Klart for lokale lønnsforhandlinger

I staten blir det lokale lønnsforhandlinger til høsten. Forhandlingene skal være ferdige innen 31. oktober.

NTL ved UiO har satt frist 11. august 2017 for å sende inn krav. Forhandlingene vil starte noe etter dette.

Dersom det er vesentlige endringer i stillingen bør en sende inn krav ved 2.5.3 forhandlinger. NTL ved UiO har også der satt frist 11. august. Dersom kravet ikke oppfyller kriteriene for 2.5.3 forhandlingene flyttes det over til de lokale forhandlinger.

Rammene for forhandlingene er 0,8 % for LO medlemmer og 0,85 % for Akademikerne.

Eksakt beløp som skal fordeles er foreløpig ikke fastsatt. Men det vil for UiO anslagsvis være 25 millioner til LO medlemmer og 5 millioner til Akademikerne.

Det er omtrent halvparten av potten i fjor.

Jeg kommer til å sende inn et krav til 2.5.3 forhandlinger. Fordelen med det er at der finnes det ingen fastsatt ramme. En eventuell lønnsøkning vil dermed ikke spise av potten som fordeles ved de lokale forhandlinger. Skulle NTL vær uenige i dette så vil de flytte krave over til de lokale forhandlingene.

Jeg regner med å få noe, men jeg skal prøve å være realistisk.

Det er et mellomoppgjør og potten ved de lokale forhandlingene er halvert. Blir kravet behandlet ved de lokale forhandlingene og ikke 2.5.3 så blir ikke mer enn jeg fikk i fjor, sannsynligvis mindre.

Jeg ser vel for meg at det i verste fall ikke blir en økning på mer enn 300-600 kr netto i måneden.

Sparetips i ferien

Nå er det ferietid og pengene sitter løst. En moralpreken om økonomi er kanskje det siste folk vil ha, men her får dere likevel noen sparetips.

Forbruk

Den økonomiske realitet er at en over tid ikke kan bruke mer enn det en tjener. Det gjelder også i ferien. En ferie er egentlig ikke noe ekstraordinært. Vi har ferie rett som det er. Selv sommerferien er noe ganske regelmessig som kommer hvert år. De vanlige økonomiske prinsipper bør en derfor forsøke å forholde seg til. Kjøp dagligvarer i dagligvareforretninger og ikke i kiosken slik som du gjør ellers. Spis hjemme, gjerne med grilling i hagen istedenfor å spise ute slik du vanligvis gjør. Det vil naturligvis bli noe utskeielser. Det er helt naturlig. Det er trossalt ferie. Det viktigst er å ikke slippe alle økonomiske hemninger løs. Det er en helt vanlig ferie, ikke en «en gang i livet hendelse».

Hotell og flyreiser

Coop HotellKupp gir inntil 60 % rabatt på hoteller i hele Europa. Du må være eller bli medlem av Coop. Du kan også sjekke ut nettsider som Expedia og Hotels.com. Jeg har tidligere omtalt Kickback og Viatrumf som gir rabatter på bl.a Expedia og Hotels.com.

Valuta

Generelt får du bedre kurs ved å betale med kort i utlandet enn om du veksler til kontanter i bank i Norge. Det fleste kort har et valutapåslag på 1,75 %, men noen kort har 2 %. Flere banker har økt valutapåslaget slik at det nå er flere banker som tar 2 %. American Express har kun 1,5 %.

Har du flere kort kan det være lurt å bruke de med lavest på slag. Forskjellen mellom 1,75 % og 2 % er likevel såpass liten at den ikke bør tillegg avgjørende vekt ved valg av kort. Renter og rabatter betyr mer. Mesteparten av kortbruken skjer i Norge. Flyreiser som kjøpes i Norge betales også i Norske kroner. Mange reiser ikke til utlandet hvert år. Bruker du 100.000 kr i utenlandsk valuta over en ti års periode, 10.000 kr i gjennomsnitt, så vil forskjellen koste deg en halvliter brus i året. Du kommer ikke til å merke det.

