Protester mot nye kredittkortregler

Regjeringen har nå fått inn høringssvar på forslag om strengere regler for markedsføring av kredittkort og forbrukslån.

Det blir hevdet at forslaget går for lang, er i strid med EØS avtalen og vil medføre at forbrukere taper milliarder.

Forslaget vil forby markedsføring som fokuserer på hvor raskt kreditten kan gis eller hvor lett tilgjengelig den er, hvor raskt man kan få svar på søknaden, at det er lav terskel for å få lån og hvor enkel søkeprosessen er.

Disse begrensningene legges inn for å hindre oppfordring til impuls handling. Problemet med disse begrensninger er at det finnes legitime grunner til at forbrukere ønsker rask behandling. Det blir også litt sært at bankene ikke skal kunne gi fullstendig informasjon om søknadsbehandling.

Ved refinansiering av lån kan en få lavere renter og månedsbeløp. Ved å informere om at søknadsprosessen er enkel og at terskelev for innvilgelse er lav vil flere refinansiere dyre lån. Dette redusere rentekostnader og redusere faren for mislighold.

Det blir også forbud mot direkte markedsføring som adressert reklame eller telefonsalg uten «mottagerens uttrykkelige samtykke», eller markedsføre direkte gjennom dørsalg eller salg på stand.

Enkelte tjenester på nett lar folk søke om refinansiering i flere banker på en gang. Så blir forbruker kontaktet direkte. Disse tjenestene vil bli vanskeligere med de nye reglene. Dette er tjenester som kan spare forbrukere for mye penger ved å refinansiere lån. Det blir også hevdet at brev i posten er mindre påtrengende reklame enn markedsføring ellers.

Det som kommer til å skape mest motstand er kanskje forbudet mot tilleggsgodene kredittkort har som rabatter og reiseforsikring. Regjeringens utgangspunkt er at ingen skal være nødt til å bruke kredittkort for å få slike fordeler. Dersom disse ordningene blir borte vil det kunne medføre at forbrukere taper milliarder av kroner.

Generelt blir det hevdet at de regler som allerede er innført sammen med finansnæringens egne normer for markedsføring er tilstrekkelig. Det næringen selv hevder vil ha mest effekt er innføring av gjeldsregister som kan komme allerede til høsten.

Det er bred politisk enighet om å stramme inn for å dempe veksten i forbruksgjeld. Uenigheten går på hvor omfattende og strenge reglene skal være. Høyre og Fremskrittspartiet har vært overaskende villige til å detaljregulere utlånsvirksomhet. Spørsmålet blir egentlig bare hvor mye av dette som blir innført og om det eventuelt blir en utsettelse for mer utredning.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Forskrift om aksjesparekonto

Regjeringen har nå sendt forslag om forskrift til aksjesparekontoen ut på høring. Høringsfristen er 12. mai. Det vil derfor fremdeles ta noe tid før aksjesparekontoen er på plass.

Aksjesparekontoen skal kunne tilbys av banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

I en overgangsperiode er det mulig å flytte aksjer og fondsandeler skattefritt inn på en aksjesparekonto. Opprinnelig skulle en slik overgangsordning vare ut 2017. Nå åpner regjeringen for at den kan forlenges.

Forslaget har også regler om flytting av aksjesparekonto. Institusjonene får maksimalt 10 virkedager til flytting. Det vil også bli tak på gebyrer ved flytting. For å gjøre det lett å flytte vil det også være regler mot å låse aksjesparekontoen til andre tjenester hos samme tilbyder.

De vil være mulig å ha flere aksjesparekonti, men kun en hos hver tilbyder. Regjeringen vurderer å endre skatteloven slik at deler av beholdningen kan flyttes. Det betyr at du kan flytte hele kontoen eller bare deler av investeringene. Siden lovendring tar litt lengre tid vil en i første omgang bare ha mulighet til å flytte hele kontoen. Forskriften vil pålegge institusjonene å utveksle all nødvendig informasjon ved flytting slik at inngangsverdier og skjerming følger med. Ved delvis flytting av aksjer eller fondsandeler vil en bygge på fifu prinsippet på samme måte som ved salg.

