Slik får du mer i pensjon

De fleste som arbeider i privat sektor har en innskuddsbasert tjenestepensjon. Arbeidsgiver betaler inn en beløp som blir plassert i fond som du får utbetalt ved pensjonsalder. Slutter du i jobben før pensjonsalder får du utstedt et pensjonskapitalbevis. Du er nå ikke lenger medlem av arbeidsgivers pensjonsordning, men har nå en individuell avtale. Du trenger ikke gjøre noe med et pensjonskapitalbevis. Du kan la den være der den er. Pengene er fortsatt invester og vil vokse frem til pensjonsalder. Da utbetales pensjonen på helt vanlig måte.

Du bør likevel vurdere om du skal flytte pensjonskapitalbeviset eller gjøre endringer i investeringene. Arbeidsgivere har plikt til å dekke kostnadene i pensjonsordninger. Men det gjelder ikke når du meldes ut av pensjonsordningen og får et pensjonskapitalbevis. Da blir du belastet alle kostnadene. Du betale en årlig avgift og forvaltningshonorar i de ulike fond. Normalt plasseres pengene i pensjonsprofiler som inneholder flere ulike fond. Du velger profil ut i fra hvor høy risiko du er villig til å ta. Disse profilene blir rebalanser regelmessig og vil også trappe ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Forvaltningshonoraret i slike pakker vil ofte være høyere enn i de underliggende fond. I noen tilfeller kan du også velge enkeltfond selv. Men de fleste velger profiler og lar pensjonsfondet ordne resten.

Oversikt over gebyrer

Årlig avgift

De fleste tar en årlig avgift på 0,5 % av grunnbeløpet i folketrygden. Det utgjør i dag 462,88. Så har de et tak som gjør at avgiften ikke skal utgjøre mer enn 1 eller 2 % av saldo. KLP er den eneste jeg har funnet som ikke tar et slikt gebyr.

For å spare dette gebyret kan du flytte til KLP. Har du flere pensjonskapitalbevis så kan de slås sammen slik at du bare betaler et gebyr.

Forvaltningshonorar

De årlige gebyrene du betaler for hvert enkelt fond eller profil er det litt vanskeligere å gjøre noe med. Du kan flytte pensjonskapitalbevis til en som har billigere profiler. I noen tilfeller kan du velge enkeltfond selv. Velger du billige fond kan det bli billigere, men da må du ordne rebalansering og nedvekting selv. I noen tilfeller vil profilene ha ulike gebyrer avhengig av hvordan pengene er plassert. En profil med mye rentefond vil i noen tilfeller ha lavere forvaltningshonorar, men vil også ha en lavere forventet avkastning. Velg profil ut i fra hvor høy risiko du er villig til å ta. Slike profiler vil vekte ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Jeg ville valgt den profilen med høyest forventet avkastning selv om den også har høyest risiko. Automatisk nedtrapping gjør at du uansett får en lav risiko når du nærmer deg pensjonsalder.

Vil du har lavere forvaltningshonorar plukker du enkeltfond selv eller flytter avtalen til noen som er billigere.

Papirgebyr

Noen institusjoner tar gebyr for å sende brev i posten. Det kan du slippe ved å godta elektronisk kommunikasjon.

Oversikt over leverandører

KLP

KLP mener jeg er desidert billigst på pensjonskapitalbevis. De tilbyr 5 ulike profiler og tar kun 0,4 % i årlig forvaltningshonorar. Det er ingen andre gebyrer. Du kan ikke velge enkelt fond selv, men må velge en av 5 profiler. En av profilene er et rent pengemarkedsfond. De andre profilene fordeler investeringene på aksjefond og rentefond med en aksjeandel på 90, 70, 50 eller 30 %. Det er automatisk rebalansering og nedvekting i disse profilene.

Gjensidige

Har du en saldo på 10.000 kr eller mer er administrasjonsgebyr 0,49 % av grunnbeløpet, dvs 453,62 kr. Ved saldo under 10.000 kr reduseres gebyret forholdsmessig.

Forvaltningshonorar i pensjonsprofilene er 0,89 % årlig. Du kan komme billigere ut ved å velge enkeltfond, men du må da styre forvaltningen selv. De få aksjefondene som har lave forvaltningshonorar har gebyr ved kjøp og salg. Jeg ville valgt KLP.

