Ukens rapport

Børsfallet fredag gir ikke utslag i mine fond før mandag morgen. Fondene har derfor økt i verdi denne uken. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i juni tilsvarer en årlig nominell rente på -47,81 %. Det tilsvarer et fall på 3,13 %. Totalt hittil i år har verdiene falt med 20,33 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner denne uken.

Planen fremover

Dersom børsene fortsetter å falle i neste uke kommer jeg til å gå forsiktig inn.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Ellers er fokuset på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt til høsten foretar jeg årets innskudd i IPS. Jeg vil da også vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -20,33 % (-42,28 % årlig nominell rente)
IPS -2,05 % (-4,27 % årlig nominell rente)
Totalt -6,49 % (-13,50 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 78 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,83 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 135.786,77
Netto kontantuttak kr 14.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 4,6 %
DNB Global Indeks 25,1 %
DNB Health Care 7,5 %
Fidelity Singapore A-USD 32 %
Fidelity Switzerland A-CHF 30,9 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10,2 %
DNB Global Indeks 40,1 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,1 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,7 %

Slik investerer jeg

Betale gjeld eller investere?

Jeg fant en artikkel om gjeld og investeringer og synes det er forfriskende at noen har samme syn som det jeg har.

For de som har gjeld og ønsker å bygge opp formue vil en problemstilling være om en skal fokusere på nedbetaling av gjeld eller investeringer. Noen velger å gjøre litt av begge deler. Uansett så må man foreta valg. Pengene kan faktisk bare brukes en gang.

Generelt så mener jeg at en bør se hvor pengene gir høyest avkastning, men jeg er også klar over at det finnes andre hensyn å ta. I de tilfeller der rentekostnaden på lån er høyere en den avkastningen en kan forvente å få av investeringer så blir det et lett valg. Betal ned gjelden.

Bygge buffer eller betale gjeld?

Det å ha noe penger på en sparekonto selv om en har gjeld kan i noen tilfeller være nødvendig. På vanlige lån med fast nedbetalingsplan får en ikke nødvendigvis ut pengene når en trenger dem. Du må søke om å låne mer og risikerer dermed å få avslag. Det vil ofte påløpe gebyrer for å øke lånet. Betaler du inn ekstra på et slikt lån kan du risikere at du ikke får pengene ut igjen når du trenger det eller at gebyret er så høyt at det spiser opp det du sparer i renter. Da kan det være bedre å ha en reserve i en bank selv om renten der er lavere enn renten på lånet. Det samme gjelder hvis du har kredittkort der det er gebyrer for kontantuttak eller regningsbetaling. Kredittkort kan normalt brukes gebyrfritt og rentefritt til varekjøp. Du kan derfor ha noe av reservene i bank og noe ved å redusere kredittkortgjelden. Kommer det en situasjon der du må bruke av reservene så betaler du med kredittkortet hvis det er mulig eller så bruker du av reserven i banken. Hvis man ikke har rentebærende gjeld på kredittkort må selvfølgelig reservene plasseres et annet sted.

Hvis du har gjeld et sted der du kan få ut penger gebyrfritt når som helst f.eks. boligkreditt eller kredittkort uten gebyr for kontantuttak/regningsbetaling så bruker du reservene til å redusere gjelden.

Jeg mener derfor at det normalt er dumt å ha 50.000 i kredittkortgjeld til over 20 % rente og samtidig ha 10.000 på en sparekonto som nesten ikke gir renter i det hele tatt. Da kaster du bort 2000 kr i året på bare tull. Det har du ikke råd til med mye dyr gjeld. Har du en reserve på mer enn 10.000 blir det enda verre. Det du sparer i renter er mer enn nok til å betale et og annet minibankgebyr de får gangene du må bruke av reserven og det ikke er mulig å betale med kort. Betaler du inn ekstra på studielånet får du ikke de pengene ut igjen derfor er det lurt å bygge opp en reserve isteden for å betale inn ekstra. Les for øvrig min artikkel om studielån. Har du inkassosaker vil det du betaler inn ekstra være vanskelig, sannsynligvis umulig å få ut igjen. Da bør du heller bygge opp reserver slik at du har en buffer. Betaler du inn ekstra på et vanlig boliglån så kan det fort koste 750 kr eller mer å få pengene ut igjen. Når det i tillegg er lav rente på boliglånet så taper du ikke mye renter på å ha noe penger i banken. Da kan det være lurt å ha noe reserve i banken.