Regjeringen legger ikke opp til noen forandringer i det opprinnelige forslaget. Det eneste som kan plasseres på kontoen vil være børshandlede aksjer og egenkapitalbevis innenfor EØS. Aksjefond registrert i EØS kan også kjøpes forutsatt at de har en aksjeandel på minst 80 %. Utbytte fra aksjer og fond går ikke inn på kontoen og blir beskattet etter vanlige regler. Kontanter kan holdes på kontoen, men gir ingen renter. Det har kommet sterke ønsker om å endre disse forholdene, men det er tydeligvis ignorert av regjeringen. Det er liten grunn til at regjeringen vil endre holdning etter høring.

Aksjesparekontoen vil ha en mindre gunstig måte å beregne skjermingsfradraget på slik at faktisk får en høyere skattepliktig gevinst. På en vanlig aksje og fondskonto får du skjermingsfradrag basert på de aksjer du eier 31.desember.

På en aksjesparekonto er det ikke slik. Det er bare innskutt beløp som gir skjerming. All avkastning holdes utenom. Det verste er at skjermingsfradraget beregnes på det laveste nivået i løpet av året. Dette er gjort for å hindre folk i å investere rett før nyttår for å få skjermingsfradrag. På en vanlig aksje og fondskonto kan du sette inn penger rett før årsslutt og kjøpe aksjer og får skjermingsfradrag. Det er ingen planer om å endre på det. men hvis folk gjør det samme på en aksjesparekonto, mener regjeringen at det er spekulativt å uønsket.

Det greieste ville vært om en i aksjesparekonto fikk skjermingsfradrag for de aksjer og fondsandeler en eier 31. desember. Kontanter kan da holdes utenom. Jeg forstår ikke at det skulle være et større problem innenfor aksjesparekonto en ellers.

Les mer om høringen på Finansdepartementets sider. Last ned høringsnotatet her.

Les min omtale av aksjesparekonto.

Sparetips for påsken

Nå nærmer påsken seg og da er det lett at pengebruken sklir ut. Du får ingen dårlig påske av å være prisbevisst. Det er naturlig å bruker mer penger i ferien og høytider enn ellers. Men det kommer flere høytider og mer ferie senere som også skal nytes. Det er uansett slik at en ikke kan bruke mer penger enn det økonomien tillater.

Billig hotell og flyreiser

For de som bestiller på nett er det tre greie rabattordninger:

1. Coop har en egen hotellportal
2. Viatrumf gir trumf poeng for handel på nett
3. Kickback gir penger tilbake på netthandel

Bruker du disse sidene vil du kunne spare en god del penger.

Kjøp snop i dagligvareforretning

Dette er elementært, men fort å glemme. Kjøper du i kiosken, på bensinstasjonen, på toget eller flyplassen blir det dyrt.

Valuta

For de som skal utenlands så er det mye å tjene på best mulig vekslingskurs. Bruker du kort i utlandet vil det være et valutapåslag på 1,75-2 %. DNB har økt valutapåslaget til 1,95 % på sine debet og kredittkort. Du bør likevel bruke kort fordi det å kjøpe utenlandske sedler i bank i Norge er mye dyrere. Betal alltid i lokal valuta. De brukerstedene som tilbyr å betale i norske kroner tjener mye på å gi deg en ugunstig vekslingskurs.

Enkelte minibanker i utlandet forsøker å lure deg til å belaste kortet i norske kroner. Da får du en svært dårlig vekslingskurs. Da må du lese nøye og ikke automatisk velge de minibanken anbefaler. Du kan bli nødt til å trykke på rød knapp isteden for grønn, flere ganger bli spurt om du virkelig vil dette også videre. Pengene kommer uansett ut i lokal valuta.