Gjensidige tar papirgebyr hvis du ikke samtykker til elektronisk kommunikasjon.

DNB

DNB tilbyr et stort utvalg med pensjonsprofiler som har kvartalsvis rebalansering og automatisk nedvekting. Forvaltningshonoraret varierer fra 0,7 % til 1,2 %.

Du kan også velge enkeltfond. De fleste fond er aktivt forvaltet med høye forvaltningshonorar. De har noen fond med lavt forvaltningshonorar, DNB Global Indeks (0,3 %), DNB Norge Indeks (0,3 %) og DNB Obligasjon 20 (II) (0,35%). Velger du disse fondene vil du få et forvaltningshonorar som er marginalt lavere enn KLP, men du må da rebalansere og nedvekte selv. Ulempen er at DNB tar et årlig administrasjonsgebyr på 400 kr, maksimalt 1 % av saldo. DNB tar også et papirgebyr, men det kan du slippe hvis du godtar elektronisk kommunikasjon.

Storebrand

Storebrand tilbyr fire pensjonsprofiler som har kvartalsvis rebalansering og automatisk nedvekting. Forvaltningshonoraret varierer fra 0,6 % til 1,2 %.

Du kan også velge enkeltfond. De fleste fond er aktivt forvaltet med høye forvaltningshonorar. De har noen fond med lavt forvaltningshonorar, Storebrand Indeks – Alle Markeder (0,3 %), Storebrand Norge Indeks (0,2 %), Storebrand Trygge Renter (0,35%) og Storebrand Rente+ (0,4 %). Velger du disse fondene vil du få et forvaltningshonorar som er litt lavere enn KLP, men du må da rebalansere og nedvekte selv. Storebrand tar et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % av grunnbeløpet i folketrygden (pr. i dag utgjør det kr 462,88), maksimalt 2 % av saldo. Storebrand tar også et papirgebyr, men det kan du slippe ved å bli papirfri kunde.

Sparebank 1

De har et årlig administrasjonsgebyr på 0,50 % av grunnbeløpet i folketrygden. Det utgjør kr 462,88 kr. For de som velger å ikke bli ekunde er gebyret 0,60 %. Det tilsvarer 555,46 kr.

Velger du Alderstilpasset investeringsprofil vil 100 % av investeringene bli plassert i aksjer frem til du er 40 år. Da er forvaltningshonoraret 1,35 %. Aksjeandelen og forvaltningshonorarer reduseres gradvis frem til pensjonsalder, da ligger aksjeandelen på 20 % og honoraret på 0,95 %. Du kan også velge enkelt fond og blir da belastet vanlige forvaltningshonorar i de enkelte fond. Jeg har ikke klart å finne noen liste over fond, mulig det varierer mellom de 16 bankene som inngår i Sparebank 1. Jeg vil anta at det er Odin fond som tilbys. Det er i så fall aktivt forvaltede fond med høye forvaltningshonorar.

LO medlemmer som velger Alderstilpasset investeringsprofil betaler mindre i forvaltningshonorar. Forvaltningshonoraret er 0,9 % med 100 % aksjeandel og reduseres til 0,6 % med 20 % aksjeandel. I utbetalingsperioden flyttes investeringene over i en garantiportefølje. Da betaler du 1 % i årlig avgift og får en garanti mot negativ avkastning.

Nordea

De har et årlig administrasjonsgebyr på 0,50 % av grunnbeløpet i folketrygden, maksimalt 1 % av saldo. De tilbyr 6 forskjellige Aktive fond med forvaltningshonorar fra 0,49 til 1,59 %. Dette er profiler med ulik risiko. Fondet med høyest andel aksjer har høyest gebyrer. Du kan også velge enkeltfond med forvaltningshonorar fra 0,15-2,5 %. Jeg fant ingen indeksfond i listen så hvis du velger enkeltfond må du velge aktivt forvaltede fond.

Jeg har også sjekket ut noen andre tilbydere

Skagenfondene tar ingen årlig avgift, men du blir belastet forvaltningshonorar i de underliggende fondene. Tidligere hadde jeg deler av min IPS på Nordnetkontoen i Skagenfond. Men jeg syntes forvaltningshonorarene var for høye og byttet til indeksfond.

Jeg har omtalt dette tidligere.

