Trippel-Trumf Torsdag 20. september

Torsdag 20.september er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 609,56 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Nesten rekordlav rente i Lånekassa

Flytende rente på studielånet blir 2,002 % fra 1. november. Renten var under 2 % fra 1. mars 2016 og ut 2016. Hva fastrentene blir fra 1. november blir ikke offentliggjort før i oktober. Norges Bank har signalisert at rentene skal opp. Norges Bank har et rentemøte torsdag 20. september der de offentlig gjør en eventuell renteendring. Det er ventet at renten økes med 0,25 %. All den tid renten er på vei opp tror jeg ikke renten på studielån faller mye mer før den snur. Selv om renten på studielånet har falt de siste månedene må en nok forberede seg på høyere renter fremover. Det blir ingen dramatiske endringer, men utover 2019 bør de som har flytende rente på studielånet forberede seg på høyere terminbeløp.

Selv med eventuelle rente økninger i fremtiden vil studielånet fremdeles være et godt lån og jeg mener fremdeles at det normalt vil være lurt å bare betale minstebeløpet. Det forutsetter selvfølgelig at penger ikke blir sløst bort på tull og tøys. Spesielt de med annen dyr gjeld bør nedprioritere studielånet. Det å spare opp nødvendig egenkapital for kjøp av bolig, helst i BSU, bør også ha høyere prioritet.

Selv har jeg fastrente på studielånet frem til og med februar 2020. Jeg har også så lite gjeld igjen at eventuelle renteendringer ikke gjør stor forskjell. Studielånet mitt er uansett nedbetalt i mai 2022.

Utnytt studielånet

Debatten om indeksfond

Det er en pågående debatt om indeksfond virkelig er bedre enn aktivt forvaltede fond.

Indeksfond er verdipapirfond som passivt følger en indeks. De har ingen dyre forvaltere som forsøker å slå indeksen. Fordelen med slike fond er at de er billige. De tar typisk et forvaltningshonorar på 0,2-0,3 % årlig, mens aktive forvaltede fond gjerne tar fra 1,5 til 2 %. Indeksfond vil derfor over tid gjøre det marginalt dårligere enn indeksen. Det er ikke nødvendigvis ille. Spørsmålet er da om det likevel er mulig å velge andre fond for å få en høyere avkastning. Et indeksfond må slavisk følge en indeks uansett om dette er lurt eller ikke. Et aktivt fond kan investere ekstra i et selskap som er undervurdert eller selge et som er overpriset. De kan også investere i selskaper som ikke inngår i indeksen.

Jeg kan for lite om teknisk analyse og det å følge trender. Men det blir hevdet at en ved slike teknikker kan slå markedet. Det er derfor mulig å få en høyere avkastning ved å velge et aktivt fond som følger en slik strategi. De som kan mye om aksjer og markedet Vil lettere kunne fastsette riktig pris og dermed gjøre gode handlere. Kunnskapsnivået og erfaringen varierer. Du har profesjonelle investorer, amatørene og de som pare passivt følger markedet.

For hver handel som gjøres er det en motpart. Det blir ofte brukt som argument mot aktiv forvaltning. Logikken er at noen selger en aksje fordi de mener den er overpriset, mens noen kjøper fordi de mener aksjen er på billig salg. Dette brukes for å trekke den konklusjon at noen analytikere klarer å sette riktig pris, mens andre ikke gjør det og at det bare er tilfeldigheter som avgjør om de over tid slår markedet.

Det er en logikk som er for enkel. Ikke alle som investerer er profesjonelle analytikere. Det er derfor fint mulig at de som er dyktige over tid klarer å slå markedet. Det er heller ikke slik at alle kjøp og salg gjøres på grunnlag av en vurdering av selskapet. Har du fått restskatt selger du aksjer eller fondsandeler, ikke fordi du mener de er overpriset, men fordi du trenger penger. Har du fått penger igjen på skatten investerer du i aksjer eller fondsandeler, ikke nødvendigvis fordi du tror prisene er for lave, men fordi du uansett får bedre avkastning enn i banken.

