Lokale lønnsforhandlinger er ferdige

De lokale lønnsforhandlingene ved UiO ble ferdige i slutten av oktober. Jeg fikk mer enn det jeg ba om. Det er jeg fornøy med. Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at jeg burde krevd mer. Det utgjør 978 kr mer netto i måneden. Jeg får etterbetalt fra og med juli. Det blir utbetalt i slutten av november eller på desemberlønnen.

Jeg betaler aggressivt ned på kredittkortene, så dette hjelper.

Bruttolønnen har økt med totalt 5,57 % i år og 4,56 % i fjor. Totalt er dette en grei økning. Et poeng er også at dette har betydning for opptjening i folketrygden og i SPK. Jeg er derfor ikke spesielt bekymret for pensjonisttilværelsen.

Det virker som om det er en trend med mer fokus på lokale forhandlinger enn sentrale oppgjør. Det skaper mer usikkerhet om fremtidig lønnsutvikling. Det gjør det også enda mer viktig å sende inn velbegrunnede krav innen oppgitte frister. Det betyr at det blir litt mer jeg selv må passe på.

Min erfaring er at blir en først hengende etter så er det ikke like lett å ta det igjen. Det er derfor viktig å bruke alle muligheter som finnes til å kreve høyere lønn.

Oppfølging av min plan for 2017

Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.

Investeringer

Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen på min aksje og fondskonto hittil i år tilsvarer 81,76 % årlig nominell rente.

Jeg har tatt ut netto 87.100 kr hittil i år som er brukt til å betale gjeld.

Jeg har hatt en god avkastning i oktober. Jeg har fortsatt salget av fond for å betale gjeld.

Min investeringsstrategi krever at jeg har mye kreditt tilgjengelig i tilfeller børskrakk. Det er nå en økt risiko for at tilstrekkelig kreditt ikke er tilgjengelig når jeg trenger den og jeg kan derfor bli tvunget å selge på et ugunstig tidspunkt. Selv om det er lite sannsynlig at det blir et problem velger jeg å gardere meg ved å betale ned gjeld.

IPS

Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen.

Det er kommet en ny og bedre ordning for pensjonssparing i november. Nordnet kommer ikke til å tilby den nye ordningen før i 2018. Den gamle IPS blir sperret for innbetaling. Skal jeg spare i IPS i år må det skje et annet sted. Siden jeg har et økt fokus på nedbetaling av gjeld er det lite sannsynlig at jeg setter inn noe i en slik ordning.

Gjeld

Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er redusert kraftig i løpet av oktober.

Det er bare tre kredittkort igjen som jeg ikke betaler ned fullt hver måned. På ett av dem har jeg betalt ned 1/3. Jeg har noen andre kort jeg bruker, men de betales ned fullt ut hver måned. Jeg trekker meg gradvis ut av investeringene og betaler ned et kredittort i løpet av våren 2018. De siste to kortene vil det i verste fall ta tre år å betale.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Inntektene fra bloggene har økt. Overskuddet i år blir høyere enn i fjor. Men det er fremdeles en lav inntekt. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene.

Forbruk

Jeg bruker fremdeles for mye, men jeg er på rett vei.

Konklusjon

Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere. Nettoformuen er doblet i løpet av oktober.

Månedsrapport for oktober

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 5,45 % i oktober og 31,81 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 5,97 % i oktober og 31,07 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 10,58 % i oktober og 42,74 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 5,84 % i oktober og 34,54 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 115,98 % i oktober og 156,01 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 91,63 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 68,10 % (81,76 % årlig nominell rente)
IPS 14,46 % (17,36 % årlig nominell rente)
Totalt 22,75 % (27,32 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79,93 %. Jeg kan tåle et kursfall på 5,84 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,82 % nominell rente og 9,18 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,94 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i oktober tilsvarer en årlig nominell rente på 290,01 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for netto kr 43.484,40 i oktober og tatt ut netto kr 9.450.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.10.2017:

DNB Global Indeks kr 28.628
Nordnet Superfondet Norge kr 7.487
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.692
Bankinnskudd kr 1.965,98
Totalt kr 39.772,98

Dette er en økning på kr 7.099,49 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 1,1 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 4,8 %
Nordnet Superfondet Norge 4,9 %
Alfred Berg Indeks Classic 12,9 %
DNB Global Indeks 18,6 %
KLP AksjeVerden Indeks 57,7 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10,4 %
DNB Global Indeks 39,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,3 %
KLP Obligasjon Global II 8,9 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,8 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 4,28 %
Obligasjonsfond 11,38 %
Aksjefond 84,34 %

Oppfølging av min plan for 2017

Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.

Investeringer

Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen på min aksje og fondskonto hittil i år tilsvarer 68,88 % årlig nominell rente.

Jeg har hatt en god avkastning i september. Tapenene i juni, juli og august er nesten tatt igjen. Jeg har trappet opp salget av fond i september for å betale gjeld.

Jeg har tatt ut netto 75.200 kr hittil i år som er brukt til å betale gjeld.

