Marginale endringer i renten i Lånekassa

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mars 2018. Fastrentene reduseres marginalt for tre og ti års binding. Den flytende renten blir uendret på 2,168 prosent. Fastrentene fra 1. mars 2018 blir 2,159 prosent for 3 år, 2,433 prosent for 5 år og 2,969 prosent for 10 år. Det er vanskelig å gi noe konkret råd. Rentene er sannsynligvis på vei opp over tid, men økningen kommer ikke like raskt som tidligere antatt.

Velger du å binde renten for 3 år vil du være garanter gevinst de to første månedene. Renten er uansett veldig lav slik at det er liten risiko for tap ved å binde renten.

Med det lave rentenivået vi har og sannsynligvis kommer til å ha i fremtiden vil det ikke nødvendigvis gjøre noen stor forskjell uansett hva en velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 tjener jeg på det. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. februar.

Utnytt studielånet

Jeg har rebalansert IPS

Jeg har penger i IPS etter gammel ordning. Den er sperret for innskudd. Jeg har 20 % i obligasjonsfond og 80 % i aksjefond. Jeg rebalanserer i slutten av januar hvert år. Utover det forsøker jeg å rote mins mulig med den. 31. januar i år la jeg inn bytteordrene hos Nordnet. Rebalanseringen ble ferdig nå i dag tidlig 9. februar. Det tok unødvendig lang tid.

Poenget med rebalansering er å holde risikoen på opprinnelig nivå. Ved å selge noe av fond som har gjort det relativt bra og kjøpe fond som er relativt billig er det også mulig å få en høyere avkastning. Uansett om markedet går opp eller ned vil en trend vare en stund. Det er derfor viktig å ikke rebalansere for ofte. En eller to ganger i året er sannsynligvis nok. Noen mener en bør gjøre det enda sjeldnere.

Jeg ar gjort en endring i år. Jeg har byttet ut Nordea 1 – European High Yield Bond Fund BP EUR med Fondsfinans Kreditt. Hovedgrunnen er at jeg mener det er fornuftig å ha et norsk obligasjonsfond. Jeg er eksponert for det internasjonale obligasjonsmarkedet i KLP Obligasjon Global II. Norge er et økonomisk og politisk stabilt land der ting generelt fungerer. Jeg har ingen problemer med å ha en del i Norge til tross for at vi er et lite land med en åpen oljeavhengig økonomi.

Fondsfinans Kreditt er et High Yield obligasjonsfond som investerer minst 70 % i obligasjoner utstedt av norske selskaper eller selskaper som omsettes på Oslo børs. Det har et forvaltningshonorar på 0,35 % som ikke er spesielt ille.

Etter rebalanseringen ser fordelingen slik ut:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,4 %
KLP Obligasjon Global II 10,2 %
Fondsfinans Kreditt 10,4 %

Planen er å holde obligasjonsandelen på 20 % til jeg er 50 år og så øke gradvis til 40 % når jeg blir 62 år.

Det som er litt irriterende er at Nordnet ikke tilbyr noen måte å automatisere dette på. Men det får jeg bare leve med.

68,83 % skattefri avkastning

Nå har jeg sjekket Coop-kontoen min. Jeg fikk utbetalt utbytte på 206,56 kr for 2017. I tillegg har jeg fått hele 6 øre i renter på kontoen. Coop-medlemskap krever 300 kr i innskudd. Det er kanskje en av de mest lønnsomme investeringene som finnes. Da har jeg ikke regnet med verdien av kupongene. Jeg får tilsendt 4-8 kuponger hver måned. Normalt er det en kupong for et gratis produkt som normalt koster 20-30 kr. De andre kupongene har typisk en verdi på 4-10 kr. Jeg bruker ikke alle kupongene. Poenget er å kun kjøpe det en trenger ellers blir noe av poenget borte. For de som uansett handler på Coop er medlemskap åpenbart fornuftig.

Pengene jeg får brukes til å betale ned kredittkortgjeld.

Jeg er også medlem av Trumf. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. De pengene brukes også på nedbetaling av kredittkortgjeld. Knytter du Trumf mot et bankkort får du rabatten automatisk når du handler.

