Kortbruk i utlandet blir dyrere

Enkelte kredittkort har nå økt valutapåslaget. Det er mulig det er en ny trend. Tradisjonelt har valutapåslaget vært 1,75 % på de fleste kredittkort. Noen har 2 %, mens f.eks. Amex har 1,5 %. Skandiabanken øker valutapåslaget på kredittkort til 2 % fra og med 20. juni. De setter også opp renten med 1,03 % fra samme dato. KLP har besluttet å øke valutapåslaget til 1,85 % fra og med 25. mai. På debetkort skjer økningen 28. mars. DNB har økt valutapåslaget til 1,95 % på debet og kredittkort.

Jeg kjenner ikke til bakgrunnen for dette. men det kan skyldes begrensning i gebyrene butikkene betaler. 1. september kom det en ny forskrift som begrenser gebyrene butikkene betaler. Innen for EØS skal brukerstedene ikke betale mer en 0,2 % for debetkort og 0,3 % for kredittkort. Disse begrensningene reduserer bankenes inntjening ved kortbetaling. Det kan virke som om de forsøker å kompensere dette ved å øke valutapåslaget. Det å vente såpass lenge kan ha vært et taktisk valg for at ingen skal se at dette er et forsøk på å komme rundt begrensningen i gebyrene brukerstedene betaler. Jeg har sett enkelte banker gjøre begrensninger i sine bonusprogrammer på kredittkort. Det kan virke som at butikkene betaler mindre og at bankene velter regningen over på forbrukerne.

Lånekassen øker rentene

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mai 2017. Den flytende renten blir 2,208 prosent. Fastrentene fra 1. mai blir 2,266 prosent for 3 år, 2,511 prosent for 5 år og 3,057 prosent for 10 år. Flytende rente og rente med 3 års binding har økt marginalt. Ellers er det ingen endringer. Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det blir dermed vanskelig å gi noe konkret råd. Rentene er sannsynligvis på vei opp. Samtidig er det noen tegn til at økningen ikke går like fort som tidligere antatt. Spørsmålet er om den flytende renten vil øke til mer enn fastrenten. Det er det vanskelig å si. Du får uansett en god rente på studielånet.

Tidligere har jeg foreslått å binde renten, men da har vi hatt rekordlave renter og en fastrente som faktisk var lavere en den flytende rente. Da er det liten risiko for tap ved å binde renten. Det er ikke tilfelle nå. Det er også litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Jeg personlig ville ikke bundet renten nå. For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. Vi har og vi kommer til ha gode vilkår på studielånet. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 tjener jeg på det. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. april.

Utnytt studielånet

Nye regler for kredittkort

Regjeringen strammes inn reglene for kredittkort og forbrukslån. Dette gjøres i form av to nye forskrifter og et lovforslag.

Fakturering

Finansdepartementet har vedtatt en forskrift som pålegger finansforetak å angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld.

Forskriften åpner likevel for at det kan avtales at et lavere beløp skal være forhåndsutfylt. En slik avtale kan ikke inngås samtidig med søknad om kort. Avtalen kan bare inngås på bakgrunn av et aktivt og informert valg fra forbrukeren, der forbrukeren har fått forsvarlig veiledning. Finansforetaket skal årlig foreslå for forbrukeren at fakturaen endres slik at hele saldoen er forhåndsutfylt. Forskrften trer i kraft straks, men finansforetak har frem til 15. juni til å tilpasse seg.

Tidligere har Finanstilsynet kommet med en retningslinje om fakturering av hele saldoen. Selv om mange banker følger retningslinjene finnes det banker som ikke gjør det. Banknorwegian fakturerer fortsatt bare minste beløpet. Ved å forskriftfeste dette blir bankene tvunget til å følge det opp.

Gjeldsoversikt

Det vil bli foreslått et gjeldsinformasjonsloven som åpner for at banker kan få informasjon i sanntid om låntakers usikrede lån. Loven går videre enn bare å opprette et gjeldsregister. Dette er gjort fordi det skjer en rask teknologisk utvikling og regjeringen vil ikke låse seg til et gjeldsregister. Det er mulig at det i fremtiden vil eksistere teknologi som gjør at det mulig å utveksle slik informasjon i sann tid uten et eget register. Loven vil derfor bli utformet slik at det åpner for informasjonsutveksling uavhengig av teknologi. Planen er at loven skal tre i kraft 1. november.

