Månedsrapport for februar

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 3,58 % i februar og 8,09 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 3,51 % i februar og 5,05 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 3,55 % i februar og 9,22 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 4,86 % i februar og 13,39 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 17,07 % i februar og 39,77 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 61,25 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 39,83 % (246,41 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 7,56 % (46,75 % årlig nominell rente)
Totalt 8,49 % (52,55 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 72,75 %. Jeg kan tåle et kursfall på 11,29 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,32 % nominell rente og 9,73 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 11,10 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i februar tilsvarer en årlig nominell rente på 199,35 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har byttet fond for 4.777,19 kr fra DNB Global Indeks og til KLP AksjeGlobal Indeks IV A for kr 4.593,04 og Nordnet Superfondet Norge kr 184,15.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 28.02.2019:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 12.172
DNB Global Indeks kr 11.865
KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 8.634
Nordnet Superfondet Norge kr 6.083
Fondsfinans Norge 1.941
Bankinnskudd kr 1.175,98
Totalt kr 41.871,98

Dette er en økning på kr 4.208,95 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,8 %
Nordnet Superfondet Norge 14,9 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 21,2 %
DNB Global Indeks 29,1 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 29,9 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 40,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Fondsfinans Kreditt 9,8 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,12 %
Obligasjonsfond 16,60 %
Aksjefond 80,28 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,41 %
Kredittkort med rentefri saldo 2,40 %
Lånekassa 23,80 %
Nordnet 14,39 %

En lang reise mot gjeldfrihet

Jeg har over flere år aggressivt betalt ned på gjelden. Nå nærmer jeg meg slutten og jeg har valgt å ta et tilbakeblikk.

Høsten 2010 hadde jeg et høyt forbruk. Det roet seg ned litt ut over vinteren. Så ble det redusert ytterligere utover våren og høsten 2011.

Mens dette høye forbruket pågikk holdt jeg oversikt over gjelden og renteutgiftene. Jeg så at gjelden vokste. Men mente det ikke var noen krise så lenge jeg kunne betjene den. Jeg regnet på det kontinuerlig. Jeg hadde en belånt portefølje hos Nordnet som kunne selges slik at jeg fikk ut egenkapitalen. Regnestykke var egentlig enkelt. Det var å summere opp forbruksgjelden og trekke fra egenkapitalen hos Nordnet og så regne ut rentekostnaden på restgjelden. Så lenge lønna var mer enn stor nok til å dekke disse rentene og i tillegg dekke avdrag på studielånet og alle andre utgifter var det ingen krise. Jeg hadde god trening i å flytte gjelden rundt. Det var måneder der minstebeløpet på kredittkort og avdrag på lån var større en lønna.

Krise ville det først bli hvis gjelden var så stor at jeg selv etter å ha likvidert Nordnet-kontoen ikke ville klare å dekke opp rentene, Så lenge gjelden var lavere enn dette punktet mente jeg det ikke var noen krise om den økte.

Våren 2011 var gjelden oppe i hele 1.084.000. Det besto av 300.000 til Nordnet, 150.000 i studielån og resten var forbruksgjeld og kredittkort. Fra og med 2012 har jeg jobbet hardt med å øke nettoformuen. I juni 2017 kom jeg helt opp til null.

Jeg fikk avslag på å øke kredittgrensen hos Nordnet våren 2011 og valgte derfor å selge investeringene. Verdien av investeringene var 600.000. Siden de var belånt med 300.000 fikk jeg bare ut 300.000. Det ble brukt til å redusere forbruksgjelden. Noen av forbrukslånene ble innfridd og kredittkortgjelden redusert.

Tidlig i 2011 justere jeg ned skattetrekket for å ta høyde for de høye renteutgiftene. Da jeg solgte investeringene og betalte ned på gjelden lot jeg skattetrekket være uendret. Det førte til restskatt på 57 000 i 2012. Det er det billigste lånet jeg har hatt.

Likvidering av Nordnet-kontoen hjalp. Når renter på kredittkortene og alle utgifter var betalt var det så vidt litt igjen til å redusere kredittkortgjelden. Det gikk veldig sakte. Likviditeten var dårlig. Jeg måtte flytte penger mellom kort, ta ut i minibank og betale regninger kontant på postkontoret. Penger ble flyttet rundt delvis av hensyn til likviditet, men også for å presse rentene ned ved å utnytte de «billigste» kortene maksimalt. Dårlig likviditet hadde jeg i flere år. Det å flytte penger mellom forskjellige kort for å få det til å gå rundt ble jeg så vant til at jeg ikke bekymret meg. Jeg holdt fortløpende oversikt over gjeld og nettoformue og rentekostnadene på kredittkortene.