Handelsbanken tar en årlig avgift på 0,49 % av saldo. Vanlig forvaltningshonorar kommer i tillegg. De tilbyr 4 ulike Aktivfond med forvaltningshonorar fra 0,9 % til 1,5 %. Fondene har automatisk nedtrapping fra du er 57 år til du er 67 år. Du kan ikke bytte mellom fond elektronisk. Du kan også velge enkeltfond. De fleste er dyre aktivt forvaltede fond. De har et par indeksfond og noen ETFer, men den årlige avgiften på 0,49 % på toppen av forvaltningshonoraret gjør dette til en dyr løsning. Når en så må fylle ut papirskjema og vedlegge kopi av fullmakt for å bytte fond blir dette dårlig.

Danica Pensjon kan også forvalte pensjonskapitalbevis. Men jeg klarte ikke å finne noe informasjon om kostnader. Jeg fant en link til et PDF-skjema for å flytte pensjonen, men heller ikke der var det noe informasjon om kostnader. De forventer tydeligvis at folk skal lese informasjon på nett, fylle ut PDF-filen og flytte pensjon uten å ane hva det koster. Det er mulig Danica ikke tar noe administrasjonsgebyr eller papirgebyr. Det vet jeg ikke for det står det ingen ting om. Jeg jeg fant en liste over fond. Det eneste der som var billigere en KLP var et obligasjonsfond med 0,35 % årlig forvaltningshonorar.

Konklusjon

KLP er det som for de fleste passer best. 0,4 % i årlig forvaltningshonorar og ingen andre kostnader gjør at det blir billig. Profilene har automatisk rebalansering og nedvekting når du nærmer deg utbetalingsperioden.

Den mest aggressive porteføljen KLP tilbyr har 90 % aksjer. Noen vil kunne ønske å plassere 100 % i aksjer. Jeg tror ikke den forskjellen vil utgjøre mye om i det hele tatt noe. Rebalansering innebærer at en kjøper aksjer når de er billige og selger etter kursoppgang. Den ekstra fortjenesten dette gir kan fort dekke opp det en eventuelt skulle tape på å ha 10 % i obligasjoner. Det finnes faktisk noen indikasjoner på at en 80/20 fordeling med jevnlig rebalansering gir litt høyere avkastning enn 100 % i aksjer. Warren Buffet ønsker at når han dør skal 90 % plasseres i indeksfond og resten i kontantlignende investeringer.

I noen tilfeller kan du spare 0,1-0,2 % i årlig forvaltningshonorar ved å velge en annen leverandør. Du må da velge de aller billigste fondene, rebalansere og nedvekte selv. Du kan også fort oppleve at det lille du sparer blir spist opp av et årlig administrasjonsgebyr.

Hvis du vil ha alt i et pengemarkedsfond, noe jeg normalt ikke anbefaler, i hvert fall ikke frem til pensjonsalder, så er KLP dyrt. Du kan finne andre som tilbyr pengemarkedsfond med lavere forvaltningshonorar enn 0,4 % årlig.

En fordel med KLP er at pengene blir plassert i indeksfond. 80 % av aktivt forvaltede fond klarer ikke å slå indeksen. Forvaltere vil også over tid ha en utskifting av sine analytikere over tid. Analytikere går av med pensjon eller slutter av andre årsaker og kan da bli erstattet med noen som er dårligere. Et fond som har klart å slå markedet tidligere vil ikke nødvendigvis klare det de neste tiårene. Det vil i praksis være nesten umulig for deg på forhånd å plukke ut hvilke fond som kommer til å slå markedet. Du har oddsene mot deg. Det greieste for langsiktig passiv sparing er å velge indeksfond.

Se liste over indeksfond
Slik blir du rik

Gjensidige Pensjonskonto

Gjensidige Pensjonskonto er en kapitalforsikring. Den er ikke ulikt Nordnets Investeringskonto Zero, men er spesialtilpasset pensjonssparing. Den viktigste fordelen er at du får utsatt skatt på gevinster til pengene tas ut. Ved utbetaling beskattes kun gevinsten.

Du kan betale inn engangsbeløp og sette opp en fast spareavtale. Du velger selv når pengene skal utbetales. Du kan også selv bestemme om det skal utbetales som en engangssum eller fordeles over en lengre periode.

Selv om dette er en pensjonsavtale er pengene ikke bundet til pensjon. Du kan ta ut alt eller deler av pengene når du vil.