Markedsføring

Det kommer en ny forskrift om markedsføring av forbrukslån og kreditter.

Ved markedsføringen skal det ikke fremheves hvor raskt kunden kan få kreditten til sin disposisjon, hvor raskt svar man kan forvente på en forespørsel om kreditt, at det er en lav terskel for å få kreditt, og at det er en enkel søknadsprosess. Det vil fortsatt være lov å informere om søknadsprosessen.

Omtalen av tilleggsfordeler kan ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn opplysninger om for eksempel kredittkostnadene osv. Det vil fortsatt være lov med tilleggsytelser som forsikringer og rabattavtaler.

Dette vil nok ha begrenset effekt. Folk vet hvordan slike lån og søknadsprosesser funger. Hva som ligger i begrepet «fremheve» vil også være et tolkningsspørsmål.

Det blir forbudt å markedsføre kredittkort ved dørsalg. Dette er også noe som vil ha liten effekt.

Forskriften trer i kraft 1. juli.

Oppsummering

Regjeringen strammer inn, men går ikke så langt som enkelte ønsker. Det blir ikke rentetak eller forbud mot rabatter. Det blir heller ikke noe generelt forbud mot direkte reklame eller markedsføring av kredittkort på stand.

Det er åpenbart at opposisjonen kommer til å mene at regjeringen ikke går langt nok. Det er vel derfor grunn til å tro at reglene blir minst så strenge som regjeringen legger opp til. Jeg utelukker ikke at Stortinget vil forsøke å presse frem strengere regler. Blir det regjeringsskifte etter valget vil det mest sannsynlig bli enda strengere regler.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Slik kutter du matutgiftene

Det brukes mye penger på mat og drikke. Ser en på det en bruker totalt i dagligvareforretninger og når en går ut og spiser, så utgjør det faktisk ganske mye. Det er også ofte en av de utgiftene det er lettest å kutte.  Det fleste vil gjerne spise god og sunn mat og gjerne også ha et sosialt liv. Men den harde og for noen brutale virkeligheten er at en må begrense det til hva en faktisk har råd til. Hvor langt en vil gå må en selvfølgelig vurdere selv. En mulighet er å prøve å stramme inn i en periode for å se om et lavere forbruk virkelig er så ille. Klarer du da å betale ned gjeld vil du senere ha mer penger å bruke slik at du ikke trenger ha lavt forbruk permanent. Ofte er det vaner som gjør at en tror at slik må det være for å ha et akseptabelt liv. Det kan en teste ut ved å prøve å redusere forbruke en uke eller en måned.

Spise ute

Det å spise ute er praktisk. Det gjør at en kommer ut isteden for å bare være hjemme. Men det er dyrt. Se igjennom hvor ofte du spiser ute. Du finner det lett på kontoutskriften eller kredittkortregningen. Du kan da velge ut noe av dette å bestemme deg for kutte det ut og  heller spise hjemme. Da vil du ofte finne ut at savnet ikke er like stort som du tror. Det er flere måter å begrense det på. Du kan sette av et bestemt budsjett eller begrense det til et bestemt antall dager. Spiser du te ofte kan du eventuelt bestemme at de og de dagene skal du spise hjemme.

Dagligvarer

Ved å tenke igjennom hva du skal kjøpe og hva du ikke skal kjøpe går forbruket ned. En praktisk måte å gjøre dette på er å ikke handle hver dag. Du kan handle en gang i uken eventuelt redusere det til 2-3 ganger i uken. Da blir du nødt til å tenke igjennom hva du skal kjøpe. Da får du et mer bevisst forhold til hva du kjøper. Det reduserer forbruket. Det er også slik at en gjerne blir frister til å ta med litt mer enn det som var planlagt. Det problemet blir redusert hvis du handler sjeldnere.

Bonuser og rabatter

Dette er faktisk ikke det viktigste, men kan gi noe ekstra. Jeg får 4 % på alt jeg kjøper av dagligvarer.

