Månedsrapport for november

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 8,15 % i november og 29,09 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 7,81 % i november og 27,58 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 5,80 % i november og 27,88 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden har økt med 1,42 % i november og 31,69 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 6,64 % i november. Den er redusert med 30 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -17,41 % (-18 % årlig nominell rente)
IPS 3,59 % (3,92 % årlig nominell rente)
Totalt -0,64 % (-0,70 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 79 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,7 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,02 % nominell rente og 9,40 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,90 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i november tilsvarer en årlig nominell rente på 49,03 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto kjøp av fond kr 37.500 i november og kr 116.161,05 hittil i år.
Netto kontantinnskudd kr 3650 i november og kr 34.900 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.11.2016:

DNB Global Indeks kr 24.802
Nordnet Superfondet Norge kr 5.850
Bankinnskudd kr 1.067,54
Totalt kr 31.719,54

Dette er en reduksjon på kr 6.003,74 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,5 %
DNB Global Indeks 6,5 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 29,6 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,7 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 41,1 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,5 %
KLP Obligasjon Global II 9,5 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,7 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 2,9 %
Obligasjonsfond 7 %
Aksjefond 90,1 %

Månedsrapport for oktober

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 140,76 % i oktober og 19,37 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 130,99 % i oktober og 18,33 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 92,34 % i oktober og 20,93 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden har økt med 34,37 % i oktober og 29,84 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 3,97 % i oktober. Den er redusert med 39,24 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -24,93 % (-29,92 % årlig nominell rente)
IPS 1,83 % (2,19 % årlig nominell rente)
Totalt -3,30 % (-3,96 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 78,37 %. Jeg kan tåle et kursfall på 4,07 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 9,11 % nominell rente og 9,50 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,01 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i oktober tilsvarer en årlig nominell rente på -66,34 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto kjøp av fond kr 309.900 i oktober og kr 78.661,05 hittil i år.
Netto kontantinnskudd kr 69.350 i oktober og kr 31.250 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.10.2016:

DNB Global Indeks kr 23.411
Nordnet Superfondet Norge kr 5.780
Bankinnskudd kr 1.497,09
Totalt kr 30.688,09

Dette er en reduksjon på kr 7.035,19 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,7 %
DNB Global Indeks 6,9 %
Alfred Berg Indeks Classic 20,6 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 33 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 37,7 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10,1 %
DNB Global Indeks 39,8 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,2 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,2 %
Obligasjonsfond 7,6 %
Aksjefond 89,2 %

Investeringsplan fremover

Restskatten er betalt og jeg har satt inn årets innskudd i IPS. Jeg er nå klar for å gå tungt inn på min vanlige Aksje- og fondskonto. Jeg følger min vanlige investeringsstrategi med å gire opp investeringene slik at min kredittgrense hos Nordnet utnyttes fullt ut. Jeg gjør det enkelt og billig ved å investere i indeksfond fordelt på tre kategorier, 50 % globalt, 30 % vekstmarkeder og 20 % i Norge. Pengene tjent på blogging ønsker jeg å holde adskilt. Det blir derfor 5 fond. Jeg har kjøpt aksjefond for 4.500 kr denne uken og lagt inn kjøpsordre for totalt 125.000 kr. Det blir mer neste uke.

Norge er et stabilt land med god økonomi. Vi er ikke og vi blir ikke noe nytt Hellas. Jeg har ingen problemer med å ha 10-20 % av porteføljen i Norge. Kronen er unormalt svak selv om den har styrket seg noe. I forhold til oljepris og arbeidsledighet er vi sannsynligvis over det verste. Det å ha litt ekstra i Norge nå virker fornuftig. Det betyr ikke at det å investere i Norge er problemfritt. Norge er et lite land med en åpen og oljeavhengig økonomi. Det betyr større svingninger på Oslo Børs. Men det kan jeg leve med.

Vekstmarkeder har tradisjonelt en høyre vekst utover høsten en andre markeder. Et globalt indeks fond toner ned risikoen noe. Jeg velger et som er valutasikret for å redusere effekten av en eventuell styrking av krona.

