Mennesker har en evne til å handle irrasjonelt. Det gjelder også i forhold til personlig økonomi. De fleste blogger om personlig økonomi vil derfor ha et fokus på motivasjon og atferdsendring. Det legges ofte mye vekt på å lure en selv til å handle rasjonelt. Det er et viktig og riktig fokus.
Problemet blir at et ensidig fokus på psykologi gjør at en glemmer mye annet som også er viktig. Et ensidig fokus på at mennesker ikke er rasjonelle og at en skal tilpasse seg sin egen irrasjonalitet kan føre til at folk blir passivisert og overbevist om at det ikke er noe som kan løses. Ofte vil triksene som folk bruker være direkte uøkonomiske.
Ja, vi mennesker er irrasjonelle og det må en ta hensyn til, men slike hensyn kan ikke være det som er dominerende når en skal gi økonomiske råd.
Har du en trang til å foreta impulskjøp må du gjøre noe med det. Det blir feil å fokusere på lettvinte halvdårlige løsninger som bare gjør at konsekvensene av en slik trang blir litt mindre. Spesielt ille blir det når teknikkene som brukes er direkte uøkonomiske. Det kan hende at noen mens de bearbeider de problemene de har må bruke spesielle psykologiske triks, men hovedfokus kan ikke ligge på dette.
Dårlig økonomi er ikke nødvendigvis et resultat av at en til daglig bruker for mye penger. Lav inntekt kombinert med enkeltstående hendelser er også tilfelle. Uansett så vil ikke et ensidig fokus på overforbruk være nok til å komme dit en vil.
Et eksempel er å betale inn ekstra på studielånet fordi en er redd for at en ellers bare vil sløse bort pengene. Det er selvfølgelig bedre å betale inn ekstra på studielånet et å sløse bort pengene.
Det er imidlertid to problemer.
1. Studielånet har så gode betingelser at det er lett å plassere pengene slik at du får en bedre avkastning. I noen tilfeller kan selv en god høyrentekonto gi høyere rente. Plasserer du pengene i fond kan du lett få enda høyere avkastning. Du kan selv velge om du vil ha pengemarkedsfond, obligasjonsfond, kombinasjonsfond eller aksjefond alt etter hvor mye risiko du er villig til å ta. Studielånet har også mange andre fordeler. Ingen arver studielånet ditt. Blir du varig ufør strykes gjelden. Står du uten for arbeidsmarkedet f.eks ved sykdom eller arbeidsledighet så kan du få rentefritak hvis du har lav inntekt. Tar du mer utdanning så vil et eksisterende studielån være rentefritt. Det gjelder selv om du ikke kvalifiserer til mer lån og stipend. Et annet forhold er at betaler du inn ekstra så får du ikke pengene ut igjen hvis du trenger dem. Da må du i verstefall bruke dyre forbrukslån. Da er det selvfølgelig billigere å kunne låne av sine egne investeringer.
2. Du bare utsetter å ta tak i problemet. Hva skjer når du har nedbetalt studielånet og er gjeldfri? Hvordan har du da tenkt å fortsette å bygge formue? Har du da tenkt å begynne med selvdisiplin? Hvorfor ikke begynne med det nå istedenfor å vente?
Det finnes alternativer som er økonomisk rasjonelle.
Pensjonssparing er et alternativ. Plasserer du pengene i IPS får du skattefradrag nå og betaler skatt når du får utbetalt pengene. Du får ikke ut pengene før tidligst ved fylte 62 år og de blir da utbetalt over en periode frem til du blir 77 år hvis du ikke vil ha lengre utbetalingsperiode. Ordningen er skattemessig mindre gunstig enn tidligere. Det vil likevel fortsatt være mange som finner IPS bedre enn andre sparealternativer. Det vil uansett være bedre enn ekstra innbetaling på studielånet. For næringsdrivende finnes det en enda bedre ordning, spesielt for de med inntekt over 640.000. Da kan du spare inntil 4 % av inntekt fra 90078 og få det trukket fra på skatten. Pengene er låst til pensjon og blir beskattet ved uttak, men da etter en litt lavere sats. Sparer du i en kapitalforsikring får du ikke fradrag ved innbetaling, men slipper å betale skatt før pengene tas ut. Da blir pengene investert i fond. Min erfaring er at det å selge fond kan ta fra noen dager til en uke. Så må pengene utbetales før du kan bruke dem. Dette sammen med skatten gjør det kanskje litt mindre fristende med impulshandling. Ved å spare direkte i fond vil du også måtte vente noen dager på pengene ved salg. Dette er fornuftige investeringer som bremser impulshandlingen. De som er unge bør vurdere BSU. Da får de skattefradrag for innbetalingen og pengene er låst til boligkjøp. Dette er den mest gunstige spareordningen for unge. Investerer du i egen virksomhet eller utleieboliger vil også pengene være mindre tilgjengelig til impulskjøp.