Jeg bruker kredittkort fra Ya bank som gir 3 bonus på dagligvarer. Jeg er også medlem av trumf som gir 1 % i trumfpoeng.  jeg registrerte kredittkortet hos trumf slik at jeg får trumf poeng automatisk når jeg drar kortet. Jeg er også medlem av Coop. Der får jeg 1 % utbytte. Jeg betaler med kredittkortet og får 3 % bonus i tillegg. Dette betyr at uansett hvor jeg kjøper dagligvarer får jeg 4 %. Dette gjør at jeg handler der jeg vil uten å la meg styre av rabattene. jeg får 4 % uansett. Jeg får også kuponger fra Coop. Jeg har bare to regler for bruk av slike kuponger.

  1. Jeg bruker alltid kupongen for en gratis vare.
  2. Jeg bruker bare kupongen for en vare jeg uansett ville kjøpt.

Konsekvensen av disse reglene er at de fleste kupongene ikke blir brukt. men det får så være. Det viktigste er å holde forbruke nede.

Når jeg summerte opp alt jeg brukte på dagligvarer og alt annet jeg kjøpe av mat og drikke lå det gjerne på opp mot 7300 i måneden. I desember ble det hele 7500 kr. Nå har jeg et budsjett på 5000 kr i måneden og klarer fint å ligge under det.

Jeg bruker sannsynligvis alt for mye penger, men er fornøyd med å ha kuttet så mye. klarer jeg å holde dette gjennom sommeren skal jeg se om det er mulig med mer kutt. Det er ikke noe poeng i å gå forlangt, men heller finne et realistisk nivå.

De som strammer inn for mye på en gang risikerer å sprekke og så gi opp. Ta et skritt av gangen.

Les mer om Coop og Trumf.

Oppfølging av min plan for 2017

Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.

Investeringer

Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer maksimalt og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen har vært svært god hittil i år. Jeg har byttet ut et fond med et annet, men ellers ingen endringer. Dette er helt i henhold til planen.

IPS

Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen.

Gjeld

Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er kraftig redusert, og fortsetter det i samme tempo er et kredittkort nedbetalt i august, og de andre kredittkortene nedbetalt innen oktober 2018. Allerede i mars 2018 vil jeg kunne selge investeringene og innfri all gjeld utenom studielånet.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg har fått noe inntekter fra bloggene. Det er positivt selv om inntektene fremdeles er lave. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg ser noen tegn til at disse inntektene kan øke

Forbruk

Forbruket er lavt. Budsjetter er 2500 kr lavere enn det jeg brukte i desember og det faktiske forbruket i mars er lavere enn budsjettet. Jeg tror ikke det blir noe mer kutt. Det går en grense for hvor lenge jeg kan holde det på et så lavt nivå. Det er et stramt budsjett og jeg er fornøyd så lenge jeg klarer å holde det. Over tid ser jeg for meg at forbruket øker noe opp mot det budsjettet tillater.

Konklusjon

Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere.

Sjekk skattemeldingen

Tirsdag 4. april er skattemeldingen, det som tidligere het selvangivelsen, klar.

Du er selv ansvarlig for at alt er meldt inn riktig. Du må derfor sjekke tallene nøye og gjøre nødvendige endringer. Du kan starte med å samle sammen alle årsoppgaver og sammenligne med tallene i skattemeldingen. Det kan bli rapportert inn feil. Det hender også at skatteetaten gjør feil. Uansett så er det du som blir straffet i form av tilleggsskatt hvis noe er feil eller ufullstendig.

Det er for mange som ikke sjekker, men stoler blindt på at alt som rapporteres inn er korrekt og fullstendig. Spesielt gjelder det de som får igjen penger. De er ofte glad og fornøyd og sjekker ingen ting.

Spesielt er det viktig å sjekke at du har fått alle fradragene du har krav på. Skatteetaten har en egen fradragsveileder. Bruk den!

Fristen for å levere er 30. april. Leverer du før fristen kan du likevel gjøre endringer helt frem til og med 30. april. Personlig næringsdrivende har frist 31. mai.

Dersom du vet du kommer til å få restskatt kan du betale inn ekstra innen 31. mai og slipper da rentetillegget. Har du penger på en bankkonto er det like greit å betale innen 31. mai.

Har du kredittkortgjeld og vet du kan få pengene ut gebyrfritt, så bør du heller betale inn på kredittkortet. Restskatten betaler du da senest mulig.

Får du penger tilbake settes de inn på konto. Du bør sjekke at de har riktig bankkonto. Du kan endre bankopplysninger helt frem til og med 15. mai.

Du får skatteoppgjøret og utbetalingen raskest hvis du leverer skattemeldingen elektronisk.