Jeg hadde så vidt begynt med blogging i 2010 og ble mer aktiv for å få inn noe inntekter. Det ble lite inntekter. Jeg bestemte at det lille jeg tjente skulle spares. De ble plassert i fond hos Nordnet. Jeg belånte fondene for å få ut noe penger til å redusere kredittkortgjelden.

Mens jeg betalte ned på gjelden fortsatte jeg å spare i IPS. Jeg satte inn feriepengene hvert år.

Jeg så at investeringene i fond gav en høyere avkastning enn rentene på kredittkortene. Fondene var belånt med i overkant av 70 %. Renten hos Nordnet var betydelig lavere enn renten på kredittkortene. Egenkapitalen kunne vært brukt til å redusere kredittkortgjelden, men avkastningen hos Nordnet var mye høyere. Når fond blir giret er det forholdsvis lett å få en svær høy avkastning. Det var så lite penger investert at det ikke var noe spesielt høy risiko.

Høsten 2012 investerte jeg gradvis litt mer i fond som ble giret. Jeg var påpasselig med å holde gjelden på et nivå som var håndterlig.

Så bestemte jeg meg for å trå til å utnytte kredittgrensen hos Nordnet fullt ut. Høsten 2013 tok jeg ut penger fra kredittkort for å få nok egenkapital.

Teknikken jeg brukte var enkel. Steg verdiene slik at jeg hadde mer egenkapital enn nødvendig for å utnytte kredittgrensa hos Nordnet solgte jeg meg ned og reduserte kredittkortgjelden. Jeg hadde noe sikkerhetsmargin i tilfelle kursfall, men forsøkte å holde den på et minimum. Begynte kursene å falle ventet jeg i det lengste med å sette inn penger. Når det ble nødvendig for å unngå tvangssalg førte jeg penger tilbake fra kredittkort som så ble brukt til å kjøpe fond. På dette måten kjøpe jeg etter at kursene falt og solgte etter at kursene hadde steget. Dette var stressende og i perioder økte gjelden skremmende mye. Men jeg fikk svært god avkastning. Det hjalp at Nordnet økte belåningsgradene og kuttet renten. Nettoformuen økte og jeg fikk også ut penger til å redusere kredittkortgjelden.

Det kommer stadige innstramminger i forhold til forbruksgjeld. Det er nye regler i forhold til fakturering og markedsføring, nye retningslinjer om forbrukslån og rammekreditt og det kommer også et gjeldsregister. Det skal mye til for at bankene kan kutte i kredittgrenser på kredittkort, men i noen tilfeller er det faktisk lov. Det gjelder spesielt hvis banken mener det er for høy risiko. De politiske signaler er klare på at det skal strammes inn. Min investeringsstrategi krever at jeg har tilgang til mye kreditt, spesielt ved et børskrakk. Det vil være uheldig å måtte selge på bunn bare fordi jeg ikke har tilgang til kreditten jeg trenger for å holde det gående.

Det er ikke spesielt stor risiko for at det skal bli et problem, men økonomien var blitt så mye bedre at jeg ikke hadde det behovet for disse høye inntektene. Denne kombinasjonen av litt høyere risiko for at det går galt og mindre behov for høy avkastning gjorde det naturlig for meg å trekke meg ut.

Våren 2017 solgte jeg ut det meste av det jeg hadde av fond og betalte ned på gjelden. Det eneste jeg lot være igjen var fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt, men det er et så lite beløp at det ikke er noe problem. Jeg stoppet også sparingen i IPS. Jeg har fortsatt med å betale ned på kredittkortene.

Jeg har fremdeles tre kort med rentebærende saldo, men har en plan for å betale de ned i løpet av 2020. Det som da gjenstår av gjeld er så lite og så billig at det ikke er noen hast.

Jeg har også kredittkort jeg bruker til kjøp og betaler fullt ut når regningen kommer. De kortene er ikke noe problem.

Jeg har kommet langt og livet er mye bedre nå, men det har tatt tid.

