Det finnes i Norge i dag 3 banker som tilbyr bankkort med Visa uten årsavgift. Fokus og Bank 2 gir lav rente på brukskontoen, mens Pareto Bank tar gebyr for regningsbetaling på nett. Selv bruker jeg Bank 2 for å slippe årsavgiften på bankkortet. Nettbanken er gebyrfri slik at den eneste fordel jeg skulle ha av å velge en vanlig nettbank som Ya Bank og Bank Norwegian er at disse to bankene tilbyr høyere rente på lønnskonto. Ya Bank tar 250 kr i årsavgift og gir 3 % rente på lønnskonto, mens Bank 2 bare har 0,75 % rente. Med en gjennomsnittlig saldo på 15432,10 kr vil den høyere rente hos Ya Bank være nok til å dekke årsavgiften etter at skatten av rentene er trukket fra. Hos Bank Norwegian får du bare 2,75 % rente på lønnskonto. Du må dermed ha 17361,11 kr i gjennomsnitt på kontoen for å dekke inn årsgebyret.

De fleste får inn lønn hver måned og bruker opp mesteparten til regninger og sparing slik at kontoen er tom like før neste lønning. Får du netto utbetalt 30.000 og bruker dette jevnt gjennom måneden vil du typisk 15.000 i gjennomsnitt. De fleste bruker mye av lønna med en gang til å betjene gjeld og foreta innkjøp slik at gjennomsnittet blir enda lavere. Du må nok ha en netto utbetaling på godt over 30.000 før det kan lønne seg å bruke Ya Bank fremfor Bank 2.

Et alternativ kan være å ha brukskonto med kort i Bank 2 og bruke Ya Bank som ren regningskonto uten kort. Da kan du f.eks. ha en fast overføring til Ya Bank for å betale regninger. Da får du litt høyere rente på pengene fra lønna kommer inn til regningene betales samtidig som disse pengene holdes adskilt fra dine handlepenger.

Boligprisene er svært høye. Spesielt i de største byene. Dette gjør det vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Men gir også utslag på leiemarkedet. Nye regler for boliglån ble bl.a. innført for å dempe prisvekst på boliger. Disse reglene fører til press på leiemarkedet og gjør det mer lønnsomt å kjøpe boliger for utleieformål. Jeg tviler derfor på at disse reglene vil dempe etterspørselen etter boliger.
Jeg har kommentert disse reglene tidligere.

Det myndighetene heller burde gjør er å se på alle reguleringer og byråkratiske krav som stilles til boliger.
På NRK .NO fant jeg en interessant artikkel om utleieboliger. I Stavanger skal de gå igjennom utleieboliger for å se om de tilfredsstiller kravene. Boliger som ikke oppfyller kravene vil ikke bli godkjent for utleie. Det er naturlig at en stiller krav til brannsikkerhet, at boligen ikke er falleferdig og holder et minste standard. Men når det stilles krav om biloppstillingsplass til utleiebolig så har det gått for langt. Når en ellers fin kjellerleilighet ikke kan leies ut fordi vinduene sitter for høyt opp på veggen slik at kommunen mener det blir for lite utsikt så er det noe galt. Ungdom som flytter hjemmefra kan helt sikkert leve utmerket med slike forhold til de får bedre råd og kan skaffe seg noe bedre. Rette opp slike ting blir dyrt. Det kan også føre til at boliger ikke blir leid ut. Da får vi enda mer press på utleiemarkedet som igjen kan gi prispress på boliger. Går man igjennom alle slike regler så vil en helt sikkert finne mange slike dusteregler som gjør boliger dyre. Når folk som ikke vil ha peis eller noen annen form for vedovn likevel må ha pipe på huset sitt så blir det dyrt. Dette har faktisk skjedd folk som skal bygge hus og ikke vil ha vedfyring får beskjed om at likevel må bygge hus med en pipe de ikke kan bruke.
Krav om at alle leiligheter skal være tilpasset rullestol brukere gjør at kjøkken, bad og andre rom må lages større en det som er nødvendig. Dette gjør at de minste og billigste leiligheten blir unødvendig dyre. Det er forståelig at rullestolbrukere ønsker god plass og de skal selvfølgelig kunne kjøpe slike leiligheter. Men det må være lov å kunne ha forskjellige leiligheter etter hva den enkelte har behov for. Ingen vil beskylde bilprodusenter for diskriminering fordi bilene ikke er tilpasset rullestolbrukere. En ettromsleilighet vil være for liten for en barnefamilie. Ingen vil si at det er diskriminering av barnefamiliene. Ingen vil si at alle leiligheter skal ha minst tre rom slik at en barnefamilie får god plass. Har du behov for god plass kjøper du en større leilighet. Skjer det endringer i ditt behov så bytter du til noe bedre. Det er helt normalt.