Første pulje med skatteoppgjør kommer 21. juni. Deretter blir det løpende oppgjør frem til 25. oktober. De som leverer på papir får skatteoppgjøret tidligst i august.

Næringsdrivende får skatteoppgjøret tidligst 2. august og senest 25. oktober.

Månedsrapport for mars

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 1,31 % i mars og 1,53 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 2,45 % i mars og 2,83 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 4,48 % i mars og 8,10 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 10,14 % i mars og 16,60 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 35,63 % i mars og 59,26 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 22,63 % (91,76 % årlig nominell rente)
IPS 4,76 % (19,32 % årlig nominell rente)
Totalt 8,86 % (35,94 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,69 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,72 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,45 % nominell rente og 8,79 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,51 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mars tilsvarer en årlig nominell rente på 85,16 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,77 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for netto kr 21.763,73 i mars og tatt ut kr 21.400.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.03.2017:

DNB Global Indeks kr 27.146
Nordnet Superfondet Norge kr 6.274
Bankinnskudd kr 2.659,64
Totalt kr 36.079,64

Dette er en økning på kr 3.406,15 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,7 %
DNB Global Indeks 7,5 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,2 %
KLP AksjeVerden Indeks 28,6 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,9 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,5 %
Nordnet Superfondet Norge 9,5 %
DNB Global Indeks 40,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,9 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 1,9 %
Obligasjonsfond 7,6 %
Aksjefond 90,5 %

Mine erfaringer med Nordnet

Jeg har brukt Nordnet siden 23. august 2007. Jeg har ikke handlet enkeltaksjer. De tjenester jeg har brukt er hovedsakelig investeringer i fond og belåning av disse. I en periode hadde jeg investert noe i en ETF. Alt dette ble handlet på en vanlig aksje og fondskonto.

Jeg åpnet IPS 15. desember 2008 og har plassert maksimalbeløpet, 15000 kr, hver år i fond til og med 2016.

Stort sett har det fungert greit. Nordnet har et stort antall fond. De oppgir at har over 600 fond fra minst 40 ulike fondsforvaltere. Mange av fondene har kun 100 kr som minste innskudd. Det er ofte mindre enn om du kjøpte direkte fra fondsforvalteren. De aller fleste fondene kan kjøpes og selges uten gebyrer. Nordnet tar ingen administrasjonsgebyr eller andre faste gebyr for kontoen. IPS har ingen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorarene i de forskjellige fond.

Forbedringsmuligheter

Det er ikke mye som er galt, men det er noe småplukk som kunne forbedres.

Ordre avvises

Ved kjøp og salg av ETF fikk jeg ofte meldingen «ordren avvist». Det kunne være greit å vite hva jeg eventuelt gjorde galt og hvordan det kan rettes.

Raskere oppgjør

Det kunne vært ønskelig med raskere inn og ut betalinger. Ved kjøp av fond må ordren legges inn før 08:30. Penger som kommer inn på kontoen samme dag vil normalt godskrives kontoen etter denne fristen. Da blir de bare liggende der til neste dag. De bør se på muligheten til å forskyve denne fristen eller behandle innbetalinger raskere.

Utbetalinger må bestilles før kl 10:30. Banker behandler betalinger fire ganger daglig. Det burde være mulig også for Nordnet. Når fond selges vil kontoen ofte bli oppdatert etter denne fristen og pengene blir bare liggende til neste dag.

Det ville vært praktisk om en kunne betale regninger direkte fra Nordnet, eller at Nordnet tilbyr vanlig brukskonto.

Automatisk handel

Det er mulig å kjøpe fond automatisk. Når avtalen er registrert blir fondene belastet din Nordnetkonto den 28. hver måned. Du kan også kjøpe enkelte ETF-er gebyrfritt med månedlig sparing som belastes Nordnetkontoen den 5. i hver måned. Du må sørge for å ha penger hos Nordnet i tide. Du kan sette opp avtalegiro som flytter penger automatisk fra bank til Nordnet. Du må sørge for at gjøres tidsnok. Dette er omstendelig og lite fleksibelt.

Du bør kunne velge selv dato for månedlig kjøp av fond. Det bør også kunne belastes ekstern konto direkte. Skal du gjøre det i dag må du skrive ut en PDF-fil, fylle den ut for hånd og sende den inn.

