Ukens rapport

Utviklingen i mine fond har vært svært god denne uken. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 14,87 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har solgt fond for 37 087,87 kr i Fidelity Switzerland. Jeg har også tatt ut 15 000 kr.

Planen fremover

Jeg har solgt alt jeg har tenkt å selge av fond. Det blir derfor ikke mer salg fremover. Det eneste jeg har igjen på min aksje- og fondskonto er fond tjent på blogging. De selger jeg ikke.

Skulle børsene falle mye på nytt går jeg inn med mer penger, men da må det være et vesentlig fall.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Jeg konsentrerer meg om nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter som skal betales til høsten. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling i løpet av neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt foretar jeg årets innskudd i IPS. Skattereglene for IPS blir stadig dårligere. Det er derfor sannsynlig at innbetalingen til høsten blir den siste. Når det er gjort vil jeg vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -14,87 % (-26,68 % årlig nominell rente)
IPS 2,55 % (4,58 % årlig nominell rente)
Totalt -1,47 % (-2,63 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 65,57 %. Jeg kan tåle et kursfall på 22,86 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 229.980,47
Netto kontantuttak kr 34.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 18,4 %
DNB Global Indeks 81,6 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 40 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Jeg kommer inntil videre å ta en pause i disse ukentlige rapportene. Jeg inkluderer detaljer om mine investeringer i mine månedlige rapporter. Det kommer sannsynligvis ikke til å skje så veldig mye før eventuelt til høsten. Nedsalget er jeg ferdig med. Inntektene fra bloggene blir investert i fond, men de inntektene er lave. Det jeg har IPS tukler jeg ikke så mye med.

Slik investerer jeg

Ukens rapport

Jeg har hatt god avkastning i mine fond denne uken. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 15,04 %. Jeg har likevel solgt en del fond med gevinst denne uken. Verdiøkningen denne uken har gjort at jeg er i pluss hittil i år i IPS. Avkastningen hittil i år er bedre enn en høyrentekonto.

Transaksjoner denne uken

Jeg har solgt fond for 2 093 kr i Fidelity Germany, 41 388,87 kr i Fidelity Singapore og 6 256,15 kr i DNB Global Indeks. Jeg har også tatt ut 2 000 kr.

Planen fremover

Jeg har mer egenkapital enn jeg trenger og kommer derfor til å ta ut mer penger på mandag. Jeg håper også å kunne selge meg ut av Fidelity Switzerland i løpet av kort tid. Jeg sitter bare og venter på at kursen skal bli høy nok til at jeg er sikker på å kunne selge med gevinst.

Skulle børsene falle mye på nytt går jeg inn med mer penger, men da må det være et vesentlig fall.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Ellers er fokuset på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt til høsten foretar jeg årets innskudd i IPS. Skattereglene for IPS blir stadig dårligere. Det er derfor sannsynlig at innbetalingen til høsten blir den siste. Jeg vil da også vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -15,04 % (-27,95 % årlig nominell rente)
IPS 1,18 % (2,19 % årlig nominell rente)
Totalt -2,62 % (-4,86 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 62,53 %. Jeg kan tåle et kursfall på 26,44 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 192.892,60
Netto kontantuttak kr 19.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 8,3 %
DNB Global Indeks 36,9 %
Fidelity Switzerland A-CHF 54,8 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 40 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,7 %
KLP Obligasjon Global II 9,7 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,6 %

Slik investerer jeg

Ukens rapport

Denne uken har vært turbulent, men endte i pluss. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 18,72 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har solgt fond for 9 367,73 kr i DNB Health Care. Jeg har også tatt ut 3 000 kr.

Planen fremover

Fortsetter oppgangen på børsene neste uke fortsetter jeg med å selge meg ned. De mest aktuelle i første omgang er å selge meg ut i Fidelity Singapore og Fidelity Germany. Jeg sitter egentlig bare og venter på at kursene skal bli høye nok til at jeg er sikker på å kunne selge med gevinst.

