Lønnsoppgjøret i staten er klart

LO og staten har nå blitt enige i mellomoppgjøret. De sentrale tilleggene vil gjelde fra 1. mai. Det er også avsatt midler til lokale forhandlinger.

En oppsummering av resultatet:

  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 19-46
  • 1,55 prosent fra lønnstrinn 47-63
  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 64-101
  • Lokal avsetning på 1, 24 prosent med virkningsdato 1.7

Formelt må dette vedtas av Stortinget. Medlemmene i fagforeningene skal også stemme over avtalen.

For meg betyr dette at jeg får 339,36 kr  mer utbetalt i måneden med virkning fra mai. Jeg kommer også til å fremme krav ved de lokale forhandlingene.

Ved de lokale forhandlingene vil arbeidsgivere og fagforeningene møtes for å avgjøre hvem som får lønnsøkning.

Medlemmer av fagforeninger sender inn sine krav innen den fristen fagforeningen har satt. Det kan også være lurt å ta det opp med lokal leder slik at også arbeidsgiver fremmer krav. Da blir det et press fra begge sider. De som er uorganisert må levere krav til sin leder slik at arbeidsgiversiden kan fremme kravet.

Partene har blitt enige om hvor mye som skal fordeles. Jeg vil anta at fagforeningene er mest opptatt av sine medlemmer. Det vel da naturlig å anta at det kan bli vanskelig for uorganiserte å få gjennomslag.

Det er ikke noe å tape på å fremme krav. Alle bør derfor gjøre det. Blir du liggende etter kan det bli vanskelig å ta det igjen senere. Og selv om du skulle klare å ta igjen de andre senere vil slike lønnsøkninger ikke ha tilbakevirkende kraft slik at du vil uansett tape penger.

Disse forhandlingene er hemmelige. Det er dermed vanskelig å vite prioriteringer og vurderinger.

Jeg har selv opplevd å få mer enn det jeg ba om. Uansett de formelle retningslinjer og prioriteringer, så er det helt umulig å vite hva resultatet blir.

Send inn krav uansett. Gjør alltid det ved lokale forhandlinger.

Les protokollen

Hvorfor jeg ikke har sparekonto

Jeg har penger i banken til å betale regninger fra måned til måned. Men jeg har ikke noe mer enn det.

Jeg har dyr kredittkortgjeld som jeg betaler aggressivt ned på. Jeg blir ferdig i løpet av neste år.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Unngå lånefinansiert sparekonto

Rentekostnaden på kortene er så høy at den bare må presses ned. Jeg bruker mindre penger enn det jeg tjener slik jeg bygger meg opp formue.

Det ville vært mulig å betale bare minstebeløpet på kredittkortene i en periode for å spare meg opp en buffer. Da kan den brukes hvis det skjer noe uten å låne penger. Men den logikken er feil.

De som har gjeld har ikke noe annet en lånte penger. Når du tar opp lån selger du fremtidige lønninger til banken. Når lønna kommer inn på kontoen er det ikke dine penger. De tilhører banken du har lånt dem av. Bruker du noe av de pengene så bruker du lånte penger. Alt du kjøper, mat og klær eller regninger du betaler blir finansiert med lånte penger.

Du kan sette noe av pengene på en sparekonto, men det er fremdeles lånte penger. Siden pengene som kommer inn på sparekontoen er lånte penger vil det som tas ut av kontoen også være lånte penger.

Det betyr at når du setter lånte penger inn på en bufferkonto og senere bruker den for å dekke uforutsette utgifter, så blir dette finansiert med lånte penger. Du kommer ikke utenom det.

Du har to valg.

Det ene alternativet er å sette lånte penger inn på en sparekonto nå og så bruke av de om et år når det skjer noe som gjør det nødvendig.

Det andre alternativet er å betale de pengene tilbake til banken du har lånt av og heller låne på nytt om et år når du trenger dem.

I begge tilfeller vil den uforutsette utgiften bli finansiert med lånte penger. Den eneste forskjellen er tidspunktet. I det første eksempelet låner du penger et helt år før du trenger dem, mens i det andre tilfelle ble lånefinansieringen utsatt til du trengte pengene.

Det å finansiere uforutsette utgifter med lån er dumt. Men det er enda verre å låne penger mange måneder eller år før du trenger dem.

