Et vanlig råd er at en ikke skal justere forbruket opp når en får lønnsøkning, men heller spare de ekstra pengene. De fleste vil starte yrkeskarrieren men lav lønn. Så får en gradvis bedre betalt.

Øker en forbruke i takt med lønnsøkningene vil det bli mye vanskeligere å bygge opp en formue. Det vil også bli mye vanskeligere å redusere forbruket når en først har lagt seg til dyre vaner. Klarer en å holde forbruket uendret og heller øke sparingen går det mye raskere. Da blir det mer penger en klarer å spare hver måned. Samtidig vil det beløpet en klarer å spare opp bety mye mer fordi en har et lavere forbruk. Det høres greit ut. Problemet mitt er at lønnsøkningen nå er på 12,20 kr netto utbetalt hver måned. Da gjør det ikke så mye fra eller til. Jeg har nok kommet til et punkt hvor jeg ikke kan regne med store reallønnsøkninger fremover. Men for de som er helt i start fasen av yrkeslivet er det å holde igjen på forbruksveksten en effektiv teknikk.

Investeringene har tatt seg opp denne uken. Jeg har en positiv avkastning hittil i mai. Jeg har kjøpt andeler i Fiddelity Singapore for økt diversifisering. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i mai tilsvarer 57,72 % årlig nominell rente.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje og fondskonto 153,81 %
IPS 14,08 %
Totalt 49,84 %

Gjeldsgraden på min aksje og fondskonto er 81,58 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,6 % før jeg blir overbelånt. 153,81 % er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 153,81 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 56,89 % hittil i år. Med 153,81 % årlig avkastning vil 901,37 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 5,21 %. Den årlige avkastningen på 14,08 % er mer enn de 6,67 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 57,04 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 45,94 % hvis vi holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner hittil i år

Netto salg av fond kr 82.464,25.
Netto kontantuttak kr 77.230 i år.

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

DNB Global Indeks 8 %
JPM Global Healthcare A (dist) – USD 0,9 %
Nordnet Superfondet Norge 1,2 %
Alfred Berg Indeks Classic 21,8 %
Fidelity Switzerland A-CHF 21 %
DNB Telecom 13,6 %
Fidelity Germany A-EUR 9,7 %
Handelsbanken MSCI USA Index 9,5 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 10,4 %
Fidelity Singapore A-USD 4 %

De tre øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,7 %
Nordnet Superfondet Norge 10,5 %
DNB Global Indeks 39,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Slik investerer jeg

For å unngå unødvendig realisasjon blir det kun mindre endringer i mine investeringer fremover. Jeg har flytte en del av investeringene fra bransjefond og over i brede regionale/nasjonale fond. Se fondsfordelingen i min ukesrapport. Dette er gjort for å øke diversifiseringen og ta ned risikoen. Denne prosessen fortsetter. Det blir en økning i Fidelity Singapore slik at den kommer opp i over 4 %. Jeg kommer til å selge mesteparten eller eventuelt alt jeg har i JPM Global Healthcare A (dist) – USD. Det fondet utgjør 0,9 %. Det er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg trenger penger for å betale skatten på inntekter fra bloggene. Jeg vurderer å selge alt slik at jeg også har noe penger til å dekke løpende utgifter. Jeg har det prinsipp at alle utgifter i forbindelse med blogging skal dekkes av inntektene fra bloggene. Salgsordren legges inn 25. mai. Skulle jeg senere få noe inntekter fra bloggene som jeg kan investere så blir de plassert i DNB Global Indeks. Det vil bli små beløp. Inntektene er lave og jeg trenger også tilstrekkelig med penger på konto til å dekke skatt og løpende utgifter. Jeg tømte kontoen og kjøpte fond tidligere i år for å hindre overbelåning på min aksje- og fondskonto. Får jeg mulighet til å ta ut gevinst senere så blir det ved å selge Franklin Biotechnology og DNB Telecom. Jeg har hatt god gevinst der og mener det uansett er bedre å komme seg ut for tidlig enn for sent. Pengene vil bli brukt til å redusere kredittkortgjelden. Porteføljen er giret opp slik at risikoen er høy nok. Skulle en slik endring av porteføljen gi lavere avkastning, noe som slettes ikke er sikkert, så går det helt fint. Dette fordi Nordnet reduserte rentene i februar og at alternativkostnaden på egenkapitalen er redusert. Det er også et poeng at disse to fondene krever 20 % egenkapital, mens andre fond kun krever 15 %. Det har betydning fordi egenkapitalen min er svært dyr.

jeg investerer i IPS der jeg ikke gjør store endringer. Jeg kommer til å betale inn årets innskudd i juni og fordele det slik at porteføljen blir rebalansert. Det betyr i praksis bare mindre justeringer. Ellers så rebalanserer jeg porteføljen i januar og unntaksvis hvis det skulle skje noe helt ekstraordinært som et børs krakk. Jeg kommer til å øke andelen obligasjonsfond gradvis fra jeg fyller 50. Jeg har bestemt meg for ikke å tukle for mye med den.

