Jeg har tidligere stilt spørsmål ved om pensjonssparing er nødvendig og har vel kommet til at det for mange ikke er det. Et annet spørsmål er om det likevel er lurt.

Jeg er tilhenger av sparing. Jeg har faktisk skrevet en hel blogg om det.

Det finnes mange måter og spare til pensjon eller andre formål. Du kan forhandle deg frem til en bedre avtale på jobben. Det er vanskelig siden alle på jobben må omfattes av samme ordning. Men det er ikke helt utenkelig at de ansatte går sammen om å forhandle pensjon.

Det kommer sannsynligvis en ny ordning for individuell pensjonssparing til høsten og en forbedring i pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende.

Den største svakheten er at du ikke får ut noe penger før du er 62 år. Penger du ønsker å bruke før den tid kan derfor ikke spares i slike ordninger. Det andre problemet med slike ordninger er at pengene utbetales over minimum 10 år. Tar du ut pensjonen før du er 67 år må pensjonen vare helt frem til du er 77 år. Det betyr at dersom du tar den ut ved fylte 62 år må uttaket fordeles over minst 15 år. Ønsker du å spare til dyre kjøp som bil eller ferieleilighet kan ikke slike ordninger brukes. Det samme gjelder hvis du har ønske om å bruke pengene til å finansiere et friår.

Et annet problem er at vi ikke vet hvilke skatteregler vi får i fremtiden. Det er ikke lengesiden reglene for pensjonsbeskatning ble endret. Det slo veldig dårlig ut for pensjoner en får på toppen av folketrygden. Vi vet heller ikke om offentlige ytelser i større grad blir behovsprøvd f.eks. med inntektsavhengige egenandeler. Det er vanskelig i dag å si om høy inntekt eller høy formue vil være gunstigs.

Når arbeidsgiver betaler pensjonsinnskudd så slipper den ansatte inntektsskatt og formueskatt helt frem til pensjonen utbetales. De med vanlig eller lav inntekt vil kunne oppleve at de må betale mer skatt når pensjonen utbetales enn om de hadde fått det utbetalt som lønn i dag. I tillegg taper de opptjening i folketrygden. For de med høy inntekt blir det omvendt. De vil sannsynligvis ikke få mindre skatt når pensjonen utbetales og det går heller ikke utover opptjening i folketrygden.

Selvstendig næringsdrivende vil ha nøyaktig samme problemstilling.

For de som i utgangspunktet kommer dårlig ut blir det en vurdering av om fritak for formueskatt og fordelen av utsatt beskatning kan veie opp.

Den nye ordningen for individuell pensjonssparing har symmetrisk beskatning og ingen innvirkning på opptjening i folketrygden. Med dagens skatteregler vil alle få 24 % fradrag ved innbetaling og beskattes med 24 % ved utbetaling. Sammen med fritaket for formueskatt gjør dette ordningen rent skattemessig svært god. Fordelen av å utsette skatten gjør at en aksjesparekonto må ha null posent skatt på avkastning og formue for å være like god. Men den vil uansett lide av alle de andre svakhetene med pensjonsordninger.

Personlig kommer jeg til å vurdere den nye ordningen i desember. Frem til da fokuserer jeg på nedbetaling av kredittkortene.

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å innføre en ny individuell pensjonsspareordning.

Regler for ny ordning

Hovedpoenget er at det skal være lik skattesats ved innbetaling og utbetaling. Innbetalinger går til fradrag i alminnelig inntekt og utbetalinger skattlegges som alminnelig inntekt. Med dagens skatteregler betyr det at en sparer 24 % i skatt ved innbetaling og betaler 24 % skatt på utbetalinger. Det blir fritak for formueskatt og ingen løpende beskatning. Beløpsgrensen for innbetaling settes til 40.000 kr. pr. år. Det er foreslått at ordningen skal innføres nå i år.

Det er noen usikre forhold. Det er stor motstand mot ordningen. Det er dermed ikke sikkert den blir innført. Blir den innført er det ikke sikkert at den vil vare lenge. Det er umulig å si hvilke skatteregler som eksisterer i fremtiden. Stortinget kan når som helst endre lover, skatter og avgifter. De som sitter på Stortinget i fremtiden vil ikke nødvendigvis føle seg forpliktet av det dagens politikere har bestemt.

IPS blir avviklet

Det vil ikke lenger bli mulig å opprette nye IPS avtaler. De som har IPS vil kunne fortsette med innbetalinger. Utbetalinger fra IPS vil fortsatt bli beskattet som pensjon. Med høy beskatning på utbetaling kan jeg ikke se at det skulle være lønnsomt. Taket på det årlige innskuddet i den nye ordningen på 40.000 vil bli samordnet med innbetalinger til IPS. Du får dermed ikke fradrag for mer enn 40.000 kr totalt. Det er ikke foreslått noen endring i grensen for innbetaling til IPS. Den vil fortsatt være 15.000.

Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Næringsdrivende får fradrag for innbetaling til pensjonsordning. Etter dagens regler er maksimalt fradrag 4 % av inntekten mellom 1 G og 12 G. Regjeringen foreslår å øke dette til 6 % av inntekten mellom 1 G og 12 G.

Mitt råd:

De som fortsatt sparer i IPS bør stoppe innbetalingene nå. Dersom det blir innført ny ordning til høsten bør du heller bruke den. Hvis regjeringen ikke får gjennomslag for forslaget så kan du vurdere om du likevel vil spare i IPS.

IPS har blitt stadig mindre lønnsomt slik at det blir stadig færre som finner den lønnsomt. Aksjesparekontoen kan være et alternativ. Du bør uansett vente med innbetalinger til IPS i år til etter at det er avklart om det blir en ny ordning.

Etter en periode med veldig høyt forbruk høsten 2010 og utover 2011 begynte jeg å jobbe med å øke nettoformuen fra og med 2012.

1. januar 2012 var nettoformuen -403.000. Nå er den faktisk positiv. Jeg har nå endelig klart å komme helt opp til bunnen. Det sier kanskje sitt når det å ligge på bunnen er et stort fremskritt.

Jeg pleier å sette opp en økonomisk oversikt ved slutten av hver måned. Jeg har valgt å sette opp en slik oversikt nå når mailønnen er på konto. Nå er nettoformuen i pluss selv om jeg tar med påløpte renter på gjelden i mai. Det blir nok en liten feiring. Jeg bruker faktisk mindre enn jeg tjener, så det går nok fint med en liten markering.

Det er ikke så mye som blir annerledes nå. Mye av investeringene er låst til pensjon i IPS. Gjelden må jeg fortsatt betale på. Det betyr at det ikke skjer noen endring av min levestandard. Men det er uansett fint å vite at det jeg eier er nok til å dekke gjelden.

Nå kan jeg begynne på den tøffe jobben det er å bygge formue. Jeg har fremdeles fire kredittkort igjen. Det første regner jeg med at er nedbetalt i løpet av sommeren, så kommer de andre i tur og orden. Fortsetter det i samme tempo er kortene nedbetalt i november 2018.

Det vil ta et år til minst før jeg er tilbake der jeg var i 2010. Dette har nok på mange måter vært det tapte tiår.

Inntektene må økes betydelig for å ta igjen dette. Jeg har strammet kraftig inn på forbruket og selv om det fortsatt er noe mer som kan gjøres der så er forbrukskutt alene ikke nok.

Jeg lever billig. Jeg har ikke bil, bruker ikke mye penger på dyre reiser, hobbyer eller annet. Den eneste luksusen jeg unner meg er at jeg jobber 80 %. Lavt forbruk sammen med aggressiv giring av investeringene har gjort at jeg er kommet dit jeg er.

Jeg har heletiden fokusert mer på nettoformuen enn på gjelden. Det er trossalt nettoformuen som teller. Det betyr at jeg fokuserer på investeringer eller nedbetaling av gjeld avhengig av hva som gir raskest økning i nettoformuen. En hvilken som helst uteligger kan klare å være gjeldfri uten at det er misunnelsesverdig. Det er fattigdom som er problemet ikke gjelden. Gjeld kan være et viktig verktøy for å dra folk ut av fattigdom.

Giring av investeringer i verdipapirer har høy risiko og vil i perioder med fallende kurser være svært stressende. Etter hvert som jeg får stadig høyere nettoformue vil behovet for vekst avta. Da blir det fristende og tone ned risikoen.

Kommer det et børskrakk så vil jeg ikke ha noe annet valg enn å bruke av kredittkortene for å unngå tvangssalg og til nye kjøp. Så blir det å satse på at markedet tar seg opp igjen før jeg har brukt opp all tilgjengelig kreditt. Risikoen for at det går kav galt er svært liten. Det mest sannsynlige utfallet av et kraftig krakk er at jeg må sitte og se på at verdiene faller og at gjelden vokser til skremmende høyder før markedet tar seg opp igjen og jeg selger meg ut med god gevinst. Skulle markedet falle 50 % over natta og bli liggende flatt 2-3 år så er det kroken på døra. Men det er lite sannsynlig. Et poeng er også at jeg bygger opp reserver ved å betale ned på gjelden. Jeg blir dermed stadig bedre i stand til å tåle et krakk.