Gjensidige tar ingen gebyrer for kontoen eller for innbetalinger. Du kan velge blant 47 ulike fond eller velge en av fire pensjonsprofiler. Velger du enkeltfond blir du belastet forvaltningshonorar på 0,25 % til 2,5 % avhengig av fond. Velger du en av pensjonsprofilene så er forvaltningshonorarer 0,89 % eller 0,65 % hvis du er ansatt i en bedrift som har tjenes­tepensjon i Gjensidige.

Oversikt over pensjonsprofiler

Gjensidige tilbyr fire forskjellige pensjonsprofiler med ulik risiko.

Alderstilpasset pensjonsprofil

Dette er en profil som starter med 100 % i aksjer. 37 år før pensjonsalder trappes risikoen gradvis ned ved å flytte over til rentefond slik at du har 80 % rentefond ved pensjonsalder.

Trygg pensjonsprofil

Investeringene fordeles 20/80 mellom aksjefond og rentefond.

Balansert pensjonsprofil

Investeringene fordeles 50/50 mellom aksjefond og rentefond. 7 år før pensjonsalder starter en nedtrapping av aksjeandelen slik at du har 80 % rentefond ved pensjonsalder.

Offensiv pensjonsprofil

Investeringene fordeles 80/20 mellom aksjefond og rentefond. 7 år før pensjonsalder starter en nedtrapping av aksjeandelen slik at du har 80 % rentefond ved pensjonsalder.

Min vurdering

Det naturlige for meg er å sammenligne dette med Nordnets Zero.

Automatisering

Gjensidige tilbyr en mye større grad av automatisering. Som Nordnet tilbyr de automatisk innbetaling. Men Gjensidige tilbyr også profiler med automatisk nedvekting og mulighet for automatisk utbetaling.

Kostnader

Selve kontoen er gebyrfri slik som hos Nordnet. Du betaler kun forvaltningshonorar i de fond du investerer i. Pensjonsprofilene har en årlig avgift på 0,89 %. Det høres kanskje ikke mye ut. Aktivt forvaltede aksjefond har gjerne forvaltningshonorar på 1,5 til 2 %. Men ved en litt grundigere gjennomgang ser ting litt mindre gunstig ut. Pensjonsprofilene har inntil 80 % rentefond. Rente fond har ofte betydeligere lavere forvaltningshonorar, gjerne på 0,2 % og opp. Velger du en portefølje med både aksjefond og obligasjonsfond hos Nordnet kan du komme billigere ut totalt selv om du skulle velge dyre aktive fond for aksjeandelen. Ser en på hva disse profilene investerer i er det mye billige indeksfond. det er fond som normalt har 0,2-0,3 % i forvaltningshonorar. Det gir Gjensidige en god fortjeneste. Velger du billige indeksfond hos Nordnet vil du fort kunne spare 0,5 % eller mer i årlig forvaltningshonorar.

Fondsutvalg

I tillegg til pensjonsprofilene så kan du plukke blant 47 enkeltfond. Det kan ikke måle seg mot Nordnets utvalg av 500 fond, men er kanskje tilstrekkelig for mange. Spesielt positivt er det at Gjensidige tilbyr mange indeksfond. Det som trekker ned er at noen av disse fondene har kjøps og salgsgebyr. I Zero er det ingen slike gebyrer. Det er det vanlige i en kapitalforsikring. Nordnet tilbyr også indeksfond uten forvaltningshonorar eller andre gebyrer.

Mitt råd

Dersom du vil velge fond selv og selv foreta rebalansering og nedvekting så velg Nordnets Investeringskonto Zero. De har et mye større utvalg og ingen gebyr ved kjøp og salg.

Se gjerne min liste over indeksfond Nordnet tilbyr.

Ønsker du å automatisere alt, innbetaling, rebalansering nedvekting og utbetalinger kan en pensjonsprofil hos Gjensidige være et alternativ. Du må da vurdere om denne automatikken er verdt å betale fra 0,5 % mer i årlig forvaltningshonorar. For noen er automatikk det som skal til for at en i det hele tatt skal begynne å spare. Ved å automatisere rebalanseringen og nedvekting unngår en å få en altfor høy risiko med store tap. Investeringer kan for mange virke skremmende. Da kan det for noen være nyttig med automatiske pakkeløsninger.

Det er bra med flere gebyrfrie alternativer i tillegg til Nordnet.  Jeg ville nok valg indeksfond via Nordnet selv om jeg da må ordne rebalansering, nedvekting og utbetalinger selv.