Det kan kjennes tøft å betale ned på gjeld for så å måtte ta opp ny gjeld hvis noe skulle skje. Da må du begynne på nytt med å betale ned på gjelden. Det kan føles som å være tilbake ved start. Men du løser ikke dette ved å spare i en bankkonto. Du sparer over flere måneder og så må du bruke av reservene. Da er sparekontoen tom og du må begynne på nytt med å fylle den opp.

Det blir ofte hevdet at en skal ha en buffer i banken selv om en har dyr gjeld. Logikken er at hvis du betaler ned på gjeld uten å ha noen reserver så må du ta opp ny gjeld når det skjer noe som gjør det nødvendig og så går det rundt i ring og du kommer ingen vei. Den logikken er feil.

Du kan plassere en buffer i en sparekonto eller plassere den på et kredittkort. Uansett så må du bruke deler av lønna til å bygge den opp. Når bufferen blir brukt må du bruke deler av lønningene på å bygge den opp igjen. Når du får store uforutsette utgifter så blir du fattigere. Du må også begynne arbeidet med å bygge bufferen opp igjen. Det kan føles tungt. Men det å låne penger til 20 % rente for å sette dem i banken til 2 % rente hjelper ikke.

Du vil gå rundt i ring og ikke komme noen vei hvis utgiftene over tid er like høye som inntektene. Det gjelder uansett om du plasserer bufferen i banken eller på et kredittkort.

Dersom du sliter økonomisk og opplever at du ikke kommer noen vei må inntektene opp og utgiftene ned.

Det er lettest å starte med å kutte i utgifter. Det første du kan gjøre er å slutte å låne penger til 20 % rente for å ha dem på en sparekonto.

Det å redusere gjelden på kredittkort og fleksible lån fungerer som å ha penger på en sparekonto. Bare med den forskjell at rentene er mye høyere. Det vil det normalt ikke være noe problem å få pengene ut igjen. Ofte er det gebyrfritt.

Det finnes unntak

I noen tilfeller så kan det være nødvendig å ha noe penger i banken selv med gjeld.

Har du inkassosaker og inngått en betalingsavtale får du ikke pengene ut igjen hvis du velger å betale inn ekstra.

Betaler du inn ekstra på et studielån vil du normalt ikke få pengene ut igjen hvis du trenger dem. Da kan du bli nødt til å ta opp dyr forbruksgjeld.

Utnytt studielånet

Det gjelder også hvis du har vanlige lån. For å få penger ut kreves det normalt en ny søknad og ny kredittvurdering. Du kan risikere å få avslag. Det vil også normalt bli belastet et gebyr.

Her må du sjekke rentekostnadene og gebyrer for opplåning. Du må også vurdere hvor lett det er å få lånt mer. Har du betalingsanmerkninger kan det bli et problem. Det blir stadig strengere kredittvurdering i forhold til forbrukslån.

Har du et boliglån med mye egenkapital og du ellers har god kreditt er sannsynligheten for avslag mindre.

Hva jeg gjør

Jeg betaler ned kredittkortene og vil i beste fall være ferdig neste sommer.

Hvis jeg skal bygge opp en buffer ville jeg valgt Investeringskonto Zero. Da hadde jeg valgt en portefølje bestående av obligasjonsfond og kanskje inntil 20 % i aksjefond. Målet ville være å få en avkastning som dekker skatt og inflasjon slik at jeg ikke går med tap.

Pengemarkedsfond og korte obligasjoner holder jeg meg unna. De gir ikke noen bedre avkastning enn en god høyrentekonto.

Det vil ta noe tid å få penger ut av kontoen. Det kan løses ved å betale med kredittkort og så betale regningen når pengene er utbetalt. Kombineres dette med å ha litt mer penger i banken enn det som er nødvendig går det greit.

Hva jeg rent faktisk kommer til å gjøre er ikke bestemt ennå. Men det er lite sannsynlig at jeg setter inn mye penger på en vanlig sparekonto.

Det jeg må avgjøre er hvor mye jeg eventuelt skal sette av til en buffer og hvor mye som skal investeres i fond og eventuelt MiniFutures.

Endringer i regler for belåning hos Nordnet

Nordnet har tatt over Nettfonds.  Det gjør at belåningstjenesten hos Nordnet endres og blir mer likt det som var hos Nettfonds.

Belåning av Investeringskonto Zero

Nettfons tilbydde belåning av kapitalforsikring. Nordnet har valgt å videreføre dette. Fra 11. juni vil det bli mulig å belåne Investeringskonto Zero. Kreditten vil holdes utenfor Zero. Det vil ikke automatisk bli tatt ut penger fra Zero for å betjene gjeld. Dette må du selv gjøre manuelt. Uttak fra Zero vil ha skattemessige konsekvenser.

