Jeg selger mer fond

Jeg har en liten belånt portefølje på en aksjesparekonto. Tidligere i år solgte jeg meg betydelig ned for å få ut penger til å betale ned på kredittkortene. Nå har jeg solgt meg videre ned. Det eneste som blir stående igjen er det jeg ikke kan selge uten å betale skatt.

Siden fondene er belånt vil mesteparten gå til å redusere gjelden til Nordnet. Jeg har solgt fond for 9.106,94 kr og tatt ut 2000 kr. som brukes til å redusere kredittkortgjelden.

Planen for nedbetaling av kredittkort er justert. Jeg regner med å bli ferdig med kortene i juli 2020.

Lånekassa øker flytende rente

Fra 1. september blir flytende rente i Lånekassa 2,237 prosent. Det er en økning fra dagens 2,198 prosent. Dette er femte gang på rad at Lånekassa setter opp flytende rente. Norges Bank økte rentene 21. september i fjor, 22. mars og 20. juni. Norges bank har også varslet en renteøkning til i år. Det er åpenbart at rentene er å vei opp.

Fastrentene fra 1. september blir offentliggjort 10. august med søknadsfrist 17. august.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

Juni er en spesiell måned der lønnsutbetalingen er høyere enn vanlig. I tillegg fikk jeg etterbetalt lønnsøkningen fra 1 mai i slutten av juni. Jeg kunne dermed betalte hele utestående på Cresco Gold. Jeg har også gjort et kraftig innhogg i kredittkortet fra Sbanken.

  • Beholdningen av fond har økt med 2,33 % i juni og 3,63 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 2,78 % i juni og 3,84 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 10,41 % i juni og 31,59 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 15,22 % i juni og 34,79 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 17,99 % i juni og 90,06 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 46,49 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.07.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 45,39 % (91,53 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 10,24 % (20,64 % årlig nominell rente)
Totalt 11,07 % (22,32 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,27 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,18 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 6,39 % nominell rente og 6,58 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 7,52 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juni tilsvarer en årlig nominell rente på 176,83 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,24 %.

Rentekostnadene har blitt betydelig lavere i juni. Det skyldes to forhold. Nordnet har redusert renten på belåning til 2,99 % effektiv rente. Kostnaden på egenkapitalen er også gått ned. Egenkapitalen kunne vært brukt til å betale ned på kredittkortgjelden. Kredittkortet med 19,33 % effektiv rente er nedbetalt.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har tatt ut kr 350.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 10.113
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.098
Nordnet Superfondet Norge kr 3.021
Fondsfinans Norge kr 958
Bankinnskudd kr 407,87
Lånt ut kr 19.673,13
Totalt kr 40.471

Dette er en økning på kr 2.807,97 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,7 %
Nordnet Superfondet Norge 15 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,2 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 50,1 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10,1 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,7 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,5 %
DNB Global Indeks 41,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,04 %
Obligasjonsfond 17,45 %
Aksjefond 76,52 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,64 %
Kredittkort med rentefri saldo 1,12 %
Lånekassa 28,44 %
Nordnet 9,80 %

Nå er gjeldsregisteret klart

Gjeldsregisteret AS er nå live. Det er foreløpig 50 banker som melder inn. Det er totalt 150 finansforetak som har avtale med Gjeldsregisteret.

Norsk Gjeldsinformasjon og Experian Gjeldsregister AS har også fått konsesjon til å tilby gjeldsinformasjon.

Du kan sjekke egen opplysninger ved å logge deg inn med BankID. Du kan se usikrede lån og kreditter. Du vil også kunne se hvor dyr gjelden er. På kredittkort vil du kunne se både saldo og kredittgrense. Det vil også bli skilt ut hvor mye av saldoen som er rentefri og hvor mye som er rentebærende. Opplysningene oppdateres i sanntid. Det vil det også være en mulighet for å melde i fra om noen av opplysningene er feil.