Skal du gjøre det på nett må du sette opp en avtalegiro som utføres så tidlig at helligdager ikke fører til krøll. Da vil pengene ofte stå lenge på Nordnetkontoen ubrukt.

Rebalansering

Rebalansering slik det er i dag er svært tungvint. Du må oppgi hvor mange prosent du skal selge av hver enkelt fond og velge hvilke fond du vil bytte til. Fondene du vil bytte til kan ikke bare plukkes fra de fond du har i kontooversikten, men må søkes opp i hele databasen.

Det burde vært mulig å sette dette opp automatisk. Da oppgir du fordelingen og hvor ofte det skal rebalanseres, eller at det automatisk rebalanseres når fordelingen blir for skjev. La kundene styre dette.

En mulighet som gir kunden full kontroll er at kunden får opp en oversikt over sine fond og kan oppgi ønsket fordeling, trykker på en knapp og systemet ordner resten.

Spesielt ved pensjonssparing vil automatisk rebalansering og nedvektig når man nærmer seg pensjonsalder være ønskelig. De fleste som sparer til pensjon ønsker slik automatikk.

Personlig vil jeg ha full kontroll over valg av fond, rebalansering og nedvekting. Det er fint om dette kan automatiseres, så lenge jeg får fastsette detaljene rund når og hvordan dette gjøres.

Belåning

Du kan låne penger med sikkerhet i aksjer og fond med renter fra 1,69 %. De fleste kunder med en normalt høy gjeldsgrad vil betale 5,89 %. Nordnet er så vidt jeg vet det eneste som tilbyr lån mot sikkerhet i fond.

Nordnet tilbyr ikke belåning av investeringskonto. Netfonds gjør det. Der holdes kreditten på en separat konto utenom investeringskontoen. Dette betyr at investeringskontoen funger som sikkerhet, mens gjelden, nedbetaling av gjeld og renter holdes uten for. Det kan i noen tilfeller bety at kunden må ta penger ut av investeringskontoen for å betjene gjeld. Men det er like fullt en fin mulighet. Jeg håper Nordnet vil innføre dette og kanskje vurdere det i forhold til aksjesparekontoen.

Du kan bare belåne de verdipapir du har kjøpt og ikke de du kjøper. Det du kjøper kan bare belånes etter at du har kjøpt.

Jeg skulle ønske det var mulig å bare betale inn egenkapitalen på 10-15 % og låne resten med sikkerhet i det du kjøper. Slik fungerer det med boliglån. Du har egenkapital og låner resten til å kjøpe bolig.

Ønsker du å investere 100.000 i et fond som kan belånes 85 % må du først sette inn 15000 i egenkapital. Så får du bare kjøpt for 15.000. Når det er gjort er det ingen penger igjen og du har fondsandeler verdt 15.000. De kan belånes med 12.750 kr. Da kan du kjøpe nye andeler for 12.750 og sånn må du fortsette helt til du har 100.000 i fond. Dette blir mange transaksjoner og tar veldig lang tid.

Verdipapirer har den egenskap at de varierer i verdi kontinuerlig. Det kan jeg se at er et problem, men det bør kunne løses ved å legge inn noe sikkerhetsmargin.

Oppsummering

Jeg har brukt Nordnet lenge, er rimelig godt fornøyd og kommer til å fortsette å bruke Nordnet. De forhold som kan bedres er ikke så viktige at de avgjør mitt valg av av leverandør.

En individuell pensjonskonto

Mange synes det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over egen pensjon. Det er mange pensjonsordninger med forskjellige regler som gjør dette komplisert. I tillegg vil mange ha opptjening hos flere forskjellige arbeidsgivere. Det er derfor lett å ende opp med flere forskjellige fripoliser og pensjonskapital bevis liggende rund om kring. Det er uoversiktlig og dyrt.

Det er derfor forslag om å innføre en individuell pensjonskonto som en har gjennom hele livet uavhengig av arbeidsgivere. Regjeringen har en arbeidsgruppe som kom med en rapport i desember 2016. Det støttes også av finansnæringen og av fagforeningene. Et problem er at det finnes såpass mange ulike pensjoner at det å slå dem sammen vil være nærmest umulig. Det eneste som er praktisk mulig er å etablere et nettsted der en enkelte får en samlet og fullstendig oversikt over alle sine pensjoner. Når det gjelder en vanlig standard innskuddsbasert pensjon, så er det forholdsvis lett å samle på en konto. Dette er ordninger der det først fastsettes hvor mye som skal betales inn, så investeres pengene i fond og ved pensjonsalder betales det ut over en ti års periode.