Statsbudsjettet 2017

Statsbudsjettet for 2017 legges frem i Stortinget 6. oktober. Det er en del spekulasjoner i media om hva vi kan forvente oss. Noe er temmelig klart.

Oljeprisen er lav og arbeidsledigheten er høy. Selv om det er tegn som tyder på sakte bedring vil det gi mindre inntekter og høyere utgifter. Det kan tyde på et stramt budsjett. På den annen side går vi inn i et valgår. Det er også mulig at regjeringen vil holde arbeidsledigheten i sjakk med økt offentlig forbruk og skattelette.

Det blir høyere bensinavgift. Det er kun et spørsmål om hvor mye. Det kommer sannsynligvis en kompensasjon i form av redusert årsavgift og eventuelt et eget skattefradrag.

Det er et krav om en skatteomlegging i mer miljøvennlig retning. Jeg vil derfor tro at en fortsetter med å endre avgiftene på nye biler slik at det blir en miljøeffekt.

Alkoholavgiftene blir sannsynligvis økt i takt med forventet prisstigning. Avtalen mellom de fire borgerlige partiene sier at det ikke skal skje noen endring av hovedprinsippene i alkoholpolitikken. Kristeligfolkeparti har hevdet at regjeringen har gått for langt med de liberaliseringene som er foretatt.

Det blir innført en egen finansavgift. Der vet vi lite om detaljene. Noen antyder en slags arbeidsgiveravgift, andre at det blir en momslignende avgift på enkelte tjenester.

Skatteforliket som ble inngått tidligere i år vil også medføre endringer. Skatt på alminnelig inntekt skal reduseres til 23 % innen 2018. Det vil sannsynligvis også bety en økning av trinnskatten. Noe eller alt av dette kommer i 2017. Aksjeinvesteringer vil få 20 % rabatt ved beregning av formueskatt.

I skatteforliket er det også enighet om å opprette en konto for langsiktig aksjesparing der en slipper løpende beskatning på aksjeinvesteringer (KLAS). Det blir spennende å se om dette kommer i 2017 eller 2018. Skjermingsrenten vil sannsynligvis bli økt noe. Innføring av KLAS og høyere skjermingsrenter skal gjøre det mindre fordelaktig med kapitalforsikringer ofte omtalt som investeringskonto eller fondskonto. Jeg tror derfor ikke det blir noen endringer av skattereglene for kapitalforsikringer. Men det vet ingen før til høsten.

Når budsjettet legges frem 6. oktober vil det bli diskusjon og forhandlinger helt frem til budsjettet vedtas i slutten av desember. Det vil derfor ta lang tid til vi ser det endelige vedtaket.

Jeg kommer til å følge opp budsjettbehandlingen utover høsten og omtale relevante endringer i forhold til skatt og investeringer.

Månedsrapport for august

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 0,27 % i august og 48,85 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 5,8 % i august og 47,33 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 1,18 % i august. Den er redusert med 40,07 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden har økt med 1,95 % i august. Den er redusert med 10,79 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 34,48 % i august og 11,09 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. I august har jeg hatt en svak negativ utvikling

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -17,52 % (-26,28 % årlig nominell rente)
IPS 2,66 % (3,99 % årlig nominell rente)
Totalt -1,55 % (-2,32 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79,70 %. Jeg kan tåle et kursfall på 6,24 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,86 % nominell rente og 9,22 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,71 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i august tilsvarer en årlig nominell rente på -70,10 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto salg av fond kr 0 i august og kr 229.980,47 hittil i år.
Netto kontantuttak kr 600 i august og kr 38.100 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2016:

DNB Global Indeks kr 25.335
Nordnet Superfondet Norge kr 5.573
Bankinnskudd kr 134,34
Totalt kr 31.042,34

Dette er en reduksjon på kr 6.680,94 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 18 %
DNB Global Indeks 82 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 9,8 %
DNB Global Indeks 39,9 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,2 %
KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 6,8 %
Obligasjonsfond 15,6 %
Aksjefond 77,6 %

Lokale lønnsforhandlinger er i gang

Nå er det lokale forhandlinger i Staten. Tariffavtalen ga et lite i sentrale oppgjør, men det ble satt av mer til lokale forhandlinger. NTL hadde frist for å sende inn krav 29. august. Jeg leverte i siste liten. Det er mulig kravet jeg leverte var vel optimistisk, men det er grunnet for kravet. Det er forholdsvis lenge siden jeg fikk noe ved lokale forhandlinger. Det har også skjedd endringer i arbeidsoppgaver. Oppgjøret fra 1. mai legges inn i løpet av september. Det er to forskjellige tariffavtaler og det skapte noen utfordringer. Det sentrale oppgjøret gir meg ca. 250 kr mer netto i måneden. Det er ikke spesielt mye. Får jeg det jeg har krevd ved lokale forhandlinger ender jeg på 1700-1800 kr mer netto i måneden. Det hjelper.