Det aller viktigste er hvor mye penger en bruker. Det finnes en enkel teknikk som er svært effektiv. Det er å handle færre ganger. Små handling er dyrt. Det klassiske knepet er å handle dagligvare kun en gang i uken. Men du trenger ikke gå så lang med en gang. Det viktigste er å redusere antall ganger. Du kan starte med en eller noen handlefrie dager i uken. Det virker ulogisk at forbruket går ned ved å handle sjeldnere, men det gjør faktisk det. Forklaringen er at en i mindre grad blir fristet til å ta med noe ekstra. På en handlefri dag vil en i større grad bruke det en har isteden for å handle. Disse to faktorene betyr mye. Rabatter og kuponger blir bare en ekstra bonus.

Coop
Slik fungerer Trumf
KickBack gir penger tilbake ved netthandel.

Nordnet tilbyr pensjonskapitalbevis

Jeg har tidligere sammenlignet forskjellige tilbydere av pensjonskapitalbevis (PKB) og kommet til den konklusjon at KLP for mange vil være mest gunstig.

For de som er villige til å velge fond selv kan Nordnet være et bedre alternativ. Nordnet tar ikke noe gebyr for PKB.

Nordnet tilbyr over 600 fond. Du vil finne mange indeksfond med forvaltningshonorar fra 0,2 %-0,3 %. Du kan faktisk investere i mange av KLPs egne fond med forvaltningshonorar på 0,2 % eller 0,23 %. Nordnet har også egne fond helt uten forvaltningshonorar.

KLP tar 0,4 % i årlig forvaltningshonorar for PKB. Forvaltningshonoraret reduseres til 0,3 % hvis din arbeidsgiver har pensjonsordning hos KLP. Du vil uansett kunne komme litt billigere ut hos Nordnet.

Ulempen med Nordnet er at du må velge fond selv. Du må også selv foreta rebalansering og eventuelt flytte penger over i mindre risikofylte investeringer når du nærmer deg pensjonsalder.

Du må rett og slett velge. Er du opptatt av stort utvalg, mulighet til å spare penger og villig til å styre pensjonspengene selv så er Nordnet best.

Vil du ha en løsning der du ikke trenger gjøre noe selv i forhold til valg av fond, rebalansering og nedvekting er KLP best.

Hovedforskjellen er i utvalg og om du ønsker autopilot eller styre selv. Kostnadsbesparelsen hos Nordnet er marginal og gjelder bare dersom du velger de billigste fondene.

De fleste som har slike pensjonsordninger sjekker ikke pensjonen sin og gjør heller ingen endringer. Det er tydelig at de fleste ønsker en helautomatisk ordning. Jeg tror derfor det fortsatt vil være mange som foretrekker KLP.

Det viktigste er å holde kostnaden ned og holde en fornuftig fordeling av aksjer og obligasjoner. Samler du PKB på en konto vil du ofte spare penger. Indeksfond er billige og vil gi en avkastning lik markedet. Jeg skal ikke avvise at det kan være mulig med bedre avkastning hvis du klarer å plukke gode aktivt forvaltede fond. Men det skal mye til for at du klarer det hvis du ikke slumper til å ha flaks. Rebalansering er viktig for å holde risikoen på ønsket nivå og kan også gi økt avkastning. Nedvekting når du nærmer deg pensjonsalder kan være lurt spesielt hvis du har mye penger investert. Alt dette er mye viktigere enn å fokusere på en promille eller to mindre i forvaltningshonorar.

Da får du velge. La KLP ta seg av alt eller styre pensjonen selv hos Nordnet.

Månedsrapport for januar

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 1,12 % i januar.
  • Bruttoformuen er redusert med 3,11 % i januar.
  • Gjelden totalt er redusert med 3,40 % i januar.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 4,81 % i januar.
  • Nettoformuen er redusert med 1,73 % i januar.
  • Gjelden utgjør 82,44 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -10,47 % (-123,27 % årlig nominell rente)
IPS -1,06 % (-12,51 % årlig nominell rente)
Totalt -1,31 % (-15,42 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,96 %. Jeg kan tåle et kursfall på 1,81 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,38 % nominell rente og 8,71 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,66 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i januar tilsvarer en årlig nominell rente på -123,27 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Den eneste transaksjonen i januar var et kontantuttak på 200 kr.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.01.2018:

DNB Global Indeks kr 29.473
Nordnet Superfondet Norge kr 7.423
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.997
Bankinnskudd kr 1.199,34
Totalt kr 40.092,34

Dette er en reduksjon på kr 797,59 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5,1 %
Nordnet Superfondet Norge 19,1 %
DNB Global Indeks 75,8 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,9 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 22 %
KLP Obligasjon Global II 8,7 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,52 %
Obligasjonsfond 15,47 %
Aksjefond 81,01 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,17 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,45 %
Lånekassa 24,25 %
Nordnet 12,12 %

Viktig før du refinansierer

Mange med dyre smålån og kreditter vurderer å samle alt dette i et lån. I noen tilfeller kan det være gunstig å betale alt ned med et billig kredittkort. For de med mye dyr gjeld kan det være bedre med et forbrukslån. Refinansiering er ikke nødvendigvis vanskelig. Jeg har her satt opp en enkel liten oversikt som kan være til hjelp.

Få oversikt

Før du søker om refinansiering bør du få en oversikt over egen økonomi. Du må vite hvor mye gjeld du har, hvor dyre lånene er og hvor mye du betaler hver måned.

Dette er opplysninger du trenger når du søker refinansiering. Du må også vite hvor mye du betaler i renter og gebyrer for å vite om tilbudet du får er billigere.

Du vil også trenge en oversikt over inntekter. For de fleste vil det være vanlig lønn. Noen har andre inntekter i tillegg som overtid, leieinntekter og næringsinntekter. Finn ut hvor mye dette normalt utgjør slik at du kan ta det med ved lånesøknaden.

Før du søker bør du sjekke om du har betalingsanmerkninger. Har du betalingsanmerkninger vil du normalt få avslag. Det finnes noen få banker som gir lån til de som har betalingsanmerkninger. Da stilles det normalt krav om egenkapital i boligen eller kausjonist.

Betalingsanmerkninger skal slettes når gjelden er betalt ned fullt. Dersom du søker om refinansiering mens du har betalingsanmerkninger vil banke se dette og mest sannsynlig avslå søknaden. Får du fjernet betalingsanmerkningene og søker på nytt kan du få avslag på nytt. Banken vil se at du ikke lenger har betalingsanmerkninger, men de vil fortsatt ha liggende opplysninger fra forrige gang du søkte. Det kan føre til avslag. Du bør derfor ikke søke om lån mens du har betalingsanmerkninger. Det eneste unntaket er hvis du søker lån som er beregnet på de med betalingsanmerkninger.

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) viser deg hvordan du kan sjekke om du har betalingsanmerkninger.

Finn nødvendig dokumentasjon

Ved søknad om usikrede lån vil du ofte bli bedt om å sende inn siste selvangivelsen og siste måneds lønnsslipp. Du kan laste ned selvangivelsen på altinn. Lønnslipper vil du ofte ha tilgang til i elektronisk form eller så kan du scanne en og laste opp.

Vurder kostnader

Det første du skal se på når du sammenligner tilbud er effektiv rente. Men ikke se deg blind på den effektive renten.

Du må se på nominell rente, etableringsgebyr og månedsgebyr. Mange vil betale inn ekstra for å bli raskere gjeldfri. Dersom lånet har et etableringsgebyr vil den effektive renten bli høyere enn det banker har opplyst hvis du betaler ned raskere enn betalingsplanen. Har du planer om å flytte lånet senere når du får et bedre tilbud er et etableringsgebyr lite gunstig. Jeg ville valgt et lån uten etableringsgebyr selv om den effektive renten skulle være litt høyere.

Lån har ofte et månedsgebyr. I noen tilfeller kan du slippe gebyret ved å velge efaktura eller avtalegiro. Effekten av et månedsgebyr er at den effektive renten på lånet øker etter hvert som du betaler ned på gjelden. Du vil da på et tidspunkt få så høy effektiv rente at det er bedre å betale ned resten med et kredittkort. Du bør da følge med på de månedlige rentekostnader og gebyrer slik at du kan flytte lånet når det blir for dyrt. Det er åpenbart enklest med lån uten månedsgebyr.