Jeg har en sikkerhetsmargin for å unngå overbelåning ved kursfall, men den er redusert til et minimum for å få ut penger.

Min investeringsstrategi krever at jeg har mye kreditt tilgjengelig i tilfeller børskrakk. Det er nå en økt risiko for at tilstrekkelig kreditt ikke er tilgjengelig når jeg trenger den og jeg kan derfor bli tvunget å selge på et ugunstig tidspunkt. Selv om det er lite sannsynlig at det blir et problem velger jeg å gardere meg ved å betale ned gjeld.

IPS

Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen. Det kommer en ny og bedre ordning for pensjonssparing i november. Siden jeg har et økt fokus på nedbetaling av gjeld er det lite sannsynlig at jeg setter inn noe i en slik ordning.

Gjeld

Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er redusert kraftig i løpet av september.

Det er bare tre kredittkort igjen som jeg ikke betaler ned fullt hver måned. Jeg har noen andre kort jeg bruker, men de betales ned fullt ut hver måned. Jeg trekker meg gradvis ut av investeringene og betaler ned et kredittort i løpet av våren 2018. De siste to kortene vil det i verste fall ta tre år å betale.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Inntektene fra bloggene har økt. Overskuddet i år blir høyere enn i fjor. Men det er fremdeles en lav inntekt. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene.

Forbruk

Forbruket har vært for høyt i juli og august. Jeg er nå ferdig med ferien og har klart å redusere forbruket i september. Det er fremdeles for høyt, men jeg er på rett vei.

Konklusjon

Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere. Nettoformuen har økt betydelig i september og er nå igjen positiv.

Lånekassen senker rentene

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. november 2017. Alle rentesatsene reduseres marginalt. Den flytende renten blir 2,168 prosent. Fastrentene fra 1. november blir 2,178 prosent for 3 år, 2,442 prosent for 5 år og 2,998 prosent for 10 år. Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det blir dermed vanskelig å gi noe konkret råd. Rentene er sannsynligvis på vei opp over tid, men økningen kommer ikke like raskt som tidligere antatt.

Tidligere har jeg foreslått å vurdere fastrente, men da har vi hatt rekordlave renter og en fastrente som faktisk var lavere enn den flytende rente. Da er det liten risiko for tap ved å binde renten. Det er ikke tilfelle nå. Det er også litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

Det som kan være fristende er å binde renten for re år den er nesten ikke høyere enn flytende rente. Du kommer ikke til å merke forskjell og du har en sikkerhet not høyere renter i fremtiden.

Jeg tviler på om jeg ville ha bundet renten nå. For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Binder du renten nå får du et litt høyere terminbeløp, men samtidig en forutsigbarhet i forhold til innbetalingen. Et alternativ kan være å ha flytende rente og betale inn litt ekstra hver måned. Skulle renten bli høyere senere kan du da redusere slike ekstra innbetalinger. Ekstra innbetalinger gjør at nedbetalingstiden kortes ned. Da er det mulig senere å forlenge lånet til opprinnelig lengde slik at terminbeløpet reduseres.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 tjener jeg på det. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. oktober.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for september

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 5,68 % i september og 27,88 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 4,64 % i september og 26,70 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 9,12 % i september og 35,96 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 4,75 % i september og 30,48 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 413,22 % i september og 125,93 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 96,36 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 46,84 % (62,63 % årlig nominell rente)
IPS 9,58 % (12,80 % årlig nominell rente)
Totalt 15,79 % (21,11 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,51 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2,84 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,44 % nominell rente og 8,78 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,50 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig nominell rente på 305,38 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,53 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for netto kr 44.275,47 i september og tatt ut netto kr 10.750.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2017:

DNB Global Indeks kr 27.266
Nordnet Superfondet Norge kr 7.187
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.486
Bankinnskudd kr 2.747,79
Totalt kr 38.686,79

Dette er en økning på kr 6.013,30 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 0,8 %
Nordnet Superfondet Norge 3,8 %
Alfred Berg Indeks Classic 11,9 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 14,2 %
DNB Global Indeks 14,4 %
KLP AksjeVerden Indeks 54,9 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,2 %
Nordnet Superfondet Norge 10,4 %
DNB Global Indeks 39,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,3 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 4,80 %
Obligasjonsfond 10,56 %
Aksjefond 84,64 %

Hvor god er ny IPS ?

Det er nå avgjort at det kommer en ny ordning for individuell pensjonssparing til høsten.

Det vil i hovedsak bli lik den gamle ordningen, men med høyere beløpsgrense og symmetrisk beskatning.

Det betyr at du får fradrag i alminnelig inntekt ved innbetaling og at utbetalingen også skattlegges som alminnelig inntekt.

Grensen for innbetaling blir på 40.0000 kr hvert år.

Med dagens skatteregler vil du få 9600 kr i mindre skatt ved å spare maksimalbeløpet. (40.000*24 % = 9600).

Det betyr at du må kutte forbruket med 30.400 for å spare 40.000 kr.