Mulighet for belåning gjør Zero mer attraktivt. Skattereglene er fremdeles litt bedre på en aksjesparekonto. På en aksjesparekonto kan du ta ut penger skattefritt så lenge du ikke tar ut mer enn det du har investert pluss skjermingsfradrag. Hvis du må eller vil selge investeringer for å betale ned på gjelden så slipper du å få en skatteregning. Selger du investeringer i en belånt aksjesparekonto vil pengene automatisk bli tatt ut og nedbetalt på gjelden . På Zero må du gjøre dette manuelt og du blir beskattet av gevinst. Du bør fortsatt bruke aksjesparekonto til alle investeringer der det er mulig. Zero kan eventuelt brukes i tillegg for rentefond og enkeltaksjer/etf utenfor EØS.

Endring i renten

Fra 11. juni forsvinner superlånet. Det vil nok mange se negativt på. For meg personlig spiller det ingen rolle. Egenkapitalen jeg har hos Nordnet kunne alternativt hvert brukt til å redusere kredittkortgjelden. Den er dyr. Derfor er jeg avhengig av å ha mest mulig belåning hos Nordnet. Superlånet har derfor aldri vært aktuelt.

Med Superlånet er det lite du får giret opp investeringene. Du taper dermed mye avkastning på at du ikke får giret opp mye. Det gjør at lånet egentlig blir veldig dyrt, selv om renten i seg selv er lav.

De vanlige rente på belåning blir redusert. Det innføres en ny lav rente på 2,95 % (2,99 % effektiv) på de første 50.000 kr. Dette betyr at min rente blir mer enn halvert.

På gjeld fra 50.000 til 2.000.000 blir vanlig rente 5,65 % (5,8 % effektiv). For lån over 2.000.000 reduseres renten gradvis ned til 3,95 % (4,02 % effektiv) på lån over 10.000.000.

Intervallene gjelder for hver kontotype. Det betyr at har en Investeringskonto, aksjesparekonto og vanlig aksje og fondskonto kan en låne 50.000 på hver av dem til 2,99 % rente.

Dynamisk belåningsgrader

Nordnet innfører også en ordning der belåningsgradene i hver enkelt aksje blir høyere for de med en veldiversifisert portefølje.

Det gjør det litt vanskeligere å på forhånd hvite hvilke belåningsgrader en aksje gir. Fordelen er at de som har en veldiversifisert portefølje kan ha en høyere gjeldsgrad og dermed få en høyere giring effekt.

Oppsummering

Det blir lavere renter. Men Superlånet forsvinner. Dynamiske belåningsgrader og renter i forskjellige trinn gjør det litt mindre oversiktlig. Endringen er stort sett gunstig sett under ett.

Les mer om endringene på Nordnettbloggen.

Lånekassa øker flytende rente

Fra 1. juli blir flytende rente i Lånekassa 2,198 prosent. Det er en økning fra dagens 2,168 prosent. Dette er fjerde gang på rad at Lånekassa setter opp flytende rente. Norges Bank økte rentene 21. september i fjor og 22. mars. Norges bank har også varslet en sannsynlig renteøkning i juni. Det er åpenbart at rentene er å vei opp.

Fastrentene fra 1. juli blir offentliggjort 10. juni med søknadsfrist 17. juni.

Utnytt studielånet

Minstebeløp på kredittkort øker

12. februar ble det innført en ny forskrift som regulerer forbruksgjeld. I følge den skal minstebetaling på kredittkort tilsvare det en måtte betale hvis det hadde vært et lån med fem års løpetid. Bankene kan velge om de vil beregne dette som et annuitetslån eller serielån. Dette skal beregnes hver måned. De som bare betaler minstebeløpet hver måned vil fortsatt bruke mye mer enn fem år på å betale det ned. Dette skyldes at minstebeløpet blir redusert hver måned etter hvert som gjelden blir nedbetalt. Den eneste konsekvensen av disse nye reglene er at bankene må øke minstebeløpet litt.

Flere banker øker minstebeløpet for maifakturaen med forfall i juni.

Santander øker minstebeløpet fra 3 % til 4 %. Bank Norwegian, Ikano Bank og Sbanken øker minstebeløpet fra 3 % til 3,5 %.