Kredittkort og forbrukslån er et annet område hvor det eksisterer ufornuftige råd. De er to forskjellige metoder som blir anbefalt. Den ene metoden er å betale ned det kortet med minst gjeld først uavhengig av hvilket kort som er dyrest. Hensikten med denne måten er at det skal øke motivasjonen. Tanken er at du skal bli lettere motivert til å kutte forbruket når du raskt ser resultater ved at kredittkort blir nedbetalt. Det er mulig det har en slik effekt. Hvis renteforskjellen mellom kortene er liten og gjelden uansett blir betalt ned i løpet av noen få år så gjør det ikke så stor forskjell hvilket kort som betales ned først. Da kan økt motivering oppveie det en taper i renter.
Det er likevel flere problemer med denne tankegangen. Den er basert på en forestilling om at problemene skyldes ukontrollert overforbruk og at det viktigste er å motivere til forbrukskutt. Men gjelden trenger ikke nødvendigvis ha en slik årsak. Da blir motivasjonseffekten mindre viktig. Det vil også være tilfelle der overforbruket ligger langt tilbake i tid og ikke lenger er et stort problem. Et annet problem er at motivasjonen vil kunne bli svakere med tiden. Ved å ta de lette oppgavene først risikerer en å sitte igjen med de tyngste lånene når motivasjonen er på bunn. Min største innvending er at en kan komme i en situasjon der en betaler ekstra ned på et kort med 14,9 % istedenfor et med 26,4 % rente. Det betyr i praksis at du låner til 26,4 % % for å betale ned på et lån til 14,9 %. Det blir som å gå i banken og si:» Det boliglånet har hos dere har så lav rente at jeg vil flytte det til en annen bank som har høyere rente slik at jeg skal bli motivert til å betale det ned raskere og spare penger».
Betal ned det dyreste kortet først. Dersom du kan betale regninger direkte gebyrfritt fra kortet så flytt penger over fra lønnskontoen og belast kortet når regningene forfaller. Ha maksimalt gjeld på de andre kortene. Flytt penger over til det dyreste korte hvis det er mulig å gjøre gebyrfritt. Alternativt kan du bruke kortene til daglige innkjøp slik at du frigjør penger på lønnskontoen. De pengene må da selvfølgelig brukes til nedbetaling av det dyreste kortet.
Det vil alltid være unntak. Er det lite gjeld igjen på et lån eller kort er det fristende og bare betale det ned. Det er helt greit. Men da må en være klar over at det handler om å gjøre livet enklere. Hvis det i tillegg er lite tilgjengelig kreditt på det kortet eller det koster penger å overføre gjeld så er det helt greit å betale det ned på et par måneder selv om renten er litt lavere enn på andre kort.
Det finnes andre måter å temme forbruket på og holde motivasjonen oppe.
Ta kredittkortene ut av lommeboka. Sørg for at kredittgrensa ikke er større enn det du trenger. Kort du bare bruker for bonuser/rabatter og forsikringer og som du har tenkt å betale ned fullt ut hver måned bør du ha avtalegiro på hele saldoen. Har du kort du ikke trenger og som er nedbetalt så klipp dem opp, ring banken og si opp kortene. Før oversikt over gjeld regelmessig gjerne i et regneark. Da ser du fremgangen. I de tilfeller der den økonomisk korrekte måten gir liten gevinst er det helt greit å ta andre hensyn. Har du små regninger som forfaller noen dager etter lønna er kommet inn så kan du betale med en gang du har penger. Det er nesten ikke noe renter å tjene på å betale telefonregningen noen dager senere fra lønnskontoen.
Personlig overfører jeg penger til kredittkort og betaler regningene gebyrfritt fra kortet. Hvis det ikke er mulig slik at pengene uansett må stå på lønnskontoen så gjør det ingen ting om småregninger betales noen dager for tidlig. Et alternativ er å ha en egen konto for regninger. Da overfører du et fast beløp hver måned og betaler regningene gjerne automatisk fra den kontoen. Da blir det et skille mellom penger til forbruk og regninger.
Mitt hovedpoeng her er at en bør starte med å se på hva som er økonomisk fornuftig, så se på hvilke tilpassinger som er nødvendige. Skal en sette i verk tiltak for å temme forbruket bør en først vurdere tiltak som har ingen eller små negative konsekvenser. Skulle en så mene at slike tiltak ikke er tilstrekkelige kan en eventuelt vurdere andre tiltak.
Jeg er fullt ut klar over a det for noen kan det være nødvendig å sette i gang tiltak som ikke er økonomisk gunstig for å hindre overforbruk. Men det finnes ofte alternativer som er bedre. De må vurderes først.
Les gjerne mine artikler om rask nedbetaling av kredittkort og om best mulig utnyttelse av studielånet.