Når jeg har investert så mye at jeg får utnyttet kredittgrensa maksimalt holder jeg investeringene på det nivået. Det gjør jeg ved å fortløpende ta ut avkastningen.

Dette er en krevende teknikk. Den har høy risiko som til tider gir et høyt stressnivå. Den kan medføre store tap og brukes den feil er den potensielt farlig.

Jeg vet hvordan dette skal håndteres. Jeg har gjort det før med gode resultater.

Jeg vil til slutt gjøre oppmerksom på at dette er en beskrivelse av min investeringsstrategi og ikke ment som en anbefaling for andre.

Aksjesparekonto er en liten forbedring

I forslag til statsbudsjett for 2017 foreslås det å innføre en aksjesparekonto. Med en slik konto kan en investere i aksjer og aksjefond innen EØS og få utsatt skatt. Det høres bra ut. Med en aksjesparekonto kan du selge aksjefond og aksjer uten å betale skatt før du tar pengene ut av kontoen. Du kan da rebalansere porteføljen eller gjøre andre endringer uten at det utløser skatt. Spesielt fordelaktig er det at uttakene først blir trukket fra den opprinnelige investeringen først og deretter fra avkastningen. det gir en lengre utsettelse enn i en investeringskonto der uttakene blir fordelt forholdsmessig på opprinnelig investering og gevinst.

Ordningen er likevel ikke så god som en kunne ønske. Utsatt skatt gjelder bare ved salg av aksjer og aksjefond innen EØS område. Utbytte går ikke innpå kontoen og vil bli beskattet løpende. Du får ikke renter på kontanter på kontoen. Aksjesparekontoen kan ikke brukes til obligasjonsfond eller pengemarkedsfond. Du betaler høy skatt ved uttak. Aksjegevinster blir beskattet med 29,76 %. Du får en skjermingsrente slik at ikke hele gevinsten beskattes. Skjermingsrenten vil bli økt med 0,38 %. Den vil likevel bli liggende lavt. For 2015 var skjermingsrenten 0,6 %. Hva den blir i fremtiden er vanskelig å si, men vi kan vel regne med en svak økning i rentenivået. Jeg vil tippe den legger seg på i overkant av 1 % de nærmeste årene. Det som reduserer verdien av skjermingsrenten er et ugunstig beregningsgrunnlag. Det er kun innskutt beløp, ikke avkastning som gir grunnlag for skjermingsrente. Beregningsgrunnlaget vil bli satt til det laveste nivå i løpet av året. Det betyr at setter du inn penger i slutten av året vil ikke det øke skjermingsfradraget.

Det er åpenbart en fordel å kunne utsette skatten. Aksjesparekonto vil derfor være bedre enn en vanlig aksje og fondskonto.

Et spørsmål blir om den kan erstatte en investeringskonto. I en investeringskonto plasseres pengene i verdipapirer eller i verdipapirfond. Du betaler ikke skatt før pengene tas ut. Da betaler du kun 24 % skatt av gevinsten. Du får ikke skjermingsfradrag. Uttak fordeles forholdsmessig på opprinnelig investering og avkastning. Det betyr at hvis halvparten av kontoen er avkastning så vil halvparten av det du tar ut bli skattepliktig.

Et eksempel:
Du investerer 100 kr som etter noen år vokser til 200 kr. Du tar så ut 100 kr. Forsikringsselskapet vil da innrapportere at du har tatt ut 50 kr av avkastningen. Det må du betale 24 % skatt av. De resterende 50 kr du tar ut trekkes fra den opprinnelige investeringen. Etter uttaket av 100 kr vil kontoen din bestå av 50 kr i gevinst og 50 kr av opprinnelig investering.

På en aksjesparekonto blir dette annerledes. Består kontoen av 100 kr i investering pluss 100 kr i avkastning vil et uttak på 100 kr ikke beskattes. Det trekkes fra den opprinnelige investeringen. Etter uttak vil kontoen bestå av 100 kr i avkastning som først blir beskattet hvor du tar dem ut senere en gang.