Skulle børsene falle mye på nytt går jeg inn med mer penger. Men da må det være et vesentlig fall.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Ellers er fokuset på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt til høsten foretar jeg årets innskudd i IPS. Jeg vil da også vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -18,72 % (-36,06 % årlig nominell rente)
IPS -0,97 % (-1,88 % årlig nominell rente)
Totalt -5,18 % (-9,98 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 78,29 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,89 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 143.154,58
Netto kontantuttak kr 17.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 4,8 %
DNB Global Indeks 26,5 %
Fidelity Germany A-EUR 1,8 %
Fidelity Singapore A-USD 35,6 %
Fidelity Switzerland A-CHF 31,4 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,4 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,8 %

Slik investerer jeg

Oppsummering 1. halvår

Halvveis i året er det naturlig å gjøre opp status. Inntektene fra bloggene har fall fra lavt til enda lavere. Investeringene har gått med tap totalt. Nettoformuen er omtrent som den var ved nyttår. Det positive er at gjelden er redusert og at investeringene nå er inne i en positiv trend.

Investeringer

Jeg har hatt tap på mine investeringene. Det skyldes det kraftige kursfallet i januar. Jeg solgte ut noe før kursfallet. Etter kursfallet kjøpte jeg mer fond. Noe av de fondene solgte jeg senere med gevinst. Dette har dempet tapet, men jeg er likevel i minus totalt hittil i år. Avkastningen på min aksje og fondskonto hittil i år tilsvarer -40,87 % årlig nominell rente. Innbetaling av årets innskudd i IPS er utsatt til høsten når restskatten er betalt.

Slik investerer jeg

Gjeld

Gjelden er redusert betydelig. Ved nyttår var gjelden 1,57 ganger årslønnen. Nå er den 1,16 ganger årslønnen. Jeg har solgt en del aksjefond for å redusere gjelden. Kredittkortgjelden betales aggressivt ned i henhold til min plan. Jeg har nå tre kredittkort igjen å betale. Fortsetter jeg nedbetalingen i samme tempo er kortene nedbetalt i løpet av mars 2021. Studielånet er nedbetalt i mai 2022. Jeg betaler bare inn minstebeløpet for å utnytte studielånet maksimalt.

Blogging

Inntektene fra bloggene 1. halvår i 2016 er 81,94 % lavere enn 1. halvår 2015. Det er svært begredelig. Jeg må jobbe med å få de inntektene opp.

Plan for 2. halvår

Jeg skal selge aksjefond på min aksje og fondskonto for å redusere gjelden. Salget skjer gradvis når verdiene er så høye at jeg får en god nok avkastning. Penger tjent på blogging vil fremdeles være investert i fond.

Restskatten på 40.377 pluss renter betales i to avdrag til høsten.

Årets innbetalingen i IPS gjøres når restskatten er betalt.

Etter alt dette må jeg foreta en vurdering om jeg skal prioritere nedbetaling av gjeld eller nye investeringer i fond. Det vil legges vekt på hvor mye gjeld jeg har og hvor dyr gjelden er. Et moment vil også være om det skulle kommen noen gode kjøpsmuligheter.

Jeg anser det ikke som realistisk å gå ned til 60-70 % stilling fra 1. januar slik jeg opprinnelig hadde håpet. Jeg kommer nok til å måtte fortsette i 80 % en stund til. Det kan ha innvirkning på prioriteringen mellom nedbetaling av gjeld og investeringer.

Ukens rapport

Brexit førte til et kortvarig fall på børsene, men det tok seg raskt opp igjen. Jeg har hatt en økning i verdiene i min IPS, men en svak nedgang på min vanlige aksje- og fondskonto. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Totalt hittil i år har verdiene falt med 20,32 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har kjøpt fond for 2000 kr i Fidelity Germany A-EUR.

Planen fremover

Jeg har mer egenkapital enn jeg trenger og regner derfor med å kunne ta ut noe neste uke. Fortsetter oppgangen på børsene følger jeg den opprinnelige planen om å selge meg ned.