Erfaring med KLP Bank

Jeg ble kunde hos KLP Bank 2. februar i år. Det er kun banktjenester jeg benytter meg av. Jeg brukte tidligere Sbanken og har fortsatt et kredittkort der. Jeg regner med å få det nedbetalt våren 2020.

KLP gir 0,3 % rente på brukskontoen mot 0,1 % i Sbanken. Bankkortet har en årsavgift på 250 kr mot 275 kr i Sbanken. Valutapåslaget i KLP er 1,85 % mot 2 % i Sbanken. Dette er marginale forskjeller. Begge bankene har gebyrfri regningsbetaling og kortbruk.

Dersom du har en arbeidsgiver med pensjonsordning i KLP blir du definert som medlem. Det betyr at du får bedre betingelser på de fleste banktjenester. Eksempelvis får du 0,55 % rente på brukskontoen og slipper årsavgiften på bankkort. Du får også mulighet til å søke om kredittkort.

KLP har et begrenset utvalg av tjenester. De tilbyr ikke forbrukslån, billån eller kreditt på brukskonto. De tilbyr heller ikke aksjehandel eller belånig av verdipapirer eller fond.

Banken fungerer helt greit til mitt bruk. Selve nettbanken kunne vært enklere. Etter at du har klikket på «logg inn» må du velge om du vil logge inn som privatperson eller arbeidsgiver. Når du har logget deg inn kommer du på «Mine Sider». Der får du opp en meny der nettbank er et alternativ. Jeg får et inntrykk av at portalen er laget for å forvalte pensjoner og at nettbanken bare er en tilleggstjeneste. Når du går inn i nettbanken tar det noen sekunder før den åpnes. Om det skyldes treg server eller at min maskin er gammel vet jeg ikke.

Dette er litt omstendelig, men jeg har enkle behov så det går greit. Jeg har eFaktura og avtalegiro der det er mulig. Det blir dermed begrenset hva jeg kommer til å styre på med inne i nettbanken uansett.

Ved regningsbetaling må jeg signere med sikkerhetskode. Den får du ved å bruke kodebrikken. det er litt enklere enn å bruke BankID slik som i enkelte andre banker.Jeg slipper å signere ved betaling av efaktura. Jeg har litt blandede følelser i forhold til dette med å signere ved regningsbetaling. Det gjør regningsbetaling mer tungvint samtidig er det med på å øke sikkerheten.

Det er mulig å registrere flere betalinger på en gang og signere for de samlet. Jeg har få betalinger jeg legger inn manuelt, så den funksjonen kommer jeg ikke til å bruke mye.

En liten detalj. Legger du inn fast overføring vil du se den i forfallsregisteret med en gang. I Sbanken dukker den ikke opp før neste virkedag.

Som Sbanken har KLP en funksjon hvor du selv kan registrere avtalegiroer. Det er mulig å flytte avtalegiroer mellom banker. Min erfaring er at det går raskere hvis du selv sletter avtalen i gammel bank, venter til neste virkedag og så oppretter ny avtale i ny bank.

Avtalen bør slettes rett etter at regningen er betalt. Slettes den tidligere vil betalinger som ligger i forfallsregisteret ikke bli betalt. Det kan ta noen virkedager fra et betalingsoppdrag blir sendt til det er synlig i forfallsregisteret. Et betalingsoppdrag kan være på vei til banken selv om du ikke ser det i forfallsregisertet. Sletter du avtalen vil de ikke bli betalt.

Ny avtale bør registreres så tidlig som mulig i ny bank. Det kan ta inntil 8 uker før den blir aktiv. Min erfaring er at det går mye raskere. Men det er likevel lurt å være tidlig ute.

Jeg kommer bare til å bruke banktjenestene til KLP. Jeg har en aksjesparekonto og et pensjonskapitalbevis hos Nordnet. Det gir meg større utvalg og bedre kontroll med sparingen.

Skulle jeg senere finne på å opprette en sparekonto så blir det et annet sted. Høyeste rente KLP tilbyr er 1,3 % (1,7 % for medlemmer) og forutsetter innskudd på 100.000 kr. Det når ikke helt opp til Ya bank og Nordax.

Dersom jeg senere begynner å spare i IPS blir det hos Nordnet. Der får jeg større fleksibilitet og flere valgmuligheter.