Sjekk de nye lønnstabellene i staten.

Lokale avsetninger per 1. juli 2016 (xlsx)

Blir det slutt på kredittkort med rabatter?

Fra 1. september trer en ny forskrift i kraft. Den vil dramatisk redusere gebyrene brukerstedene betaler for bruk av kort. Maksimale gebyrer blir 0,2 % for debetkort og 0,3 % for kredittkort. For butikkene er dette bra, men det betyr at finansinstitusjonene får betydelig mindre inntekter av kredittkortbruk. Bankene vil fortsatt tjene mye på svært høye renter, men de kunder som betaler hele regningen ved forfall genererer ikke andre inntekter en gebyr ved kortbruk. Når de gebyrene blir kraftig redusert blir rabatter fort kunne gjøre disse kundene til rene tapsprosjekt. Det er selvfølgelig mulig å bruke av markedsføringsbudsjettet for å finansiere rabattene og så håpe at kunden ikke betaler hele regningen ved forfall. Men det er likevel et spørsmål om hvor mye bankene er villige til å tape på ulønnsomme kunder.

I tillegg til denne forskriften som er trådt i kraft har forbrukerombudet kommet med forslag om innstramminger i forhold til markedsføring og et eksplisitt forbud mot rabattordninger på kredittkort. Jeg vet ikke om eller når dette eventuelt blir innført, men har det inntrykk at regjeringen vil stramme inn i forhold til kredittkort.

Foreløpig finnes det flere kredittkort med rabatter.

ETF eller indeksfond?

Jeg mener generelt at passiv investeringer der en bare følger indekser er det beste for de aller fleste. Slike investeringer er svært billige slik at de gir en høyere avkastning. Det å slå markedet med aktive investeringer er svært  vanskelig. 80 % av aktivt forvaltede fond gjør det dårligere enn markedet. Sannsynligheten for at du på forhånd skal kunne plukke ut det ene fondet som klarer å slå markedet de neste 30 årene er svært liten. Tar en så hensyn til at et fond kan endre strategi og ledelse under veis blir det nesten umulig.

Det er i utgangspunktet to måter å investere passivt i markedet. Du kan investere i indeksfond eller kjøpe Exchange Traded Fund ( ETF ).

Indeksfond

Indeksfond er helt vanlige aksjefond og obligasjonsfond. De forsøker ikke å slå markedet, men kjøper verdipapirer slik at investeringen slavisk følger en bestemt indeks. De er billige fordi de ikke har analytikere som analyserer hvert enkelt selskap. Det årlige forvaltningshonoraret ligger ofte på under 0,5 %. Det betyr mer avkastning til deg. Når du kjøper og selger oppgir du hvor mye du vil kjøpe eller selger uten at du på forhånd vet nøyaktig hvilken kurs du får. De er enkle å kjøpe og selge. Ofte er det lave minimumsbeløp. Nordnet selger mange indeksfond med minimumsinvestering på 100 kr.

Se min oversikt over indeksfond.

Exchange Traded Fund ( ETF )

ETF funger veldig likt med indeksfond. Det er verdipapirer som selges i realtid på børsen. Ordreleggingen er litt mer avansert. Du må legge inn antall og pris du er villig til å kjøpe eller selge for. Du kan risikere at ordren blir avvist eller ingen godtar den prisen du har satt. Normalt må du også betale kurtasje som når du handler aksjer. Kurtasjen gjør at det blir relativt dyrt å handle for små beløp. Nordnet har et lite utvalg ETF du kan kjøpe uten kurtasje hvis du sparer fast månedlig.