Det kan være greit å ha noe kontanter med seg. Jeg bruker Forex Bank. De tjener penger på valutakursene slik som andre banker, men tar ikke noe flatt gebyr på toppen. Det du ikke bruker i utlandet kan du veksle tilbake gebyrfritt mot kvittering.

Bruk biblioteket

Jeg har tidligere nevnt fordelen med å bruke biblioteket. Det å kjøpe bøker bare for å ha noe å lese på toget eller på hytta koster unødvendig mye penger. Biblioteket har et så stort utvalg at de fleste vil finne noe de liker.

Sjekk gjerne ut Krimboka, som er min blogg der jeg skriver litt synsing om bøker og forfattere.

Hold fartsgrensene

Det er mye politi ute på veiene. Bøtene er høye. Ulykker koster enda mer. Ta det med ro. Du har ferie.

Hvor mange fond?

Et av spørsmålene en må ta stilling til når en sparer i fond er hvor mange fond. Her er det nok ingen fasit. Det er litt avhengig av hvor enkelt en vil ha det, hvor aktiv en vil være og hvilken risiko en vil ha.

Ønsker en å fordele sparingen på aksjer, rentepapirer og råvarer må en ha flere fond. Men selv de som ønsker 100 % i aksjer må bestemme seg for antall fond.

Det enkleste er ett fond

Ønsker en kun ett fond er et globalt indeksfond det som sannsynligvis er gunstigs. Indeksfond har lave kostnader. Ved å velge et globalt fond får en med seg hele verden og dermed lavere risiko.

Ulempen er at en får med seg alt som er, både bra og dårlig, Du har nå alt investert i kun et marked og følger kun en indeks. Kort fortalt du har alle eggene i en kurv. Denne kurven er riktig nok tryggere enn andre kurver når det gjelder aksjer. Rebalansering blir umulig med kun et fond. Rebalansering innebærer at en fordeler investeringene mellom forskjellige fond. Så utvikler markedene seg ulikt slik at fordelingen over tid blir annerledes enn det du opprinnelig hadde satt. Da flytter du penger slik at du kommer tilbake til den opprinnelige fordelingen. Du selger litt av det som har steget mye og kjør det som har falt eller hatt en mindre verdistigning. Du får da en mer stabil verdiutvikling og muligens også høyere avkastning.

Noen få fond

Ønsker en å ha en enkel portefølje og samtidig ha fordelen av rebalansering kan en velge for eksempel 3 fond. Ved å velge indeksfond så får en lave kostnader. En mulighet her er å velge et globalt indeks fond til mesteparten av pengene, noe i et indeksfond for fremvoksende markeder og en mindre andel i et norsk indeksfond. Dette er en enkel portefølje. Bestem deg for fordelingen og rebalanser 1-2 ganger i året. Når markedene utvikler seg opp eller ned vil trenden vare en stund. Det er derfor ikke lurt å rebalanser for ofte, men vent en stund. har det vært lite endringer i porteføljen kan en godt vente til det er mer i utakt. Det blir generelt ikke anbefalt å rebalansere mer enn en til to ganger i året, eventuelt med enda lengre intervaller.

Fordeling mellom fondene må en åpenbart bestemme selv. Men jeg har ingen problemer med å ha 10-20 % i Norge, litt mer i vekstmarkeder og resten globalt. Norge er riktig nok en liten åpen økonomi. Oslo børs har større svingninger er andre børser. Men økonomien er og har lenge vært grunnsolid. Det er stor grad av politisk stabilitet. Selv om politikere gjør mye rart så er det ingen ting mot Russland, Øst-Europa. Latin-Amerika og Sør-Europa som for eksempel Hellas. Jeg er fullt ut klar over at det er noe som heter «home country bias». Men hvor problematisk det er vil åpenbart være avhengig av om hjemlandet er Zimbabwe eller Norge.