Et problem er hvem som skal betale kostnadene. Et annet spørsmål er om det vil være kostnadseffektivt at bedriften oppretter og administrerer pensjonsordninger kollektivt for sine ansatte.

I dag velger arbeidsgiver leverandør og betaler de administrative kostnadene. Kostnader tilknyttet den enkelte arbeidstakers investeringsvalg dekkes av arbeidstaker. Prinsippet er ganske enkelt at den som tar valgene også tar regningen. Dersom den ansatte skal pålegges å selv velge leverandør vil det vøre naturlig at den ansatte også dekker kostnadene. Det vil føre til mindre pensjon og kan møte motstand fra fagforeningene.

Et alternativ som blir vurdert er at når den ansatte bytter jobb overføres pensjonen til ny arbeidsgiver isteden for at det blir utstedt pensjonskapitalbevis. Den modellen vil også innebære at den ansatte kan flytte pengene ut av arbeidsgivers ordning og inn på en individuell konto, men må da dekke kostnadene selv. Dersom det blir innført vil det være få som flytter over i en individuell konto. Den ansatte vil ikke vite hvilken pensjonsplan som gir høyest pensjon. Det eneste den ansatte vet er at å flytte til en individuell konto gir høyere kostnader. Det å flytte vil bare være aktuelt dersom en er rimelig sikker på at en oppnår en meravkastning høy nok til å dekke kostnadene.

En slik ordning vil bety at du får pensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgiver samlet på en konto. Den ansatte vil i praksis fortsatt bli bundet av den pensjonsordningen arbeidsgiver har. Det blir en forenkling, men uten at den ansatte får full kontroll over egen pensjon.

Den enkle løsningen

Regjeringen har gjort dette unødvendig komplisert ved å utrede flere mulige modeller for en pensjonskonto. I tillegg har regjeringen blandet spørsmålet om en pensjonskonto sammen med alle andre mulige endringer av pensjonen. Det rapporten tar opp er om arbeidsgiver skal betale fra første krone og ikke bare på den delen av lønnen som overstiger grunnbeløpet. De vurderer om kravet om 20 % stilling og 1 års medlemskap skal fjernes eller reduseres. De vurdere også om den nedre aldersgrensen på 20 år skal senkes. I tillegg til alt dette utreder de mulighetene for individuelle innbetalinger.

Det blir unødvendig komplisert når temaet en individuell pensjonskonto blandes sammen med alt det andre. Problemstilling rundt en individuell pensjonskonto burde vurderes separat uavhengig av alt det andre.

For en helt vanlig standard innskuddsbasert pensjon er det tre ting som kan gjøres enkelt uten noe mer om og men.

1. Gjør det mulig å flytte pensjonskapitalbevis over i IPS. Reglene for utbetaling og skatt er så like at det ikke bør by på problemer. Da vil alle de som har IPS kunne samle alt på en konto.

2. Selvstendig næringsdrivende som har pensjonsordning bør kunne sette inn pensjonskapitalbevis, slik at alt blir samlet på en konto.

3. Det etableres en konto for pensjonskapitalbevis. Når den ansatte slutter i jobben skal han informere arbeidsgiver om hvor han har en slik konto og arbeidsgiver sørger for pensjonskapitalbeviset settes inn på denne kontoen. Har han ikke slik konto blir han pålagt å opprette en. Dette fører til at alle pensjonskapitalbevis samles på et sted. Den ansatte vil bli nødt til å velge institusjon for en slik konto og vil dermed bli nødt til å sette seg inn i gebyrer og vilkår. Det gir mer eierskap til egen pensjon og dermed konkurransen i markedet.

Dersom det i tillegg lages en database over alle pensjonsrettigheter, tilsvarende gjeldsregistret, så hvil den enkelte få en total oversikt samlet på ett sted.

Det du kan gjøre

Sjekk pensjonen på Norsk Pensjon. Dersom du finner ett eller flere pensjonskapitalbevis så flytt dem til KLP. Da sparer du gebyrer og du får samlet dem på ett sted. Les gjerne min artikkel Slik får du mer pensjon.

Last ned arbeidsgruppens rapport.