Regjeringen kommer til å legge frem forslag til nye skattekutt. I følge lekkasjer til VG vil formueskatten reduseres fra 0,85 % til 0,8 % og bunnfradraget økes. Skatt på alminnelig inntekt reduseres fra 27 % til 25 %. Det skal også innføres en ny progressiv toppskatt. Statsbudsjettet legges frem 7. oktober. Regjeringen vil da bli nødt til å forhandle med Venstre og Krf for å få flertall. Det vil bli motstand mot kutt i formueskatten. Et mulig utfall kan bli at det kun skjer en økning i bunnfradraget. Kutt i skatt på alminnelig inntekt blir kanskje lettere siden det skal kompenseres ved å innføre en ny progressiv toppskatt. Jeg tror at det uansett ikke det blir mye i skattelette totalt.

Nå får du en skattetrekksmelding for 2015. Arbeidsgiver henter det inn elektronisk. Det er derfor ingenting du skal levere til arbeidsgiver.

Hvis du har frikort og har flere arbeidsgivere må du selv logge inn å fordele fribeløpet mellom de forskjellige arbeidsgivere.

Har du flere arbeidsgivere skal den som betaler ut mest lønn trekke som hovedarbeidsgiver og de andre skal trekke skatt som biarbeidsgiver. Hvis en biarbeidsgiver ikke får annen beskjed kan du risikere at de trekker skatt som om de var hovedarbeidsgiver. Da blir skattetrekket for lavt og du risikerer restskatt.

Du bør også sjekke grunnlaget for skattetrekksmeldingen. Dersom dine inntekter eller fradrag blir annerledes i 2015 så bør du søke om nytt skattekort. Du kan endre skattekortet på skatteetaten.no

Det blir små endringer i skatten for 2015. Det eneste reelle skattekutt er i formueskatten. Satsen reduseres til  0,85 % og fribeløp økes til 1.200.000

Det blir ingen endring i satsene for skatt på lønn, næringsinntekt og kapitalinntekt.

Personfradraget økes til 50.400. Den øvre grensen for minstefradrag økes til 89.050. Innslagspunkt for toppskatt økes til 550.550 for trinn 1 og 885.600 kr for trinn 2.

Dette er svært begredelig. Det blir kun marginale endringer for folk flest i skatten på inntekt.

Et veldig forenklet oppsett viser hvordan skattesystemet fungerer.

Vi forutsetter en lønn på 1.000.000 ingen andre inntekter og kun minstefradrag.

Da blir skatten følgende:

Avgift til folketrygden 8,2 % av 1.000.000 = 82.000
Toppskatt høy sats 12 % av inntekt over 885.600 = 13.728
Toppskatt lav sats 9 % inntekt 550.550 – 885.600 = 30.155

Det betales i tillegg 27 % skatt på netto inntekt. Den består av lønnen pluss kapital inntekter, så kommer alle fradragene som minstefradrag, renteutgifter og diverse andre fradrag. I dette tilfellet er det kun minstefradraget på 89.050 som reduserer inntekten. Grunnlaget for nettoskatt blir dermed 1000.000 -89.050 = 910.950. Av dette er de første 50.400 kr fritatt for skatt. Du vil ikke se dette noe sted. Det er bare noe som tas hensyn til ved utregningen av skatten. Skatten på 27 % blir dermed beregnet av 860.550 og utgjør 232.349.

Total skatt består av:

Trygdeavgift 82.000
Toppskatt 13.728
Toppskatt 30.155
Skatt på nettoinntekt 232.349
Totalt 358.232

Det betales ikke toppskatt eller trygdeavgift av renter eller andre kapitalinntekter. Fradrag som renteutgifter, fagforeningskontingent, pensjonsinnbetalinger og lignende reduserer ikke trygdeavgiften eller toppskatten.

Dette er en svært forenklet fremstilling bare for å vise hovedtrekkene i skattesystemet.

Jeg fikk innberettet inntekter fra TradeDoubler som næringsinntekt. Jeg leverte derfor selvangivelsen for næringsdrivende. I dag fikk jeg melding om at skatteoppgjøret var klart i Altinn.no De godtok alle fradragene og jeg får utbetalt 776 kr, inkludert 9 kr i renter, om 2-3 uker. I den opprinnelige selvangivelse lå jeg an til å få utbetalt 374 kr pluss renter. Endringene var lett å gjøre i Altinn.no. Det ble riktignok et par måneders utsettelse med oppgjøret, men jeg ser ingen grunn til å betale mer skatt enn nødvendig.

Nå har jeg vært inne på Altinn og foretatt de nødvendige endringer. Jeg får nå 393 kr mer tilbake. Det er ingen grunn til å betale for mye skatt. Jeg liker ikke å få penger tilbake på skatten. Det betyr bare at jeg har blitt trukket for mye. Med høy kredittkort gjeld er det mye jeg taper i form av høye rentekostnader. Heldigvis er det bare 767 kr jeg får tilbake. Jeg foretrekker å heller betale for lite og så få restskatt. Med effektiv rente på over 20 % på kortene er det mye å spare. Det er selvfølgelig viktig å rette selvangivelsen for å få lavest mulig skatt, men det er også viktig å ha minst mulig skattetrekk.