Når folk nærmer seg pensjonsalder vil noen flytte investeringene over i obligasjoner. Hvorvidt det er lurt er en annen sak. Da selger de aksjer ikke som et resultat av en tro på at de er overpriset, men for å få ned risikoen. Når de skal ta ut pensjonen vil de konsekvent selge aksjer for å få penger. Unge som sparer til pensjon vil da logisk nok kjøpe aksjefond. Det er fullt ut mulig at en handel blir gjennomført selv om begge parter har lik oppfatting av prisingen.

Spørsmålet blir da om en ekstra avkastning kan forsvare de høye gebyrene. Det skal mye til. 2 % årlig forvaltningshonorar isteden for 0,2 er mye.

Du må også vite hvilken investeringsstrategi som kan slå markedet og du må vite hvilke fond som følger en slik strategi. I tillegg må du følge opp fondet. De kan bytte ut dyktige folk med dårlige eller endre investeringsmandat. Dette krever noe arbeid. For de som bare vil ha en enkel pensjonssparing er indeksfond et godt alternativ.

Karl Oscar Strøm har på nettsidene til Pareto sammenlignet aktive og passive fond med den konklusjon at aktive fond sannsynligvis gjør det bedre. Det er en grundig post. Det finnes mye amerikansk statistikk som viser at 80 % av aktive fond gjør det dårligere enn indeksen. Karl Oscar Strøm mener stistikken gir et feil bilde. De statistikkene tar kun for seg fond som har eksistert veldig lenge. De ble etabler i en tid da det var dyrt å investere i aksjemarkedet. Disse fondene forsøkte ikke å slå markedet, men ville gi kundene en kostnadseffektiv diversifisert portefølje. Disse fondene er etter hvert blitt så store at de vanskelig kan slå markedet. Når de kjøper og selger aksjer vil det i seg selv kunne føre til at prisene endres og at lønnsomheten går ned. det er naturlig at fond som ikke forsøker å slå markedet ikke lykkes. Men de som er fornøyd med markedsavkastning og bare er opptatt av lave kostnader bør holde seg unna slike fond og heller velge indeksfond.

Det Karl Oscar Strøm åpenbart mener er at disse undersøkelsene ville gitt et annet resultat hvis de tok med et bredere utvalg av aktivt forvaltede fond.

På den annen side så har vi en rapport fra Forbrukerrådet. som konkluderer med at indeksfond er best for de som investerer globalt, men at aktive fond gjør de best i det norske markedet. Det som egentlig her er konklusjonen er at i et lite marked vil et aktivt fond kunne utnytte feilprising og få en meravkastning.

På min aksje og fondskonto hos Nordnet har jeg nå 3,6 % i et aktivt fond Fondsfinans Norge. Det er et fond som har klart å slå børsen over tid. De vil stenge fondet for nye investeringer hvis fondet blir for stort. De tar et forvaltningshonorar på 1 % som faktisk ikke er spesielt høyt for et aktivt forvaltet fond.

Jeg er temmelig sikker på at det å slå markedet er mulig, men er usikker på om jeg rent faktisk vil klare å gjøre det. Hovedvekten av mine investeringer blir derfor fortsatt i indeksfond.

Det jeg gjør for å slå markedet er tre ting.

1. Jeg har giret opp porteføljen. Det øker effekten av alle endringer. Med investeringer som over tid øker i verdi mer enn rentekostnadene vil jeg får en svært høy meravkastning.

2. Rebalansering. Det betyr at jeg engang i året kjøper investeringer som er relativt billige og selger det som er relativt dyrt. Det reduserer risikoen og vil i beste fall også gi en høyere avkastning. For å kunne gjøre dette har jeg splittet investeringen i flere forskjellige fond.

3. Kjenne igjen et børskrakk når jeg ser det. Faller markedet mye, mer enn 20 %, skal jeg inn med mer penger enten jeg må låne eller kutte ekstraordinært i forbruket en periode. Jeg vil også foreta en ekstraordinær rebalansering.

