Billig strøm for Coop medlemmer

Alle som er medlem i Coop kan få en billig spotprisavtale hos LOS. Du betaler spotpris pluss 3,45 øre pr kWh. Det er en fast beløp på 9 kr pr måned. Dette er ikke et lokketilbud der du får en god pris bare en måneds tid før prisene skurs opp. Det er selvfølgelig ingen garanti for at prisen varer lenge. Prisene kan endres med 14 dagers varsel slik som andre spotprisavtaler.

Medlemmer får 200 kr i velkomstbonus og tjener 2 % medlemsbonus på strømregningen. Medlemsbonusen regnes av spotpris, påslaget å det faste månedsbeløpet på 9 kr. Det gis ikke bonus på nettleie. Avtalen har tre ukers oppsigelsestid.

Dette er sannsynligvis den beste spotprisavtalen du kan finne, hvis vi ser bort fra rene lokketilbud.

De som ikke er medlem av Coop og som heller ikke vil bli medlem kan sjekke ut Gudbrandsdal Energi.

Gudbrandsdal Energi har nå en kampanje de kaller Vinterspot 2019. Det er et påslaget på 5,9 øre pr kWh. Det er ingen faste avgifter. Kampanjen har ingen fastsatt sluttdato. For en standard spotavtale har de et påslag på 8,9 øre pr kWh. også den er uten faste avgifter.

Forskjellen mellom Vinterspot 2019 og Coop avtalen er liten.

En familie med et forbruk på 20.000 kWh i året vil spare 382 kr i året. medlemsbonusen vil utgjøre 122 kr hvis vi regner med en gjennomsnittspris på 30 øre pr kWh.

Med et forbruk på 8000 kWh vil strømregningen bli redusert med kr 88. Medlemsbonusen vil utgjøre kr 50.

For de med Vinterspot 2019 er det kanskje ikke verdt bryderiet. Det er ikke vanskelig å bytte strømleverandør og opprette ny avtalegiro, men det krever en liten innsats. Så må en følge med på prisene for eventuelt å bytte på nytt senere hvis det skjer endringer.

For de som har en dyr avtale og som uansett har tenkt å bytte er Coop avtalen et godt alternativ.

Jeg har rebalansert

Jeg har et pensjonskapitalbevis hos Nordnet. Det er ikke så mye jeg gjør med den beholdningen. Jeg rebalanserer en gang i året og eller hvis det skulle skje noe ekstraordinært i markedet. Fredag 1. februar la jeg inn bytteordrer for å foreta den årlige rebalanseringen. Nå er det gjennomført. Vanligvis tar det en uke. Nå tok det av en eller annen grunn to uker.

Neste år blir siste år jeg rebalanserer med en 80/20 fordeling mellom aksjer og obligasjoner. Aksjeandelen vil gradvis bli redusert ned mot 60 % ved pensjonsalder. En høy aksjeandel vil sannsynligvis gi en høyere avkastning, men i utbetalingsperioden har stabilitet i utbetalingene også en verdi. En 60/40 fordeling er et forsøk på å balansere disse to hensyn. Jeg vil senere måtte vurdere om jeg skal gå lenger ned enn til 60 % aksjeandel.

Trippel-Trumf Torsdag 14. februar

Torsdag 14. februar er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2018 fikk jeg utbetalt 977,76 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Ny forskrift for forbrukslån

Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny forskrift for forbrukslån og kredittkort. I store trekk er den lik de tidligere retningslinjene, men gir bankene litt større fleksibilitet.

Forskriften gjelder fra i dag og ut 2020, men bankene har fått en frist frem til 15. mai i år.

Betjeningsevne

Kunden skal kunne tåle 5 % renteøkning på all gjeld. Kunden skal ha tilstrekkelig inntekt til å dekke normale utgifter til livsopphold og renter og avdrag på all gjeld. For rammekreditter som f.eks kredittkort skal full utnyttelse av slikke rammer legges til grunn.

Gjeldsgrad

Søknaden skal ikke innvilget hvis det fører til at gjelden blir høyere enn fem ganger årsinntekt. banken kan velge om de vil bruke personinntekt eller alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Skattefrie inntekter som er dokumenterbare og stabile over tid kan også tas med.