Se oversikt over kurtasjefri ETF

Fordelen med ETF er at det er mer å velge i enn indeks fond. Du finner ETF som følger indekser i en lang rekke regioner, land og sektorer. Det årlige forvaltningshonoraret vil i noen tilfeller være lavere enn indeksfond. Siden de handles i realtid på børsen er det lettere å utnytte kortsiktige svingninger i kursene.

Mitt råd

For folk flest som bare vil spare et lite beløp hver måned på enklest mulig måte er indeksfond det greieste.

Jeg ville ikke valgt å investere i en ETF som har høyere forvaltningshonorar enn et tilsvarende indeksfond

Det er etter min vurdering bare tre tilfeller hvor ETF kan være aktuelt.

1. Du finner en ETF som har lavere forvaltningshonorar enn et tilsvarende indeksfond og investerer så mye at kurtasjen ikke spiser opp fortjenesten.

2. Du ønsker å investere passivt i et land eller sektor hvor du ikke finner noe indeksfond.

3. Du ønsker å utnytte raske kursendringer ala Brexit

Jeg personlig kommer til å fortsette med indeksfond og eventuelt supplere med ETF senere.

Gjør det enkelt

Personlig økonomi handler om å få mest ut av de resursene en har. Det betyr at en vil redusere unødvendige kjøp, få best mulig pris på det en kjøper og best mulig avkastning av det en sparer.

Problemet er at dette krever tid og krefter, som også er en begrenset resurs. Der er derfor viktig å finne rett balanse mellom det å oppnå gode resultater og tidsbruk. Det finnes ingen fasitløsning. For de med virkelig dårlig råd er det kanskje nødvendig å bruke mye tid på å spare en tier. Da kan hver enkelt krone være helt avgjørende. Men også de bør vurdere om tiden kunne hvert brukt på en annen måte som gir mer penger. Det å sammenligne priser ved større kjøp er fornuftig, men bruker du flere timer på å spare noen få kroner er ikke det lurt. Det som er lettest er å starte med forenklinger av rutinemessige ting.

Bankkonto og regninger

Selv har jeg en bankkonto jeg bruker til alt privat og en som brukes til blogging. Jeg har også en bankkonto i Skandiabanken fordi det er et krav for å få kredittkort.

Regninger betales med avtalegiro og faste overføringer der det er mulig. Normalt er det bare to regninger jeg må betale manuelt hver måned.

Kortbruk

Jeg har tre kredittkort med gjeld på som jeg betaler ned i tur og orden. Jeg har et jeg bruker til klær og sko og et i reserve. Ellers bruker jeg bankkort og kontanter.

Rabattordninger

Jeg er medlem av Trumf og Coop og synes det holder Trumf har jeg knyttet opp mot bankkortet slik at jeg automatisk får trumfpoeng når jeg handler. Trumfpoengene overfører jeg til bankkonto hver måned.

Copp-kortet har jeg liggende i lommeboka og bruker det hvis jeg handler i en Coop-butikk. Når jeg får kuponger fra Coop legger jeg dem i lommeboka med en gang.

Investeringer

Investeringene har jeg hos Nordnet. Jeg har en IPS og en vanlig aksje og fondskonto. I IPS har jeg 6 forskjellige fond. Foretar innskudd en gang i året og rebalansere i slutten av januar hvert år og om nødvendig kanskje en gang til i løpet av året.

På aksje og fondskontoen har jeg to fond. Til høsten når jeg går tyngre inn kommer jeg til å gå mot min ideelle portefølje. Da vil jeg ende opp med totalt 11 fond. Det høres mye ut, men alt vil være på en konto slik at jeg ser alle investeringene på ett sted. Det gjelder å finne rett nivå på kompleksitet. Noe av grunnen til det høye antall fond er at jeg vil holde adskilt de fondene som er kjøpt med blogginntekter. Personlig har jeg ingen aversjon mot kompleksitet så lenge det er oversiktlig og krever lite tidsbruk og arbeidsinnsats.

Forenklinger på lang sikt

Jeg har tre kredittkort jeg betaler ned. De vil bli nedbetalt. Det betyr færre kort og færre regninger å betale. Investeringene på aksje og fondskontoen vil på sikt ende på 9 fond som alle er kjøpt med penger tjent på blogging. Det er mulig antall fond senere blir redusert til 6. Når det gjelder investeringer er hensynet til en veldiversifisert portefølje med b.la flere aktivaklasser viktigere enn antall fond. Jeg har lite investert i obligasjoner og ingenting i råvarer og eiendom.