Jeg har en investeringsstrategi der jeg belåner investeringer i fond. Problemer er at jeg må ha noe penger selv. Egenkapitalen er finansiert med kredittkort. Det gjør at den blir svært dyr. For å redusere kostnadene sørger jeg for å ha minst mulig egenkapital. Jeg har nok egenkapital til å utnytte kreditten hos Nordnet maksimalt og litt sikkerhetsmargin. Stiger verdiene så jeg får mer egenkapital enn jeg trenger selger jeg fond og betaler ned på kredittkortgjelden.

Opprinnelig var planen å ha 50 % globalt, 30 % i vekstmarkeder og 20 % i Norge.

Problemet er bare at fond i vekstmarkeder bare kan belånes med 75 % mot 85 % for de andre fondene.

Jeg har derfor valgt å flytte 89 % av beholdningen i KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II over i KLP AksjeVerden Indeks. De resterende 11 % selger jeg og betaler ned på kredittkortgjelden. Dette gjør at jeg får ut 12.700 kr. Et annet poeng er jeg har mindre investert i aksjemarkedet slik at risikoen går ned.

KLP AksjeVerden Indeks investerer 10-15 % i vekstmarkeder og resten globalt, men det viktigste er at det kan belånes 85 % mot kun 75 %.

Jeg får en avkastning på egenkapitalen som ligger betydelig høyere enn renten på kredittkortene, derfor investerer jeg så mye som mulig. Når kredittgrensa hos Nordnet er utnyttet fullt ut vil ekstra egenkapital ikke kunne gires og da er det bedre å bruke den til å nedbetale kredittkortene.

Torsdag 16. mars er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s og Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

For en tid siden forsøkte jeg å bare bruke bankkort og kontanter for å få ned forbruket. Jeg merket ingen vesentlig nedgang. Det er mulig forbruket ble redusert med ca 5 %. Men det er vanskelig å si siden forbruket varierte noe fra måned til måned. Det lå innenfor det som var normalt.

jeg har prøvd å finne ut hvorfor det ikke fungerte og har flere mulige forklaringer.

Det er mulig jeg gjorde det feil. Det er tungvint å finne en minibank, ta ut penger for så å gå å handle. Jeg valgte å bruke bankkort i butikken og ta ut penger nå jeg handler. da brukte jeg kontanter til jeg gikk tom og så bankkort på nytt i butikken med tilhørende kontantuttak. Det betyr at noen transaksjoner ble foretatt med bankkort og ikke kontanter.

Det er mulig jeg stolte for mye på automatikken. Det er mulig at jeg bare handlet som før og håpet at kontantbruk på magisk vis skulle redusere forbruket. Det jeg vet er at for å kutte i forbruket må en ta bevisste valg. En må bestemme seg for hva en skal kjøpe og hva en ikke skal kjøpe.

Kjøpsbeslutningen tas før betaling. Tanken er at når en betaler med kontanter blir det mer synlig hva en betaler. Det tar også litt tid å finne frem penger å så overlevere dem. Det skal da teoretisk sett føre til at du tenker deg litt bedre om før du bruker penger. Problemet er bare at du ikke tar kjøpsbeslutningen når du står i kassa og betaler. Beslutningen tas når du plukker varene fra hylla. Det er uaktuelt å legge varene tilbake uansett. Går jeg ut og spiser har jeg bestemt meg på forhånd hvor jeg skal og omtrent hva jeg skal spise lenge før jeg betaler.

Mindre belastende å bruke «egne» penger. Det blir kanskje lettere å handle når pengene kommer fra bankkontoen og ikke kreditt man forsøker å betale ned. jeg hater å ha penger i banken. De gjør ingen nytte. De kunne vært investert eller brukt til å redusere utestående på kredittkortene. Det eneste jeg hater mer enn penger i banken er kredittkortgjelden. Når er saldoen på min konto 0,00 og jeg er strålende fornøyd. nå er det ingen penger som er uvirksomme.

Problemet er at jeg ikke vet hva som gjorde at den store effekten i alle fall tilsynelatende uteble. Uansett så sluttet jeg. Det var lite poeng i å gi opp bonuser og rabatter som fulgte med kredittkortene og i tillegg tape renter på å ha kontanter liggende bare for å bruke en teknikk som ikke hadde merkbar effekt på forbruket.

