Siden jeg selv driver økonomiblogg har jeg brukt noe tid på å se hvordan andre gjør det. Det er tydeligvis mange varianter og stor forskjell i temaer. Noen handler om sparing og hvordan du kan kjøpe ting på tilbud, andre er mer som en personlig dagbok der de forteller om sin egen økonomi. Ofte handler det om egne planer om velstand som f.eks Formuebygging, eller Soon to be a Billionaire. For de som forsøker å bedre egen økonomi kan det å fortelle om det anonymt på en blogg være motiverende. Det blir mer forpliktende når en vet at det er andre som leser og følger med på utviklingen. Bare det å skrive og tenke igjennom egen situasjon vil virke motiverende. Andre har valgt ut et tema de kan noe om som f.eks. aksjebloggen. Hva som passer best må en selvfølgelig avgjøre selv. Skal en skrive bør det være om noe en er interessert i og kan noe om. Det varierer hva folk er interessert i å lese om. Det kan virke som folk helt vil ha en blanding av råd, tips, veiledning og samtidig få et innblikk i hvordan andre har det. Personlig har det alltid forundret meg at folk har en slik interesse for andres privatliv, men det er vel bare sånn det er. Konkrete råd og tips er åpenbart noe folk vil ha. Det er mulig det er en forskjell på kvinner og menn. Noe helt klart skille er det vel ikke, men noen trekk kan en kanskje se. Jeg har en forestilling om at kvinner er mer opptatt av å kjøpe varer på tilbud og fortellinger om andres økonomiske strev, mens menn kanskje er mer opptatt av finans og råd, tips og veiledning. Men som sagt noe helt klart skille finnes ikke.

Den første restaurant skal angivelig ha blitt startet i Frankrike på 1700 tallet. Det var et sted folk kunne gå å spise suppe. Folk mente selvfølgelig at det var helt meningsløst. Suppe kan man jo spise gratis hjemme. Nå er det spisesteder over alt og ingen synes det er spesielt. Jeg kan huske et innslag på TV for mange år siden om  en amerikansk (selvfølgelig) dame som hadde et spesielt forretningskonsept. Skulle noen feire bursdag kom hun å pyntet hjemmet med ballonger og det hele. Min første tanke var «hvem vil betale for noe slikt» ? Kan ikke folk pynte selv? Men det viser logikken. Du må ta betalt og ikke bry deg så mye om hva andre måtte mene. Betaler folk så betyr det at du tilfører noe av verdi. Er tjenesten verdiløs så betaler ingen og du må finne på noe annet. Så enkelt er det. Forestillingen om at det er noe du ikke kan eller bør ta betalt for er noe du bare må overse. Det finnes selvfølgelig etiske normer. De fleste vil mene det er umoralsk å overprise tjenester eller å ta betalt fra folk som er i en nødsituasjon der de ikke har noe valg. Redder man mennesker fra et synkende skip begynner en ikke med først å forhandle om pris. Noen mener det er uetisk å av leger å ta betalt av pasienter. Personlig mener jeg det er uetisk å forlange at legen skal jobbe gratis eller at regningen skal betales av noen andre. Uansett så mener jeg at så lenge det ikke er snakk om grov overprising eller forhandling med noen som er i en nødsituasjon så må det vere helt kurant å forsøke å tjene penger.

Jeg ble beskyldt for å være provoserende og grisk da jeg kom med et tilbud om å ha tre vervelenker for totalt 100 kr ut hele 2012. Det er griskhet? Hva er griskt med dette? Er det prisen? 100 kr for tre lenker ut hele 2012 kan da umulig være dyrt? Er forsøket på å tjene penger på bloggen griskhet? Er alle de med annonser og affiliates griske? Jeg forstår ingen ting. Er det grikshet å vervekunder til kredittkort ? Er det griskhet å ta betalt for å hjelpe andre å tjene penger på verving? Hvorfor skal jeg legge ut andres vervelenker gratis? Nå er jeg faktisk ikke sikker på om 365 direkte fremdeles har denne vervekampanjen. Uansett kan ikke jeg se no griskhet i å ta betalt for en vervelenke andre tjener penger på. Kommentaren var rett og slett skammelig.
Jeg har en egen blogg vervepremie.com der folk som vil verve kunder og medlemmer kan få promotert sine vervekampanjer. Gjesteinnlegg tar jeg gjerne i mot på vervepremie.com, og selvfølgelig tar jeg betalt for det. Så grisk er jeg.