Dette vil nok føre til at noen betaler raskere ned på gjelden, men det er begrenset hvor stor effekt reglene har. De som betaler hele fakturaen ved forfall blir ikke berørt. De som aggressivt betaler ned på gjelden så mye de kan vil normalt heller ikke bli berørt. Bruker du kredittkortet til reiser eller store kjøp du betaler ned over noen få måneder vil reglene heller ikke ha noen betydning. Et annet poeng er at når penger blir betalt inn på kortet vil de være disponibelt for nye kjøp. Noe effekt vil reglene ha, men den er svært liten. I noen tilfeller vil reglene gjøre gjelden dyrere. Noen betaler bare minstebeløpet på et billig kredittkort for å betale inn mer på et dyrere kort. De blir nå tvunget til å betale ned mer på det billige kortet og får mindre penger igjen til det andre dyrere kortet.

For meg personlig betyr ikke disse reglene mye. I juni betaler jeg ned Cresco Gold fullt ut, minstebeløpet på Santander Red og så mye jeg kan på kredittkortet fra Sbanken.

Når Santander Red med effektiv rente på 15,95 % øker minstebeløpet blir det litt mindre igjen til Sbanken med 18 % effektiv rente. Konsekvensene blir ikke så veldig store. Det er små beløp og kredittkortene er uansett nedbetalt i løpet av 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Månedsrapport for april

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 3,04 % i april og 12,22 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 5,17 % i april og 11,60 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 0,87 % i april. Den er redusert med 11,41 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden har økt med 0,65 % i april. Den er redusert med 16,68 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 11,25 % i april og 67,60 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 56,26 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Cresco Gold blir avviklet 15. juni og avvikler regningsbetaling fra 1. mai. Jeg får derfor ikke betalt husleien fra det kortet. Det betyr at penger jeg setter av til husleien ikke kan betales inn på kredittkortet slik som tidligere, men må bli stående i banken. Konsekvensen av dette er at gjelden min 30. april er litt høyere enn den var 31. mars. På den annen side har jeg mer penger i banken 30. april enn 31. mars.

Jeg bruker fortsatt mindre penger enn det jeg tjener, så alt går riktig vei.

Cresco Gold regningen for april blir den siste regningen på det kredittkortet hvor jeg bare betaler deler av fakturaen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 59,27 % (180,29 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 12,01 % (36,52 % årlig nominell rente)
Totalt 13,36 % (40,63 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 77,16 %. Jeg kan tåle et kursfall på 5,81 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,80 % nominell rente og 9,17 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,47 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i april tilsvarer en årlig nominell rente på 169,35 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 2.629,92 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeGlobal Indeks IV A. Jeg har kjøpt KLP AksjeGlobal Indeks IV A for 2.000 kr og solgt DNB Global Indeks for 3.094,98 kr. Jeg har også tatt ut 3.100 kr.

Dette betyr at jeg er ferdig med å bytte fond.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 20.440
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 12.715
Nordnet Superfondet Norge kr 6.165
Fondsfinans Norge kr 2.048
Bankinnskudd kr 1.454,69
Totalt kr 42.819,69

Dette er en økning på kr 5.156,66 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 5 %
Nordnet Superfondet Norge 14,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 49,4 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Fondsfinans Kreditt 9,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20 %
DNB Global Indeks 41,4 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,33 %
Obligasjonsfond 15,91 %
Aksjefond 78,76 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 57,77 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,16 %
Lånekassa 23,18 %
Nordnet 15,90 %

Lønnsoppgjøret i staten

I dag begynner forhandlingene i staten. Forhandlingene skal etter planen være ferdige 30. april.

Kravene fra LO er en reallønnsøkning til alle med et ekstra løft for kvinner og lavlønnede. Mer konkret er det nevnt høyere begynnerlønn i de forskjellige stillingene. Mest mulig av lønnsøkningene skal tas ut ved sentrale tillegg. Det er også krav om at all lønn skal inngå i pensjonsgrunnlaget.

Det er naturlig å anta at resultatet blir tilsvarende andre oppgjør. Det vil si en total ramme på rundt 3 %, generell reallønnsøkning og lavlønnsprofil. Det største usikkerhetsmomentet er hvor mye som blir gitt sentralt og hvor mye som avsettes til lokale forhandlinger.

Sentrale tillegg vil ha virkning fra 1. mai. Virkningstidspunktet for lokale oppgjør vil det bli forhandlet om, men det blir tidligst 1. juli.

Ferdig med å bytte fond

Ved nyttår satte jeg opp en plan for 2019. Et av målene var å byttet ut DNB Global Indeks med KLP AksjeGlobal Indeks IV A.