I Oslo så er 2/3 av byen skog. Det er fint med friluftsområder. Men hvor mye trenger vi ? Kanskje noen kunne gå inn og se hvor mye av Marka vi må verne? En ting er luksushytter , kontorer og fabrikker, men vanlige boliger er faktisk viktigere en friluftsliv. La folk få lov tl å bygge boliger så går boligprisene ned.

Norges Bank satte ned utlånsrenten med 0,25 %. Normalt skulle dette ført til lavere utlånsrenter. Problemet er at bankenes innlånskostnader har økt helt siden finanskrisen. Bankene ble mer forsiktige med å låne til hverandre slik at renten, spesielt på kortsiktig finansiering har gått opp. Det er kommet klare signaler fra bankene om at kundene ikke kan forvente lavere renter. Lån fra Norges Bank utgjør bare en liten del av bankenes innlån. Det skal bli spennende å se hva bankene vil gjøre med innskuddsrenten. Det kan hende bankene nå vil øke rentemarginen. Noen stor rente reduksjon på lån kan du ikke regne med.

Jeg satte opp en oversikt over hvor mye penger jeg må sette av hver måned til å dekke regninger. Tanken var at jeg kunne se på hvor store utgiftene hadde hvert og legge til grunn at utgiftene den nærmeste tiden ikke ville avvike vesentlig. Jeg kalte det et budsjett fordi regningene jeg får inneholder alle utgifter. Det skyldes at jeg nesten ikke bruker kontanter eller bankkort. I realiteten er det nok mer et regnskap enn et budsjett siden det baserer seg på historiske data.
Det jeg har gjort er å føre inn alle minimumsbetalingene på kredittkort. Kort jeg bruker til innkjøp og betaler ned fullt ut føres opp med hele saldoen. Dernest fører jeg opp alle lån og til slutt andre faste utgifter. For regninger jeg betaler kvartalsvis regner jeg bare ut beløpet pr måned og fører det slik at jeg ser hva gjennomsnittet er pr. måned. På denne måten vet jeg hvor mye jeg må sette av pr. måned til regninger. Det er også greit å vite hvor mye en betaler på kredittkort og andre lån. Den eneste ulempen jeg kan se er at forbruket til mat klær og annet blir betalt med kredittkort og da fremkommer kun totalsummen. En mulig løsning er at for de kredittkort som betales ned fullt ut hver måned kunne jeg spesifisere hva pengene gikk til. Det vel et spørsmål om hvor detaljer en skal gjøre det.

På kredittkort trenger jeg strengt tatt ikke betale mer enn renten. Riktignok er minstebeløpet høyere enn rentene, men det overskytende er penger en kan bruke eller ta ut igjen. Jeg har derfor en oversikt over hva det vil koste å bare betale renter. Dette gjør at jeg lett kan se hvor mye av lønnen som er igjen når lån, andre faste utgifter og renter på kredittkort er betalt. Det som er igjen er det jeg kan bruke på mat, klær og reduksjon av kredittkortgjeld. Det gir en grei oversikt selv om enkelte tall ser litt stygge ut.