Slik Investerer jeg

Dette har vært en turbulent uke. Det startet bra, falt og tok seg opp igjen. Jeg har kjøpt en mindre post i Fiddelity Singapore for økt diversifisering. Jeg valgte også å sette inn litt penger torsdag for å unngå overbelåning. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i mai tilsvarer -161,85 % årlig nominell rente.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente

Aksje og fondskonto 140,74 %
IPS 13,95 %
Totalt 46,96 %

Gjeldsgraden på min aksje og fondskonto er 81,92 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,14 % før jeg blir overbelånt. 140,7% 4 er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 140,74 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 48,10 % hittil i år. Med 140,74 % årlig avkastning vil 1529,34 kr øke til 10 millioner på 10 år. Avkastningen på min IPS hittil i år er 4,89 %. Den årlige avkastningen på 13,95 % er mer enn de 6,67 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 54,28 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 41,53 % hvis vi holder avkastningen i IPS utenom.

Transaksjoner hittil i år

Netto salg av fond kr 92.364,11. ( En kjøpsordre på 6500 kr er til behandling)
Netto kontantuttak kr 77.230 i år.

Pengene brukes til å betale ned kredittkortgjelden. Det reduserer risikoen og øker reservene.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

DNB Global Indeks 8,3 %
JPM Global Healthcare A (dist) – USD 0,9 %
Nordnet Superfondet Norge 1,2 %
Alfred Berg Indeks Classic 22,1 %
Fidelity Switzerland A-CHF 21,3 %
DNB Telecom 14,1 %
Fidelity Germany A-EUR 9,9 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 10,8 %
Fidelity Singapore A-USD 1,4 %

De tre øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,4 %
Nordnet Superfondet Norge 10,3 %
DNB Global Indeks 40 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,1 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Slik investerer jeg

På torsdag 7. mai er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får alle Trumf-medlemmer hele 3 % Trumf-bonus hos Spar, Eurospar, Joker, Kiwi, Meny, Ultra, Centra, Jacob’s og CC-Mat, samt hos nettvarehuset Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Jeg har brukt tid på å tenke ut hvilke type fond som ville vært ideelt å investere i hvis jeg skulle startet helt på nytt. Det vil selvfølgelig være avhengig av hva en forsøker å oppnå. Jeg sparer langsiktig. Jeg ønsker en portefølje som ikke krever for mye vedlikehold. Jeg ønsker en portefølje som er relativt trygg og solid, men som samtidig gir den meravkastningen en får i aksjemarkedet. Jeg foretrekker indeksfond der det er mulig. Indeksfond er billigere enn aktivt forvaltede fond. 80 % av aktivt forvaltede fond klarer ikke å slå indeksen. Jeg har ingen tro på at jeg på forhånd skal klare å plukke det ene aktivt forvaltede fondet som kommer til å slå indeksen de neste 10-15 årene. Jeg mener det er en fordel å spre fordelingen på flere fond slik at jeg kan få en ekstra gevinst ved å rebalansere f. eks en gang i året og hvis det skulle skje noen store endringer som gjør det nødvendig. Skulle jeg startet på nytt å bygge opp en portefølje ville jeg ha kuttet ut bransjefond. Jeg ville ha investert i brede fond i land som historisk er økonomisk og politisk stabile og så legge til noe i vekstmarkeder og et globalt fond for å få ned risikoen. Jeg kommer da frem til å fordele investeringene i ni kategorier.