Det jeg har gjort og som faktisk virker er å handle sjeldnere og tenke gjennom hva jeg kjøper. Jeg har nesten sluttet å spise ute. Jeg bestemte meg for å prøve og se om dette er til å leve med. Foreløpig går det greit. Det er kanskje ting man tror man ikke kan klare seg uten. Jeg valte bevist å prøve billigere varianter og fant ut at det ikke er så ille.

Det er fort å legge seg til vaner og så tro at slik må det være for å ha et fint liv. Da kan en se om det går greit uten i en periode.

Det jeg gjør er å ha minst mulig i banken, bare nok til å dekke regningene. Ellers betaler jeg ned mest mulig på det dyreste kortet. De tre billigste kortene sørger jeg heltiden for at er utnyttet maksimalt ved å flytte penger over til det dyreste kortet. Jeg bruker kredittkort til alle kjøp fordi det ikke er penger noe annet sted og det skal det heller ikke være. Sammen med kutt i forbruket så har dette en stor effekt. Rabatter og bonuser jeg får ved å bruke kredittkort utgjør ikke mer enn en drøy hundrelapp i måneden, men det er greit å ta med seg. Det aller viktigste er forbrukskutt.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Det hender at det blir presentert regneeksempler som viser at et serielån over 20 år koster mindre enn et annuitetslån. Men de er basert på en feilaktig logikk.

Med et serielån betaler du mye tidlig og mindre senere. Det gjør at hver krone du har lånt i gjennomsnitt betales tilbake litt tidligere og du sparer renter. Det er ikke noe nytt. Betaler du tilbake lån raskere sparer du penger. Sånn fungerer lån. Du beholder pengene i gjennomsnitt litt kortere tid og betaler mindre renter. Du får ikke noe gratis. Kjøper du en halv kilo poteter betaler du mindre enn om du kjøper en hel kilo, men det betyr ikke at det er lønnsomt. Du betaler mindre og du får mindre.

Med et serielån betaler du et fast beløp i avdrag hver måned pluss renter. Det betyr at du betaler mye første måned når det er mye renter og så reduseres inn betalingen etter hvert som gjelden blir mindre.

Et eksempel

Et lån på 2.000.000 med 2,5 % rente nedbetalt over 20 år.

Første måned betaler du 8.333,33 kr i avdrag og 4166,67 i renter. Totalt kr 12.500 kr. Andre måned betaler du 8.333,33 kr i avdrag og 4149,31 kr i renter. Totalt 12.482,64 kr.

Du betaler stadig mindre inn på lånet etter hvert som gjelden blir mindre. Det er samme logikk som kredittkortene bruker og som gjør det unødvendig dyrt.

Hvis målet er å spare renter burde du fortsette å betale 12.500 kr i måneden til lånet er nedbetalt.

Når unge etablerer seg, får sin første jobb og kjøper bolig gir denne typen lån ingen mening. Lønnen er gjerne lav i startfasen og så får en lønnsøkninger, forfremmelser og andre lønnsmessige opprykk etter hvert. Da er det meningsløst å ha høye innbetalinger i starten, når en har trangest økonomi og så redusere innbetalingene etter som en får stadig bedre råd.

Det finnes mange grunner til å betale inn mindre på et lån. Men hvis målet er å spare renter er det det dummeste du kan gjøre. Skal du spare renter på et lån må du holde innbetalingen på samme nivå eller helst øke den etter hvert som du får bedre råd, ikke redusere innbetalingen.

Har du råd til å betale 12.500 kr første måned så har du vel råd til å fortsette med det. Da blir du ferdig med lånet raskere og du sparer renter. Et slikt lån kalles annuitetslån og det er selvfølgelig billigere. Dersom målet er å spare renter så skal du ha et annuitetslån der innbetalingen hver måned setes så høyt som din økonomi tåler.

Serielån er boliglån med kredittkortfelle der långiver reduserer innbetalingene når gjelden minker slik at nedbetaling tar unødvendig lang tid.

Regneeksemplene som angivelig skal vise at serielån er billigere enn annuitetslån baserer seg på en feil logikk. Eksemplene er basert på forestillingen om at det er om å gjøre å bruke 20 år på nedbetalingen uansett. Men hvis målet er å spare renter så bør en heller fokusere på hvor mye en har råd til å betale hver måned.