Du kan spare penger på å ha et fleksibelt forbrukslån. På noen forbrukslån kan du uten ny søknad låne mer penger opp til innvilget kredittramme. Har du penger du ikke trenger på noen uker eller måneder kan du betale inn ekstra og ta ut igjen pengene senere. dette gjør at du sparer renter. Med et lån uten den fleksibilitet må du søke på nytt for å få ut penger. Det vil ta noe tid. Du risikerer å få avslag eller at du blir belastet gebyr. Du kan derfor bli nødt til å ha noe penger på en sparekonto samtidig som du har et forbrukslån med høy rente.

Det som er viktig er å se på hele bildet og ikke bare henge seg opp i effektiv rente. Fravær av etableringsgebyr og månedsgebyr sammen med fleksibilitet kan veie opp for eventuell høyrere effektiv rente.

Det finnes alternativer

Et alternativ til å refinansiere kan være å bare betale ned gjelden. Det fungerer greit hvis det ikke er mye gjeld. Har du flere kredittkort kan du flytte penger mellom kortene slik at du utnytter de billigste kredittkortene maksimalt og betaler mest mulig ned på det dyreste kortet. Les mer om dette i min artikkel om hvordan du kan bli kvitt kredittkortgjeld.

Typiske feil ved refinansiering

Få rabatt uten kredittkort

Jeg har en oversikt over kredittkort som gir rabatter. Mange kan ikke eller vil ikke bruke kredittkort. Men det finnes flere rabattordninger som de kan bruke.

Jeg setter her opp en oversikt over noen få.

Coop

Medlemskap krever en investering på 300 kr. Du får kjøpe utbytte på minimum 1 % av det du handler for utbetalt hvert år. Du får også tilsend kuponger. De har også tilbud der medlemmer får redusert pris.

Coop har også rabattavtaler med andre.
If forsikring gir 1,5 %.
Du får du 55 øre medlemsbonus hos YX.
Fast medlemsbonus på 40 øre hos Circle K.
Zalando gir 5 % medlemsbonus.

Coop har også en egen hotellportal som gir store rabatter på hotell i Europa.

Les mer om Coop

Trumf

Medlemskap er gratis. Du opptjener poeng som kan løses inn i kontanter.

Medlemmer får 1 % Trumf-bonus hos KIWI, MENY, SPAR, Joker, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. 3 % Trumf-bonus på Trippel-Trumf Torsdager.

Melder du deg inn i KIWI PLUSS får du 15 % Trumf-bonus på fersk frukt og grønt hos KIWI.

Meld deg inn i Joker GLAD og du får 5 % Trumf-bonus på mandager hos Joker.

Medlemmer får 30 øre per liter drivstoff i Trumf-bonus hos betjente Shell-stasjoner og 40 øre per liter drivstoff i Trumf-bonus hos Esso.

Handler du med ViaTrumf får du opp til 20 % Trumf-bonus i mer enn 200 nettbutikker.

Les mer om Trumf

Kickback

Medlemskap gir penger tilbake ved netthandel i over 300 brukerstedet. Du får alt fra 4 % til opp mot 20 % på reiser/hotell klær, bøker og mye annet. De har også kuponger som gir rabatter i tillegg.

Les mer om Kickback

YX Bonuskort

Med YX Bonuskort opparbeider du en bonus på 30 øre per liter hver gang du fyller drivstoff på betjente YX stasjoner.

Friends of Dressmann

10 % rabatt på kjøp ved innmelding deretter 5 %. 1000 oppsparte bonuspoeng genererer en bonussjekk på 50 kroner. bonusordningen gjelder i alle Dressmannbutikker og i nettbutikken.

SAS EuroBonus

Medlemskap er gratis og du tjener opp poeng på flybilletter, hotell, leiebil og andre partnere. Poengene kan brukes til blant annet flybilletter, hotellovernatting og å handle i EuroBonus Shop.

Det viktigste når en skal spare seg opp penger er å holde forbruket nede. Men det er uansett en fordel å få best mulig pris på det en uansett kjøper.

Følger jeg mine egne råd?

Jeg har på flere områder gitt mine lesere råd og anbefalinger. Selv om jeg mener de råd jeg gir passer for de fleste vil den enkelte leser likevel måtte vurdere om de passer egen situasjon.

Det er også naturlig å se på om jeg selv følger mine egne råd. Jeg går derfor igjennom de råd jeg har gitt og hva jeg selv rent faktisk gjør.