Jeg har nå lagt inn de siste ordrene. Fordelingen i porteføljen vil nå holdes mest mulig uforandret.

KLP AksjeGlobal Indeks IV A er valutasikret fond som bare investerer i utviklede markeder. Jeg har 30 % i KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Det mener jeg er en høy nok andel i vekstmarkeder. Valutasikring mener jeg er en fordel da porteføljen er belånt i norske kroner. Dersom pengene bruks vil det være til å dekke utgifter i norske kroner. Den norske kronen er unormalt svak. Det reduserer faren for tap. Jeg regner med at kronen vil styrke seg på sikt uten at jeg vet nøyaktig når eller hvor mye.

Jeg investerer i aksjefond for å få den meravkastning aksjemarkedet gir. Valutaspekulasjon er et nullsumspill som ligger på siden av det jeg kan og vil. Jeg ser derfor ingen grunn til å ta unødvendig valutarisiko. En eventuell styrking av kronen ser jeg bare på som en bonus.

Under denne bytteprosessen har jeg hatt litt mer egenkapital enn strengt tatt nødvendig. Jeg kommer nå til å ta ut noe penger og betale ned på kredittkortgjelden. Det gjør at gjeldsgraden på aksjesparekontoen øker noe, men gir også litt lavere gjennomsnittsrente.

Fokuser på det viktigste

Ekspertene gir ofte motstridende råd. Det kan være forvirrende. Ofte er det bare nyanser. En god løsning settes gjerne opp mot en annen god løsning.

Mitt råd er å bruke mest tid og krefter på det som er viktigst. Andre forhold er bare snakk om finjusteringer. Der får en bare velge noe og tilpasse etter hvert.

Nedbetaling av gjeld

Når det gjelder nedbetaling av forbruksgjeld er det to forskjellige teknikker som ekspertene strides om.

Den ene metoden er å betale ned først på den minste gjeldsposten. Når den er nedbetalt går du løs på neste helt til gjelden er nedbetalt.

Ved å betale ned den minste posten skal du få et psykologisk løft som motiverer deg til å fortsette.

Den andre metoden er å først gå løs på den gjeldsposten som har høyest rente så du går løs på neste post. Dette gjør at gjennomsnittsrenten blir lavere og du sparer penger.

Jeg har selv forklar min metode for å bli kvitt kredittkortgjeld.

Debatten om hvilken metode er egentlig ikke det viktigste.

Det alle er enige om at er viktig er:

  1.  Bruk mindre penger enn du tjener.
  2. Betal ned dyr forbruksgjeld før du eventuelt betaler inn ekstra på annen gjeld.
  3. Ikke fordel all ekstra innbetalinger på alle gjeldspostene, men konsentrer deg om en post av gangen.

Av alle disse forholdene er det første punktet aller viktigst. Du må redusere utgifter eller øke inntektene. Det beste er å gjøre begge deler.

Investeringer i verdipapirer

Noen foretrekker enkeltaksjer. Det kan gi høyere avkastning hvis en klarer å treffe riktig. Det er svært vanskelig og det vil ha høye kostnader dor de som har lite penger å investere. Utbytteaksjer er et alternativ. Utbytte utbetales uavhengig av aksjeverdien og kan så eventuelt reinvesteres. Dette gjør at en får noen utbetalinger uten å måtte selge aksjer. Det gir også lavere risiko.

De fleste investerer i fond.

Fordelen med fond er fondsforvalteren fordeler pengen på forskjellige verdipapirer. ette gjør at du får en mer diversifisert portefølje og lavere risiko. Du slipper også å selv velge hvilke selskaper som  skal investere i. Fondsforvalter ordner alt med kjøp av verdipapirer og oppføling av investeringene.

En debatt er om en skal velge indeksfond eller aktivt forvaltede fond.

Med et indeksfond vil det være en datamaskin som kjøper verdipapirer slik at fondet automatisk følger en bestemt indeks. Det gir diversifisering og lav e kostnader. Det er en rekke undersøkelser som tyder på at de gjør det bedre enn aktivt forvaltede fond.

Aktivt forvaltede fond har profesjonelle analytikere som forsøker å kjøpe undervurderte selskaper og selge de som er overpriset. Ofte har de en bestemt investeringsfilosofi som de mener at kan slå markedet.

Den største ulempen med disse fondene er at de er dyre. Gebyrene spiser opp mye av din avkastning. Det er de som hardnakket hevder at med rett investeringsstrategi vil de gi en høyere avkastning enn indeksfond. Det er også noe datagrunnlag som tyder på at de kan gjøre det bra i små mindre likvide markeder eller i en sitasjon med mye usikkerhet og fallende børser.