Det er viktig å betale i lokal valuta. Butikker som tilbyr å belaste kortet i norske kroner tjener grovt på vekslingskursen. I noen tilfeller vil butikken veksle om uansett uten å informere på forhånd. Da ser du det ikke før du får regningen. Det kan også hende du får beskjed om at det ikke er mulig å belaste kortet i lokal valuta. Da bør du vurdere å betale kontant eller å gå et annet sted.

Minibanker i utlandet vil ofte tilby deg å belaste korte i norske kroner. Utbetalingen skjer fortsatt i lokal valuta. Den eneste fordelen du har med dette er at du vet nøyaktig hvilket kronebeløp du blir belastet. Problemet er bare at det er minibanken som setter kursen og den er mye dårligere enn det kortene har. Det er en felle det er lett å gå i. Minibankene stiller spørsmålet på en slik måte at det er naturlig å svare ja istedenfor nei. Les spørsmålet nøye. Ofte må du svare nei to ganger. Ikke trykk på noe uten å lese nøye. Det er laget slik spesielt for at du skal gjøre feil. I noen tilfeller må du trykke på rød knapp og ikke grønn.

Det er generelt dyrt å veksle til utenlandske sedler i Norge. Bankene tjener grovt på valutakursen og ofte tar de et fast gebyr i tillegg. Det kan likevel være en fordel å ha noe i kontanter. Bruker du Forex Bank så betaler du ikke noe gebyr ved kjøp av valuta. Du kan også veksle tilbake gebyrfritt mot å vise kvittering. De tjener penger på vekslingskursen slik andre banker gjør, men tar ikke gebyr i tillegg.

Reiseforsikring

Sjekk at du har reiseforsikring. De fleste kredittkort har gratis reiseforsikring. Sjekk vilkårene nøye. Det er ofte krav som må være oppfylt for at forsikringen er gyldig. Normalt er det krav om at halvparten av reiseutgiftene betales med kredittkort. Normalt gjelder forsikringen bare inntil 45 dager. Det kan være lurt med en vanlig helårs reiseforsikring.

Bøker

Noe litteratur vil en gjerne ha med på reiser. Da er biblioteket et godt sted å låne bøker gratis. Har du uleste bøker liggende ta dem med. Nå får du kanskje sjansen til å lese den boken du aldri har lest. Skal du kjøpe bøker så kan det være lurt å planlegge det på forhånd fremfor å måtte velge noe i siste liten på flyplassen.

Adlibris Selger Paradisplaneten av Jørgen Brekke for kun 99,00 kr. Innbundet.
Ark prisras på bestselgere med 50 % avslag.
Haugenbok har en kampanje der pocketbøker selges for kr 59 uansett førpris.

Et kredittkort nedbetalt

Jeg har flere kredittkort. De fleste er nedbetalt, mens noen brukes bare til kjøp som betales ned fullt ut når regningen kommer. Jeg har inntil nå hatt fire kredittkort med en høy saldo som betales ned over tid. Nå er et av dem betalt fullt. Jeg har brukt kortet i juni, men hele regningen for mai ble betalt nå ved forfall. Dette blir nå et kort der hele saldoen betales hver måned. Da er det bare tre kort igjen der jeg ikke betalere alt utestående. Jeg kommer til å selge meg gradvis ut av mine fondsinvesteringer og betale ned et til i løpet av høsten. Jeg regner med å bruke to år på å betale ned de to siste kortene.

Fondsinvesteringene er giret og har gitt svært god avkastning, men risikoen er høy. Jeg er også redd det kan bli innstramminger på kreditter og vil gardere meg mot å måtte selge på et uheldig tidspunkt.

Slik investerer jeg

Jeg har redusert gjelden betydelig og fått en stor vekst i nettoformuen de siste årene. Nå er nettoformuen kommet helt opp til null. Jeg har dermed ikke det samme behovet for de inntektene giringen gir.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Jeg kommer ikke til å merke så stor forskjell. Jeg har fremdeles gjeld å betale på. Likviditeten blir gradvis bedre og mindre rentekostnader er en fordel, men ellers blir det som før.