Jeg fikk selvangivelsen i posten i går. Den er også tilgjengelig i Altinn og på Skatteetaten. Sjekk tallene. Det kan være mye som ikke er innmeldt. Det gjelder spesielt fradrag. For meg  viser den foreløpige beregningen at jeg får tilbake 374 kr. Jeg har minst to ting å rette. Det ene gjelder et lån som ikke er innberettet. Der må jeg selv føre inn tallene. De har ikke tatt med alle kostnadene så jeg må føre opp et høyere tall enn det som årsoppgaven viser. Jeg har også fått en utbetaling fra TradeDoubler innberettet som næringsinntekt. Der vil jeg prøve å få den ansett som hobby inntekt, alternativt at jeg får trukket fra utgifter jeg har til blogging. Etter dette håper jeg å få tilbakebetalt 1400 kr. Det mest irriterende er at långiver ikke innberettet tallene på årsoppgaven. Det stod ingenting på årsoppgaven om at tallene ikke var innberettet. Det stod bare «Ta vare på årsoppgaven til selvangivelsen» Man må tydeligvis sjekke alle årsoppgaver og lønns- og trekkoppgaver opp mot selvangivelsen. Her kan det være penger å spare.

De som er e-brukere kan  sjekke selvangivelse i natt. For e-brukere er selvangivelsen tilgjengelig 19. mars, mens de andre må vente til 1 april,Du finner den på Altinn og på skatteetaten. Finn frem alle lønns. og trekkoppgaver og årsrapporter. Det er viktig at du sjekker at alt er riktig oppført. Selv om du har fått en årsoppgave betyr ikke det nødvendigvis at tallen er ført opp i selvangivelsen. Du kan også ha krav på flere fradrag enn det som er oppført. Det er din rett og plikt å sørge for at alt av inntekter og fradrag blir riktig oppført. Det er skattereglene som avgjør hva som er riktig ikke banken eller arbeidsgiver. Er det feil så rett det opp. Den beste kilden til informasjon om skattereglene finner du på skatteetaten.no bruker du litt tid finner du mye informasjon om bl.a. fradrag.

Det er nå innført nye skatteregler for arbeidsgiverfinansierte EKOM tjenester. De som får internett og telefonabonnement dekket av arbeidsgiver betaler skatt av inntil kr 4392 pr år. Dette gjelder uavhengig av antall tjenester. Beløpet på 4392 kr pr år eller 366 kr pr. mnd. er det maksimale som beskattes. Betaler arbeidsgiver mer vil det overskytende bli skattefritt.

Mer detaljer finnes hos kemneren.

I år er det nye regler for skattlegging av arv. Det som har fått mest oppmerksomhet i media er at arveavgiften er fjernet. Det betyr isolert sett at det blir mindre å betale til staten. Det er imidlertid foretatt andre endringer i skattereglene som spiser opp mye av besparelsen.

Enkelte investeringer som aksjer, aksjefond og fast eiendom beskattes først ved salg. Det betyr at du ikke betaler skatt av verdiøkningen hvert år. Ved salg betalte du 28 % skatt av gevinsten. For investeringer du hadde kjøpt tok du salgssummen og trakk fra det du hadde betalt for å finne gevinsten. For investeringer du arvet trakk du fra verdien de hadde når du arvet. Etter de nye reglene får du ikke fradrag for det investeringene var verdt på arvetidspunktet. Du får kun fradrag for det dine foreldre opprinnelig betalte. Det vil ofte bety at den skattepliktige gevinsten blir mye høyere.

Et eksempel illustrerer dette:

Dine foreldre investerer i 100 i aksjefond som har vokst til 500 når du arver og du selger det senere for 700 kr.

Etter de gamle reglene så gikk 500 kr inn i grunnlaget for arveavgift. Ved salg senere betaler du kun 28 % av de 200 kr i verdiøkning du har fått.

Nå slipper du arveavgiften, men hele 600 kr (salgssummen på 700 kr minus de 100 kr foreldrene betalte) blir skattepliktig.

Det blir en mye høyere regning totalt.

Dersom du arver familiens hus, hytte eller gårdsbruk og bruker/driver dette selv vil du ofte kunne selge det skattefritt og da spiller det ingen rolle hva slags inngangsverdi du har. Da er bortfall av arveavgift en ren nettogevinst. Det gjelder også ved arv av kjøretøyer, innbo, løsøre, kontanter og obligasjoner.

Du vil kunne risikere mye høyere skatt på alt du arver av aksjer, aksjefond og fast eiendom med unntak av det som kan selges skattefritt.

Det var mange teknikker en kunne bruke for unngå arveavgift som reduserer verdien av at arveavgiften er fjernet.