Dette gir aksjesparekontoen en fordel. Hvor stor den fordelen er blir nesten umulig å verdsette. Det kommer an på når du tar ut penger, hvor mye skatt du kan utsette og hvor høy avkastning du får.

I investeringskonto får du lavere skatt på avkastningen, men ikke skjermingsfradrag. Spørsmålet blir dermed om den lave skatten kan kompensere manglende skjermingsfradrag.

Med en høy avkastning eller en lav skjermingsrente så vil investeringskonto gi lavere skatt. Du må gjette hva skjermingsrenten og avkastningen blir fremover.

Med en skjermingsrente på 1 % må du på et år ha en avkastning på minst 5,17 % i et år for at investeringskonto skal slå en aksjesparekonto. Med en skjermingsrengte på 1,5 % må avkastningen være 7,75 %. I 2018 vil skatten i investeringskonto sannsynligvis bli redusert til 23 % mens skatt på aksjer blir justert opp. Med et fortsatt lavt rentenivå kan jeg ikke se at skjermingsrenten kan veie opp for høyere skatt.

Det blir nesten umulig å vite hvilken konto som er best. I en investeringskonto vil du sannsynligvis betale mindre skatt. I en aksjesparekonto får du utsatt skatten lengre og betaler mindre formueskatt.

Det som er sikkert er at for rentefond er investeringskonto gunstigs. For aksjefond og aksjer innen EØS er aksjesparekonto bedre enn dagens ordning, men det er usikkert om det er bedre enn en investeringskonto. For aksjer og aksjefond du ikke kan ha på en aksjespareskonto vil en investeringskonto trolig være fordelaktig.

IPS blir enda mindre lønnsomt

I en IPS får du fradrag i alminnelig inntekt ved innbetaling. Utbetalinger skattlegges som pensjon. Fradraget ved innbetaling blir i 2017 redusert fra 25 % til 24 %. Skattleggingen av utbetalinger er i de fleste tilfeller redusert med under 0,3 %. Ordningen blir dermed mindre lønnsom. Utbetaling fra IPS vil komme på toppen av andre pensjoner. Med de foreslåtte skattereglene vil IPS bli beskattet med følgende prosent avhengig av hvor høy pensjon du har i bunn:

Over 188 700 kr 38,37 %
Over 230 950 kr 39,85 %
Over 258 621 kr 46,81 %
Over 284 350 kr 37,51 %
Over 539 443 kr 31.51 %
Over 580 650 kr 40,62 %
Over 934 050 kr 43,62 %

Med unntak av et par små intervaller vil marginalskatten ligge på rundt 40 %.

Jeg har satt opp en tabell som viser hvor mange år pengene må stå inne og hvor høy årlig avkastning en må ha for at IPS skal være mer lønnsom enn investeringskonto. Jeg har brukt en skattesats på 39,85 %. I parentes har jeg ført opp avkastningen du må ha hvis skattet på utbetalingen blir 38,37 %. Verdien av fritak for formueskatt har jeg ikke tatt med. Den kommer som en ekstra bonus.

15 år 13,55 % (10,29 %)
16 år 12,58 % (9,58 %)
17 år 11,75 % (8,96 %)
18 år 11,01 % (8,41 %)
19 år 10,36 % (7,92 %)
20 år 9,77 % (7,48 %)
21 år 9,24 % (7,08 %)
22 år 8,76 % (6,73 %)
23 år 8,33 % (6,40 %)
24 år 7,93 % (6,10 %)
25 år 7,57 % (5,83 %)
26 år 7,24 % (5,58 %)
27 år 6,93 % (5,35 %)
28 år 6,65 % (5,13 %)
29 år 6,38 % (4,93 %)
30 år 6,14 % (4,74 %)

Ved å telle antall år må en ta hensyn til at utbetalingen vil fordeles over 10 år. Det betyr at pengene blir stående inne i gjennomsnitt 5 år i utbetalingsperioden. Begynner utbetalingen ved 62 år fordeles de over 15 år og blir dermed stående inne 7,5 år i utbetalingsperioden. I tillegg kommer årene du har igjen til pensjonsalder.