Månedsrapport for august

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 4,40 % i august og 3,49 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 4,10 % i august og 3,44 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 1,20 % i august. Den er redusert med 16,27 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,73 % i august og 19,80 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 10,51 % i august og 97,56 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 66,93 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto 13,89 % (20,86 % årlig nominell rente)
IPS 3,79 % (5,70 % årlig nominell rente)
Totalt 4,08 % (6,13 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79,48 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,68 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,33 % nominell rente og 8,66 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,61 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i august tilsvarer en årlig nominell rente på 180,57 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har kjøpt fond for 6.000 kr i august og tatt ut kr 300

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.08.2018:

DNB Global Indeks kr 25.476
Nordnet Superfondet Norge kr 6.666
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 6.471
Fondsfinans Norge kr 1.452
Bankinnskudd kr 1.374,30
Lånt ut Kr 8,04
Totalt kr 41.447,34

Dette er en økning på kr 557,41 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Fondsfinans Norge 3,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 16,2 %
Nordnet Superfondet Norge 16,6 %
DNB Global Indeks 63,6 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,8 %
Nordnet Superfondet Norge 10,9 %
DNB Global Indeks 41,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 17,6 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Fondsfinans Kreditt 10 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,42 %
Obligasjonsfond 16,18 %
Aksjefond 78,41 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 57,38 %
Kredittkort med rentefri saldo 4,46 %
Lånekassa 24,36 %
Nordnet 13,80 %

Skatteoppgjøret er klart

Vanlige lønnsmottagere fikk skatteoppgjøret i juni. For næringsdrivende legges det frem fortløpende fra og med 15. august og til 24. oktober. Jeg fikk en restskatt på 16145 kr som må betales i to avdrag, 5. september og 10. oktober. Jeg betaler ikke regningene før forfall. Det betyr at det først er i november at jeg for alvor kan begynne å gå løs på de to siste kredittkortene. Jeg betaler maksimalt inn på det dyreste kortet, men blir nødt til å bruke av de pengene for å betale restskatten. Jeg har uansett fått en betydelig reduksjon av kredittkortgjelden i år. Planen om å bil kvitt kredittkortgjelden i løpet av 2021 er så lite ambisiøs at jeg må få det til å gå betydelig raskere.

Det viktigste med skatteoppgjøret er å sjekke at tallene stemmer med skattemeldingen. I verste fall finner en ut at Skatteetaten ikke har godtatt alle fradragene eller at de skjønnsmessig har fastsatt en høyere inntekt.

Jeg anbefaler også at du lagrer skattemeldingen og skatteoppgjøret på egen maskin. Spesielt skattemeldingen kan du få bruk for ved søknad om lån. Selv om skatteoppgjøret er klart tar det ennå litt tid før det dukker opp ved en kredittsjekk. Det pleier normalt å være tilgjengelig i løpet av oktober.

jeg vet det er en del som foretrekker å betale inn litt ekstra for å unngå restskatt eller rett og slett tvinge seg selv til å spare penger. Så lenge jeg har dyrt kredittkortgjeld synes jeg det er helt greit med restskatt. Da får jeg betalt inn mest mulig i løpet av året og pengene får jeg ut igjen året etter når jeg trenger dem til å betale restskatten. Renten er så høy at jeg ikke kan se bort i fra den økonomiske siden. Noen vil heller øke skattetrekket for å tvinge seg selv til å spare penger. Kommer restskatten som en overraskelse og en ikke har tilgang til kreditt er den et stort problem for enkelte. da er det noen som har ekstra skattetrekk som en forsikring mot dette. Det er også de som er redd for å bruke opp pengen på tull og tøys og som vi8l tvinge seg selv til å spare ved et høyt skattetrekk. Jeg vil påpeke at det finnes andre måter å gjøre pengene litt mindre tilgjengelige. Sparing i IPS er ikke tilgjengelig før du blir pensjonist. betaler du inn ekstra på vanlige lån må du søke om å få økt lånet igjen og i verste fall betale gebyr. Det kan fungere som en barriere. Sparing i fond er litt mindre tilgjengelig. Det tar noen dager å selge andeler slik at impulshandling blir litt vanskeligere. Det er også mulig å automatisere sparingen slik at pengene går ut av kontoen på lønningsdagen. Uansett så vil en også være avhengig av å forsøke å holde igjen på forbruket. Det hjelper lite med ekstra skattetrekk hvis en bruker kredittkortet hver gang kontoen er tom. Det finnes mange teknikker som kan hjelpe deg til å spare ved å tvinge forbruket ned. Men det er ingen garanti at slike teknikker alltid automatisk vil redusere forbruket. Du kan uansett ikke glemme å tenke igjennom hva du rent faktisk bruker penger på.