Men hva med investeringer fremfor nedbetaling av billige lån?

Investeringer vil ofte være i form av verdipapirer, verdipapirfond, utleieboliger eller egen virksomhet. Hvis forventet avkastning er høyere enn rentekostnaden så blir det litt mer komplisert.

Nedbetaling av gjeld er en risikofri investering

Normalt vil nedbetaling av gjeld gi en bedre avkastning enn andre risikofrie investeringer. Vil man ikke ta risiko så har man en reserve i banken og bruker alt av ekstra sparepenger på nedbetaling av gjeld. Enkelt og greit. I bestefall blir man gjeldfri. Rik blir man sannsynligvis ikke, hvis man da ikke har andre høye inntekter eller en bruttoformue som er svært høy slik at en blir rik når gjeldene er nedbetalt. Skal man bygge opp formue må man ta risiko enten en velger verdipapirer, eiendom eller egen virksomhet.

Man kan investere egne penger isteden for å låne, men risikoen blir ikke mindre av det. Investerer man samtidig som man har gjeld så har man lånefinansiert investeringene. Tar du pengen ut av sparekontoen og investerer i fond risikerer du å tape deler eller hele beløpet i tillegg til rentene du kunne fått i bank. Du kan redusere tapet ved å ha en godt diversifisert portefølje. Det er heller ingen lov som sier at du må selge på bunn. Men det kan hende at du må ta et tap. Tapet må du dekke opp. Er du villig til å ta den risikoen? Tar du 100.000 fra sparekontoen og kjøper aksjefond som etter et år har falt i verdi med 50 % så har du et urealisert tap på 50.000 kr pluss renter. Kan du leve med det? Hvis du må selge på bunn så må du kanskje kutte ut den ferieturen du hadde planlagt, kanskje du må vente et år ekstra med å bytte inn bilen. Er det greit? Hvis det er en risiko du kan leve med så er det ikke noe galt i å låne finansiere investeringer. Risikoen er praktisk talt den samme. Den eneste forskjellen er at rentene på lån et litt høyere. Låner du 100.000 og kjøper aksjefond som etter ett år har falt med 50 % så har du et urealisert tap på 50.000 pluss renter. Nøyaktig som om du hadde brukt egne penger. Du har de samme valgene. Du kan vente på at markedet tar seg opp igjen eller selge og ta et tap. Da må du kanskje dekke det inn ved å kutte ut en planlagt ferietur eller vente et år med å bytte inn bilen. Det er i bunn og grunn samme risiko. Jeg mener derfor at hvis en er villig til å ta den risikoen investeringer medfører, enten en investerer i aksjer, utleiebolig eller noe annet så bør en ikke være redd for å finansiere det med lån.

Et lån har noen utfordringer.

Renten på lånet må være så lav at den ligger klart lavere enn det investeringen forventes å gi. Et problem med lån er at det må betjenes. Et vanlig lån betales ned i månedlige avdrag. Ved et avdragsfritt lån betaler en renter løpende. Har man en kreditt vil en måtte foreta innbetalinger når kredittgrensa er utnyttet maksimalt. En må derfor ha likvide midler til å betjene den. Kort fortalt du trenger inntekter. Det kan være alt fra lønn, renteinntekter eller utbytte. Det som er viktig er at disse inntektene må være høye nok til at gjelden kan betjenes. Det oppnår du ved at gjelden er så lav at den kan betjenes med de inntekter du har. Det vil åpenbart være ugunstig hvis du må selge en investering med tap bare fordi kreditor vil ha penger.

Et eksempel.