Det er lurt å ikke ha for høye forventninger til avkastning. Det naturlige er å forvente 8-10 % årlig i aksjemarkedet. Selv om du velger billige indeksfond så vil noe gå bort i forvaltningshonorar. Når du nærmer deg pensjonsalder vil det være lurt å tone ned risikoen i investeringene. Da vil sannsynligvis avkastningen bli lavere. Jeg ville ikke satt forventet avkastning til mer enn 8 % årlig. Selv det er nok i høyeste laget.

I en IPS låser du pengene til pensjonsalder. Det betyr at pengene ikke vil være tilgjengelig i tilfelle økonomiske problemer. Skulle du komme over spesielt gode investeringstilbud kan du måtte si nei hvis pengene er låst i IPS. I tillegg til alt dette er det usikkerhet om hvilke skatteregler vi har i fremtiden. Du må derfor vurdere om en eventuell meravkastning i IPS veier opp for disse ulempene.

Mitt råd:

Stopp innbetalingen hvis det er mindre enn 25 år igjen. Har du planer om å starte utbetalingen når du er 67 så stopper du innbetalingen når du er 47. I tilfelle du har tenkt å starte utbetalingen når du er 62 år så stopper du innbetalingen når du er 44 år.

Selv de som er yngre enn dette bør tenke nøye igjennom om de vil låse penger til pensjon i et håp om å komme litt bedre ut.

Tabellen jeg har satt opp viser hvor høy avkastningen må være for å komme likt ut med en investeringskonto. Selv med en høyere avkastning kommer du ikke nødvendigvis mye bedre ut.

Viktige forbehold

Jeg har tatt utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Budsjettet blir vedtatt i desember etter forhandlinger i Stortinget. Det kan derfor bli endringer som har betydning både for IPS og alternativene. Det er planer om å redusere skatten på alminnelig inntekt til 23 % i 2018. Dersom det blir vedtatt blir investeringskonto mer lønnsom enn det jeg har lagt til grunn. Jeg har sammenlignet IPS med investeringskonto. Det kan være andre investeringer som er enda bedre. Da blir IPS relativt dårligere.

Selv har jeg nylig betalt årets innskudd i IPS. Jeg tviler på om jeg kommer til å betale mer inn på IPS.

Fortsatt lave renter i Lånekassen

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. november 2016. Den flytende renten blir fortsatt 1,756 prosent. Fastrentene fra 1. november blir 1,549 prosent for 3 år, 1,874 prosent for 5 år og 2,472 prosent for 10 år. Alle disse rentene er svært lave. Rentene har aldri vært lavere. I forslag til statsbudsjettet for 2017 er det foreslått å øke renten med 0,35 %. Dersom det blir vedtatt vil renten bli 0,35 % høyere enn det som er oppgitt her fra 1. januar 2017.

Rentene blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,50 prosentpoeng. I forslag til statsbudsjett er det foreslått å redusere dette fradraget til 0,15 %

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Jeg vet selvfølgelig ikke hva den flytende renten vil bli fremover, men det er lite sannsynlig at den vil bli liggende mye lavere enn det som nå tilbys for tre års binding. Du risikerer ikke å tape mye ved å binde renten for tre år og har samtidig et vern mot høyere renter. En ekstra bonus er at du er garantert gevinst i november og desember sammenlignet med flytende rente. Fristen for å søke om fastrente går ut 17. oktober.

Utnytt studielånet

Skuffende statsbudsjett

Jeg hadde ikke store forventninger til statsbudsjettet. Forslaget som ble presentert er faktisk enda dårligere. Det er lite i skattelettelser. Skatt på alminnelig inntekt reduseres til 24 %. Trinnskatten økes slik at marginalskatten reduseres med 0,18-0,51 % avhengig av inntekt. Frikortgrensa økes med 5000 kr. Det hjelper skoleungdom og studenter, men ikke folk flest.