Det kan hende du vil stramme inn på forbruket i starten og heller betale inn litt ekstra på lånet. Det er helt greit, men det kan du også gjøre med et annuitetslån.

Hvis du bruker serielån med den begrunnelse at du kan leve litt sparsommelig de første årene så er det feil logikk. Etter 15 år vil du fortsatt se at de månedlige innbetalingene stadig minker. I tillegg kommer inflasjon som gjør at realverdien av innbetalingen er nå mye lavere. Det å fortsette med stadig lavere innbetalinger med den begrunnelse at du strammet inn på forbruket i en periode for 10-15 år siden gir ingen mening hvis målet er å spare renter.

Dersom banken din viser deg et regnestykke der et 20 års serielån blir fremstilt som billigere enn et 20 års annuitetslån så bare ignorer de regnestykkene.

Spør banken hvor mye du må betale i renter og avdrag første måned på serielånet. Hvis det beløpet er et du kan klare så be om et annuitets lån med det beløpet som innbetaling hver måned. Da blir du ferdig med lånet på mindre enn 20 år og sparer renter. Hvis du er opptatt av å spare renter er det innbetalingene du må fokusere på og ikke være fiksert på nedbetalingstiden skal være 20 år. Så bør du be banken regne ut hvor mye et slikt annuitetslån vil koste i renter. Det er det tallet du skal sammenligne med serielånet de tilbyr.

Avslutningsvis vil jeg bare nevne at jeg her ikke har tatt stilling til om en bør være opptatt av å spare låne renter fremfor å investere penger.

Dersom gjelden er billig, den er på et håndterlig nivå og en har noe tilstrekkelig egenkapital i boligen er det ikke galt å redusere innbetalingen og heller investere pengene. Men du trenger ikke et serielån for å få det til. Det er uansett ikke gunstig med et lån der terminbeløpet automatisk blir satt stadig lavere uavhengig av om du ønsker/trenger redusert innbetaling.

Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.

Investeringer

Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer maksimalt og tatt ut avkastningen løpende. Dette er helt i henhold til planen.

IPS

Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen.

Gjeld

Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er redusert, og fortsetter det i samme tempo er kredittkortene nedbetalt innen mai 2019. Allerede i september 2018 vil jeg kunne selge investeringene og innfri all gjeld uten om studielånet.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg har fått noe inntekter fra bloggene. Det er positivt selv om inntektene fremdeles er lave. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg ser noen tegn til at disse inntektene kan øke.

Konklusjon

Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere. Det som er positivt er at jeg har klart å kutte forbruket i februar med 1700 kr. Det er 3.400 kr lavere enn i desember og 900 kr mindre enn budsjettet. Jeg tror ikke det blir noe mer kutt. Det går en grense for hvor lenge jeg kan holde det på et så lavt nivå. Det er et stramt budsjett og jeg er fornøyd så lenge jeg klarer å holde det. Over tid ser jeg for meg at forbruket øker noe opp mot det budsjettet tillater.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 0,74 % i februar. Den er redusert med 0,23 og % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 0,41 % i februar. Den er redusert med 0,40 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 1,98 % i februar og 3,79 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 3,60 % i februar og 7,19 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 28,15 % i februar og 36,72 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 14,23 % (88,02 % årlig nominell rente)
IPS 1,67 % (10,31 % årlig nominell rente)
Totalt 4,75 % (29,37 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79,03 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,59 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,01 % nominell rente og 9,39 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,16 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i februar tilsvarer en årlig nominell rente på 119,62 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,87 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for kr 7.985,62 i februar og tatt ut kr 5.400.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 28.02.2017:

DNB Global Indeks kr 26.222
Nordnet Superfondet Norge kr 6.215
Bankinnskudd kr 2.807,04
Totalt kr 35.244,04

Dette er en økning på kr 2570,55 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,6 %
DNB Global Indeks 6,9 %
Alfred Berg Indeks Classic 17,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,3 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,4 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,7 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
DNB Global Indeks 40,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,3 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,8 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,1 %
Obligasjonsfond 7,3 %
Aksjefond 89,6 %