Mer avansert med flere fond

Noen vil gjøre det mer avansert ved å ta inn enda flere fond. Det finnes bransjer som har gjort det spesielt godt som teknologi og helse. Små selskaper kan også være en god investering. Store aksjefond holder seg gjerne unna små selskaper fordi omsetningen er for liten. Slike fond har mye penger å plassere og det å spre et stort beløp på et stort antall selskaper er derfor ikke ønskelig. Et annet forhold er at skulle et stort aksjefond kjøpe mye i et lite selskap vil det presse prisen opp. Tilsvarende kan kursene presses ned hvis de selger.

Siden store aktører gjerne holder seg unna små selskaper kan disse gjerne bli undervurdert slik at avkastningen blir høyere.

Gull har en tendens til å stige i verdi når aksjemarkedet faller eller det er frykt for slikt fall. Ved å ha investeringer i fond med tilknytting til gull får du en dobbel effekt av et børskrakk. Du selger gullet dyrt og kjøper aksjer billig.

Problemet med en slik avansert portefølje er at investeringene blir fordelt på mange fond. Ofte må du kjøpe aktive forvaltede fond som har høye forvaltningshonorar eller kjøpe ETFer som er litt mer kompliserte å kjøpe og som også har høye gebyrer ved kjøp og salg.

Med en for avansert portefølje kan du bli nødt til å foreta justeringer ofte. Dette skyldes at med så mange forskjellige investeringer er det stor sannsynlighet for at noen vil utvikle seg helt forskjellig fra resten og at fordelingen dermed fort blir veldig skjev.

Finansnerden er en som har tatt dette litt lengre enn det jeg mener er nødvendig for folk flest.

Tidligere har jeg beskrevet min ideelle portefølje der jeg legger hovedvekt på indeksfond og investeringer i politisk stabile regioner og litt i bransjefond for å få opp avkastningen.

Jeg har gått bort i fra den og valgt en enklere portefølje kun bestående av indeksfond. Mine investeringer er giret. I tillegg har jeg kredittkortgjeld. Det å håndtere belåningen og kortene er komplekst nok. Et annet forhold er at forvaltningshonorarene betyr betydelig mer når porteføljen er giret.

For folk flest er det den første eller andre modellen som er mest aktuelt. Så kan en eventuelt bygge på etter hvert.

Andre aktivaklasser enn aksjer i tillegg.

Rentepapirer, råvarer og eiendom er aktuelt for å få ned risikoen. Et spørsmål er da hvor høy risiko en er villig til å ta og hvor mye kompleksitet en ønsker.

Er man ung og skal spare til pensjon så er en høy aksjeandel det som sannsynligvis er gunstigs. De som er eldre kan også ha en høy andel aksjer hvis porteføljen utgjør en liten andel av de totale eierandelene. En i femtiårene med nedbetalt bolig og en halv million i banken som ønsker å starte fondssparing med 1000 kr i måneden kan godt velge en høy andel aksjer. Pengene skal trossalt vare i flere tiår etter at en er blitt pensjonist. Et lite beløp i fond vil uansett ikke være avgjørende for din pensjon.

Når jeg snakker om en høy andel aksjer så mener jeg 80-100 %. Det finnens noen undersøkelser som kan tyde på at 80 % aksjeandel gir minst like stor avkastning som 100 %. dette skyldes effekten av rebalansering. Spesielt ved børskrakk vil en ha mulighet til å kjøpe aksjer billig. Selv om en skal være forsiktig med å stole på slike undersøkelser så tror jeg en ikke taper mye på å ha inntil 20 % i obligasjoner. Det forutsetter at en rebalansere jevnlig og spesielt ved børskrakk. Et forhold som også spiller inn er at rentene i obligasjoner beskattes hvert år selv om de blir reinvestert. Dette er ikke et problem hvis du har porteføljen på en konto uten løpende beskatning.

Når det gjelder råvarer og eiendom vil vel de fleste ha mye sparing i egen bolig, Så er det et spørsmål om hvor kompleks en ønsker at porteføljen skal være.