Det er uansett bare et tidsspørsmål før jeg toner ned giringen. Spørsmålet er om jeg skal gjøre det nå eller vente til kortene er nedbetalt. Avslutter jeg nå, selger det jeg har av fond og betaler ned gjeld så vil det ta 4-5 år å få nedbetalt kortene. Fortsetter jeg som før og får like høy avkastning så er kortene nedbetalt neste år. Stadig mindre og billigere gjeld gjør at jeg også kan klare meg med lavere avkastning.

Nå fremover er fokuset på nedbetaling av gjeld. Neste mål er å få nedbetalt det første av de fire siste kredittkortene.

Selv om livet mitt nå ikke blir så mye annerledes er jeg glad for at jeg nå er kommet helt frem til startstreken.

Torsdag 11. mai er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får Trumf-medlemmer 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY og Jacob’s. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Ved å registrere deg gratis på KickBack.no får du penger tilbake ved kjøp i 320 nettbutikker.

Kredittkort som gir rabatter

Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.

Investeringer

Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer maksimalt og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen har vært svært god hittil i år. April var en tøff måned, men det endte likevel i pluss.

IPS

Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen. I desember skal jeg foreta en ny beregning av lønnsomheten i IPS og sammenligne dette med aksjesparekonto og eventuelt nye regler for investeringskonto. Endrede skatteregler for alternativene til IPS kan faktisk gjøre IPS mer attraktivt. Det skal mye til for at jeg setter inn penger i år. Nå er fokuset uansett på nedbetaling av gjeld.

Gjeld

Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er kraftig redusert hittil i år. Reduksjonen har vært noe mindre i april enn tidligere, men det går fremdeles rette veien og fortsetter det i samme tempo er et kredittkort nedbetalt i august, og de andre kredittkortene nedbetalt innen utgangen av november 2018. Allerede i juli 2018 vil jeg kunne selge investeringene og innfri all gjeld utenom studielånet.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg får noe inntekter fra bloggene, men inntektene er fremdeles lave. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg ser noen tegn til at disse inntektene kan øke.

Forbruk

Forbruket er lavt. Budsjetter er 2500 kr lavere enn det jeg brukte i desember. Det faktiske forbruket i april har økt til litt over budsjettet. Det blir ingen reduksjon i forbruket fremover. Det går en grense for hvor lenge jeg kan holde det på et så lavt nivå. Det er et stramt budsjett og jeg er fornøyd så lenge jeg klarer å holde det.

Konklusjon

Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere.

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

• Beholdningen av fond har økt med 1,29 % i april. Den er redusert med 0,26 % hittil i år.
• Bruttoformuen har økt med 1,44 % i april. Den er redusert med 1,43 % hittil i år.
• Gjelden totalt er redusert med 0,70 % i april og 8,74 % hittil i år.
• Kredittkortgjelden er redusert med 1,13 % i april og 17,55 % hittil i år.
• Nettoformuen har økt med 50,31 % i april og 79,76 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 30,61 % (93,11 % årlig nominell rente)
IPS 6,61 % (20,09 % årlig nominell rente)
Totalt 11,76 % (35,78 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,81 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,75 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,58 % nominell rente og 8,92 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,66 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i april tilsvarer en årlig nominell rente på 74,31 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,75 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for kr 1.611,38 i april.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2017:

DNB Global Indeks kr 27.692
Nordnet Superfondet Norge kr 6.302
Bankinnskudd kr 2.261,71
Totalt kr 36.255,71

Dette er en økning på kr 3.582,22 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,7 %
DNB Global Indeks 7,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,2 %
KLP AksjeVerden Indeks 29 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,5 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,4 %
Nordnet Superfondet Norge 9,4 %
DNB Global Indeks 41 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,4 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 2,1 %
Obligasjonsfond 7,7 %
Aksjefond 90,2 %

Partene er nå enige om mellomoppgjøret i staten. Det blir et generelt tillegg på 0,33 % med virkning fra 1. mai. Det er laget en ny A-tabell. I tillegg er det satt av 0,8 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli.

Protokoll fra mellomoppgjøret.

For meg vil det bety en økning på ca 60 kr i netto utbetalt pr. måned. Det er åpenbart at jeg må sende inn krav ved lokale forhandlinger for å få noe som merkes.

Det skjer foreløpig ingen andre endringer av lønnssystemet. Det kommer eventuelt først ved hovedoppgjøret i 2018. Det som er antydet er å gå bort i fra ordningen med lønnstrinn, mer lokale oppgjør og reduksjon av antall stiingstitler.