Det jeg vil advare mot er store brede aktive fond. De  investerer ofte veldig likt indeksen. Da får du i praksis et indeksfond med høye gebyrer.

Dette er nyanser og har mest betydning for de som har virkelig store investeringer.

Det viktigste er hvor mye du sparer hver måned. Fokuser mest på å øke inntektene og redusere utgiftene. Indeksfond har betydelig lavere gebyrer enn aktive fond. Forskjellen mellom de ulike indeksfondene er marginal og dermed lite viktig.

Fordelingen mellom rentefond og aksjefond har stor betydning for avkastningen. Har du en liten portefølje vil den utgjøre en liten andel av din totale formue og du kan gjerne ha 80-100 % i aksjer. Er det mer enn 10-15 år igjen til du skal bruke av pengene vil en høy aksjeandel (80-100 %) være passende selv om du har en stor portefølje.

Start med et eller flere indeksfond. Da får du lavere kostnader og en veldiversifisert portefølje. Aktive fond eller enkeltaksjer bør du ikke velge i blinde. Det er derfor lite hensiktsmessig å bruke mye tid på å velge hvis du ikke har en veldig stor portefølje.

Kutte store eller små utgifter

Det er en teori, The latte factor, som sier at en kan spare mye penger over tid på å kutte i små daglige utgifter.

Andre hevder at dette er helt feil fokus. Du blir ikke rik av å slite med å hele tiden snu og vende på hver krone ved hvert lille kjøp. Du må heller fokusere på de store tingene som bolig og bil.

Det å bruke myer tid og krefter der det er lite å hente er åpenbart ikke fornuftig. Men du kan ikke tenke økonomi bare når du kjøper hus eller bil.

I tillegg til å få de store tingene på plass må du sjekke det daglige forbruket. Se på kredittkortregninger og på bankkontoen. Finn ut hvilke kategorier hvor du bruker mest. Der setter du inn støtet. Rabatter og bonuser er greit å ta med seg, men det viktigste er å kjøpe mindre.

Skattetrekk

Noen foretrekker å trekke for mye skatt. Det er en automatisk tvungen sparing og fungerer også som en forsikring mot en uventet stor regning.

Andre vil betale minst mulig inn for å få mer penger å investere.

Det er to forhold som avgjør om dette er viktig eller ikke

Hvor mye penger er involvert? Det er en forskjell på å redusere skattetrekket med 40.000 kr og 2.000.

Hva gjør du med pengene? Det er forskjell på å redusere gjelden på et kredittkort med 25 % rente og det å sette penger i banken og få 2 % rente.

Det å redusere skattetrekket slik at du får 40.000 kr mindre i kredittkortgjeld er viktig. Det å redusere skattetrekket for å få 2000 kr mer på en sparekonto er ikke viktig.

Hva som er viktig endres over tid

Etterhvert som porteføljen blir større vil det å finjuster den for å få høyere avkastning bli gradvis litt viktigere,

Når du er ferdig med å bygge formue vil det bli viktigere å bevare formuen enn å bygge den videre. Da blir kanskje hensyn til risiko viktigere enn avkastning. Når forbruket er under kontroll kan det bli viktigere å fokusere på økt inntekt fremfor å presse forbruket enda lenger ned.

Når du har fokusert på det som er viktig må du vurdere om du skal gå videre til det som er mindre viktig. Det at noe er mindre viktig betyr ikke at det er uviktig. Du må bare foreta en vurdering av hvor mye tid og krefter du vil bruke.

Nesten uendret fastrente i Lånekassa

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mai 2019. Den flytende renten økes til 2,168 prosent. Fastrentene for 10 år reduseres marginalt, ellers er det ingen endringer.

Fastrentene fra 1. mai 2019 blir 2,462 prosent for 3 år, 2,784 prosent for 5 år og 3,241 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Rentene er på vei opp. Norges Bank satte opp renten 20. september 2018 og 31. mars 2019. Dette gir utslag i boligrenten, først på nye lån og senere på eksisterende lån og får dermed også innvirkning på renten på studielånet.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente. Situasjonen er litt spesiell nå siden vi har lave renter nå og rentene er på vei opp.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i 2018 og til og med februar i år. Fra 1 mars bikker det over til at jeg tjener på fastrenteavtalen.

Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. april.

Utnytt studielånet