Dersom du har kredittkortet 365 direkte kan du tjene penger på å verve kunder. Jeg har selv ikke dette kortet og kan derfor ikke verve kunder. Har du dette kortet og ønsker å verve kunder kan du få lov til å legge ut verve lenken på denne bloggen. Jeg har omtalt 365 direkte flere ganger. For kun kr 100 legger jeg inn din vervelenke resten av 2012. Vervelenken legges ut der kortet er omtalt.
Kortet er omtalt i min oversikt over kredittkort som gir rabatter, 365 Direkte gir 100 kr i vervepremie og på bloggen Vervepremie. I disse 3 innleggene har jeg link til 365 direkte. For kun kr 100 totalt erstattes den linken med din vervelenke ut året. Linken legges inn slik at hele URL-en blir synlig og klikkbar.
Send en mail til torbjorn.thue@gmail.com

På bloggen Målbevisst.no er det en artikkel om å «komme i gang» Rådene er kanskje selvsagte, men det er likevel greit å få en kort punktliste. Mitt bokprosjekt er et krevende prosjekt der mye arbeid gjenstår.
Jeg tror faktisk jeg skal følge de 6 tipsene jeg har funnet på Målbevisst.no. Selv om jeg har kommet i gang så er det også et spørsmål om å holde det i gang. Rådene som gis er enkle og virker fornuftige. Det er alltid krevende med store prosjekter. En vil gjerne få prosjektet fullført. Det krever at en kommer i gang, at det blir noe plan og struktur på både tidsbruken og på selve prosjektet. Vi får se om det å følge en slik oppskrift hjelper.

Økonomer blir ofte beskyld for å lire av seg en masse selvfølgeligheter. Are Kalvø i «Hallo i uken» harselerte med nettopp dette. «Dei som har lite pengar bør få meir pengar», var økonomenes råd.
En artikkel jeg så på målbevisst.no setter opp 3 økonomiske grunnregler en bør følge. Regler som kan virke selvsagte. Spørsmålet blir da om det å spre om seg med selvfølgeligheter har noen hensikt?

Jeg mener at det å få banket inn prinsippene igjen og igjen gjør at de sitter bedre. Det vil også gi prinsippene større autoritet når de blir formidlet av andre. Et annet poeng er at selv om noe er selvsagt så kan det likevel være noen der ute som ennå ikke har oppdaget det selvsagte. Da hjelper det å få slike ting fortalt. I tillegg til å fortelle hovedprinsippene hjelper det når man får eksempler på hvordan prinsippene skal anvendes i praksis.

Bedre personlig økonomi handler bare om 3 grunnprinsipper. Du må redusere forbruket, sørge for at forbruket er så billig som mulig og plassere overskuddet der du får mest igjen. Så enkelt og så vanskelig er det. Dette siste poenget med å plassere overskuddet mest mulig fornuftig var et poeng som ble uteglemt i den noe amerikansk inspirerte artikkelen på målbevisst.no

Jeg har brukt noe tid på å arbeide med manuskriptet og til å sjekke ut muligheten for å publisere. lulu.com ser ut som et billig alternativ. Problemet er at alle avtaler og all veiledning er på engelsk. Jeg vil anta at alle ferdiglagde maler er beregnet på det amerikanske markedet. Boken må prises i dollar og jeg regner med at noe av mine penger vil forsvinne på veien i gebyrer og dårlig vekslingskurs. Jeg vet heller ikke hvor lett eller smart det er å publisere en norskspråklig bok ved hjelp av lulu.com. Noe sier meg at det kanskje er lurt å finne et norsk alternativ siden boken blir skrevet på norsk og er tiltenkt det norske marked.