Månedlige arkiver: januar 2018

Viktig før du refinansierer

Mange med dyre smålån og kreditter vurderer å samle alt dette i et lån. I noen tilfeller kan det være gunstig å betale alt ned med et billig kredittkort. For de med mye dyr gjeld kan det være bedre med et forbrukslån. Refinansiering er ikke nødvendigvis vanskelig. Jeg har her satt opp en enkel liten oversikt som kan være til hjelp.

Få oversikt

Før du søker om refinansiering bør du få en oversikt over egen økonomi. Du må vite hvor mye gjeld du har, hvor dyre lånene er og hvor mye du betaler hver måned.

Dette er opplysninger du trenger når du søker refinansiering. Du må også vite hvor mye du betaler i renter og gebyrer for å vite om tilbudet du får er billigere.

Du vil også trenge en oversikt over inntekter. For de fleste vil det være vanlig lønn. Noen har andre inntekter i tillegg som overtid, leieinntekter og næringsinntekter. Finn ut hvor mye dette normalt utgjør slik at du kan ta det med ved lånesøknaden.

Før du søker bør du sjekke om du har betalingsanmerkninger. Har du betalingsanmerkninger vil du normalt få avslag. Det finnes noen få banker som gir lån til de som har betalingsanmerkninger. Da stilles det normalt krav om egenkapital i boligen eller kausjonist.

Betalingsanmerkninger skal slettes når gjelden er betalt ned fullt. Dersom du søker om refinansiering mens du har betalingsanmerkninger vil banke se dette og mest sannsynlig avslå søknaden. Får du fjernet betalingsanmerkningene og søker på nytt kan du få avslag på nytt. Banken vil se at du ikke lenger har betalingsanmerkninger, men de vil fortsatt ha liggende opplysninger fra forrige gang du søkte. Det kan føre til avslag. Du bør derfor ikke søke om lån mens du har betalingsanmerkninger. Det eneste unntaket er hvis du søker lån som er beregnet på de med betalingsanmerkninger.

Gjeldsoffer-Alliansen (GOA) viser deg hvordan du kan sjekke om du har betalingsanmerkninger.

Finn nødvendig dokumentasjon

Ved søknad om usikrede lån vil du ofte bli bedt om å sende inn siste selvangivelsen og siste måneds lønnsslipp. Du kan laste ned selvangivelsen på altinn. Lønnslipper vil du ofte ha tilgang til i elektronisk form eller så kan du scanne en og laste opp.

Vurder kostnader

Det første du skal se på når du sammenligner tilbud er effektiv rente. Men ikke se deg blind på den effektive renten.

Du må se på nominell rente, etableringsgebyr og månedsgebyr. Mange vil betale inn ekstra for å bli raskere gjeldfri. Dersom lånet har et etableringsgebyr vil den effektive renten bli høyere enn det banker har opplyst hvis du betaler ned raskere enn betalingsplanen. Har du planer om å flytte lånet senere når du får et bedre tilbud er et etableringsgebyr lite gunstig. Jeg ville valgt et lån uten etableringsgebyr selv om den effektive renten skulle være litt høyere.

Lån har ofte et månedsgebyr. I noen tilfeller kan du slippe gebyret ved å velge efaktura eller avtalegiro. Effekten av et månedsgebyr er at den effektive renten på lånet øker etter hvert som du betaler ned på gjelden. Du vil da på et tidspunkt få så høy effektiv rente at det er bedre å betale ned resten med et kredittkort. Du bør da følge med på de månedlige rentekostnader og gebyrer slik at du kan flytte lånet når det blir for dyrt. Det er åpenbart enklest med lån uten månedsgebyr.

Du kan spare penger på å ha et fleksibelt forbrukslån. På noen forbrukslån kan du uten ny søknad låne mer penger opp til innvilget kredittramme. Har du penger du ikke trenger på noen uker eller måneder kan du betale inn ekstra og ta ut igjen pengene senere. dette gjør at du sparer renter. Med et lån uten den fleksibilitet må du søke på nytt for å få ut penger. Det vil ta noe tid. Du risikerer å få avslag eller at du blir belastet gebyr. Du kan derfor bli nødt til å ha noe penger på en sparekonto samtidig som du har et forbrukslån med høy rente.