• Norge 10 %
• Sveits 10 %
• Tyskland 10 %
• USA 10 %
• Singapore 5 %
• Helse 2,5 %
• Teknologi 2,5 %
• Vekstmarkeder 20 %
• Globalt 30 %

Fordelingen kan helt sikkert diskuteres. Det å fordele investeringene likt mellom disse landene kan virke unaturlig siden USA og Tyskland er mye større enn de andre og har en mer allsidig økonomi, men disse landene vil uansett være godt representert i globale fond. Jeg har en mindre andel i Singapore som er et lite land og kommer i en litt annen kategori enn de andre. Jeg har også en liten andel fordelt likt mellom helse og teknoøogi. Et fond som investerer bredt i vekstmarkeder kan godt ha en større andel enn et som investerer i et enkelt land. Et globalt fond investerer enda bredere og kan dermed godt ha en enda større andel. Dette er en portefølje som er godt diversifisert. Den er global med ekstra tyngde på solide økonomier. Jeg unngår å ha mye i fond som bare investerer i en bransje eller kun investerer i Latin Amerika og Russland. Jeg har giret opp investeringene og har høy nok risiko. Jeg selger meg ned når egenkapitalen er høyere enn nødvendig og setter inn penger hvis det er nødvendig for å unngå tvangssalg. Når jeg kjøper og selger gjør jeg det på en måte som gradvis endrer porteføljen i riktig retning. Unntaksvis kan jeg også komme til å legge inn noen bytteordrer for å få ned risikoen. Porteføljen jeg har i IPS fungerer greit og jeg har ikke tenkt å tukle med den.

Det kunne vært interessant å ha en egen separat portefølje som kun investerte i regioner og bransjer med store svingninger og så rebalansere ofte f.eks. hvert kvartal og når det skjer større endringer. Det må i så fall bli et separat prosjekt f.eks. i investeringskonto Zero uten belåning. Så lenge jeg har kredittkortgjeld å betale på er det ikke aktuelt å investere i fond uten å gire det opp. Det eneste unntaket er plassering i IPS.

Slik investerer jeg

Det generelle råd som gis er å holde seg i ro når kursene faller. Det er et godt råd, men ikke det eneste fornuftige valg. Rådet om å holde seg i ro gis for å hindre at folk går ut av aksjemarkedet på bunnen. Det er fornuftig. Men det å sitte stille i båten er ikke det eneste alternativ til å selge med tap.

Hvis du kan selge med god gevinst er det ikke nødvendigvis galt å selge selv om kursene har falt noe før du selger. Spesielt gjelder dette hvis du trenger pengene eller har fornuftig alternativ anvendelse av pengene som å betale ned dyr forbruksgjeld, andre investeringer eller oppstart av egen virksomhet.

Når kursene faller vil det slå ulikt ut for ulike verdipapirer. Benytter en muligheten til å rebalansere vil en kunne utnytte kursfall til å øke avkastningen. Selv det å flytte fra papirer som har falt noe kan være gunstig hvis det en bytter til har falt enda mer.

Det ideelle er selvfølgelig å benytte kursfall til å kjøpe mer. Problemet er at en må ha penger å kjøpe for. Setter en av penger i rentefond for å kunne kjøpe nå børsene faller går en glipp av den meravkastningen en kunne fått mens pengene sitter på vent. Det kan en redusere ved å ha en lav andel obligasjonsfond og velge obligasjoner med høy forventet avkastning og også høyere risiko. Det er den strategien jeg har valgt i min IPS. Rebalansering en gang i året flytter bare på en mindre andel. Børskrakk kommer med flere års mellomrom. Det betyr at mye av obligasjonene vil en sitte på lenge. Da kan en velge obligasjoner med høy risiko. Ved et børskrakk vil slike obligasjoner falle noe som følge av økt risiko for mislighold. Aksjer faller mye mer slik at en får mye aksjer for obligasjonene ved å bytte. Selv om alt en har investert er i aksjemarkedet så vil de fleste ha noe likvide midler i bank. En buffer en har kan reduseres for så å gradvis bygges opp. Penger en har satt av for å betale regninger en får bare noen få ganger i året kan brukes. Dette må da dekkes opp ved å sette av mer av fremtidige lønnsutbetalinger.

På min aksje og fondskonto følger jeg min investeringsstrategi som inkluderer å gire opp investeringene. Det gjør at jeg ikke kan være passiv når kursene faller. Jeg må sette inn mer penger for å unngå tvangssalg hvis kursene har falt mye. Jeg valgte å sette inn 5000 kr denne uken. Det kan hende jeg blir nødt til å sette inn mer. Jeg kommer til å bruke pengene til å kjøpe andeler i Fidelity Singapore. Singapore har en god og stabil økonomi. Jeg har lite investert i Asia og vil dermed få en risikoreduksjon ved å investere i Singapore. Fondet kan belånes 85 % noe som er viktig for meg fordi egenkapitalen min er såpass dyr.