For bileiere er det totalt sett en reduksjon, men den vil slå ulikt ut. Det blir høyere avgift på bensin og diesel og lavere årsavgift. Reduksjon i avgifter på kjøp av nye miljøvennlige biler hjelper ikke folk flest.

Aksjesparekontoen var skuffende. Den gjelder bare børsnoterte aksjer og fond. Obligasjoner og obligasjonsfond må dermed holdes på egen konto. Aksjeutbytte beskattes løpende. Det blir en marginal økning av skjermingsrenten. Det som virkelig er ille er at skatten på utbytte og aksjegevinster skal oppjusteres med en faktor på 1,24. I praksis betyr dette at aksjegevinster skattlegges med 29,76. Hvis det også skal gjelde for aksjesparekontoen, jeg finner ingenting som tyder på noe annet, så kan den ikke konkurrere med en kapitalforsikring. Da må det i så fall skje noen endringer i skattereglene.

Det kommer en rabatt på 10 % i formueskatten for aksjer og aksjefond som eies direkte. Den betyr lite. Det blir 8,5 øre mindre skatt for hver hundrelapp investert. For de som ikke betaler formueskatt vil det ikke ha noen betydning.

Dette er ikke det endelige budsjetter. Nå skal det forhandles i Stortinget.

Tidligere har Venstre og KrF klart å presse frem mindre skattelette og at mer av skattereduksjonen går til de med lavere inntekt. Jeg vil anta at det blir noe tilsvarende nå. Det vil bli tøffe forhandlinger om miljømessig innretning på budsjettet. Spesielt Venstre vil ha mer i miljøavgifter, spesielt på drivstoff og kompensere dette med fradrag i inntektsskatt. En avtale vil uansett måtte innebære at Venstre får noe. Problemet er at Fremskrittspartiet har gått hardt ut og sagt de ikke har mer å gi i forhold til avgifter på drivstoff. De må enten gi etter likevel eller se på andre skatter og avgifter i forhold til bilbruk. Pendler fradraget er også en mulighet. De ønsker neppe å starte valgkampen med regjeringskrise. Jeg regner derfor med at de blir enige. Det blir uansett en spennende høst.

Månedsrapport for september

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et excelark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 3,01 % i september og 50,42 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 2,74 % i september og 37,14 % hittil i år.
  • Gjelden totalt har økt med 4,92 % i september. Den er redusert med 37,13 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden har økt med 8,32 % i september. Den er redusert med 3,36 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 30,52 % i september og 44,99 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig. I september har jeg hatt en negativ utvikling

Avkastning hittil i år

Aksje- og fondskonto -21,14 % (-28,24 % årlig nominell rente)
IPS 0,2 % (0,27 % årlig nominell rente)
Totalt -3,98 % (-5,31 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,84 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,72 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,6 % nominell rente og 8,95 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,42 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i september tilsvarer en årlig nominell rente på -206,48 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,9 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Netto salg av fond kr 1258,48 i september og kr 231.238,95 hittil i år.
Netto kontantuttak kr 0 i september og kr 38.100 hittil i år.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.09.2016:

DNB Global Indeks kr 23.132
Nordnet Superfondet Norge kr 5.567
Bankinnskudd kr 1006,26
Totalt kr 29.705,26

Dette er en reduksjon på kr 8.018,26 hittil i år.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 19,4 %
DNB Global Indeks 80,6 %

Fondsfordelingen i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,1 %
Nordnet Superfondet Norge 10 %
DNB Global Indeks 39,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 21,2 %
KLP Obligasjon Global II 9,8 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 9,5 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 7,1 %
Obligasjonsfond 15,7 %
Aksjefond 77,2 %

Slik får du mer i pensjon

De fleste som arbeider i privat sektor har en innskuddsbasert tjenestepensjon. Arbeidsgiver betaler inn en beløp som blir plassert i fond som du får utbetalt ved pensjonsalder. Slutter du i jobben før pensjonsalder får du utstedt et pensjonskapitalbevis. Du er nå ikke lenger medlem av arbeidsgivers pensjonsordning, men har nå en individuell avtale. Du trenger ikke gjøre noe med et pensjonskapitalbevis. Du kan la den være der den er. Pengene er fortsatt invester og vil vokse frem til pensjonsalder. Da utbetales pensjonen på helt vanlig måte.