Det som er viktig er å se på hele bildet og ikke bare henge seg opp i effektiv rente. Fravær av etableringsgebyr og månedsgebyr sammen med fleksibilitet kan veie opp for eventuell høyere effektiv rente.

Det finnes alternativer

Et alternativ til å refinansiere kan være å bare betale ned gjelden. Det fungerer greit hvis det ikke er mye gjeld. Har du flere kredittkort kan du flytte penger mellom kortene slik at du utnytter de billigste kredittkortene maksimalt og betaler mest mulig ned på det dyreste kortet. Les mer om dette i min artikkel om hvordan du kan bli kvitt kredittkortgjeld.

Typiske feil ved refinansiering

Få rabatt uten kredittkort

Jeg har en oversikt over kredittkort som gir rabatter. Mange kan ikke eller vil ikke bruke kredittkort. Men det finnes flere rabattordninger som de kan bruke.

Jeg setter her opp en oversikt over noen få.

Coop

Medlemskap krever en investering på 300 kr. Du får kjøpe utbytte på minimum 1 % av det du handler for utbetalt hvert år. Du får også tilsend kuponger. De har også tilbud der medlemmer får redusert pris.

Coop har også rabattavtaler med andre.
If forsikring gir 1,5 %.
Du får du 55 øre medlemsbonus hos YX.
Fast medlemsbonus på 40 øre hos Circle K.
Zalando gir 5 % medlemsbonus.

Coop har også en egen hotellportal som gir store rabatter på hotell i Europa.

Les mer om Coop

Trumf

Medlemskap er gratis. Du opptjener poeng som kan løses inn i kontanter.

Medlemmer får 1 % Trumf-bonus hos KIWI, MENY, SPAR, Joker, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. 3 % Trumf-bonus på Trippel-Trumf Torsdager.

Melder du deg inn i KIWI PLUSS får du 15 % Trumf-bonus på fersk frukt og grønt hos KIWI.

Meld deg inn i Joker GLAD og du får 5 % Trumf-bonus på mandager hos Joker.

Medlemmer får 30 øre per liter drivstoff i Trumf-bonus hos betjente Shell-stasjoner og 40 øre per liter drivstoff i Trumf-bonus hos Esso.

Handler du med ViaTrumf får du opp til 20 % Trumf-bonus i mer enn 200 nettbutikker.

Les mer om Trumf

Kickback

Medlemskap gir penger tilbake ved netthandel i over 300 brukerstedet. Du får alt fra 4 % til opp mot 20 % på reiser/hotell klær, bøker og mye annet. De har også kuponger som gir rabatter i tillegg.

Les mer om Kickback

YX Bonuskort

Med YX Bonuskort opparbeider du en bonus på 30 øre per liter hver gang du fyller drivstoff på betjente YX stasjoner.

Friends of Dressmann

10 % rabatt på kjøp ved innmelding deretter 5 %. 1000 oppsparte bonuspoeng genererer en bonussjekk på 50 kroner. bonusordningen gjelder i alle Dressmannbutikker og i nettbutikken.

SAS EuroBonus

Medlemskap er gratis og du tjener opp poeng på flybilletter, hotell, leiebil og andre partnere. Poengene kan brukes til blant annet flybilletter, hotellovernatting og å handle i EuroBonus Shop.

Det viktigste når en skal spare seg opp penger er å holde forbruket nede. Men det er uansett en fordel å få best mulig pris på det en uansett kjøper.

Følger jeg mine egne råd?

Jeg har på flere områder gitt mine lesere råd og anbefalinger. Selv om jeg mener de råd jeg gir passer for de fleste vil den enkelte leser likevel måtte vurdere om de passer egen situasjon.

Det er også naturlig å se på om jeg selv følger mine egne råd. Jeg går derfor igjennom de råd jeg har gitt og hva jeg selv rent faktisk gjør.