Lånekassa reduserer rentene

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. september 2018. Alle rentene reduseres marginalt. Den flytende renten reduseres til 2,041 prosent. Fastrentene fra 1. september 2018 blir 2,305 prosent for 3 år, 2,657 prosent for 5 år og 3,125 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det betyr at du er garanter å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden. Jeg personlig ville ikke ha valgt fast rente nå.

Med det lave rentenivået vi har og sannsynligvis kommer til å ha i fremtiden vil det ikke nødvendigvis gjøre noen stor forskjell uansett hva en velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med mars 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Det blir tap for meg fra og med juli. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. august.

Utnytt studielånet

Månedsrapport for juli

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 0,25 % i juli. Den er redusert med 0,87 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 0,72 % i juli. Den er redusert med 0,63 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 4,32 % i juli og 17,26 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,98 % i juli og 18,39 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 13,99 % i juli og 78,77 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 68,85 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto 0,24 % (0,41 % årlig nominell rente)
IPS 1,44 % (2,48 % årlig nominell rente)
Totalt 1,40 % (2,42 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 77,44 %. Jeg kan tåle et kursfall på 8,28 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,58 % nominell rente og 8,92 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,90 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i juli tilsvarer en årlig nominell rente på 131,81 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for 6.308,04 kr i juli.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.07.2018:

DNB Global Indeks kr 24.446
Nordnet Superfondet Norge kr 6.483
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.872
Bankinnskudd kr 1.255,30
Lånt ut Kr 6.308,04
Totalt kr 40.364,34

Dette er en reduksjon på kr 525,59 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 5,7 %
Nordnet Superfondet Norge 19,8 %
DNB Global Indeks 74,5 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,8 %
Nordnet Superfondet Norge 10,8 %
DNB Global Indeks 40,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 18,1 %
KLP Obligasjon Global II 9,6 %
Fondsfinans Kreditt 10,2 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,69 %
Obligasjonsfond 16,73 %
Aksjefond 77,59 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 60,12 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,56 %
Lånekassa 25,18 %
Nordnet 11,14 %

Lønnsøkningen er på konto

Lønna gikk opp 1,25 % med virkning fra 1 mai. For meg så utgjør det 235,12 kr mer netto i måneden. Dette kommer nok i kategorien «alle monner drar». Nå får jeg etterbetalt lønnsøkningen fra mai. Det utgjør 408,57 kr.

Det gir meg litt mer penger til å betale ned på kredittkortene. Jeg har en konservativ plan om å få nedbetalt de to siste kredittkortene med rentebærende saldo innen 31.12.2021. Med en slik lønnsøkning øker sannsynligheten for at det går raskere.

Jeg fikk lønnsøkning ved de lokale forhandlingene de to siste årene. Det gjør at jeg er usikker på hvor mye jeg kan forvente å få i år. I verste fall får jeg lite eller ingen ting.

Jeg kommer uansett til å sende inn et krav. Det er viktig å benytte alle muligheter til lønnsøkninger. Blir en hengende etter er det vanskelig å ta det igjen senere.

De lokale lønnsforhandlingene skal være ferdige 31. oktober. Det vil derfor ta tid før jeg vet noe.

Den nye A-tabellen for LO-medlemmer

Det ideelle er å holde forbruket på samme nivå og spare lønnsøkningen. De fleste starter i en jobb med lav lønn for så å gå gradene. Ved å holde levestandarden på samme nivå vil en mye lettere kunne bygge opp formue.

Problemet er at vi har noe som heter inflasjon. Det er dermed bare reallønnsøkningen som kan spares.