Det er i utgangspunktet tre typer forbruksgjeld som blir rapportert inn:

Nedbetalingslån

For lån som har en fastsatt nedbetalings tid vil du finne informasjon om opprinnelig beløp, rentebærende saldo, nedbetalingstid, nominell rente, terminkostnader, terminlengde og navn på kreditor. Det vil også fremgå om du har medlåntaker.

Rammekreditt

Med rammekreditt menes kredittkort og andre typer kreditter der kunden fritt kan bruke disponibelt beløp

Nedbetalingslån der kunden uten ny søknad kan låne opp til det opprinnelige beløpet definers også som rammekreditt.

For rammekreditt vil du finne informasjon om kredittgrense, rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo, nominell rente, terminkostnader, kapitaliseringsfrekvens og navn på kreditor. Det vil også fremgå om du har medlåntaker.

Faktureringskort

Betalingskort der det ikke er avtalt en bestemt kredittgrense og hele saldoen betales ved forfall.

For disse kortene vil du finne opplysninger om rentebærende saldo, ikke-rentebærende saldo, og navn på kreditor.

Inntil videre er det ikke mulig å se studielån, boliglån og billån. Det er et sterkt ønske fra finansnæringen om at slike lån skal inkluderes. Det er derfor ikke utenkelig at det kan komme senere.

Når banker sjekker vil du få et gjenpartsbrev med opplysninger om hvilken bank som har sjekket og hvilke opplysninger som er utlevert. Bankene vil ikke kunne se hvem du skylder penger. Bankene kan ikke gi opplysninger fra gjeldsregisteret videre eller bruke opplysningene til markedsføring.

Det vil nå bli mye vanskeligere å få usikrede lån. Stadig flere banker vil rapportere til gjeldsregisteret. Bankene har også plikt til å sjekke hvor mye gjeld du har ved søknad om lån.

Skal du søke lån kan det være lurt å sjekke gjeldsregisteret selv først. Da ser du hva banken kommer til å se når de sjekker. Du bør også vurdere om du vil redusere kredittgrensen på kredittkort og eventuelt si opp kredittkort du ikke bruker. Innstrammingene på forbrukslån gjør at du bør være forsiktig med å si opp kredittkort. Hvis du ikke er helt sikker så bør du vente til det blir nødvendig.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Nå kommer lønnsøkningen

Jeg får nå etterbetalt lønnsøkningen fra 1. mai. Nå 28. juni får jeg utbetalt 215,70 kr. Det er ikke spesielt mye, men et lite bidrag. Fra juli blir min lønnsutbetaling kr 299,36 høyere enn før. Jeg skal fortsette med å holde forbruket nede slik at det blir mer penger til nedbetaling av gjeld.

Det blir lokale forhandlinger til høsten. De skal være avsluttet 31. oktober. Jeg kommer til å sende inn krav. Fristen er 15. august. Hva resultatet blir er umulig å si, men jeg blir skuffet hvis jeg ikke får noe. Lønnsøkningen på 1,55 % fra 1. mai var ikke spesielt høy. Det er rett og slett for dårlig.

Det eneste råd jeg kan gi i forhold til lønn er å bruke de muligheter til lønnsøkning som finnes. Det er trossalt lønne en lever av. Over tid vil selv små forskjeller utgjøre mye. De som blir hengende igjen vil finne det vanskelig å ta igjen det senere.

Kredittkortene blir nedbetalt i løpet av neste år. Jeg forsøker å øke tempo. Alle ekstra inntekter hjelper. Jeg har holdt på lenge og begynner å bli lei.

Et kredittkort nedbetalt

Ved nyttår satte jeg opp en plan for 2019. I følge den skulle jeg betale ned Cresco Gold i løpet av 2019. I januar fikk jeg et nytt kredittkort, Santander Red. Med det kortet klarte jeg å refinansiere over halvparten av Cresco Gold. Nå har jeg betalt ned resten. I følge planen skal kortene være nedbetalt 31.12.2020.