Foreldrene kunne overføre et begrenset beløp årlig til arvingene uten arveavgift. Ved overføring av fast eiendom var det ikke krav om takst. Arvingene kunne dermed sette opp eller ned verdien avhengig av hva som hva mest lønnsomt. Dersom verdiene ble satt så lavt at myndigheten ikke godtok det kunne en bare sende inn skjema på nytt med høyere verdier. Den eneste reelle sanksjonen var at ved salg senere fikk du ikke satt inngangsverdien høyere enn det som ble oppgitt ved beregning av arveavgift.

Gevinstbeskatningen er høyere enn arveavgiften. Ved arv av fast eiendom satte en verdien høyst mulig hvis en skulle selge det senere med skattepliktig gevinst. Eiendom en regner med å selge skattefritt ble verdsatt lavest mulig for å spare arve avgift.

Ved å overføre hus, hytte, gårdsbruk til sine arvinger og beholder en livsvarig bruksrett fikk arvingene fradrag i verdien.

Alt dette sammen med et fribeløp på 470.000 i arv fra hver av sine arvinger begrenser verdien av bortfall av arveavgiften.

Totalt vil de fleste komme bedre ut med de nye reglene, men økt gevinstbeskatning kan spise opp mye av det som spares i arveavgift.

Les gjerne mer om dette i en artikkel i Dine Penger

Det er mange som lurer på det mest grunnleggende ved inntektsskatt. Derfor går jeg nå gjennom det mest elementære. De fleste vil se at de trekkes skatt av lønn og pensjon. Det er en forskuddsbetaling til kemneren. Beløpet som trekkes av arbeidsgiver sier ikke nødvendigvis hvor mye skatt du skal betale.

Nå begynner de fleste å få inn lønns- og trekkoppgaver og diverse årsoppgaver. Når du har fått alle slike oppgaver er det fullt ut mulig å regne ut hvor mye skatt du skal betale og om du eventuelt får penger tilbake.

For en som er enslig og bare har lønn, renteinntekter og renteutgifter er det egentlig veldig enkelt.

Det er egentlig bare tre typer inntektsskatt man trenger forholde seg til, toppskatt, trygdeavgift og skatt på nettoinntekt.

Skatten som nå skal beregnes gjelder 2013 og vi må derfor bruke satser og beløpsgrenser for 2013. Toppskatt beregnes av lønn over 509.600. Satsen er  9 %. For lønn over 828.300 er satsen 12 %. Trygdeavgiften er 7,8 % av lønn. Det beregnes ikke toppskatt eller trygdeavgift av renteinntekter og annen kapitalavkastning.

Det skal også betales 28 % skatt på alminnelig inntekt. Denne skatten fordeles på kommunen, fylke og fellesskatt til staten. Fordelingen mellom disse tre endres ofte, men totalt har den ligget på 28 % siden 1992.

For å finne grunnlaget for å beregne denne skatten tar du lønnen din trekker fra minstefradraget, renteutgifter og andre fradrag før du legger til renteinntekter og andre kapitalinntekter. De første 47.150 er skattefrie, resten beskattes med 28 %.

Et eksempel forklarer dette.

Med en lønn på 600.000, renteutgifter på 50.000 og 100 kr i renteinntekter på en sparekonto, blir oppsettet slik;

Trygdeavgiften på 7,8 % av 600.000 blir kr 46.800. Toppskatten på 9 % av 90.400 blir 8136 kr (Det betales ikke toppskatt av de første 509.600)

For å beregne skatt på alminnelig inntekt må vi først finne riktig grunnlag. Det krever litt utregning, men for de fleste er det ganske enkelt.

Lønn 600.000
– minstefradrag 81.300
– renteutgifter 50.000
+ renteinntekter 100
Alminnelig inntekt 468.800
Av alminnelig inntekt er de første 47.150 kr skattefrie, resten kr 421.650 beskattes med 28 % som blir kr 118.062.

En oppsummering

Trygdeavgift kr 46.800
Toppskatt kr 8136
Skatt på alminnelig inntekt kr 118.062
Sum kr 172.998
Dette er den skatten som skal betales. Dersom arbeidsgiver har trukket totalt 170.000 i skatt av din lønn må du betale de resterende 2998 kr.

Noen kommentarer til slutt.

Minstefradraget som i mitt eksempel er kr 81.300 skal settes til 40 % av lønnen, men kan ikke settes høyere enn 81.300 kr. Minstefradraget i lønn settes ikke lavere enn 31.800 kr. I tillegg til minstefradrag og renteutgifter som i mitt eksempel kan du også kreve noen andre fradrag, Dette kan være innbetaling til IPS, pensjonsinnskudd som trekkes av lønnen eller fagforeningskontingent. For fagforeningskontingent kan maksimalt 3.850 kr trekkes fra.

Dette er en veldig enkel beregningsmodell der mange forhold er utelatt, som spesielle regler i Finnmark, pensjoner, næringsinntekt og skatteklasse 2.