Dersom børsene faller vesentlig på nytt kjøper jeg mer.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Ellers er fokuset på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt til høsten foretar jeg årets innskudd i IPS. Jeg vil da også vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -20,32 % (-40,63 % årlig nominell rente)
IPS -1,70 % (-3,40 % årlig nominell rente)
Totalt -6,17 % (-12,33 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 78,25 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,53 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 133.786,85
Netto kontantuttak kr 14.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 4,4 %
DNB Global Indeks 24,6 %
DNB Health Care 7,6 %
Fidelity Germany A-EUR 1,6 %
Fidelity Singapore A-USD 32,4 %
Fidelity Switzerland A-CHF 29,3 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,5 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,7 %

Slik investerer jeg

Månedsrapport for juni

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 0,02 % i juni. Den er redusert med 31,41 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 0,51 % i juni. Den er redusert med 30,36 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 1,62 % i juni og 26,24 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,33 % i juni og 9,56 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 10,65 % i juni. Den er redusert med 2,80 % hittil i år.

IPS

Avkastningen i IPS i juni tilsvarer en årlig nominell rente på -11,22 %

Ved utgangen av juni så min depotkonto slik ut:

Investeringer kr 123.067
Gjeld kr 96.316
Egenkapital kr 26.751
Gjeldsgrad 78,26 %

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,06 % nominell rente og 9,45 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,95 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juni tilsvarer en årlig nominell rente på -28,74 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.06.2016:

DNB Global Indeks kr 30.071
Nordnet Superfondet Norge kr 5.439
Bankinnskudd kr 116,12
Totalt kr 35.626,12

Dette er en reduksjon på kr 2097,16 hittil i år.

Slik håndterer jeg Brexit

Resultatet av folkeavstemmingen kom overaskende på markedet. Det tok seg noe opp igjen etter det første sjokket. Det er et positivt trekk. Jeg vet ikke hvor kraftige utslagene blir eller hvor lenge det varer. Økonomien i Europa er ikke blitt fundamentalt endret. Det er sterk politisk vilje til å opprettholde europeisk samarbeid. Det jeg er sikker på er at markedet vil ta seg opp. Det er en risiko for at markedene faller på nytt og at det tar en lang stund før det er over. Hvis man tåler å se verdiene falle mer og har tid til å vente på oppgangen er det ingen grunn til å gå ut nå. Jeg vet ikke om bunnen er nådd, men jeg vet at langsiktigsparing i aksjemarkedet er lønnsomt. Jeg vet også at det er enda mer lønnsomt å kjøpe etter at kursene har falt. Jeg investerer i fond og da vet jeg ikke hvilke kurs jeg får når ordren legges inn. Mandag morgen kommer jeg til å avgjøre om jeg skal gå inn i Fidelity Germany A-EUR Faller kursene fortsatt på mandag kommer jeg uansett til å gå forsiktig inn. mulige kandidater i tillegg til Fidelity Germany A-EUR er Alfred Berg Indeks Classic, KLP AksjeVerden Indeks og Handelsbanken MSCI USA Index (A1 NOK).

Det folk frykter er at dette skal være starten på en politisk kjedereaksjon der flere land vil vurdere utmelding eller forsøke å få til særordninger. Det er en økende nasjonalisme som også kan føre til at land vil forsøke å bryte eller komme rund EU regler for å beskytte nasjonaløkonomi. Proteksjonisme uansett grad og form vil være negativt. Slike politiske prosesser vil ta tid og vi vil da kunne få negativ utvikling som varer flere år. Jeg tror ikke det vil skje. EU institusjonene og den politiske viljen til samarbeid er så sterk at den vil dempe disse politiske prosessene og dempe konsekvensene av eventuelle endringer. Men jeg trodde heller ikke det ville bli noe Brexit. Politiske prosesser er vanskelig å forutsi. Jeg regner med at dette går over rimelig fort, men er forberedt på at det kan bli en negativ utvikling som ikke tar seg opp før om flere år.

Etter slike kraftige endringer er det ikke uvanlig å få en korreksjon andre veien etter kort tid. Jeg blir overasket hvis ikke børsene tar seg noe opp mandag eller tirsdag. Børsene tok seg noe opp igjen fredag og det er ikke unaturlig om det fortsetter på mandag. men her er det mye usikkerhet, spesielt i forhold til politiske prosessere og psykologien i markedet. Jeg er uansett sikker på at det bare er spørsmål om tid før vi er kommet gjennom dette.

Ukens rapport

Børsfallet fredag gir ikke utslag i mine fond før mandag morgen. Fondene har derfor økt i verdi denne uken. Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. Avkastningen hittil i juni tilsvarer en årlig nominell rente på -47,81 %. Det tilsvarer et fall på 3,13 %. Totalt hittil i år har verdiene falt med 20,33 %.