Det går faktisk fremover. Ved nyttår hadde jeg to kredittkort med rentebærende saldo på totalt 133.000 kr og med effektiv rente på 19,33 % og 18 %. Nå har jeg fremdeles to kredittkort med rentebærende saldo. Men ved utgangen av juni vil saldoen være redusert til 94.000 kr og effektiv rente 18,24 % og 15,95 %. Jeg regner med å bli ferdig med kredittkortet i Sbanken i løpet av første kvartal 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Spk har ny pensjonskalkulator

Fra 2020 blir det en ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. SPK har nå laget en forenklet pensjonskalkulator for de som er født i 1963 eller senere.

Denne kalkulatoren krever at en legger inn noen tall manuelt. Du må oppgi fødselsår, årslønn og stillingsprosent. I tillegg må du oppgi hvor lenge du har hvert medlem av offentlig tjenestepensjon og gjennomsnittlig stillingsprosent. Statsansatte vil kunne finne disse tallene ved å logge seg inn på Mine sider hos Spk. Du må også oppgi pensjonsbeholdningen hos Nav. Den finner du ved å logge deg inn på nettsiden til Nav.

Jeg har sjekket mine tall og ligger an til å få 221.000 hvis jeg går av ved 62 år. Går jeg av når jeg er 67 år blir pensjonen 283.000.

Dette er en forenklet midlertidig kalkulator i påvente av at Spk skal få en leverandør til å lage en pensjonskalkulator.

Slike kalkulatorer er bare en foreløpig beregning, men gir en grei antydning til hva du kan forvente. Beregningen blir mer presis etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder. Eksempelvis er det først når du blir 61 år at de fastsetter forventet levetid. Nå er det bare mer eller mindre presise prognoser.

Det er uansett greit å sjekke ut pensjoner for å se hvordan en ligger an. Skal du sjekke fremtidig pensjon er det alltid lurt å logge inn på nav og andre pensjonskasser for å se hva du rent faktisk har opptjent. Da vil du kunne se hva som er meldt inn av arbeidsgiver.

Sjekk fremtidig pensjon.

Nye fastrenter i Lånekassa

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. juli 2019. Den flytende renten økes til 2,198 prosent. Fastrentene for 5 og 10 år reduseres marginalt, mens fastrenten for 3 år øker. Det er uansett små endringer.

Fastrentene fra 1. juni 2019 blir 2,521 prosent for 3 år, 2,765 prosent for 5 år og 3,173 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Rentene er på vei opp. Norges Bank satte opp renten 20. september 2018 og 31. mars 2019. Dette gir utslag i boligrenten, først på nye lån og senere på eksisterende lån og får dermed også innvirkning på renten på studielånet.

Det er også varslet ytterligere renteøkninger fra Norges Bank.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente. Situasjonen er litt spesiell nå siden vi har lave renter nå og rentene er på vei opp.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i 2018 og til og med februar i år. Fra 1 mars i år bikket det over til at jeg tjener på fastrenteavtalen.

Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. juni.

Utnytt studielånet

Beregning av feriepenger

Nå i juni vil de fleste få litt ekstra penger utbetalt. Jeg får stadigvekk spørsmål om feriepenger. Det forekommer noen misforståelser, men får vi ryddet opp i de så er det egentlig ganske enkelt.

1. Misforståelse: Feriepenger er skattefrie.

Når du i år får utbetalt feriepenger opptjent i 2018 så trekkes det ikke skatt. Men det betyr ikke at feriepengene er skattefrie. All inntekt du får som følge av jobben du har skal skattlegges som lønn. På årsoppgaven for 2019 vil det stå oppført all lønn og feriepenger du har fått i utbetalt i år. Du leverer selvangivelsen i april 2020 og får et skatteoppgjør i juni der skatt beregnes av all inntekt, inkludert feriepenger i 2019.

Renteinntekter og gevinst ved salg av verdipapirer er skattepliktige selv om det ikke trekkes skatt når du får pengene. Dette illustrerer at inntekter ikke nødvendigvis er skattefrie selv om de som utbetaler pengene er fritatt fra å trekke skatt. For å unngå at du får restskatt så er skattekortene laget slik at de trekker litt mer av din vanlige lønn.