Når jeg får en lønnsøkning på 1,25 % er det ingen økning i reallønna. Det er derfor ingenting som kan spares. På den annen side så er ikke mine utgifter høyere nå enn de var før lønnsøkningen. Uansett så betaler jeg så mye jeg kan på mine kredittkort.

Det å systematisk spare lønnsøkningen er et godt råd, men det forutsetter at en over tid får en gradvis økning av reallønna.

Oppfølging av min plan for 2018

Jeg lagde ved nyttår en plan for 2018. Den er lite konkret, men det er likevel naturlig å følge den opp.

Pensjonskapitalbevis

Jeg har rebalansert beholdningen og byttet ut et obligasjonsfond med et annet. Jeg har ikke investert i ny IPS. Dette er helt i tråd med planen.

Gjeld

Jeg følger min plan for nedbetaling av gjeld. Jeg betaler kun minstebeløpet på studielånet. Jeg har fond kjøpt med inntekter fra bloggene. De fondene er belånt. Ellers følger jeg min oppskrift på å nedbetale kredittkortgjeld.

Jeg har nå bare to kredittkort med rentebærende saldo. Det dyreste kortet har en effektiv rente på 19,33 %. Jeg har seks kredittkort som brukes til varekjøp og betales fullt ut slik at ingen renter påløper. De andre kortene jeg har er nedbetalt og brukes ikke.

Jeg har restskatt som må betales til høsten. Senest i oktober begynner jeg med en aggressiv nedbetaling av kredittkortene. Jeg har satt opp en konservativ plan om å betale de ned innen 31.12.2021.

Oppsummering

Jeg synes jeg har oppnådd mye i forhold til å betale ned på kredittkortene. Jeg er nå i gang med det nest siste kredittkortet. Det merkes på likviditeten. Det blir enklere med færre regninger å betale hver måned. De dyreste kortene er nedbetalt. Det hjelper. Restskatten gjør at jeg ikke kommer like langt i år som jeg skulle ønske, men det er nå engang sånn det er.

Jeg har nå flyttet tilbake til Sbanken, noe som gjør det litt enklere siden jeg har et kredittkort der. Nettbanken er også litt enklere å bruke. Jeg sparer også noe gebyrer. Det eneste som trekker ned i Sbanken er elendig rente på innskudd.

Nordnet tilbyr IPS

Nå kan du spare i IPS hos Nordnet. Den nye ordningen ble etablert 1. november i 2017. Nordnet tilbyr ordningen først nå. Sent, men godt.

Nordnet tar ikke betalt for IPS. Det som også er spesielt med Nordnet er investeringsmulighetene. Du kan velge blant 700 forskjellige fond.

Du kan også kjøpe enkeltaksjer og ETFer som selges i Norden, USA, Tyskland og Canada. Ved kjøp av aksjer eller ETF betaler du vanlig kurtasje.

Det Nordnet ikke tilbyr er fondspakker med automatisk rebalansering og nedvekting. Siden de fleste vil ha en helautomatisk pensjonssparing vil det fortsatt være mange som velger en annen leverandør.

Nordnet tilbyr ingen portefølje med garanti mot tap. De som tilbyr en slik garantiportefølje investerer veldig konservativt slik at avkastningen blir lav. Det kan likevel tenkes at noen, spesielt i utbetalingsperioden, vil ha en slik garanti. Nordnet kunne godt ha tilbydd en slik valgfri mulighet, og gjerne en som er bedre enn det som finnes i markedet i dag.

Nordnet passer best for de som vil gjøre alt selv med å velge investeringer og følge opp porteføljen med nødvendige eller ønskelige endringer.

Har du IPS i KLP bør du flytte til Nordnet. Hos Nordnet får du nøyaktig de samme fondene til en lavere kostnad.

Det trenger ikke være vanskelig. Du kan velge noen få fond, spare automatisk hver måned og rebalansere en gang i året.

Les mitt forslag til investeringsstrategi.

10-15 år før pensjonsalder kan du begynne å gradvis flytte over i obligasjonsfond for å få ned risikoen. Det er ulik oppfatning av om slik nedvektig er nødvendig. Jeg vil foretrekke å ha begrenset risiko i utbetalingsperioden, spesielt hvis det var mye penger investert.