Transaksjoner denne uken

Jeg har ikke foretatt noen transaksjoner denne uken.

Planen fremover

Dersom børsene fortsetter å falle i neste uke kommer jeg til å gå forsiktig inn.

Normalt vil kursfall ta seg opp igjen i løpet av noen uker eller måneder. Jeg mener derfor det er lurt å utnytte slike kjøpsmuligheter. Skulle markedet bruke lang tid på å ta seg opp igjen må jeg bare vente med å selge.

Ellers er fokuset på nedbetaling av kredittkort. Jeg har også restskatt på 40.377 pluss renter. Jeg håper å kunne gå ned til 60-70 % stilling neste år. Det er kun mulig hvis jeg har mindre gjeld.

Overskuddet fra bloggene plasseres fortsatt i fond. De selges kun hvis det er nødvendig for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

Når restskatten er betalt til høsten foretar jeg årets innskudd i IPS. Jeg vil da også vurdere om jeg kan investere mer på min aksje- og fondskonto. Et viktig forhold er om kredittkortgjelden er redusert til et akseptabelt nivå.

Avkastningen hittil i år

Aksje- og fondskonto -20,33 % (-42,28 % årlig nominell rente)
IPS -2,05 % (-4,27 % årlig nominell rente)
Totalt -6,49 % (-13,50 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 78 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,83 % før jeg blir overbelånt.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto hittil i år

Netto salg av fond kr 135.786,77
Netto kontantuttak kr 14.000

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 4,6 %
DNB Global Indeks 25,1 %
DNB Health Care 7,5 %
Fidelity Singapore A-USD 32 %
Fidelity Switzerland A-CHF 30,9 %

De to øverste fondene er kjøpt med penger tjent på blogging. Jeg har valgt å holde de pengene adskilt.

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10,2 %
DNB Global Indeks 40,1 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,1 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,7 %

Slik investerer jeg

Betale gjeld eller investere?

Jeg fant en artikkel om gjeld og investeringer og synes det er forfriskende at noen har samme syn som det jeg har.

For de som har gjeld og ønsker å bygge opp formue vil en problemstilling være om en skal fokusere på nedbetaling av gjeld eller investeringer. Noen velger å gjøre litt av begge deler. Uansett så må man foreta valg. Pengene kan faktisk bare brukes en gang.

Generelt så mener jeg at en bør se hvor pengene gir høyest avkastning, men jeg er også klar over at det finnes andre hensyn å ta. I de tilfeller der rentekostnaden på lån er høyere en den avkastningen en kan forvente å få av investeringer så blir det et lett valg. Betal ned gjelden.

Bygge buffer eller betale gjeld?

Det å ha noe penger på en sparekonto selv om en har gjeld kan i noen tilfeller være nødvendig. På vanlige lån med fast nedbetalingsplan får en ikke nødvendigvis ut pengene når en trenger dem. Du må søke om å låne mer og risikerer dermed å få avslag. Det vil ofte påløpe gebyrer for å øke lånet. Betaler du inn ekstra på et slikt lån kan du risikere at du ikke får pengene ut igjen når du trenger det eller at gebyret er så høyt at det spiser opp det du sparer i renter. Da kan det være bedre å ha en reserve i en bank selv om renten der er lavere enn renten på lånet. Det samme gjelder hvis du har kredittkort der det er gebyrer for kontantuttak eller regningsbetaling. Kredittkort kan normalt brukes gebyrfritt og rentefritt til varekjøp. Du kan derfor ha noe av reservene i bank og noe ved å redusere kredittkortgjelden. Kommer det en situasjon der du må bruke av reservene så betaler du med kredittkortet hvis det er mulig eller så bruker du av reserven i banken. Hvis man ikke har rentebærende gjeld på kredittkort må selvfølgelig reservene plasseres et annet sted.

Hvis du har gjeld et sted der du kan få ut penger gebyrfritt når som helst f.eks. boligkreditt eller kredittkort uten gebyr for kontantuttak/regningsbetaling så bruker du reservene til å redusere gjelden.