Vi har ordningen med trekkfri utbetaling i juni og halvt skattetrekk i desember. Dette dekkes opp ved at det trekkes litt mer skatt resten av året. Du har 12 skattepliktige lønninger i året, men trekktabellene fordeler dette skattetrekket på 10,5 måneder.

2. Misforståelse: Feriepenger er ekstra penger.

Intensjonen med feriepenger er ikke at du skal få mer penger, men at du skal kunne ta fri uten å tape økonomisk. Feriepenger kommer isteden for lønn når du har ferie. Du får derfor ikke nødvendigvis så mye mer penger. Hvordan dette rent praktisk gjøres varierer. Enkelte private arbeidsgivere trekker i lønn når du tar ferie og betaler ut feriepenger samtidig. Tar du da tre uker ferie i juli trekkes du for tre uker lønn og samtidig får du tre ukers feriepenger. Lønna før skatt i juli blir dermed ikke nødvendigvis så mye annerledes enn en vanlig lønn. Når du så tar ut resten av ferien senere skjer nøyaktig det samme, trekk for ferien og utbetaling av feriepenger.

De fleste arbeidsgivere synes det er for omstendelig å fordele ferietrekk og feriepenger ut over året avhengig av når den enkelte tar ferie. Større arbeidsgivere vil derfor gjøre dette i juni for alle uavhengig av når ferien avvikles.

Ved UiO der jeg jobber betaler vi ut vanlig lønn i juni pluss alt av feriepenger opptjent i 2018, så trekkes 5 uker ferie.

Har du da en årslønn på 480.000 blir juni lønnen slik:

Lønn for juni 40.000
Feriepenger opptjent i fjor 52061,54
Ferietrekk -46153,85
Utbetalt 45907,69

Det kan også være andre trekk som pensjon fagforeningskontingent og forsikringer.

Det kan variere litt hvordan lønnslippen er satt opp. Noen tar bruttolønn og trekker fra ferietrekket. Da ser det slik ut:

Lønn for juni kr -6.153,85
Feriepenger opptjent i gjor 52061,54
Utbetalt 45907,69

Noen vil bare oppgi differansen mellom feriepenger og ferietrekket. Da ser det slik ut:

Lønn for juni 40.000
Ferietillegg 5907,69
Utbetalt 45907,69

Uansett hvordan dette er spesifisert blir resultatet det samme.

Forklaring til tallene:

Har du en fastårslønn på 480.000 blir månedslønnen 1/12 av dette, altså 40.000.

Feriepengene opptjent i fjor skal fremgå av lønnsslippen. Ikke alle ytelser gir rett til feriepenger. Du får b.l.a ikke feriepenger av feriepenger.

Hvis du hadde 480.000 i årslønn også i fjor blir feriepenge grunnlaget 433.846,15. Dette er årslønn på 480.000 *47/52.

Har du fått lønnsøkninger eller arbeidet overtid vil feriepengegrunnlaget bli høyere.

Dette er bare en forenklet metode for å anslå hva du opptjent i feriepenger. Vil du ha det mer presist kan du sjekke opptjente feriepenger på lønnslippen. Du kan også summere opp brutto lønn i fjor og trekke fra ferietrekket i juni 2018.

Feriepengene vil utgjøre 12 % av feriepengegrunnlaget. Et grunnlag på 433.846,15 *0,12 gir 52061,54 kr i feriepenger.

Ferietrekket regnes ut i fra lønnen i juni i år. En årslønn på 480.000 *5/52 gir et trekk på 46.153,85.

Enkelte arbeidsgivere regner om årslønnen til dagsatser og ganger opp med antall dager i fem ukers ferie. Det kan også variere litt om de bruker fem, seks eller syvdagers uke. men uansett skal du trekkes for 5/52 av årslønnen.