Studielån

Utnytt studielånet

Hovedprinsippene er å låne mest mulig, utnytte alle muligheter til betalingsutsettelse og betale minst mulig inn.

Alle muligheter til betalingsutsettelse har jeg brukt opp. Jeg har avtalegiro på terminbeløpet som betales på lønningsdagen. Det blir ikke foretatt noen ekstra innbetalinger.

Kredittkort

Bli kvitt kredittkortgjeld

Hovedprinsippene er å betale mest mulig på det dyreste kredittkortet og oppnå det ved å utnytte de andre kortene maksimalt samtidig som jeg har minst mulig i banken.

Jeg betaler mest mulig ned på det dyreste kredittkortet og har mest mulig gjeld på de billigere kredittkortene. Det var en periode på noen måneder hvor jeg gjorde unntak fra dette. Da hadde jeg fire kredittkort med lav kredittgrense. Som jeg valgte å betale ned raskt bare for å få de bort og forenkle økonomien. De kredittkortene hadde nesten like høy rente som det dyreste kortet. Det var 1 % eller mindre i renteforskjell. Kredittkortene hadde heller ingen gebyrfri regningsbetaling slik at det ville bli vanskelig å bruke tilgjengelig kreditt til å nedbetale andre kredittkort.

Jeg betaler regninger med avtalegiro fra lønnskontoen. De fleste regningene forfaller på lønningsdagen eller kort tid etter. Det er ikke mye renter jeg kunne spart på å ha de pengene stående på kredittkort til regningene forfaller.

Husleia utgjør såpass mye penger at jeg ikke vil ha de stående på en lønnskonto i 15 dager fra lønning til husleia skal betales. De pengene settes inn på kredittkort og så betales husleia fra kredittkortet.

Nesten alt av forbruk går på et kredittkort som betales fullt ut automatisk på lønningsdagen. Jeg har et annet kredittkort jeg bruker til klær og et til utgifter i forbindelse med bloggene.

Investeringer

Slik blir du rik

Hovedprinsippene er en økende regelmessig sparing med en aksjeandel på 80-100 % som fordeles på flere indeksfond og rebalansere en gang i året.

Jeg har valgt å prioritere nedbetaling av gjeld fremfor regelmessig sparing i fond.

IPS

Jeg har IPS etter gammel ordning. Skattereglene ble gradvis dårligere. Jeg har derfor ikke betalt inn noe siden 2016.

Porteføljen består av 20 % obligasjonsfond og 80 % i aksjefond. Aksjeandelen er investert i indeksfond. Halvparten globalt og resten likt mellom Norge og vekstmarkeder. Beholdningen rebalanseres 31. januar hvert år. Dette er en portefølje som jeg ikke har lyst til å tukle med, fordi den fungerer helt greit.

Aksje og fondskonto

Jeg har en liten portefølje kjøpt med penger tjent på blogging. Porteføljen er giret og har 100 % i aksjefond fordelt på tre indeksfond. Jeg rebalanserer ikke, men justerer nye innskudd. Foreløpig er fordelingen på fond ikke helt slik jeg vil ha den, men det fungerer greit. Det er så lite penger investert foreløpig at jeg uansett ikke ser noen grunn til å gjøre store endringer. Pengene som er lånt på porteføljen brukes til å holde kredittkortgjelden nede. Jeg har ikke obligasjonsfond da jeg ikke ser noen grunn til å lånefinansiere obligasjonsfond.

Konklusjon

Stort sett følger jeg mine egne råd. Jeg har begynt å legge noe mer vekt på å forenkle fremfor å optimalisere. For meg handler det om å finne en fornuftig balanse mellom å gjøre det enkelt og å få best mulig resultat. Jeg kommer nok til å se om det er mulig å forenkle enda mer, men det blir nok i form av små skritt.

Mindre rabatter på dagligvarer

Jeg brukte tidligere kredittkort fra Ya bank til dagligvarer. De ga 3 % bonus. Sammen med medlemskap i Coop og Trumf betydde det at jeg fikk 4 % uansett hvor jeg handlet.

nå gir ikke Ya bank bonus på dagligvarer. Jeg bruker derfor Trumf visa til alle kjøp bortsett fra klær og utgifter til bloggene. jeg kunne nok kommet litt bedre ut ved å bruke flere kort, men ser ingen grunn til å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig. jeg har satt det opp til å bli betalt fullt ut automatisk på lønningsdagen. Dette er praktisk, enkelt og fungerer helt fint. Jeg fikk 2323,35 kr i bonuser og rabatter i 2017. Det blir mindre i år. Men det er bare sånn det er. Det som er viktigst å fokusere på er forbruk og inntekter.