En mulighet er å starte med 80-100 % aksjer og når porteføljen blir stor og en i tillegg nærmer seg tidspunktet når pengene skal brukes kan en tone ned risikoen.

Start med det enkle og eventuelt bygg ut kompleksiteten etter hvert. Det aller viktigste er å komme i gang.

Se min oversikt over indeksfond.
ETF eller indeksfond?

Oppsigelsen er levert

Jeg har hatt 20 % ulønnet permisjon fra og med 1. mars 2014. Nå har jeg sagt opp 20 % med virkning fra og med 1.juli. Jeg fikk bekreftet i dag at oppsigelsen er akseptert. Det betyr at nå er det ingen vei tilbake. Jeg kommer til å fortsatt jobbe 80 % inntil videre, så er planen å gå ned til 60 %. Når det eventuelt er aktuelt er usikkert. Et spørsmål er hva arbeidsgiver mener, noe annet er hva min økonomi tillater. Slik det ser ut nå bør det være mulig 1. januar 2020 eller tidligere. Kredittkortene regner jeg med er nedbetalt innen den. Gjelden vil uansett være redusert så mye at jeg kan klare meg med lavere inntekt. Forbruket er kuttet så mye at det ikke er mye mer å hente. Fokuset nå vil være på økte inntekter.

Lønnsoppgjøret er igang

I vår er det mellomoppgjør. Det betyr at det kun er lønn det forhandles om. Det betyr også at det bare blir mindre justeringer. Partene er enige om at det skal bli et moderat oppgjør.

NHO og LO er enige. De er nå blitt enige om en ramme på 2,4 %. Alle får 0,50 kr i tillegg pr. time. De med lønn under 90 % av gjennomsnittet får et tillegg totalt på 2 kr i timen.

Dersom dette blir resultatet også i staten får jeg ca. 40 kr. mer netto utbetalt i måneden.

Jeg vil anta at rammen i staten vil ligge på omtrent samme nivå og at det også der vil være en lavlønnsprofil. De som ikke kommer inn under gruppen lavtlønnet vil få lite i lønnsøkning i år. Jeg tviler på om det blir lokale forhandlinger i år. Det er lite penger og det er en stor motstand fra fagforeningene mot lokale forhandlinger. Sannsynligvis blir det en mindre justering av lønnen 1. mai der de lavtlønnede får litt mer.

Justering av min portefølje

Jeg har en investeringsstrategi der jeg belåner investeringer i fond. Problemer er at jeg må ha noe penger selv. Egenkapitalen er finansiert med kredittkort. Det gjør at den blir svært dyr. For å redusere kostnadene sørger jeg for å ha minst mulig egenkapital. Jeg har nok egenkapital til å utnytte kreditten hos Nordnet maksimalt og litt sikkerhetsmargin. Stiger verdiene så jeg får mer egenkapital enn jeg trenger selger jeg fond og betaler ned på kredittkortgjelden.

Opprinnelig var planen å ha 50 % globalt, 30 % i vekstmarkeder og 20 % i Norge.

Problemet er bare at fond i vekstmarkeder bare kan belånes med 75 % mot 85 % for de andre fondene.

Jeg har derfor valgt å flytte 89 % av beholdningen i KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II over i KLP AksjeVerden Indeks. De resterende 11 % selger jeg og betaler ned på kredittkortgjelden. Dette gjør at jeg får ut 12.700 kr. Et annet poeng er jeg har mindre investert i aksjemarkedet slik at risikoen går ned.

KLP AksjeVerden Indeks investerer 10-15 % i vekstmarkeder og resten globalt, men det viktigste er at det kan belånes 85 % mot kun 75 %.

Jeg får en avkastning på egenkapitalen som ligger betydelig høyere enn renten på kredittkortene, derfor investerer jeg så mye som mulig. Når kredittgrensa hos Nordnet er utnyttet fullt ut vil ekstra egenkapital ikke kunne gires og da er det bedre å bruke den til å nedbetale kredittkortene.