Ønsker du å ha 10 millioner etter 30 år må du investere kr 993.773 hvis du får 8 % årlig avkastning. Låner du disse pengene til 4 % rente og betaler ned over 30 år må du betale 4744 kr i måneden i følge denne lånekalkulatoren.

Hvis du ikke tar opp dette lånet og heller investerer 4744 kr i måneden vil du med 8 % årlig avkastning ha 6 725 157 kr etter 30 år. Det vil faktisk ta deg 35 år å nå opp i 10 millioner i følge denne sparekalkulatoren.

Skatt kompliserer dette noe, men forandrer ikke på hovedprinsippet. Rentene er fradragsberettiget mens avkastningen av investeringene er skattepliktig.

Slik investerer jeg.

Kan KLAS erstatte investeringskonto?

I skatteforliket ble det enighet om å etablere en konto for aksjesparing der gevinster ikke blir beskattet løpende. Detaljene rundt dette er ikke avklart. En mulig løsnings det har vært snakket om lenge er Konto for langsiktig aksjesparing (KLAS). Med en slik konto skal en kunne reinvestere utbytte og gevinst ved salg av aksjer uten å betale skatt før pengene tas ut. Gevinster skal beskattes etter samme regler som i dag med skjermingsfradrag, men skatten utsettes. Renteinntekter skal fortsatt beskattes løpende. Ordningen virker komplisert å administrere. Det skal være ulike skatteregler for aksjer og obligasjoner.
Renteinntekter fra obligasjoner skattlegges fortløpende. Gevinster ved salg av obligasjoner skattlegges når pengene tas ut. Aksjegevinster gir skjermingsfradrag og skattlegges når pengene tas ut. Det blir tre forskjellige skatteregler. Dette blir komplisert. Det øker faren for at noe går feil. Det kan gjøre ordningen dyr slik at det blir ekstra gebyrer. Det kan føre til at regler blir forenklet/standardisert på en slik måte at det slår uheldig ut for noen.

Investeringskonto vil være enklere å forholde seg til. Der er det ingen løpende beskatning. Det gjør at det fortsatt vil være bedre med obligasjoner i investeringskonto enn KLAS. I investeringskonto får du ikke skjermingsfradrag, men betaler kun 25 % skatt på aksjegevinster. I KLAS får du skjermingsfradrag, men 28,75 % skatt. Flytter du penger fra aksjer over i obligasjoner i en periode så vil du i KLAS bli løpende beskattet for renteinntekter. Det slipper du i investeringskonto.

Det er politisk enighet om å redusere forskjellen mellom investeringskonto og vanlig aksje og fondskonto. Det er imidlertid ikke kommet noe forslag om å gjøre endringer i reglene for investeringskonto. Det foreligger to forslag som skal redusere forskjellen.

1. Innføre konto for aksjesparing uten løpende beskatning.
2. Øke skjermingsfradraget til noe som er mer representativt for risikofri rente enn statsobligasjoner.

Dersom det ikke skjer noen andre endringer tviler jeg på om KLAS kan konkurrere med investeringskonto. Skjermingsfradraget vil uansett være lavt i årene fremover fordi risikofri rente mest sannsynlig vil være lav i mange år. Du mister skjermingsfradraget hvis du selger med tap. Du får heller ikke skjermingsfradrag hvis du kjøper og selger samme år. Det er derfor viktig å ikke overdrive betydningen av skjermingsfradraget.

En viktig fordel med KLAS er at den kan belånes. Det er åpenbart en fordel for meg som girer opp investeringene, men for mange er dette uansett ikke aktuelt.

Detaljene rundt ordningen og eventuelle endringer i investeringskonto blir muligens avklart i forbindelse med budsjettbehandlingen til høsten.

Du finner en mer utførlig beskrivelse av KLAS på Aksjonærforeningens nettsider.