Nye retningslinjer for forbrukslån og kredittkort

Finanstilsynet har kommet med nye og strengere retningslinjer for forbruksgjeld.

Kredittvurdering

Det blir strengere krav til kredittvurdering. Det skal hentes inn utfyllende informasjon om kundens inntekter, utgifter og gjelds- og formuesforhold.

Det skal vurderes om kundens inntekter er høy nok til å dekke renter og avdrag på all gjeld og normale utgifter til livsopphold. Ved beregningen skal det tas høyde for en renteøkning på 5 % på all gjeld kunden har.

For rammekreditter skal full utnyttelse av rammen ligge til grunn for vurderingen.

Samlet gjeld

Søknad om forbrukslån bør ikke innvilges hvis det fører til at salet gjeld blir mer enn fem ganger årsinntekten.

Avdrag og løpetid

Forbrukslån bør inneholde krav om avdragsbetaling og løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over fem år.

Rammekreditt som over tid er utnyttet maksimalt, bør gjøres om til nedbetalingslån.

Unntak

Det kan foretas en forenklet behandlinger i to tilfeller.

1. Ved søknad om kredittkort med kredittgrense på inntil 25.000 kroner hvis kunden ikke har kredittkort fra før. Da kan banken se bort fra bestemmelsene om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdrag.

2. Ved refinansiering av forbrukslån og kredittkort gjelder ikke krav om betjeningsevne og gjeldsgrad. En forutsetning for unntaket er at det nye lånet ikke er større enn den gjelden som innfris, at nedbetalingstiden ikke økes og at det lånet eller kreditten som innvilges ikke har mildere krav til innbetalinger.

Min vurdering

Ut i fra en ren realpolitisk tanke kan det være nødvendig med innstramminger for å forhindre at de som pådrar seg for mye gjeld presser staten eller bankenes øvrige kunder til å ta regninga når de ikke betaler for eget forbruk.

Når folk ikke gjør opp for seg vil de bli noen som må ta regninga. De tap bankene tar vil måtte belastes noen. Aksjonærene vil ta noe av tapet. Det betyr at de som sparer til pensjon i aksjer og fond får mindre penger å leve av. Noe vil bankene forsøke å velte over på de kunder som gjør opp for seg ved at de får dårligere betingelser. De ansatte kan oppleve press på lønninger og at bankene blir enda mer opptatt av å rasjonalisere og stramme inn. Tapene vil ramme bredt og treffe alle samfunnslag.

For offentlige myndigheter vil gjeldsproblemer føre til press på de ressurser som brukes til å kreve inn penger, og kommunale gjeldsrådgivere. Det kan også føre til økte utgifter på sosialkontorene hvis folk må gå fra gård og grunn.

Det er et sterkt politisk press for at bankene skal ta enda større tap og at det skal innføres enda strengere regler for forbruksgjeld. Noen innstramminger nå for å forebygge større problemer kan derfor være politisk nødvendig.

På noen områder går reglene unødvendig langt.

Folk kan utmerket leve godt med et forbrukslån som betales ned over ti år. Når jeg ser på Luksusfellen virker det som om noen mener det er en menneskerett å bli gjeldfri på fem år. Bankene går med på slike avtaler fordi vi har en urimelig generøs gjeldsordningslov. Folk kan leve utmerket godt med forbrukslån som betales ned over mer enn fem år.

Høye terminbeløp vil i seg selv øke faren for mislighold og kan også tvinge folk inn i en evig runddans der de må ta opp nye lån for å komme rund fem års grensen.

Folk kan ha midlertidig svak økonomi der forlengelse av løpetid og redusert terminbeløp er fornuftig for å unngå mislighold.

Folk med flere lån og kreditter vil ofte prioritere nedbetaling av den dyreste gjelden først. Det kan være fornuftig å utnytte en billig kredittramme maksimalt og heller betale inn ekstra på et dyrt kredittkort. Hvis de skal tvinges til å konvertere en slik kreditt til et lån kan de få mindre penger til å betale ned på andre dyrere lån. Da får de økte rentekostnader, dårligere økonomi og større fare for mislighold.