Jeg mener derfor at det normalt er dumt å ha 50.000 i kredittkortgjeld til over 20 % rente og samtidig ha 10.000 på en sparekonto som nesten ikke gir renter i det hele tatt. Da kaster du bort 2000 kr i året på bare tull. Det har du ikke råd til med mye dyr gjeld. Har du en reserve på mer enn 10.000 blir det enda verre. Det du sparer i renter er mer enn nok til å betale et og annet minibankgebyr de får gangene du må bruke av reserven og det ikke er mulig å betale med kort. Betaler du inn ekstra på studielånet får du ikke de pengene ut igjen derfor er det lurt å bygge opp en reserve isteden for å betale inn ekstra. Les for øvrig min artikkel om studielån. Har du inkassosaker vil det du betaler inn ekstra være vanskelig, sannsynligvis umulig å få ut igjen. Da bør du heller bygge opp reserver slik at du har en buffer. Betaler du inn ekstra på et vanlig boliglån så kan det fort koste 750 kr eller mer å få pengene ut igjen. Når det i tillegg er lav rente på boliglånet så taper du ikke mye renter på å ha noe penger i banken. Da kan det være lurt å ha noe reserve i banken.

Men hva med investeringer fremfor nedbetaling av billige lån?

Investeringer vil ofte være i form av verdipapirer, verdipapirfond, utleieboliger eller egen virksomhet. Hvis forventet avkastning er høyere enn rentekostnaden så blir det litt mer komplisert.

Nedbetaling av gjeld er en risikofri investering

Normalt vil nedbetaling av gjeld gi en bedre avkastning enn andre risikofrie investeringer. Vil man ikke ta risiko så har man en reserve i banken og bruker alt av ekstra sparepenger på nedbetaling av gjeld. Enkelt og greit. I bestefall blir man gjeldfri. Rik blir man sannsynligvis ikke, hvis man da ikke har andre høye inntekter eller en bruttoformue som er svært høy slik at en blir rik når gjeldene er nedbetalt. Skal man bygge opp formue må man ta risiko enten en velger verdipapirer, eiendom eller egen virksomhet.

Man kan investere egne penger isteden for å låne, men risikoen blir ikke mindre av det. Investerer man samtidig som man har gjeld så har man lånefinansiert investeringene. Tar du pengen ut av sparekontoen og investerer i fond risikerer du å tape deler eller hele beløpet i tillegg til rentene du kunne fått i bank. Du kan redusere tapet ved å ha en godt diversifisert portefølje. Det er heller ingen lov som sier at du må selge på bunn. Men det kan hende at du må ta et tap. Tapet må du dekke opp. Er du villig til å ta den risikoen? Tar du 100.000 fra sparekontoen og kjøper aksjefond som etter et år har falt i verdi med 50 % så har du et urealisert tap på 50.000 kr pluss renter. Kan du leve med det? Hvis du må selge på bunn så må du kanskje kutte ut den ferieturen du hadde planlagt, kanskje du må vente et år ekstra med å bytte inn bilen. Er det greit? Hvis det er en risiko du kan leve med så er det ikke noe galt i å låne finansiere investeringer. Risikoen er praktisk talt den samme. Den eneste forskjellen er at rentene på lån et litt høyere. Låner du 100.000 og kjøper aksjefond som etter ett år har falt med 50 % så har du et urealisert tap på 50.000 pluss renter. Nøyaktig som om du hadde brukt egne penger. Du har de samme valgene. Du kan vente på at markedet tar seg opp igjen eller selge og ta et tap. Da må du kanskje dekke det inn ved å kutte ut en planlagt ferietur eller vente et år med å bytte inn bilen. Det er i bunn og grunn samme risiko. Jeg mener derfor at hvis en er villig til å ta den risikoen investeringer medfører, enten en investerer i aksjer, utleiebolig eller noe annet så bør en ikke være redd for å finansiere det med lån.

Et lån har noen utfordringer.

Renten på lånet må være så lav at den ligger klart lavere enn det investeringen forventes å gi. Et problem med lån er at det må betjenes. Et vanlig lån betales ned i månedlige avdrag. Ved et avdragsfritt lån betaler en renter løpende. Har man en kreditt vil en måtte foreta innbetalinger når kredittgrensa er utnyttet maksimalt. En må derfor ha likvide midler til å betjene den. Kort fortalt du trenger inntekter. Det kan være alt fra lønn, renteinntekter eller utbytte. Det som er viktig er at disse inntektene må være høye nok til at gjelden kan betjenes. Det oppnår du ved at gjelden er så lav at den kan betjenes med de inntekter du har. Det vil åpenbart være ugunstig hvis du må selge en investering med tap bare fordi kreditor vil ha penger.