Studielån

Utnytt studielånet

Hovedprinsippene er å låne mest mulig, utnytte alle muligheter til betalingsutsettelse og betale minst mulig inn.

Alle muligheter til betalingsutsettelse har jeg brukt opp. Jeg har avtalegiro på terminbeløpet som betales på lønningsdagen. Det blir ikke foretatt noen ekstra innbetalinger.

Kredittkort

Bli kvitt kredittkortgjeld

Hovedprinsippene er å betale mest mulig på det dyreste kredittkortet og oppnå det ved å utnytte de andre kortene maksimalt samtidig som jeg har minst mulig i banken.

Jeg betaler mest mulig ned på det dyreste kredittkortet og har mest mulig gjeld på de billigere kredittkortene. Det var en periode på noen måneder hvor jeg gjorde unntak fra dette. Da hadde jeg fire kredittkort med lav kredittgrense. Som jeg valgte å betale ned raskt bare for å få de bort og forenkle økonomien. De kredittkortene hadde nesten like høy rente som det dyreste kortet. Det var 1 % eller mindre i renteforskjell. Kredittkortene hadde heller ingen gebyrfri regningsbetaling slik at det ville bli vanskelig å bruke tilgjengelig kreditt til å nedbetale andre kredittkort.

Jeg betaler regninger med avtalegiro fra lønnskontoen. De fleste regningene forfaller på lønningsdagen eller kort tid etter. Det er ikke mye renter jeg kunne spart på å ha de pengene stående på kredittkort til regningene forfaller.

Husleia utgjør såpass mye penger at jeg ikke vil ha de stående på en lønnskonto i 15 dager fra lønning til husleia skal betales. De pengene settes inn på kredittkort og så betales husleia fra kredittkortet.

Nesten alt av forbruk går på et kredittkort som betales fullt ut automatisk på lønningsdagen. Jeg har et annet kredittkort jeg bruker til klær og et til utgifter i forbindelse med bloggene.

Investeringer

Slik blir du rik

Hovedprinsippene er en økende regelmessig sparing med en aksjeandel på 80-100 % som fordeles på flere indeksfond og rebalansere en gang i året.

Jeg har valgt å prioritere nedbetaling av gjeld fremfor regelmessig sparing i fond.

IPS

Jeg har IPS etter gammel ordning. Skattereglene ble gradvis dårligere. Jeg har derfor ikke betalt inn noe siden 2016.

Porteføljen består av 20 % obligasjonsfond og 80 % i aksjefond. Aksjeandelen er investert i indeksfond. Halvparten globalt og resten likt mellom Norge og vekstmarkeder. Beholdningen rebalanseres 31. januar hvert år. Dette er en portefølje som jeg ikke har lyst til å tukle med, fordi den fungerer helt greit.

Aksje og fondskonto

Jeg har en liten portefølje kjøpt med penger tjent på blogging. Porteføljen er giret og har 100 % i aksjefond fordelt på tre indeksfond. Jeg rebalanserer ikke, men justerer nye innskudd. Foreløpig er fordelingen på fond ikke helt slik jeg vil ha den, men det fungerer greit. Det er så lite penger investert foreløpig at jeg uansett ikke ser noen grunn til å gjøre store endringer. Pengene som er lånt på porteføljen brukes til å holde kredittkortgjelden nede. Jeg har ikke obligasjonsfond da jeg ikke ser noen grunn til å lånefinansiere obligasjonsfond.

Konklusjon

Stort sett følger jeg mine egne råd. Jeg har begynt å legge noe mer vekt på å forenkle fremfor å optimalisere. For meg handler det om å finne en fornuftig balanse mellom å gjøre det enkelt og å få best mulig resultat. Jeg kommer nok til å se om det er mulig å forenkle enda mer, men det blir nok i form av små skritt.

