan være litt vanskelig å sette seg inn i.

Når en bank forteller deg hva renten er vil det som regel kalkuleres på årsbasis. Her følger et enkelt eksempel: Hvis du låner 100 kroner med en nominell rente på 12 %, blir den rene renteutgiften 12 kroner per år.

Men banken vil at du skal nedbetale lånet ditt i 12 avdrag. Derfor deler den også den nominelle renten på 12, og dermed skal du betale 1 % i rente hver måned. Det er med andre ord rentekostnaden du betaler på kredittkortets rente.

Kredittkort har samtidig en spesiell regel som gir deg avdragsfrie nedbetalinger innenfor en gitt tidsramme. Renters rente slår inn når du ikke betaler ned hele det beløpet du skylder innenfor den avdragsfrie perioden.

Verdt å undersøke priser på forhånd

Det er komplisert å regne ut den effektive renten på et kredittkortlån. Heldigvis må alle utlånere oppgi hva den effektive renten er når de annonserer for lånetilbudene sine.

Gjennom kredittkort portalen https://kredittkortinfo.no/ vil du kunne sammenligne renter på en rekke korttilbud, pluss få en oversikt over cashback og øvrige fordeler.

Det bør samtidig nevnes at kortenes fordeler (cashback, bonuser, forsikringer mm.) er en annen viktig del av sammenligningsgrunnlaget når du skal finne et bra kredittkort. Mottar du for eksempel 3% cashback på alt du kjøper med kortet vil det måtte trekkes fra den årlige rentekostnaden.