Retningslinjene legger opp til et unntak for kredittkort med en kredittgrense på 25.000. Dette unntaket er for rigid. Det gjelder bare de som ikke har kredittkort fra før. De som har et kredittkort med grense på 10.000 og søker om et til med grense på 15.000 kommer ikke under dette unntaket selv om total kredittgrense bare er 25.000. Det gir ingen mening. Unntaket er ment å skulle gjøre det mulig for studenter og pensjonister å handle med kredittkort og dermed få ekstra beskyttelse ved kjøp på internett eller betaling av reiser. Grensen er lav. Ved større kjøp eller bestilling av dyre reiser vil en lett ha behov for høye grense. Det er fullt mulig for pensjonister og studenter å ha oppsparte midler de ønsker å bruke. Ved kjøp over denne grensen må de da betale på annen måte enn ved kredittkort og får dermed dårligere rettigheter.

Siden denne 25.000 kroners grensen er beregnet på studenter og pensjonister kunne den godt vært høyere for de med vanlige inntekter.

Det er også litt rart at unntaket bare gjelder kredittkort og ikke kreditt på en lønnskonto. Med lønnsinngang hver måned ser banken inntekten, hvem som betaler og hvor regelmessig inntekten er. Sammen med en vanlig kredittsjekk burde det være tilstrekkelig for å innvilge kreditt.

For strenge regler kan føre til at folk ikke får den kreditten de trenger eller at betalingsvilkårene blir urimelig harde. I tillegg vil det koste penger med en mer grundig sjekk. Spesielt på små beløp kan det gjøre store utslag.

Kreditt er faktisk et gode for privatpersoner og næringslivet. Det gjelder også usikrede lån. Det kan medføre store tap om nødvendige kjøp, investeringer eller reparasjoner skal utsettes til en har spart opp nok penger. Det har også store kostnader å ha mye oppsparte midler på en bankkonto der skatt og inflasjon gjør at du faktisk går med tap. Tar en i tillegg med alternativkostnaden ved at pengene ikke blir investert er det veldig dyrt. Penger i banken forsvinner når du bruker dem til å dekke en eller annen krise og da står du der uten noe. Det er heller ikke realistisk å kunne spare opp så mye at det kan dekke alle tenkelige og utenkelige situasjoner.

I media skapes det ett inntrykk av at kreditt nærmest er narkotika som griske banker dytter på folk. Det er faktisk helt feil. Kreditt er med på å løfte folk ut av fattigdommen. I u-land er et av problemene at de fattige ikke har tilgang til kreditt. Det etableres derfor egne ordninger som skal gi dem kreditt nettopp for å løfte dem ut av fattigdommen.

I Norge brukes begrepet forbruksgjeld om all usikret gjeld privatpersoner har med unntak av studielånet. Dette gjør at debatten blir unyansert. Bestiller du bøker på internett og får de sendt hjem med en faktura er det ingen som sier noe på det. Betaler du de samme bøkene med kredittkort og får en regning fra banken går det inn i statistikken som forbruksgjeld og er plutselig et stort problem. Reiser du på forretningsreise og betaler med kredittkort blir dette definert som forbruksgjeld. Skal du starte egen virksomhet hjemme i stua og trenger en datamaskin du kjøper på avbetaling blir dette også definert som forbruksgjeld.

Det vil neppe være gunstig om alt du bestiller på internett må forhåndsbetales eller betales online med bankkort. Det er ingen fordel om strømregningen og telefonregningen må forhåndsbetales fordi en ikke vil pådra seg usikret gjeld.

Før kredittkort ble vanlig handlet folk likevel på kreditt. Varer ble bestilt og levert sammen med en regning kunden betalte senere eller folk handlet i butikken og førte det på konto som ble gjort opp senere. Rentekostnader og tap ved mislig hold måtte butikken dekke og inkludere i prisene slik at det i praksis ble de andre kundene som betalte.

Kredittkort erstatter denne typen kreditt og er mye mer rettferdig siden kostnadene betales av de som vil ha kreditt.