Du bør likevel vurdere om du skal flytte pensjonskapitalbeviset eller gjøre endringer i investeringene. Arbeidsgivere har plikt til å dekke kostnadene i pensjonsordninger. Men det gjelder ikke når du meldes ut av pensjonsordningen og får et pensjonskapitalbevis. Da blir du belastet alle kostnadene. Du betale en årlig avgift og forvaltningshonorar i de ulike fond. Normalt plasseres pengene i pensjonsprofiler som inneholder flere ulike fond. Du velger profil ut i fra hvor høy risiko du er villig til å ta. Disse profilene blir rebalanser regelmessig og vil også trappe ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Forvaltningshonoraret i slike pakker vil ofte være høyere enn i de underliggende fond. I noen tilfeller kan du også velge enkeltfond selv. Men de fleste velger profiler og lar pensjonsfondet ordne resten.

Oversikt over gebyrer

Årlig avgift

De fleste tar en årlig avgift på 0,5 % av grunnbeløpet i folketrygden. Det utgjør i dag 462,88. Så har de et tak som gjør at avgiften ikke skal utgjøre mer enn 1 eller 2 % av saldo. KLP er den eneste jeg har funnet som ikke tar et slikt gebyr.

For å spare dette gebyret kan du flytte til KLP. Har du flere pensjonskapitalbevis så kan de slås sammen slik at du bare betaler et gebyr.

Forvaltningshonorar

De årlige gebyrene du betaler for hvert enkelt fond eller profil er det litt vanskeligere å gjøre noe med. Du kan flytte pensjonskapitalbevis til en som har billigere profiler. I noen tilfeller kan du velge enkeltfond selv. Velger du billige fond kan det bli billigere, men da må du ordne rebalansering og nedvekting selv. I noen tilfeller vil profilene ha ulike gebyrer avhengig av hvordan pengene er plassert. En profil med mye rentefond vil i noen tilfeller ha lavere forvaltningshonorar, men vil også ha en lavere forventet avkastning. Velg profil ut i fra hvor høy risiko du er villig til å ta. Slike profiler vil vekte ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Jeg ville valgt den profilen med høyest forventet avkastning selv om den også har høyest risiko. Automatisk nedtrapping gjør at du uansett får en lav risiko når du nærmer deg pensjonsalder.

Vil du har lavere forvaltningshonorar plukker du enkeltfond selv eller flytter avtalen til noen som er billigere.

Papirgebyr

Noen institusjoner tar gebyr for å sende brev i posten. Det kan du slippe ved å godta elektronisk kommunikasjon.

Oversikt over leverandører

KLP

KLP mener jeg er desidert billigst på pensjonskapitalbevis. De tilbyr 5 ulike profiler og tar kun 0,4 % i årlig forvaltningshonorar. Det er ingen andre gebyrer. Du kan ikke velge enkelt fond selv, men må velge en av 5 profiler. En av profilene er et rent pengemarkedsfond. De andre profilene fordeler investeringene på aksjefond og rentefond med en aksjeandel på 90, 70, 50 eller 30 %. Det er automatisk rebalansering og nedvekting i disse profilene.

Gjensidige

Har du en saldo på 10.000 kr eller mer er administrasjonsgebyr 0,49 % av grunnbeløpet, dvs 453,62 kr. Ved saldo under 10.000 kr reduseres gebyret forholdsmessig.

Forvaltningshonorar i pensjonsprofilene er 0,89 % årlig. Du kan komme billigere ut ved å velge enkeltfond, men du må da styre forvaltningen selv. De få aksjefondene som har lave forvaltningshonorar har gebyr ved kjøp og salg. Jeg ville valgt KLP.