Ukens rapport

Dette har vært en turbulent uke og jeg har gått med tap. Det er ikke uventet siden sommeren pleier å være preget av mye turbulens og lav avkastning. Jeg er forberedt på at det kan komme kraftige fall de neste månedene. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.Totalt hittil i år har verdiene falt med 22,87 %. Ferielønna kom inn på kontoen på onsdag og jeg valgte å sette inn 5000 kr på Nordnet- kontoen for å forhindre overbelåning. Pengene lar jeg stå der inntil videre.

Transaksjoner denne uken

Jeg har satt inn kr 5.000 denne uken. Jeg har også foretatt en rebalansering i IPS.

Planen fremover

På min aksje- og fondskonto er planen fremdeles å selge meg ut hvis markedet tar seg opp igjen. Hovedfokuset nå er på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Jeg kommer ikke til å foreta noen vesentlige kjøp av fond hvis ikke markedet faller kraftig. Det må i så fall være et fall på godt over 5 %, helst opp mot 10 %. Ved kjøp av fondsandeler vet en ikke hvilken kurs en får og jeg venter til markedet eventuelt faller så mye at jeg er temmelig sikker på at jeg får en god pris.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Når restskatten er betalt til høsten foretar jeg årets innskudd i IPS. Jeg vil da også vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -22,87 % (-49,54 % årlig nominell rente)
IPS -3,40 % (-7,36 % årlig nominell rente)
Totalt -8,19 % (-17,73 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79,22 %. Jeg kan tåle et kursfall på 6,38 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 135.786,77
Netto kontantuttak kr 14.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 4,4 %
DNB Global Indeks 25,4 %
DNB Health Care 7,7 %
Fidelity Singapore A-USD 32,8 %
Fidelity Switzerland A-CHF 29,7 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,7 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
DNB Global Indeks 40,4 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,2 %
KLP Obligasjon Global II 10 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10 %

Slik investerer jeg

Rentefritt miljølån

SpareBank 1 Hallingdal Valdres tilbyr rentefritt miljølån. Du kan låne inntil 250.000 kr rentefritt. Låner du mer er det 1,5 % rente på det overskytende. De første 250.000 er rentefritt første år. Så økes renten med 0,5 % poeng hvert år til den blir 1,5 %. Det er ingen etableringskostnader eller termingebyr.

Lånen kan brukes til å bygge bolig som er mer miljøvennlig en reglene krever. Det kan også gis lån til etterisolering av eldre hus og en lang rekke andre energibesparende tiltak. De har en lang liste med tiltak som kan finansieres.

Banken krever at du er totalkunde, men ellers kan hele Norge søke.

Ukens rapport

Jeg har hatt en positiv utvikling denne uken slik at jeg totalt i juni har gått omtrent i null. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 18,52 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner denne uken.

Planen fremover

Normalt ville jeg foretatt min årlige innbetaling i IPS neste uke og fordelt innskuddet slik at fondene kommer tilbake til den ønskede fordelingen. Jeg har nå valgt å utsette innskuddet til høsten når restskatten er betalt. Jeg kommer likevel til å rebalansere IPS neste uke som normalt. På min aksje- og fondskontoJeg er planen fremdeles å selge meg ut hvis markedet tar seg opp igjen. Hovedfokuset nå er på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Jeg kommer ikke til å foreta noen vesentlige kjøp av fond hvis ikke markedet faller kraftig på nytt. Det må i så fall være et fall på godt over 5 %, helst opp mot 10 %. Ved kjøp av fondsandeler vet en ikke hvilken kurs en får og jeg venter til markedet eventuelt faller så mye at jeg er temmelig sikker på at jeg får en god pris.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -18,52 % (-41,85 % årlig nominell rente)
IPS -2,09 % (-4,73 % årlig nominell rente)
Totalt -6,19 % (-13,99 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,60 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,57 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 135.786,77
Netto kontantuttak kr 19.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 4,6 %
DNB Global Indeks 24,9 %
DNB Health Care 7,5 %
Fidelity Singapore A-USD 32,6 %
Fidelity Switzerland A-CHF 30,5 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,6 %
Nordnet Superfondet Norge 10,8 %
DNB Global Indeks 38,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,7 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Slik investerer jeg

Nordnet eller Netfonds?