Jeg vil anta at det finnes bedre oversikt over kreditt gitt av banker enn kreditt gitt direkte av butikken. Det vil i så fall bety at noe av den tilsynelatende økningen i forbruksgjeld ikke er reell, men et resultat av bedre statistikk.

Mitt poeng er at selv om det kan være politisk nødvendig med innstramminger er det viktig å ikke gå lenger enn høyst nødvendig.

Finanstilsynets retningslinjer

Konsekvenser for min økonomi

Disse retningslinjene er ikke juridisk bindene. Jeg vil derfor anta at det vil bli noe variasjon i hvordan bankene følger det opp. Enkelte banker vil sannsynligvis ignorere retningslinjene. Det er vel grunn til å tro at det vil bli noe innstramminger. Retningslinjene gjelder i hovedsak ved søknad om nye lån og kreditter og høyere kredittgrense på eksisterende kort. Om bankene vil stramme inn på eksisterende lån og kreditter er usikkert. Det er imidlertid så klare politiske signaler at en må regne med at bankene generelt vil stramme inn. Kreditter som over tid utnyttes maksimalt skal i følge de nye retningslinjene gjøres om til lån. Retningslinjene kan derfor også få konsekvenser for eksisterende kreditter.

Jeg har en fondsportefølje som er giret. Skulle det komme et børsfall så kan jeg bli nødt til å sette inn penger for å unngå tvangssalg. Siden det å selge etter et kursfall er en dårlig ide er min strategi å sette inn penger som så brukes til å kjøpe mer. For å klare det er jeg helt avhengig av å ha tilgjengelige kreditter. Siden jeg ikke eier bolig så er kredittkort eneste mulighet. Jeg har brukt denne teknikken fra før finanskrisen og den har fungert bra, men den forutsetter at jeg har tilgang til kreditter. Ved et kraftig kursfall må jeg ha mye kreditt tilgjengelig for å kjøpe fond og holde det gående til markedet tar seg opp igjen. Blir det innstramminger på kreditter så blir dette umulig.

Jeg har belånt fondene hos Nordnet og antar det ikke skjer noe med den kreditten, men «egenkapitalen» er finansiert med kredittkort og der kan det komme innstramminger.

Slik investerer jeg

Jeg har fire kredittkort med rentebærende saldo. Jeg håper at jeg på et av kortene vil klare å betale inn i juni nok til å dekke utestående saldo pr. 1. mai. Da vil jeg kunne klare å betale det ned fullt ut hver måned fremover. Etter det er det bare å gå løs på neste kort. Da må jeg vurdere om jeg gradvis skal trekke meg ut av investeringene. Investeringsstrategien har gitt god avkastning som er brukt til å betale ned på gjeld. Avslutter jeg dette nå får jeg riktig nok mindre gjeld, men jeg vil likevel bruke lengre tid på å bli gjeldfri. Det blir en løpende vurdering, men jeg må fokusere enda mer på nedbetaling av gjeld.

Lånekassen senker rentene

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. juli 2017. Den flytende renten blir 2,208 prosent. Fastrentene fra 1. juli blir 2,227 prosent for 3 år, 2,491 prosent for 5 år og 3,057 prosent for 10 år. Rente med 3 års binding og 5 års binding er redusert marginalt. Ellers er det ingen endringer. Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det blir dermed vanskelig å gi noe konkret råd. Rentene er sannsynligvis på vei opp, men økningen går ikke like fort som tidligere antatt. Spørsmålet er om den flytende renten vil øke til mer enn fastrenten. Det er det vanskelig å si. Jeg tviler på om det blir noen stor forskjell på flytende rente de neste 3 årene og fastrente i 3 år. Du får uansett en god rente på studielånet.