Gjensidige tar papirgebyr hvis du ikke samtykker til elektronisk kommunikasjon.

DNB

DNB tilbyr et stort utvalg med pensjonsprofiler som har kvartalsvis rebalansering og automatisk nedvekting. Forvaltningshonoraret varierer fra 0,7 % til 1,2 %.

Du kan også velge enkeltfond. De fleste fond er aktivt forvaltet med høye forvaltningshonorar. De har noen fond med lavt forvaltningshonorar, DNB Global Indeks (0,3 %), DNB Norge Indeks (0,3 %) og DNB Obligasjon 20 (II) (0,35%). Velger du disse fondene vil du få et forvaltningshonorar som er marginalt lavere enn KLP, men du må da rebalansere og nedvekte selv. Ulempen er at DNB tar et årlig administrasjonsgebyr på 400 kr, maksimalt 1 % av saldo. DNB tar også et papirgebyr, men det kan du slippe hvis du godtar elektronisk kommunikasjon.

Storebrand

Storebrand tilbyr fire pensjonsprofiler som har kvartalsvis rebalansering og automatisk nedvekting. Forvaltningshonoraret varierer fra 0,6 % til 1,2 %.

Du kan også velge enkeltfond. De fleste fond er aktivt forvaltet med høye forvaltningshonorar. De har noen fond med lavt forvaltningshonorar, Storebrand Indeks – Alle Markeder (0,3 %), Storebrand Norge Indeks (0,2 %), Storebrand Trygge Renter (0,35%) og Storebrand Rente+ (0,4 %). Velger du disse fondene vil du få et forvaltningshonorar som er litt lavere enn KLP, men du må da rebalansere og nedvekte selv. Storebrand tar et årlig administrasjonsgebyr på 0,5 % av grunnbeløpet i folketrygden (pr. i dag utgjør det kr 462,88), maksimalt 2 % av saldo. Storebrand tar også et papirgebyr, men det kan du slippe ved å bli papirfri kunde.

Sparebank 1

De har et årlig administrasjonsgebyr på 0,50 % av grunnbeløpet i folketrygden. Det utgjør kr 462,88 kr. For de som velger å ikke bli ekunde er gebyret 0,60 %. Det tilsvarer 555,46 kr.

Velger du Alderstilpasset investeringsprofil vil 100 % av investeringene bli plassert i aksjer frem til du er 40 år. Da er forvaltningshonoraret 1,35 %. Aksjeandelen og forvaltningshonorarer reduseres gradvis frem til pensjonsalder, da ligger aksjeandelen på 20 % og honoraret på 0,95 %. Du kan også velge enkelt fond og blir da belastet vanlige forvaltningshonorar i de enkelte fond. Jeg har ikke klart å finne noen liste over fond, mulig det varierer mellom de 16 bankene som inngår i Sparebank 1. Jeg vil anta at det er Odin fond som tilbys. Det er i så fall aktivt forvaltede fond med høye forvaltningshonorar.

LO medlemmer som velger Alderstilpasset investeringsprofil betaler mindre i forvaltningshonorar. Forvaltningshonoraret er 0,9 % med 100 % aksjeandel og reduseres til 0,6 % med 20 % aksjeandel. I utbetalingsperioden flyttes investeringene over i en garantiportefølje. Da betaler du 1 % i årlig avgift og får en garanti mot negativ avkastning.

Nordea

De har et årlig administrasjonsgebyr på 0,50 % av grunnbeløpet i folketrygden, maksimalt 1 % av saldo. De tilbyr 6 forskjellige Aktive fond med forvaltningshonorar fra 0,49 til 1,59 %. Dette er profiler med ulik risiko. Fondet med høyest andel aksjer har høyest gebyrer. Du kan også velge enkeltfond med forvaltningshonorar fra 0,15-2,5 %. Jeg fant ingen indeksfond i listen så hvis du velger enkeltfond må du velge aktivt forvaltede fond.