Konklusjon

Nettbank med brukskonto i KLP fungerer greit nok og har litt bedre betingelser enn i Sbanken.

Dersom du er medlem er vilkårene spesielt gode og vil sannsynligvis være bedre enn det andre banker gir på brukskonto.

Utlån av aksjer på Investeringskonto Zero

Fra 15. mars tilbyr Nordnet utlån av aksjer på investeringskonto Zero. Det betyr at du kan få renter for å låne ut aksjer du har på Zero-kontoen.

Dette er gjort for å gjøre Zero mer attraktivt. Zero har en liten forsikringspremie og litt dårligere skatteregler. Dette gjør at det vil være bedre å hode aksjeandelen av porteføljen på en aksjesparekonto.

Slik virker det

Utlån av aksjer på Zero vil gi deg litt mer inntekter. Ordningen er automatisk. Du trenger ikke gjøre no. Du kan reservere deg om du ønsker. Nordnet låner ut aksjene til store internasjonale kapitalforvaltere via låneagenter. De som låner aksjene betaler renter. Av rentene beholder låneagentene en tiendedel. Nordnet tar halvparten av det som er igjen og du får resten.

Utlån av aksjer påvirker ikke din beholdning. Du kan kjøpe og selge som normalt. Du vil også fortsette å motta utbytte som vanlig.

Lav avkastning

Det er i midlertid ikke mye å tjene på dette. Nordnet sier selv «Vanligvis vil utlånsrenten per aksje bli mindre enn én prosent, men kan også overstige 10 prosent, eller i sjeldne tilfeller enda mer.»

Renten vil variere over tid og også variere avhengig av hvilken aksje.

I et regneeksempel har Nordnet lagt til grunn at 20 % av aksjene dine til enhver tid er utlånt.

Bruker vi 1 % rente som er det Nordnet selv anslår som normalt. Får vi følgende tall.

Du har en portefølje til en verdi av 1.000.000
20 % lånes ut=200.000
1 % rente gir 2000
En tidel går til å drifte plattformen=200
Av de resterende 1800 tar Nordnet halvparten=900
Du sitter igjen med 900 kr.

Det er småpenger.

Ulempen her er at du ikke vet hvilke aksjer som er utlånt eller hvilke aksjer som gir hvilken rente. Hvis du kjøper aksjer bevisst for å låne ut blir du nød til å investere i blinde.

For de som uansett vil kjøpe enkeltaksjer på en investeringskonto er det greit å ta med seg litt ekstra penger. Men hvis renten før fradrag for kostnader ligger på under 1 prosent blir det lite igjen.

Risiko

Låntakere vil være banker eller kapitalforvaltere som dekker opp lånene 105 % med statsobligasjoner. Det er derfor liten risiko.

Min konklusjon

Det er et greit tiltak som øker lønnsomheten i Zero marginalt for de som uansett vil investere i enkeltaksjer. Men det er ikke dette som gjør deg rik. Dette er en bedre deal for Nordnet enn for kundene. Nordnet tjener like mye uten å invester noe som helst. For de som kun investere i fond har denne endringen ingen betydning.

De som sparer i fond bør ikke la dette styre valg av konto. Skal du spare i aksjefond så velg aksjesparekonto. Da betaler du ikke skatt før etter at du har tatt ut hele det opprinnelige innskuddet. Skal du spare i rentefond velger du i Zero.

Vil du ha både rentefond og aksjefond så fordeler du porteføljen på Zero og aksjesparekonto. Det blir litt mer komplekst, men det blir det uansett hvis du vil has forskjellige fond som investerer i forskjellige aktivaklasser. Du må velge hvilke fond, fordeling mellom fond og når du vil rebalansere eller endre fordeling. Det er litt mer komplekst, men slettes ikke vanskelig. Takler du det, så takler du også helt fint å ha to forskjellige kontoer.

Aksjefond vil normalt gi høyere avkastning enn rentefond. Rebalansering vil derfor normalt bety at du selger en liten andel av aksjefond og kjøper rentefond. Du kan ta ut penger skattefritt fra aksjesparekontoen sette dem inn på Zero å kjøpe rentefond. Skulle det unntaksvis være ønskelig å gå andre veien har du to valg. Du kan justere nye innskudd. Du kan også selge rentefond og kjøpe aksjefond i Zero, for eksempel ved børskrakk eller en dipp. Da kan du reversere dette når markedet tar seg opp igjen. Har du en aksjeandel på inntil 20 % vil hele Zero bli beskattet med 22 %, også aksjeandelen, ved uttak. Det kan derfor være lønnsom å ha en liten aksjeandel på Zero.