Tidligere har jeg foreslått å vurdere fastrente, men da har vi hatt rekordlave renter og en fastrente som faktisk var lavere en den flytende rente. Da er det liten risiko for tap ved å binde renten. Det er ikke tilfelle nå. Det er også litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

Jeg personlig ville ikke bundet renten nå. For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. Vi har og vi kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Binder du renten nå får du et litt høyere terminbeløp, men samtidig en forutsigbarhet i forhold til innbetalingen. Et alternativ kan være å ha flytende rente og betale inn litt ekstra hver måned. Skulle renten bli høyere senere kan du da redusere slike ekstra innbetalinger. Ekstra innbetalinger gjør at nedbetalingstiden kortes ned. Da er det mulig senere å forlenge lånet til opprinnelig lengde slik at terminbeløpet reduseres.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 tjener jeg på det. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. juni.

Utnytt studielånet

Oppfølging av min plan for 2017

Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.

Investeringer

Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer maksimalt og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen har vært svært god hittil i år. Jeg har tatt ut 41.700 kr hittil i år. Pengene er brukt til å betale ned gjeld.

IPS

Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen. Det kommer sannsynligvis en ny og bedre ordning for pensjonssparing til høsten. Dersom den blir innført er det uaktuelt å betale inn til IPS. Jeg kommer til å vurdere innskudd til den nye ordningen i desember. Nå er fokuset uansett på nedbetaling av gjeld.

Gjeld

Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er kraftig redusert hittil i år. Det går fremdeles rette veien og fortsetter det i samme tempo er et kredittkort nedbetalt i september, og de andre kredittkortene nedbetalt innen utgangen av mai 2019. Allerede i november 2018 vil jeg kunne selge investeringene og innfri all gjeld utenom studielånet.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg får noe inntekter fra bloggene, men inntektene er fremdeles lave. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg ser noen tegn til at disse inntektene kan øke.

Forbruk

Forbruket i mai var alt for høyt. Det har sklidd ut. Jeg har nå kommet tilbake til vanlige vaner. Jeg regner derfor med at forbruket i juni vil bevege seg ned mot der det skal ligge.

Konklusjon

Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere.

Månedsrapport for mai

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 0,11 % i mai. Den er redusert med 0,15 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 0,24 % i mai og 1,67 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 0,90 % i mai og 9,56 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,82 % i mai og 19,05 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 31,73 % i mai og 86,18 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 37,19 % (89,89 % årlig nominell rente)
IPS 7,90 % (19,10 % årlig nominell rente)
Totalt 13,87 % (33,53 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,42 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,02 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,49 % nominell rente og 8,82 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,55 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mai tilsvarer en årlig nominell rente på 49,50 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,73 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for netto kr 6.630,19 i mai. Jeg har tatt ut netto kr 5.300 i mai.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2017:

DNB Global Indeks kr 27.684
Nordnet Superfondet Norge kr 6.502
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 403
Bankinnskudd kr 1.466,37
Totalt kr 36.055,37

Dette er en økning på kr 3.381,88 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 0,1 %
Nordnet Superfondet Norge 1,8 %
DNB Global Indeks 7,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,7 %
KLP AksjeVerden Indeks 29,2 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 42,6 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,5 %
Nordnet Superfondet Norge 9,6 %
DNB Global Indeks 40,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,9 %
KLP Obligasjon Global II 9,4 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10,1 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 1,7 %
Obligasjonsfond 7,8 %
Aksjefond 90,5 %

Lønnsøkningen er på konto

Jeg fikk lønnsøkning med virkning fra 1. mai. I dag er den på konto. Hele 58 kroner. Egentlig er økningen på 56,90 netto, men det trekkes ikke fagforeningskontingent av etterbetalinger. Det var et magert oppgjør.

Noen vil vel si at en får takke for alt en får. Jeg har så jeg greier meg, men det ville vært fint om lønnsøkningen holder tritt med inflasjonen i alle fall. En reallønnsøkning ville vel heller ikke vært så galt. Det er jo trossalt en økonomisk vekst i dette landet.

Det er satt av midler til lokale forhandlinger som skal gjennomføres innen oktober i år. Jeg blir åpenbart nødt til å sende inn et krav. Siden jeg er 47 år har jeg ingen store forestillinger om videre klatring på lønnsstigen, men håper på noe reallønnsøkning over tid.