Jeg har også sjekket ut noen andre tilbydere

Skagenfondene tar ingen årlig avgift, men du blir belastet forvaltningshonorar i de underliggende fondene. Tidligere hadde jeg deler av min IPS på Nordnetkontoen i Skagenfond. Men jeg syntes forvaltningshonorarene var for høye og byttet til indeksfond.

Jeg har omtalt dette tidligere.

Handelsbanken tar en årlig avgift på 0,49 % av saldo. Vanlig forvaltningshonorar kommer i tillegg. De tilbyr 4 ulike Aktivfond med forvaltningshonorar fra 0,9 % til 1,5 %. Fondene har automatisk nedtrapping fra du er 57 år til du er 67 år. Du kan ikke bytte mellom fond elektronisk. Du kan også velge enkeltfond. De fleste er dyre aktivt forvaltede fond. De har et par indeksfond og noen ETFer, men den årlige avgiften på 0,49 % på toppen av forvaltningshonoraret gjør dette til en dyr løsning. Når en så må fylle ut papirskjema og vedlegge kopi av fullmakt for å bytte fond blir dette dårlig.

Danica Pensjon kan også forvalte pensjonskapitalbevis. Men jeg klarte ikke å finne noe informasjon om kostnader. Jeg fant en link til et PDF-skjema for å flytte pensjonen, men heller ikke der var det noe informasjon om kostnader. De forventer tydeligvis at folk skal lese informasjon på nett, fylle ut PDF-filen og flytte pensjon uten å ane hva det koster. Det er mulig Danica ikke tar noe administrasjonsgebyr eller papirgebyr. Det vet jeg ikke for det står det ingen ting om. Jeg jeg fant en liste over fond. Det eneste der som var billigere en KLP var et obligasjonsfond med 0,35 % årlig forvaltningshonorar.

Konklusjon

KLP er det som for de fleste passer best. 0,4 % i årlig forvaltningshonorar og ingen andre kostnader gjør at det blir billig. Profilene har automatisk rebalansering og nedvekting når du nærmer deg utbetalingsperioden.

Den mest aggressive porteføljen KLP tilbyr har 90 % aksjer. Noen vil kunne ønske å plassere 100 % i aksjer. Jeg tror ikke den forskjellen vil utgjøre mye om i det hele tatt noe. Rebalansering innebærer at en kjøper aksjer når de er billige og selger etter kursoppgang. Den ekstra fortjenesten dette gir kan fort dekke opp det en eventuelt skulle tape på å ha 10 % i obligasjoner. Det finnes faktisk noen indikasjoner på at en 80/20 fordeling med jevnlig rebalansering gir litt høyere avkastning enn 100 % i aksjer. Warren Buffet ønsker at når han dør skal 90 % plasseres i indeksfond og resten i kontantlignende investeringer.

I noen tilfeller kan du spare 0,1-0,2 % i årlig forvaltningshonorar ved å velge en annen leverandør. Du må da velge de aller billigste fondene, rebalansere og nedvekte selv. Du kan også fort oppleve at det lille du sparer blir spist opp av et årlig administrasjonsgebyr.

Hvis du vil ha alt i et pengemarkedsfond, noe jeg normalt ikke anbefaler, i hvert fall ikke frem til pensjonsalder, så er KLP dyrt. Du kan finne andre som tilbyr pengemarkedsfond med lavere forvaltningshonorar enn 0,4 % årlig.

En fordel med KLP er at pengene blir plassert i indeksfond. 80 % av aktivt forvaltede fond klarer ikke å slå indeksen. Forvaltere vil også over tid ha en utskifting av sine analytikere over tid. Analytikere går av med pensjon eller slutter av andre årsaker og kan da bli erstattet med noen som er dårligere. Et fond som har klart å slå markedet tidligere vil ikke nødvendigvis klare det de neste tiårene. Det vil i praksis være nesten umulig for deg på forhånd å plukke ut hvilke fond som kommer til å slå markedet. Du har oddsene mot deg. Det greieste for langsiktig passiv sparing er å velge indeksfond.

Se liste over indeksfond
Slik blir du rik