Mindre rabatter på dagligvarer

Jeg brukte tidligere kredittkort fra Ya bank til dagligvarer. De ga 3 % bonus. Sammen med medlemskap i Coop og Trumf betydde det at jeg fikk 4 % uansett hvor jeg handlet.

nå gir ikke Ya bank bonus på dagligvarer. Jeg bruker derfor Trumf visa til alle kjøp bortsett fra klær og utgifter til bloggene. jeg kunne nok kommet litt bedre ut ved å bruke flere kort, men ser ingen grunn til å gjøre ting mer komplisert enn nødvendig. jeg har satt det opp til å bli betalt fullt ut automatisk på lønningsdagen. Dette er praktisk, enkelt og fungerer helt fint. Jeg fikk 2323,35 kr i bonuser og rabatter i 2017. Det blir mindre i år. Men det er bare sånn det er. Det som er viktigst å fokusere på er forbruk og inntekter.

Bank 2 tar gebyr for avtalegiro

Jeg ble kunde i Bank 2 sommeren 2010. Det var den eneste banken jg kunne finne som ikke hadde årsavgift på bankkort. Jeg har aldri blitt belastet gebyrer. I alle fall helt til nå nylig. I desember ble jeg belastet gebyr for avtalegiro. De tar et gebyr på 2 kr. Det har stått i prislisten i flere år, men jeg har ikke blitt belastet noe før nå i desember.

Gebyrer er først og fremst et irritasjonsmoment. Det kommer til å koste meg 124 kr i året. Jeg er ikke spesielt lysten på å bytte bank bare for dette. Foreløpig blir jeg ikke belastet årsavgift for bankkort. De har innført årsavgift på 275 kr for noen år siden, men jeg har ikke blitt belastet noe. Kommer det så må jeg virkelig vurdere en annen bank.

Før i tiden ville dette vært noe jeg var opptatt av. Nå er jeg litt mer selektiv i forhold til hva jeg velger å bruke tid og krefter på. Det kan selvfølgelig hende jeg bytter bank en gang, men jeg kommer ikke til å bruke mye tid på å sjekke alle mulige banker og gebyrer på lønnskonto.

Det vil uansett bli lite kostnader siden jeg betaler regninger i nettbank og bruker kort hovedsakelig innenlands.

Det er forskjell på banker og noen banker tar et og annet gebyr for utenlandsbetalinger og kontantuttak i utlandet og eventuelt i Norge. Med mitt bruk og transaksjonsvolum vil det uansett koste lite.

Vil du spare penger på en brukskonto er det enkelt. Betal regninger på nett. Bruk kort når du handler. Trenger du kontanter tar du det ut i butikken når du handler. gjør du dette spiller det ikke så stor rolle hvilken bank du bruker.

Det kan bli noe annerledes for de med mye forretningsforbindelser i utlandet, dyre utenlandsreiser, høyt transaksjonsvolum og en høy saldo på kontoen. Men denne gruppen mennesker vil ha såpass mange andre kort og tjenester tilgjengelig at betingelsene på lønnskontoen blir mindre viktig.

Skal du vurdere banktjenester bør hovedfokuset være på de største utgiftene som boliglån, billån og kredittkort.

Gebyrer ved fondssparing og pensjonsordninger betyr mye. Gjør noe med de kostnadene før du bekymrer deg for om valuta påslaget på bankkortet er 1,75 % eller 2 %.

Du kan ikke tenke økonomi bare når du kjøper ny bolig eller ny bil. Du må selvfølgelig også tenke på de små daglige utgifter. Men det går en grense et sted. Det er en forskjell på å sløse bort 50 kr dagen på unødvendige kjøp og en krone eller to i gebyr noen ganger i måneden.

Det er ikke nødvendigvis en effektiv bruk at tid å bytte bank ofte for å spare et par hundre lapper i året.

Det kan være fornuftig å ha en konto med kort til kjøp og en separat konto til regninger. Men dette handler om å gjøre det enklere. Det blir mye styr hvis en optimaliserer ved å ha en bank til regninger en bank til vanlige kjøp og en annen bank til alt som har med utlandet å gjøre. Skal en så i tillegg flytte penger mellom disse bankene for å utnytte renteforskjeller så blir det mye styr. hvis en så på toppen av de hele skal flytte til nye banker når en finner et litt bedre tilbud så blir det hele meningsløst.