Skal man handle aksjer og fond på nett finnes det et stort antall alternativer. To av de mest kjente er Nordnet og Netfonds.

Selv bruker jeg Nordnet og kommer til å fortsette med det. Jeg har likevel valgt å gjøre en sammenligning av disse to. Først ser jeg på kurtasjene ved børshandel og så andre tjenester.

Nordnet

Mini
Ved kjøp eller salg av aksjer i Norden betaler du 0,15 %.
Minstekurtasje 29 NOK.

Du må spesielt be om å få mini kurtasje. Den er lønnsomt for de som kjøper/selger for mindre enn 52.667 kr.

Normal
Ved kjøp eller salg av aksjer i Norden betaler du 0,049 %.
Minstekurtasje 79 NOK.

Dette er den kurtasjen du betaler hvis du ikke velger minikurtasje eller oppfyller kravene for å få rabatt.

Bonus
Ved kjøp eller salg av aksjer i Norden betaler du 0,04 %.
Minstekurtasje 69 NOK.

Du får denne kurtasjen hvis kjøper/selger aksjer mer enn 15 ganger i måneden.

VIP
Ved kjøp eller salg av aksjer i Norden betaler du 0,035 %.
Minstekurtasje 39 NOK.

Du får denne kurtasjen hvis kjøper/selger aksjer mer enn 30 ganger i måneden.

Netfonds

Tjueni-kurtasjen
Ved kjøp eller salg av aksjer betaler du 0,2 %.
Minstekurtasje 29 NOK.

Du må selv velge Tjueni-kurtasjen.

Standardkunde
Ved kjøp eller salg av aksjer betaler du 0,045 %.
Minstekurtasje 79 NOK.

Traderkunde
Ved kjøp eller salg av aksjer betaler du 0,04 %.
Minstekurtasje 69 NOK.

Det er krav om 15 sluttsedler foregående 31 dager i samme marked for å få denne kurtasjen.

Bonuskunder
Ved kjøp eller salg av aksjer betaler du 0.03 %.
Minstekurtasje 49 NOK.

Du må ha handlet for 10 millioner kr foregående 31 dager for å få denne kurtasjen.

Autogiro-kunde 2 dagers oppgjørskreditt
Ved kjøp eller salg av aksjer betaler du 0.09 %.
Minstekurtasje 119 NOK.

Dette er unødvendig dyrt og åpenbart ikke noe en bør velge.

Konklusjon

Prisforskjellene er marginale. Handler du for små beløp og velger mini kurtasje er Nordnet marginalt billigere. For standardkunder er Nordnet marginalt dyrere.

Nordnets Bonuskunder og Netfonds Traderkunder betaler samme kurtasje. Det er litt lettere å oppfylle kravene hos Nordnet enn Netfonds.

Når det gjelder Nordnets VIP-kunder og Netfonds Bonuskunder er forskjellene i kurtasje marginal. Nordnets minstekurtasje er 10 kr mindre, mens Netfonds prosentsats er 0,005 % lavere. Den viktigste forskjellen her er kriteriene. Nordnet krever 31 handler i måneden, mens Netfonds krever 10. million er.

Nordnet tilbyr også Private Banking og Activ Trader som gir lave kurtasjer.

Nye kunder får minimums kurtasje på 1 kr i en måned hos Nordnet og 45 dager hos Nefonds. Dette er uansett ikke noe som bør tillegges vekt.

Det er for små forskjeller til at en kan kåre en klar vinner.

Andre tjenester

Investeringskonto hos Nordnet er gebyrfri, mens Netfonds tar 0,1 % i årlig forvaltningshonorar. Netfonds tilbyr kostnadsfri flytting av aksjer til Investeringskonto. Det er slike små forskjeller hele veien. Nordnet tilbyr IPS. Det gjør ikke Netfonds. De har begge et stort utvalg av fond, men det varierer noe i hvilke fond de tilbyr. Nordnet tilbyr å belåne fond. Det gjør ikke Netfonds.