Billig strøm for Coop medlemmer

Alle som er medlem i Coop kan få en billig spotprisavtale hos LOS. Du betaler spotpris pluss 3,45 øre pr kWh. Det er et fast beløp på 9 kr pr måned. Dette er ikke et lokketilbud der du får en god pris bare en måneds tid før prisene skurs opp. Det er selvfølgelig ingen garanti for at prisen varer lenge. Prisene kan endres med 14 dagers varsel slik som andre spotprisavtaler.

Medlemmer får 200 kr i velkomstbonus og tjener 2 % medlemsbonus på strømregningen. Medlemsbonusen regnes av spotpris, påslaget og det faste månedsbeløpet på 9 kr. Det gis ikke bonus på nettleie. Avtalen har tre ukers oppsigelsestid.

Dette er sannsynligvis den beste spotprisavtalen du kan finne, hvis vi ser bort fra rene lokketilbud.

De som ikke er medlem av Coop og som heller ikke vil bli medlem kan sjekke ut Gudbrandsdal Energi.

Gudbrandsdal Energi har nå en kampanje de kaller Vinterspot 2019. Det er et påslaget på 5,9 øre pr kWh. Det er ingen faste avgifter. Kampanjen har ingen fastsatt sluttdato. For en standard spotavtale har de et påslag på 8,9 øre pr kWh. også den er uten faste avgifter.

Forskjellen mellom Vinterspot 2019 og Coop avtalen er liten.

En familie med et forbruk på 20.000 kWh i året vil spare 382 kr i året. medlemsbonusen vil utgjøre 122 kr hvis vi regner med en gjennomsnittspris på 30 øre pr kWh.

Med et forbruk på 8000 kWh vil strømregningen bli redusert med kr 88. Medlemsbonusen vil utgjøre kr 50.

For de med Vinterspot 2019 er det kanskje ikke verdt bryderiet. Det er ikke vanskelig å bytte strømleverandør og opprette ny avtalegiro, men det krever en liten innsats. Så må en følge med på prisene for eventuelt å bytte på nytt senere hvis det skjer endringer.

For de som har en dyr avtale og som uansett har tenkt å bytte er Coop avtalen et godt alternativ.

Coop

Jeg har rebalansert

Jeg har et pensjonskapitalbevis hos Nordnet. Det er ikke så mye jeg gjør med den beholdningen. Jeg rebalanserer en gang i året og eller hvis det skulle skje noe ekstraordinært i markedet. Fredag 1. februar la jeg inn bytteordrer for å foreta den årlige rebalanseringen. Nå er det gjennomført. Vanligvis tar det en uke. Nå tok det av en eller annen grunn to uker.

Neste år blir siste år jeg rebalanserer med en 80/20 fordeling mellom aksjer og obligasjoner. Aksjeandelen vil gradvis bli redusert ned mot 60 % ved pensjonsalder. En høy aksjeandel vil sannsynligvis gi en høyere avkastning, men i utbetalingsperioden har stabilitet i utbetalingene også en verdi. En 60/40 fordeling er et forsøk på å balansere disse to hensyn. Jeg vil senere måtte vurdere om jeg skal gå lenger ned enn til 60 % aksjeandel.

Trippel-Trumf Torsdag 14. februar

Torsdag 14. februar er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. På det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. I 2018 fikk jeg utbetalt 977,76 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Ny forskrift for forbrukslån

Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny forskrift for forbrukslån og kredittkort. I store trekk er den lik de tidligere retningslinjene, men gir bankene litt større fleksibilitet.

Forskriften gjelder fra i dag og ut 2020, men bankene har fått en frist frem til 15. mai i år.

Betjeningsevne

Kunden skal kunne tåle 5 % renteøkning på all gjeld. Kunden skal ha tilstrekkelig inntekt til å dekke normale utgifter til livsopphold og renter og avdrag på all gjeld. For rammekreditter som f.eks kredittkort skal full utnyttelse av slikke rammer legges til grunn.