For de som ikke har mer enn lovfestet ferie blir logikken den samme. Du trekkes fro  fire uker og en dag og får feriepenger på 10,2 % av feriepengegrunnlaget i fjor.

Selv om intensjonen med feriepenger er at den skal erstatte lønn under ferien vil det ofte være et avvik. Feriepengene beregnes av lønnen du hadde i fjor. Feriepengene er satt kunstig høyt for å være sikker på at de dekker full ferie selv om du i år har høyere lønn. I praksis betyr dette at de med full opptjening vil se at feriepengene er litt høyere enn den lønnen de taper når de tar ferie. Dette vil også være tilfelle hvis du har gått ned i stillingsbrøk eller jobbet mye overtid i fjor. De som har jobbet bare deler av året i 2018 eller hadde kortere arbeidstid kan oppleve at feriepengene ikke er nok til å dekke full ferie. De kan velge å ta ut kortere ferie.

Dette er i grove trekk de viktigste momenter vedrørende feriepenger.

Slik fungerer kredittscore

Når du søker om lån eller kreditter så foretas det en kredittvurdering. det skjer ved at det hentes inn informasjon fra et kredittbyrå. Det blir da beregnet en score.

I Norge finnes det ingen standardisering for hvordan en slik score er bygget opp. De forskjellige byråene har hver sine modeller. Et byrå kan også ha forskjellige modeller avhengig av hva den skal brukes til.

Det er generelt lite informasjon om hvordan en slik score er regnet ut. Informasjonen som gis er ofte vag. Ofte sier bankene bare» kredittscore er baseert på mange forskjellige variabler der hver enkelt faktor har liten effekt på den totale scoren.»

I forbindelse med min søknad om Santander Red i januar ble det foretatt en kredittvurdering av Bisnode.  Gjennpartsbrevet og nettsidene har litt informasjon om kredittscore.

Bisnode kredittscore

Den modellen som ble brukt i mitt tilfelle gir inntil 100 poeng. Modellen forsøker å bergene hvor stor sannsynligheten er for at jeg får en betalingsanmerkning de nærmeste 12 måneden.

De fleste banker vil normalt innvilge søknaden til de med score på 19 eller mer. Men mange av bankene gir avslag til de med en scor på 10 eller lavere.  En bank vil i tillegg til scoren også bruke de opplysninger du oppgir i søknaden. For  eksisterende kunder så vil det kundeforholde som er etablert bety mer enn kredittscore

Det er bare offentlig tilgjengelig informasjon som kan bruke ved beregning av score. Formue og netto inntekt hentes fra skatteoppgjøret. Bruttoinntekten er ikke offentlig tilgjengelig og kan ikke brukes.

Forhold som kan redusere kredittscore

Dersom inntekten varierer mye vil det trekke ned. Begrunnelsen for dette er at de som har en variabel inntekt har en tendens til å låne mye når inntekten er høy. Det kan gi problemer i perioder med lav inntekt.

Skatteklasse 1E som brukes av gifte har litt mindre sannsynlighet for betalingsanmerkninger en enslige. Spesielt vil enslige med forsørgeransvar komme dårligere ut.

Det vil også trekke ned om du er personlig næringsdrivende eller deltager i et ANS eller DA.

Alle disse forholdene er ting som det ikke er veldig aktuelt å endre på bare for å få en høyere score.

Konsekvensen av betalingsanmerkninger

Betalingsanmerkninger vil trekke score ned og normalt føre til avslag. dersom forholde er alvorlig vil Bisnode anbefale banken å avslå.

Betalingsanmerkninger er faktisk det eneste forhold du selv kan gjøre noe med. Du kan  unngå betalingsanmerkninger ved å betale i tide, selge ting du har eller ta opp lån. Klarer du å kutte i forbruket slik at du bruker mindre enn du tjener vil det også være lettere å unngå betalingsanmerkninger.

Har du fått betalingsanmerkninger så skal den strykes når gjelden er gjort opp. Her gjelder det samme. Du må kutte forbruket, selge noe eller tjene mer.