Når det gjelder belåning er Netfonds normalt billigere. Renten er 5,65 % for lån på inntil 2 millioner 4,95 % på lån fra 2 til 10 millioner og 4,15 % på lån over 10 milluoner. Et viktig unntak er Superlånet hos Nordnet med renter fra 1,7 %. Nordnet tilbyr også lave renter til VIP-kunder, 5,49 %, Active Trader, 3,91 % og Private Banking 4,69 %. Jeg mener at å låne penger hos Netfonds er mer risikabelt. Kreditten gis for 30 dager og det er helt opp til Netfonds å avgjøre om den forlenges. Netfonds kan si opp kreditten med 2 ukers varsel. Dette øker risikoen for å måtte selge på et ugunstig tidspunkt. Mindre viktig, men likevel verdt å nevne er det at Netfonds kan endre renten med 1 dags varsel.

Nordnet tilbyr 4 superfond helt uten gebyrer. Dette er passive aksjefond i Norge Sverige, Danmark og Finland. De fondene får du ikke kjøpt noe annet sted.

Når det gjelder renter på innskudd betaler Nordnet 0 %, men de tilbyr sparekonto med 1,25 %. Netfonds har rente på 0,6 % på innskudd over 500.000 og 0,75 % over 1 million. Du bør uansett ikke ha mye penger på bankkonto, så disse forskjellene er ikke spesielt viktig. Skal du ha penger i reserve på en bankkonto bør du velge en bank med god rente.

Alt sett under ett virker det som Nordnet totalt sett er å foretrekke.

Jeg sparer i IPS og i fond som belånes. Jeg kommer derfor til å fortsette med det hos Nordnet.

Slik investerer jeg
Slik blir du rik

Ukens rapport

Mai sluttet sterkt, men så kom korreksjonen i juni. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 19,57 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har tatt ut totalt kr 3.700.

Planen fremover

Jeg ser an utviklingen og håper å kunne selge ut noe mer hvis markedet tar seg opp igjen. Hovedfokuset nå er på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Da må jeg ha mindre gjeld. Min årlige innbetaling i IPS er utsatt til høsten når restskatten er betalt.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Jeg kommer ikke til å foreta noen vesentlige kjøp av fond hvis ikke markedet faller kraftig på nytt. Det må i så fall være et fall på godt over 5 %, helst opp mot 10 %. Ved kjøp av fondsandeler vet en ikke hvilken kurs en får og jeg venter til markedet eventuelt faller så mye at jeg er temmelig sikker på at jeg får en god pris.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -19,57 % (-46,21 % årlig nominell rente)
IPS -1,87 % (-4,41 % årlig nominell rente)
Totalt -6,35 % (-15 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,26 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,79 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 135.786,77
Netto kontantuttak kr 19.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 4,6 %
DNB Global Indeks 25,5 %
DNB Health Care 7,7 %
Fidelity Singapore A-USD 31,8 %
Fidelity Switzerland A-CHF 30,5 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,6 %
Nordnet Superfondet Norge 10,7 %
DNB Global Indeks 39,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,4 %
KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,5 %

Slik investerer jeg

Månedsrapport for mai

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 1,22 % i mai. Den er redusert med 31,42 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 1,15 % i mai. Den er redusert med 30,72 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 0,78 % i mai og 25,03 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,43 % i mai og 8,35 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 8,23 % i mai. Den er redusert med 15,05 % hittil i år.

IPS

Avkastningen i IPS i mai tilsvarer en årlig nominell rente på 13,80 %

Ved utgangen av mai så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 121.194
Gjeld kr 98.858
Egenkapital kr 22.336
Gjeldsgrad 81,57 %

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,58 % nominell rente og 8,93 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,40 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mai tilsvarer en årlig nominell rente på 48,96 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2016:

DNB Global Indeks kr 30.602
Nordnet Superfondet Norge kr 5.647
Bankinnskudd kr 116,12
Totalt kr 36.365,12

Dette er en reduksjon på kr 1358,16 hittil i år.