Nedbetalingstid

Lån skal betales ned med månedlige avdrag som serielån eller annuitetslån på maksimalt fem år. For rammekreditter skal minstebeløpet beregnes hver måned. Det skal settes slik at gjelden ville blitt nedbetalt over fem år som et annuitetslån.

Avdragsfrihet kan innvilges hvis kunden får midlertidige problemer med å betjene gjelden

Unntak for refinansiering

Kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetalingstid gjelder ikke for refinansiering. Det er to krav som må være oppfylt for å få unntak.

  1.  Lånet må ikke være større enn lånet eller lånene som refinansieres.
  2. De totale kostnader i form av renter og gebyrer kan ikke være høyere enn de ville blitt hvis kunden beholdt den opprinnelige gjelden.

Kredittkort med lav kredittgrense

Krav om betjeningsevne og gjeldsgrad gjelder ikke ved søknad om kredittkort med kredittgrense på inntil 25.000 kr forutsatt at søker ikke har kredittkort.

Fleksibilitet

Bankene kan gjøre unntak fra kravene i 5 % av verdien av utlån hvert kvartal. For rammekreditter beregnes det av kredittgrensen. Refinansiering som er unntatt fra kravene skal ikke tas med.

Konsekvenser

Det blir åpenbart vanskeligere å få lån. Kunder vil i større grad tvinges til å betale ned gjelden. Det kan gjøre det mer attraktivt med rammelån og kredittkort. Det kan også føre til at folk søker om nye lån for å forlenge nedbetalingstiden. De som har mye tilgjengelig kreditt vil kunne oppleve at det gjør det vanskeligere å få lån.

Har du mange kredittkort du ikke bruker mye kan det være fristende å si dem opp. Det kan også være fornuftig fordi det kan hindre at du bruker for mye penger. Du må være klar over at sier du opp et kredittkort er det ikke sikkert du får kortet tilbake igjen senere hvis du ønsker det. Bare si opp et kredittkort hvis du er helt sikker. Du kan eventuelt vente til du skal søke om lån.

Betaler du inn ekstra på et forbrukslån kan du risikere å ikke få pengene ut igjen senere. Du kan dermed bli nødt til å spare opp noe penger i bank samtidig som du har dyr gjeld. Du vil ikke ha det samme problemet med rammelån/kredittkort. Det er vel grunn til å tro at vi får mer av rammelån og mindre av vanlige lån.

Det vil fortsatt være enkelt å flytte gjelden slik at du kan spare penger på refinansiering. Flytter du lånet til en billigere bank kan du forlene lånet så lenge de totale kostnader ikke øker.

Jeg flytter til KLP

Jeg har til nå brukt Sbanken som hovedbank. Blogginntektene har jeg hatt i en konto hos Ya bank. Nå har Ya bank blitt tatt over av Resurs Bank og avtalen med Eika er avsluttet. Det betyr at BankID fra Ya bank ble deaktivert 6. februar. Jeg bruker BankID til det meste på nett, banker, kredittkort, Lånekassa og Altinn. Jeg ble nødt til å få BankID i en annen bank. Jeg fikk det i Sbanken. Den er litt tungvint å bruke. Jeg fikk et kodekort med engangskoder der jeg må skrape vekk en kopibeskyttelse hver gang. Før kodene er brukt opp sendes et nytt kodekort i posten. Det er litt ugunstig hvis en bruker mange koder på kort tid. Det hender også at ting blir borte i posten. Min Nokia er for gammel for BankID på mobil, så det er ikke et alternativ.

Jeg endte med å opprette konto i KLP. Renten på brukskontoen er 0,3 % mot 0,1 % i Sbanken. Årsavgiften på bankkortet er 250 kr mot 275 kr i Sbanken. Valutapåslaget er 1,85 % mot 2 % i Sbanken. Jeg kommer til å ha alt av bankkontoer og bankkort der for å gjøre det enkelt. Jeg opprettholder kundeforholdet til Sbanken så lenge jeg har kredittkort der.

Lånekassa reduserer fastrentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mars 2019. Den flytende renten økes til 2,139 prosent. Alle fastrentene reduseres marginalt. Fastrentene fra 1. mars 2019 blir 2,462 prosent for 3 år, 2,784 prosent for 5 år og 3,251 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Rentene er på vei opp. Norges Bank satte opp renten 21. september. Dette gir utslag i boligrenten, først på nye lån og senere på eksisterende lån og får dermed også innvirkning på renten på studielånet.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente. Situasjonen er litt spesiell nå siden vi har lave renter nå og rentene er på vei opp.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i 2018 og til og med februar i år. Fra 1 mars bikker det over til at jeg tjener på fastrenteavtalen.

Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. februar.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for januar

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 4,35 % i januar.
  • Bruttoformuen har økt med 1,48 % i januar.
  • Gjelden totalt er redusert med 5,88 % i januar.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 8,96 % i januar.
  • Nettoformuen har økt med 19,39 % i januar.
  • Gjelden utgjør 65,74 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 21,28 % (250,60 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 3,91 % (46,08 % årlig nominell rente)
Totalt 4,42 % (52,03 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 75,39 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,04 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,90 % nominell rente og 9,27 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,59 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i januar tilsvarer en årlig nominell rente på 250,60 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 18,82 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 1873,33 kr fra DNB Global Indeks til KLP AksjeGlobal Indeks IV A. Jeg har også kjøpt fond for 100 kr i Fondsfinans Norge og 800 kr i KLP AksjeGlobal Indeks IV.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.01.2019:

DNB Global Indeks kr 15.931
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 11.797
Nordnet Superfondet Norge kr 5.680
KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 3.831
Fondsfinans Norge 1.852
Bankinnskudd kr 1.022,03
Totalt kr 40.113,03

Dette er en økning på kr 2.450 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,7 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 14,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,2 %
DNB Global Indeks 40,8 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 9,3 %
Nordnet Superfondet Norge 9,4 %
DNB Global Indeks 39,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,1 %
KLP Obligasjon Global II 10,3 %
Fondsfinans Kreditt 10,4 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,18 %
Obligasjonsfond 17,48 %
Aksjefond 79,34 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 51,85 %
Kredittkort med rentefri saldo 10,81 %
Lånekassa 23,52 %
Nordnet 13,81 %

93,59 % skattefri avkastning

Nå har jeg sjekket Coop-kontoen min. Jeg fikk utbetalt utbytte på 280,76 kr for 2018. I tillegg har jeg fått hele 5 øre i renter på kontoen. Coop-medlemskap krever 300 kr i innskudd. Det er kanskje en av de mest lønnsomme investeringene som finnes. Da har jeg ikke regnet med verdien av kupongene. Jeg får tilsendt 4-8 kuponger hver måned. Normalt er det en kupong for et gratis produkt som normalt koster 20-30 kr. De andre kupongene har typisk en verdi på 4-10 kr. Jeg bruker ikke alle kupongene. Det som er viktig er å bare kjøpe det en trenger ellers blir noe av poenget borte. For de som uansett handler på Coop er medlemskap åpenbart fornuftig.

Pengene jeg får fra Coop brukes til å betale ned kredittkortgjeld.

Jeg er også medlem av Trumf. Trumfpoengene tar jeg ut hver måned. De pengene brukes også på nedbetaling av kredittkortgjeld. Knytter du Trumf til et bankkort får du rabatten automatisk når du handler.

Det aller viktigste er hvor mye penger en bruker. Det finnes en enkel teknikk som er svært effektiv. Det er å handle færre ganger. Småhandling er dyrt. Det klassiske knepet er å handle dagligvare kun en gang i uken. Men du trenger ikke gå så lang med en gang. Det viktigste er å redusere antall ganger. Du kan starte med en eller noen handlefrie dager i uken. Det kan virke ulogisk at forbruket går ned ved å handle sjeldnere, men det gjør faktisk det. Forklaringen er at en i mindre grad blir fristet til å ta med noe ekstra. På en handlefri dag vil en i større grad bruke det en har isteden for å handle. Disse to faktorene betyr mye. Rabatter og kuponger blir bare en ekstra bonus.

Coop
Slik fungerer Trumf
KickBack gir penger tilbake ved netthandel.

Nye korttriks

Jeg er nå i angrepsmodus. Det dyreste kredittkortet jeg har skal nedbetales så fort som mulig.

Jeg har overført penger fra Santander Red Som dekker over halvparten. Jeg har også overført kontanter fra et annet kredittkort. De tar gebyrer, men ingen renter frem til forfallsdato. Jeg sparer noen kroner på det.