Det handler om å finne en balanse mellom å gjøre det enkelt å det å få et best mulig resultat.

Paula Pant skriver en artikkel om verdien av å forenkle på bloggen Afford Anything. Jeg legger nok mer vekt på å optimalisere enn det hun gjør, men forsøker å finne en fornuftig balanse.

2 kroner i gebyr for avtalegiro er i seg selv ikke nok til at jeg gidder gjøre noe.

Jeg gjør et nytt korttriks

Jeg er nå i den siste innspurten på å betale ned et av mine kredittkort. Når det gjelder nedbetaling av kredittkortgjeld er utålmodighet en dyd.

Det er en viktig milepæl å komme til det punkt der hele saldoen blir nedbetalt hver måned.

Kredittkort fra Bank Norwegian kan brukes til regningsbetaling, men det er ikke mulig å legge inn forfall frem i tid.

Når jeg får lønna inn på kontoen den 15. betaler jeg inn penger på kredittkortet og lar det stå igjen nok penger på kontoen til å dekke regninger og husleie som betales den 1. Det betyr at jeg i 15 dager har penger stående på kontoen til lav rente samtidig som jeg har utestående dyr gjeld på kredittkort. Det er sløsing.

Det er ikke noe problem i forhold til andre utgifter enn husleia. De regningene er enten så små at det ikke utgjør så mye eller så forfaller det så kort tid etter lønningsdag at det ikke gjør noe.

Ya bank har kredittkort med regningsbetaling der en kan legge forfall frem i tid.

Nå 15. januar setter jeg ikke av penger til husleia 1. februar, men betaler ekstra inn på kortet fra Bank Norwegian. Husleia 1. februar belastes kort fra Ya bank. Den regninga betaler jeg fullt ut ved forfall i mars.

15. februar gjør jeg det samme. Jeg setter ikke av penger til å betale husleia 1. mars, men betaler hele saldoen på kortet fra Bank Norwegian. Husleie 1. mars belastes kort fra Ya bank som betales fullt ut i april.

Fordelen med dette er at jeg fra og med 15. februar bare har to kort som ikke betales full hver måned.

En annen fordel er at jeg slipper å ha tusenvis av kroner stående på lønnskontoen en halv måned samtidig som jeg har utestående kredittkortgjeld.

Selv om Ya bank har 0,31 % høyere rente blir det likevel billigere.

Jeg kommer så til aggressivt å betale inn til Ya bank før jeg går løs på de to siste kredittkortene med rentebærende saldo.

Jeg har også tre kredittkort jeg bruker til varekjøp og betaler ned fullt hver måned. De er ikke noe stort problem. Når alle andre kredittkort er nedbetalt får jeg vurdere om jeg skal gå tilbake til bare å bruke bankkort.

Trippel-Trumf 11. januar

Torsdag 11. januar er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

I fjor brukte jeg kredittkort fra Ya bank til dagligvarer. I år har Ya bank sluttet med bonus på dagligvarer. Jeg har derfor gått over til å bruke Trumf Visa på det meste.
Jeg får 2 % på dagligvarer i trumf-tilknyttede butikker og 4 % på trippel-torsdag. Kredittkortet gir ikke spesielt mye rabatt andre steder. I konkurrerende dagligvareforretninger gis ingen rabatt. På alle andre kjøp får jeg kun 0,5 %. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer.

Jeg kunne nok kommet bedre ut ved å søke om flere kort og bruke forskjellige kort til forskjellige formål. Men jeg vil ikke ha flere kort. Jeg har mange nok. Det å få alt på en regning som betales automatisk på lønningsdagen er stor fordel.

Hovedpoenget for meg er å få rentefri betalingsutsettelse. Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet et til alt med bloggene. Det får holde.

Les mer om Trumf

Ved å registrere deg gratis på KickBack.no får du penger tilbake ved kjøp i 320 nettbutikker.