Det viktigste er å ikke selge på bunn. Kjøper du litt ekstra når kursene har falt vil du over tid få litt høyere avkastning. Du trenger ikke treffe bunnen. Det er ikke som å skyte fugl, der du enten treffer eller bommer. Det handler om å kjøpe litt mer når det er relativt billig slik at avkastningen blir litt høyere. Du vil over tid få en meravkastning i aksjemarkedet i forhold til obligasjoner og bankinnskudd. Du bør derfor ikke la frykten for børskrakk hindre deg i å investere. Det er nettopp disse svingningene som gjør at markedet priser aksjer så lavt at du får en meravkastning.

Dette har vært en dårlig uke og jeg har fått store tap. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten betydelig. Avkastningen i april tilsvarer -190,91 % årlig nominell rente. Jeg satte inn 5000 kr for å unngå overbelåning. En bytteordre er gjennomført denne uken.

Jeg sjekket min aksje- og fondskonto i dag. Gjeldsgraden er 81,94 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,09 % før jeg blir overbelånt. Avkastningen på min aksje- og fondskonto hittil i år tilsvarer en nominell årlig rente på 156,27 %. Det er betydelig mer enn jeg ville tjent på å bruke egenkapitalen til nedbetaling av kredittkort. 156,27 % årlig avkastning tilsvarer at et fond har økt med 51,81 % hittil i år. Med 156,27 % årlig avkastning vil 818,41 kr øke til 10 millioner på 10 år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

DNB Global Indeks 8,5 %
JPM Global Healthcare A (dist) – USD 0,9 %
Nordnet Superfondet Norge 1,2 %
Alfred Berg Indeks Classic 22 %
DNB Telecom 14,5 %
Fidelity Germany A-EUR 10,1 %
Handelsbanken MSCI USA Index 10 %
Fidelity Switzerland A-CHF 22 %
Franklin Biotechnology Disc A Acc $ 10,7 %

De tre øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Jeg har solgt fond for kr 97.364,08 netto i år. Jeg har tatt ut netto kr 80.230 i år. Sammen med en kraftig reduksjon i kredittkortgjelden reduserer det risikoen og bygger opp reserver.

Avkastningen på min IPS hittil i år er 6,3 %. Det tilsvarer en nominell årlig rente på 18,99 %. Det er mer enn de 6,67 % jeg trenger for å komme opp i 1 million ved pensjonsalder.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 40,1 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,6 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Avkastningen totalt på IPS og aksje og fondskontoen hittil i år tilsvarer en årlig nominell rente på 55,44 %. Hvis jeg ikke hadde studielån eller kredittkortgjeld så ville avkastningen av investeringene og inntekter fra bloggene hittil i år tilsvart 64,29 % av det jeg trenger for å kunne leve av det. Tallet blir 49,31 % hvis vi holder avkastningen i IPS utenom.

Slik investerer jeg

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Beholdningen av fond er redusert med 4,71 % i april og 8,3 % hittil i år. Bruttoformuen er redusert med 3,22 % i april og 7,79 % hittil i år. Gjelden totalt er redusert med 1,65 % i april og 13,49 % hittil i år. Kredittkortgjelden er redusert med 2,49 % i april og 24,4 % hittil i år. Nettoformuen er redusert med 7,15 % i april. Den har økt med 34,12 % hittil i år.

Avkastningen på IPS i april tilsvarer en årlig nominell rente på -13,55 % og 19,11 % årlig avkastning hittil i år.

Ved utgangen av april så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 349.370
Gjeld kr 286.380
Egenkapital kr 62.990
Gjeldsgrad 81,97 %

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,9 % nominell rente og 9,28 % effektiv rente. Avkastningen på egenkapitalen i april tilsvarer en årlig nominell rente på -190,91 % og 156,32 % nominell rente totalt hittil i år. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,83 %. Avkastningen totalt på IPS og aksje og fondskontoen hittil i år tilsvarer en årlig nominell rente på 55,68 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2015:

DNB Global Indeks kr 29.833
JPM Global Healthcare kr 3077
Nordnet Superfondet Norge kr 4313
Bankinnskudd kr 10,98
Totalt kr 37.233,98

Dette er en økning på kr 6030,07 hittil i 2015

Det ble lite i lønnsoppgjøret. Lønnstrinn til og med 39 øker med 700 kr. Fra lønnstrinn 40 blir det en økning på 0,19 %. Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger.

Se også: Protokollen for mellomoppgjøret og ny lønnstabell gjeldende fra 1. mai