Jeg fikk et greit oppgjør i fjor, med en økning på 4,55 %. Jeg regner med at det blir noe mindre nå i år siden det er et mellomoppgjør. Så lenge lønna holder følge med inflasjonen og gjerne litt til så er ikke jeg misfornøyd.

Det vanlige rådet for de som får lønnsøkning er at noe, eventuelt alt bør spares eller brukes til ekstra nedbetaling av gjeld slik at en ikke legger seg til nye dyre vaner. Det kan kanskje bli vanskelig å avgjøre hva en skal gjøre med lønnsøkningen og hvordan det skal fordeles på forskjellige formål. Med 58 kr mer netto utbetalt tror jeg det ikke blir et uoverkommelig problem. Jeg betaler uansett så mye jeg kan på gjelden.

Er pensjonssparing dumt?

jeg har tidligere stilt spørsmål ved om pensjonssparing er nødvendig og har vel kommet til at det for mange ikke er det. Et annet spørsmål er om det likevel er lurt.

Jeg er tilhenger av sparing. Jeg har faktisk skrevet en hel blogg om det.

Det finnes mange måter og spare til pensjon eller andre formål. Du kan forhandle deg frem til en bedre avtale på jobben. Det er vanskelig siden alle på jobben må omfattes av samme ordning. Men det er ikke helt utenkelig at de ansatte går sammen om å forhandle pensjon.

Det kommer sannsynligvis en ny ordning for individuell pensjonssparing til høsten og en forbedring i pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende.

Den største svakheten er at du ikke får ut noe penger før du er 62 år. Penger du ønsker å bruke før den tid kan derfor ikke spares i slike ordninger. Det andre problemet med slike ordninger er at pengene utbetales over minimum 10 år. Tar du ut pensjonen før du er 67 år må pensjonen vare helt frem til du er 77 år. Det betyr at dersom du tar den ut ved fylte 62 år må uttaket fordeles over minst 15 år. Ønsker du å spare til dyre kjøp som bil eller ferieleilighet kan ikke slike ordninger brukes. Det samme gjelder hvis du har ønske om å bruke pengene til å finansiere et friår.

Et annet problem er at vi ikke vet hvilke skatteregler vi får i fremtiden. Det er ikke lengesiden reglene for pensjonsbeskatning ble endret. Det slo veldig dårlig ut for pensjoner en får på toppen av folketrygden. Vi vet heller ikke om offentlige ytelser i større grad blir behovsprøvd f.eks. med inntektsavhengige egenandeler. Det er vanskelig i dag å si om høy inntekt eller høy formue vil være gunstigs.

Når arbeidsgiver betaler pensjonsinnskudd så slipper den ansatte inntektsskatt og formueskatt helt frem til pensjonen utbetales. De med vanlig eller lav inntekt vil kunne oppleve at de må betale mer skatt når pensjonen utbetales enn om de hadde fått det utbetalt som lønn i dag. I tillegg taper de opptjening i folketrygden. For de med høy inntekt blir det omvendt. De vil sannsynligvis ikke få mindre skatt når pensjonen utbetales og det går heller ikke utover opptjening i folketrygden.

Selvstendig næringsdrivende vil ha nøyaktig samme problemstilling.

For de som i utgangspunktet kommer dårlig ut blir det en vurdering av om fritak for formueskatt og fordelen av utsatt beskatning kan veie opp.

Den nye ordningen for individuell pensjonssparing har symmetrisk beskatning og ingen innvirkning på opptjening i folketrygden. Med dagens skatteregler vil alle få 24 % fradrag ved innbetaling og beskattes med 24 % ved utbetaling. Sammen med fritaket for formueskatt gjør dette ordningen rent skattemessig svært god. Fordelen av å utsette skatten gjør at en aksjesparekonto må ha null posent skatt på avkastning og formue for å være like god. Men den vil uansett lide av alle de andre svakhetene med pensjonsordninger.

Personlig kommer jeg til å vurdere den nye ordningen i desember. Frem til da fokuserer jeg på nedbetaling av kredittkortene.