Penger jeg har satt av til å betale regninger som f.eks. husleie betales inn på kortet. Jeg blir nødt til å bruke kortet til å betale regninger senere, men det får så være.

Alt dette fører til at regningen for januar ikke blir større enn at jeg kan betale den ned fullt ut. Noen dager i februar vil faktisk saldoen på kortet være null. Det hjelper. Det blir litt styr med å flytte penger rundt, men saldoen på det kortet skal holdes så langt ned som mulig til enhver tid.

Forbruket har jeg kuttet. I januar ligger det på 1600 kr mindre enn gjennomsnittet i 2018. Jeg har ikke et veldig høyt forbruk og det er derfor vanskelig å presse det mye lengre ned.

Jeg regner med å være helt ferdig med det kortet i april eller mai.

Dette bærer nok litt preg av en siste innspurt mot målstreken. Det er begrenset hvor mye jeg tjener på dette, men alle monner drar. Jeg sparer litt renter på å flytte penger rundt. Det er også fint at kredittkortregningen blir så lav at jeg kan betale den med bare et klikk i nettbanken. Men dette er egentlig bare en bonus. Det viktigste er at jeg bruker mindre penger enn det jeg tjener.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Ulønnsom sparing

Sparing handler i bunn og grunn om å bruke mindre penger og så plassere pengene for å kunne bruke dem senere.

En bankkonto kan være et greit sted å parkere penger midlertidig. Med inflasjon og skatt vil du faktisk tape penger. En bankkonto er derfor ikke egnet til langsiktig sparing.

Ya bank tilbyr sparekonto med rente på 2 %. Det er faktisk det samme som Norges banks inflasjonsmål. For de som ikke betaler formueskatt er det kun rentene som beskattes. Du taper 0,43 % av pengene hvert år. Det er ikke spesielt mye for små beløp eller over kort tid. Det å sette av penger for fremtidige utgifter og alle uforutsette utgifter er nødvendig. Kostnaden må en da bare ta. Kostnaden kan holdes nede ved kun å bruke banksparing til kortsiktig sparing av begrensede beløp.

På større beløp eller sparing over lengre tid vil tapet bli mye større. du taper 3 % av pengene på syv år, 12,07 % på 20 år og 15,88 % på 40 år. Tar en hensyn til den avkastningen en kunne fått ved å investere pengene anderedes blir tapet betydelig.

Banksparing er dårlig, men kan være nødvendig for kortsiktig sparring eller for å plassere en reserve med et begrenset beløp.

Det finnes en spareform som faktisk er enda dårligere. Det er å låne bort penger rentefritt til et privatfirma der du risikerer å tape alle pengene ved en konkurs. Dersom det er et firma som du eller dine venner/slektninger driver er slike lån ikke spesielt uvanlige, men ellers er dette noe de fleste ikke ville gjort.

Forbrukere låner 1,4 milliarder rentefritt til Trumf AS som eies av NorgesGruppen. Tar du ikke ut trumfpoengene tjener du ikke renter. Går Trumf konkurs taper du pengene. Null renter og null sikkerhet.

Er av argumentene mot å spare i verdipapirer eller fond er at bankene gir rente på innskudd og tapet blir dekket ved konkurs. Det blir dermed litt rart når de samme menneskene har tusenvis av krone utlånt til Trumf.

Nettavisen skriver «Blant Trumfs kunder har 4440 personer 10.000 kroner eller mer stående på konto. Nærmere 35.000 personer har 5.000 kroner eller mer.»

Det er ikke spesielt vanskelig å få ut pengene. Registrer deg på nettsdene og du kan ta ut poengene i butikken når du handler. Legger du inn en bankkonto kan pengene settes rett inn på konto. Overføringen tar et par dager. De har innført et minstebeløp på 10 kr ved overføring til bank. Det bør ikke være noe problem.

Det er en vurderingssak hvor ofte en vil ta ut penger. Jeg tar ut hver måned. Noen ganger oftere. Jeg ville uansett ikke hatt mye penger der.

Trumf-sparing er fornuftig, men det betyr ikke at det er fornuftig å ha sparepengene stående der.

Ønsker du å spare trumfpoengene til et spesielt formål kan du bare opprette en sparekonto eller prøve deg i fondsmarkedet.

Banksparing er lite gunstig for langsiktig sparing, men å låne ut til Trumf AS er enda verre.

Slik fungerer Trumf