Et eksempel.

Ønsker du å ha 10 millioner etter 30 år må du investere kr 993.773 hvis du får 8 % årlig avkastning. Låner du disse pengene til 4 % rente og betaler ned over 30 år må du betale 4744 kr i måneden i følge denne lånekalkulatoren.

Hvis du ikke tar opp dette lånet og heller investerer 4744 kr i måneden vil du med 8 % årlig avkastning ha 6 725 157 kr etter 30 år. Det vil faktisk ta deg 35 år å nå opp i 10 millioner i følge denne sparekalkulatoren.

Skatt kompliserer dette noe, men forandrer ikke på hovedprinsippet. Rentene er fradragsberettiget mens avkastningen av investeringene er skattepliktig.

Slik investerer jeg.

Kan KLAS erstatte investeringskonto?

I skatteforliket ble det enighet om å etablere en konto for aksjesparing der gevinster ikke blir beskattet løpende. Detaljene rundt dette er ikke avklart. En mulig løsnings det har vært snakket om lenge er Konto for langsiktig aksjesparing (KLAS). Med en slik konto skal en kunne reinvestere utbytte og gevinst ved salg av aksjer uten å betale skatt før pengene tas ut. Gevinster skal beskattes etter samme regler som i dag med skjermingsfradrag, men skatten utsettes. Renteinntekter skal fortsatt beskattes løpende. Ordningen virker komplisert å administrere. Det skal være ulike skatteregler for aksjer og obligasjoner.
Renteinntekter fra obligasjoner skattlegges fortløpende. Gevinster ved salg av obligasjoner skattlegges når pengene tas ut. Aksjegevinster gir skjermingsfradrag og skattlegges når pengene tas ut. Det blir tre forskjellige skatteregler. Dette blir komplisert. Det øker faren for at noe går feil. Det kan gjøre ordningen dyr slik at det blir ekstra gebyrer. Det kan føre til at regler blir forenklet/standardisert på en slik måte at det slår uheldig ut for noen.

Investeringskonto vil være enklere å forholde seg til. Der er det ingen løpende beskatning. Det gjør at det fortsatt vil være bedre med obligasjoner i investeringskonto enn KLAS. I investeringskonto får du ikke skjermingsfradrag, men betaler kun 25 % skatt på aksjegevinster. I KLAS får du skjermingsfradrag, men 28,75 % skatt. Flytter du penger fra aksjer over i obligasjoner i en periode så vil du i KLAS bli løpende beskattet for renteinntekter. Det slipper du i investeringskonto.

Det er politisk enighet om å redusere forskjellen mellom investeringskonto og vanlig aksje og fondskonto. Det er imidlertid ikke kommet noe forslag om å gjøre endringer i reglene for investeringskonto. Det foreligger to forslag som skal redusere forskjellen.

1. Innføre konto for aksjesparing uten løpende beskatning.
2. Øke skjermingsfradraget til noe som er mer representativt for risikofri rente enn statsobligasjoner.

Dersom det ikke skjer noen andre endringer tviler jeg på om KLAS kan konkurrere med investeringskonto. Skjermingsfradraget vil uansett være lavt i årene fremover fordi risikofri rente mest sannsynlig vil være lav i mange år. Du mister skjermingsfradraget hvis du selger med tap. Du får heller ikke skjermingsfradrag hvis du kjøper og selger samme år. Det er derfor viktig å ikke overdrive betydningen av skjermingsfradraget.

En viktig fordel med KLAS er at den kan belånes. Det er åpenbart en fordel for meg som girer opp investeringene, men for mange er dette uansett ikke aktuelt.

Detaljene rundt ordningen og eventuelle endringer i investeringskonto blir muligens avklart i forbindelse med budsjettbehandlingen til høsten.

Du finner en mer utførlig beskrivelse av KLAS på Aksjonærforeningens nettsider.