Gjeldsgrad

Søknaden skal ikke innvilget hvis det fører til at gjelden blir høyere enn fem ganger årsinntekt. banken kan velge om de vil bruke personinntekt eller alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag. Skattefrie inntekter som er dokumenterbare og stabile over tid kan også tas med.

Nedbetalingstid

Lån skal betales ned med månedlige avdrag som serielån eller annuitetslån på maksimalt fem år. For rammekreditter skal minstebeløpet beregnes hver måned. Det skal settes slik at gjelden ville blitt nedbetalt over fem år som et annuitetslån.

Avdragsfrihet kan innvilges hvis kunden får midlertidige problemer med å betjene gjelden

Unntak for refinansiering

Kravene om betjeningsevne, gjeldsgrad og nedbetalingstid gjelder ikke for refinansiering. Det er to krav som må være oppfylt for å få unntak.

  1.  Lånet må ikke være større enn lånet eller lånene som refinansieres.
  2. De totale kostnader i form av renter og gebyrer kan ikke være høyere enn de ville blitt hvis kunden beholdt den opprinnelige gjelden.

Kredittkort med lav kredittgrense

Krav om betjeningsevne og gjeldsgrad gjelder ikke ved søknad om kredittkort med kredittgrense på inntil 25.000 kr forutsatt at søker ikke har kredittkort.

Fleksibilitet

Bankene kan gjøre unntak fra kravene i 5 % av verdien av utlån hvert kvartal. For rammekreditter beregnes det av kredittgrensen. Refinansiering som er unntatt fra kravene skal ikke tas med.

Konsekvenser

Det blir åpenbart vanskeligere å få lån. Kunder vil i større grad tvinges til å betale ned gjelden. Det kan gjøre det mer attraktivt med rammelån og kredittkort. Det kan også føre til at folk søker om nye lån for å forlenge nedbetalingstiden. De som har mye tilgjengelig kreditt vil kunne oppleve at det gjør det vanskeligere å få lån.

Har du mange kredittkort du ikke bruker mye kan det være fristende å si dem opp. Det kan også være fornuftig fordi det kan hindre at du bruker for mye penger. Du må være klar over at sier du opp et kredittkort er det ikke sikkert du får kortet tilbake igjen senere hvis du ønsker det. Bare si opp et kredittkort hvis du er helt sikker. Du kan eventuelt vente til du skal søke om lån.

Betaler du inn ekstra på et forbrukslån kan du risikere å ikke få pengene ut igjen senere. Du kan dermed bli nødt til å spare opp noe penger i bank samtidig som du har dyr gjeld. Du vil ikke ha det samme problemet med rammelån/kredittkort. Det er vel grunn til å tro at vi får mer av rammelån og mindre av vanlige lån.

Det vil fortsatt være enkelt å flytte gjelden slik at du kan spare penger på refinansiering. Flytter du lånet til en billigere bank kan du forlene lånet så lenge de totale kostnader ikke øker.

Jeg flytter til KLP

Jeg har til nå brukt Sbanken som hovedbank. Blogginntektene har jeg hatt i en konto hos Ya bank. Nå har Ya bank blitt tatt over av Resurs Bank og avtalen med Eika er avsluttet. Det betyr at BankID fra Ya bank ble deaktivert 6. februar. Jeg bruker BankID til det meste på nett, banker, kredittkort, Lånekassa og Altinn. Jeg ble nødt til å få BankID i en annen bank. Jeg fikk det i Sbanken. Den er litt tungvint å bruke. Jeg fikk et kodekort med engangskoder der jeg må skrape vekk en kopibeskyttelse hver gang. Før kodene er brukt opp sendes et nytt kodekort i posten. Det er litt ugunstig hvis en bruker mange koder på kort tid. Det hender også at ting blir borte i posten. Min Nokia er for gammel for BankID på mobil, så det er ikke et alternativ.

Jeg endte med å opprette konto i KLP. Renten på brukskontoen er 0,3 % mot 0,1 % i Sbanken. Årsavgiften på bankkortet er 250 kr mot 275 kr i Sbanken. Valutapåslaget er 1,85 % mot 2 % i Sbanken. Jeg kommer til å ha alt av bankkontoer og bankkort der for å gjøre det enkelt. Jeg opprettholder kundeforholdet til Sbanken så lenge jeg har kredittkort der.