Kredittkort som gir rabatter

Selv har jeg tjent kr 2323,35 på bonuser og rabatter i 2017.

Plan for 2018

Ved inngangen til et nytt år er det alltid naturlig å legge planer for det nye året. Det er vanskelig å være konkret fordi det er for mange forhold jeg ikke har kontroll over. Økonomien vil i stor grad styres av utviklingen på børsene der selv små endringer kan gi store utslag. Inntektene fra bloggene vil åpenbart styres av hvor gode annonsører jeg finner og av hvor høy trafikk jeg får. Jeg har derfor valgt å sette opp noen punkter over forhold som jeg kan kontrollere.

Investeringer

Jeg har nå solgt meg ned i fond slik at det eneste jeg har utenom IPS er fond kjøpt med inntekter fra bloggene. Jeg har kun indeksfond.

Overskuddet fra bloggene vil fortsatt blir investert i fond.

Målsetningen er å få en fordeling på 50 % globalt, 30 % vekstmarkeder og 20 % i Norge.

IPS

Jeg har IPS etter gammel ordning. Den er sperret for nye innskudd. Jeg kommer til å rebalansere 31. januar som normalt og ellers hvis det skulle skje noe ekstraordinært i markedet. I dag har jeg 20 % i obligasjoner fordelt på to fond, KLP Obligasjon Global II og Nordea 1 – European High Yield Bond Fund BP EUR. Det siste fondet kommer jeg til å bytte ut med Fondsfinans Kreditt. Jeg mangler et norsk obligasjonsfond og svak krone gjør det gunstig å bytte nå.

Inntil videre er det uaktuelt å opprette ny IPS.

Gjeld

Gjelden håndteres slik det er mest økonomisk fornuftig. Det betyr at jeg kun betaler minstebeløpet på studielånet. Den lille porteføljen jeg har hos Nordnet vil fortsatt være belånt. Jeg har tre kredittkort og betaler ned det dyreste først. Et av kredittkortene er nesten nedbetalt og jeg regner med at det er helt nedbetalt i løpet av noen måneder. Så må jeg spare opp penger til å betale restskatten. Jeg ligger an til å få restskatt på 15-20.000 kr for 2017. Når det er gjort må jeg velge om jeg vil gå løs på de siste to kredittkortene eller gire opp investeringene i fond først.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg må finne flere inntektskilder til bloggene. Tradedoubler gir lite penger. Det er også stadig flere annonsører som avslutter samarbeidet med Tradedoubler.

Månedsrapport for desember

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 10,68 % i desember og 48,86 % totalt i 2017.
  • Bruttoformuen er redusert med 11,35 % i desember og 47,66 % totalt i 2017.
  • Gjelden totalt er redusert med 15,80 % i desember og 60,76 % totalt i 2017.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 9,23 % i desember og 44,88 % totalt i 2017.
  • Nettoformuen har økt med 18,57 % i desember og 188,02 % totalt i 2017.
  • Gjelden utgjør 82,68 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 93,94 % årlig nominell rente
IPS 18,33 % årlig nominell rente
Totalt 27,80 % årlig nominell rente

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 80,75 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,44 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,70 % nominell rente og 9,06 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,05 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i desember tilsvarer en årlig nominell rente på 110,20 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for netto kr 43.304,61 i desember og tatt ut netto kr 10.700.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.12.2017:

DNB Global Indeks kr 29.998
Nordnet Superfondet Norge kr 7.527
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.978
Bankinnskudd kr 1.386,93
Totalt kr 40.889,93

Dette er en økning på kr 8.216,44 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5 %
Nordnet Superfondet Norge 19,1 %
DNB Global Indeks 75,9 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,9 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 40,0 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,6 %
KLP Obligasjon Global II 8,7 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,8 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,46 %
Obligasjonsfond 15,25 %
Aksjefond 79,29 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,90 %
Kredittkort med rentefri saldo 4,67 %
Lånekassa 23,86 %
Nordnet 11,58 %