Bank 2 tar gebyr for avtalegiro

Jeg ble kunde i Bank 2 sommeren 2010. Det var den eneste banken jg kunne finne som ikke hadde årsavgift på bankkort. Jeg har aldri blitt belastet gebyrer. I alle fall helt til nå nylig. I desember ble jeg belastet gebyr for avtalegiro. De tar et gebyr på 2 kr. Det har stått i prislisten i flere år, men jeg har ikke blitt belastet noe før nå i desember.

Gebyrer er først og fremst et irritasjonsmoment. Det kommer til å koste meg 124 kr i året. Jeg er ikke spesielt lysten på å bytte bank bare for dette. Foreløpig blir jeg ikke belastet årsavgift for bankkort. De har innført årsavgift på 275 kr for noen år siden, men jeg har ikke blitt belastet noe. Kommer det så må jeg virkelig vurdere en annen bank.

Før i tiden ville dette vært noe jeg var opptatt av. Nå er jeg litt mer selektiv i forhold til hva jeg velger å bruke tid og krefter på. Det kan selvfølgelig hende jeg bytter bank en gang, men jeg kommer ikke til å bruke mye tid på å sjekke alle mulige banker og gebyrer på lønnskonto.

Det vil uansett bli lite kostnader siden jeg betaler regninger i nettbank og bruker kort hovedsakelig innenlands.

Det er forskjell på banker og noen banker tar et og annet gebyr for utenlandsbetalinger og kontantuttak i utlandet og eventuelt i Norge. Med mitt bruk og transaksjonsvolum vil det uansett koste lite.

Vil du spare penger på en brukskonto er det enkelt. Betal regninger på nett. Bruk kort når du handler. Trenger du kontanter tar du det ut i butikken når du handler. gjør du dette spiller det ikke så stor rolle hvilken bank du bruker.

Det kan bli noe annerledes for de med mye forretningsforbindelser i utlandet, dyre utenlandsreiser, høyt transaksjonsvolum og en høy saldo på kontoen. Men denne gruppen mennesker vil ha såpass mange andre kort og tjenester tilgjengelig at betingelsene på lønnskontoen blir mindre viktig.

Skal du vurdere banktjenester bør hovedfokuset være på de største utgiftene som boliglån, billån og kredittkort.

Gebyrer ved fondssparing og pensjonsordninger betyr mye. Gjør noe med de kostnadene før du bekymrer deg for om valuta påslaget på bankkortet er 1,75 % eller 2 %.

Du kan ikke tenke økonomi bare når du kjøper ny bolig eller ny bil. Du må selvfølgelig også tenke på de små daglige utgifter. Men det går en grense et sted. Det er en forskjell på å sløse bort 50 kr dagen på unødvendige kjøp og en krone eller to i gebyr noen ganger i måneden.

Det er ikke nødvendigvis en effektiv bruk at tid å bytte bank ofte for å spare et par hundre lapper i året.

Det kan være fornuftig å ha en konto med kort til kjøp og en separat konto til regninger. Men dette handler om å gjøre det enklere. Det blir mye styr hvis en optimaliserer ved å ha en bank til regninger en bank til vanlige kjøp og en annen bank til alt som har med utlandet å gjøre. Skal en så i tillegg flytte penger mellom disse bankene for å utnytte renteforskjeller så blir det mye styr. hvis en så på toppen av de hele skal flytte til nye banker når en finner et litt bedre tilbud så blir det hele meningsløst.

Det handler om å finne en balanse mellom å gjøre det enkelt å det å få et best mulig resultat.

Paula Pant skriver en artikkel om verdien av å forenkle på bloggen Afford Anything. Jeg legger nok mer vekt på å optimalisere enn det hun gjør, men forsøker å finne en fornuftig balanse.

2 kroner i gebyr for avtalegiro er i seg selv ikke nok til at jeg gidder gjøre noe.