Med 8 % årlig avkastning vil 40.000 kr ha vokst til 86.357 kr. Med dagens regelverk vil det bli utbetalt kr 65.631 kr etter skatt.

Dersom du kutter forbruket med 30.400 og sparer i en aksjesparekonto vil du med samme avkastning sitte igjen med kr 65.631 kr. Det er samme beløp, men det er en viktig forskjell. Av de 65.631 må du betale skatt av avkastningen og dermed vil du få mindre igjen. Aksjesparekontoen må ha null i skatt på avkastningen for å være like god som IPS.

Det er også andre fordeler med IPS. Du betaler ikke formueskatt. Du kan også investere i obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Det blir dermed mulig å flytte penger mellom aktivaklasser uten skatt.

Ulempen med IPS er at pengene er låst til pensjonsalder. Du kan starte utbetalingen når du er 62 år. Utbetalingen må vare til du er 80 år. Det er også et krav at utbetalingen fordeles over minst 10 år.

Selv om du har flere valgmuligheter i IPS enn i en aksjesparekonto er det begrensninger. Du kan bare investere i de verdipapirer den enkelte leverandør tilbyr. Du kan ikke ta pengene ut å investere i noe helt annet som, BSU, utleiebolig, egen virksomhet eller nedbetale gjeld. En IPS kan heller ikke belånes. Du kan derfor finne bedre investeringer uten om IPS.

IPS er en god ordning for de som vil spare i verdipapirer eller fond til pensjon, men ikke nødvendigvis bedre enn andre investeringer.

De som er unge bør først fylle opp BSU. All sparing til å kjøpe eiendom eller etablere egen virksomhet må skje uten om IPS. Det samme gjelder all sparing til planlagte eller uforutsette utgifter i fremtiden.

De med mye dyr gjeld bør vurdere å heller betale ned gjelden. Spesielt gjelder dette hvis en vet at det vil ta lang tid å betale den ned eller en vet at en uansett ikke vil klare å spare 40.000 kr i året.

Det er en grense på 40.000 kr i året. Dersom du ikke sparer i år så kan du ikke sette inn 80.000 kr neste år. Da må du sette inn alt over 40.000 i en annen konto som f.eks en aksjesparekonto. Da kan det i teorien være gunstig å bruke kredittkort for å finansiere årets innskudd i IPS og heller spare mindre på aksjesparekonto senere. Rentene på kredittkortet gjør at du taper første året. Senere når pengene er i IPS isteden for i aksjesparekonto vil tu tjene på det hvert år frem til pensjonsalder. Det er derfor fullt ut mulig å gå i pluss totalt sett. Dette fungere bare hvis du vet at du i fremtiden vil stange hodet i taket på 40.000 kr og at du kan betale ned den dyre gjelden fort.

Dette er mer et spesialtilfelle brukt for å vise hvor mye som skal til for at det skal være lønnsomt. De som sliter med mye dyr gjeld som de vet det vil ta lang tid å betale ned bør seriøst vurdere å avstå fra sparing i IPS.

Belåning av aksjesparekonto

Det har tidligere vært uklart om en aksjesparekonto kan belånes. Nå er det tydelig slått fast at den kan pantsettes og dermed brukes som sikkerhet for lån.

Pareto er den eneste jeg vet om som eksplisitt tilbyr dette pr. i dag. Nordnet arbeider med en løsning som kommer om kort tid.

For meg er det helt uaktuelt å flytte over til aksjesparekonto så lenge den ikke kan belånes. Jeg har dyr kredittkortgjeld og er helt avhengig av å gire opp investeringene i fond for å kunne få en avkastning som er høyere enn renten på kredittkortene.

Det er kommet klare signaler om innstramminger i forhold til usikrede kreditter. Jeg er derfor i en prosess der jeg aktivt selger meg ned i fond for å redusere gjelden.

Når jeg er ferdig med den prosessen vil min aksjeportefølje bestå utelukkende av investeringer finansiert med inntekter fra bloggene.

Det ideelle er da å ha de på en aksjesparekonto og belåne fondene for å presse ned kredittkortgjelden.

Når kredittkortgjelden er nedbetalt eller i alle fall redusert til et akseptabelt nivå kommer jeg til å bruke deler av lønnen på å invester i fond og gire opp. Det er en teknikk som har gitt god avkastning, men krever tilgang til kreditt og at gjelden totalt holdes på et håndterlig nivå.

Nordnet tillater inntil 5 aksjesparekonti pr. kunde. Jeg håper jeg får mulighet til å ha to slike konti og at begge kan stilles som sikkerhet for belåning.

Når det gjelder muligheten til å ha mer enn en konto pr tilbyder later det til å være noe forvirring. Pareto hevder det ikke er lov, Nordnet sier reglene er endret slik at det er lov og KLP sier at det ikke er noe poeng med flere konti fordi de uansett vil bli beskattet som om det bare var en konto. Her bør noen ta tak og få ryddet opp.

Les mer om aksjesparekontoen.