Lønnsoppgjøret i staten

Da er de blitt enige på overtid. LO Stat, YS Stat og Unio og Staten. Det blir fortsatt en egen avtale for Akademikerne.

Det gis et generelt tillegg på 5100 kr pr. år til og med lønnstrinn 47 (416.600). De med høyere lønn får et tillegg på 1,25 %. Halvparten av disponibel ramme, 0,95 % er satt av til lokale forhandlinger. Det gjøres også noen andre justeringer i forhold til lønnsrammer og lønnsalternativ. Ulempetilleggene økes. Taket på hvor mye av variable tillegg som er pensjonsgivende økes fra 56.000 til 66.000

Det blir nå viktig for alle medlemmer å sende inn krav ved de lokale forhandlingene. Det er en stor pott som skal forhandles om lokalt og de sentrale tilleggene var ikke spesielt høye.

For meg betyr dette at jeg får ca 240 kr mer netto utbetalt i måneden.

De sentrale tilleggene er normalt så små at skal det merkes må en se på andre muligheter til opprykk.

Få 1,9 % rente på lønnskontoen

Ya bank gir 1,9 % rente på sparekonto. Det er ingen begrensinger på antall overføringer og regningsbetalinger. Den eneste begrensningen er at de ikke tilbyr bankkort på denne kontoen. Den fungerer helt fint som regningskonto. Den kan derfor fint brukes som lønnskonto. Vil du betale med kort kan du bruke kredittkort og betale regningen fra kontoen. Hvis du vil ha en konto med bankkort kan du opprette en vanlig brukskonto og så overføre et fast beløp på lønningsdagen. Det å ha en konto for regninger og en for vanlig forbruk er en grei måte å holde oversikten på. Du kan bruke kortet uten å være redd for at strømregningen ikke blir betalt om du bruker for mye. Det gjelder også andre veien. Blir en regning litt større en forventet så vil bankkortet fortsatt virke. En annen fordel er at dette tvinger deg til å regne ut hvor mye du må sette av hver måned til regninger. Har du regninger som forfaller på lønningsdagen er det greit at lønna går inn på kontoen regningene blir belastet. Du kan så bestemme deg for hvor mye du vil bruke til handling hver måned og overføre dette til en egen konto med kort.

På en vanlig brukskonto tilbyr Ya bank 0,40 % rente. Bankkortet har en årsavgift på 250 kr. Det er 1,75 % valutapåslag. Kontoen og kortet har ingen andre gebyrer.

De som kan klare seg uten bankkort eller vil ha en egen regningskonto kan godt velge en sparekonto i Ya bank.

Noen forsøker å klare seg med kun kredittkort for å slippe årsavgiften på bankkort. Et alternativ er å ha et kredittkort fra Ya bank. Det har BankAxept-logoen og vil fungere også hos de som normalt ikke tar kredittkort. Kortet har ikke avtalegiro og er ikke nødvendigvis det beste i forhold til rabattprogram, men fungerer greit som en reserve.

Jeg har en plan

Jeg har nå satt opp en plan for hvordan jeg skal få nedbetalt de to siste kredittkortene. Jeg har tatt hensyn til at jeg må spare opp penger til å betale restskatten til høsten. Det blir sannsynligvis ikke før i oktober at jeg går løs på de siste to kortene. Jeg har lagt inn et realistisk beløp og noe ekstra i juni og desember hvert år. Planen er realistisk, men kanskje litt lite ambisiøs. I følge planen er gjelden nedbetalt i løpet av 2021. Jeg har, mest for min egen del, satt opp en oversikt over planen måned for måned. Der kommer jeg også til å legge ut oppdateringer. Nå er jobben min å få dette til å gå fortere.

Lånekassa reduserer flytende rente

De som har flytende rente i Lånekassa vil få lavere rente fra 1 juli. Den flytende renten reduseres da fra 2,159 til 2,080 %. Det er en reduksjon på 0,079 prosentpoeng. Det vil utgjøre 304,15 kr i året etter skatt for de med et studielån på 500.000 kr.

De faste rentene blir annonsert 10. juni med søknadsfrist 17. juni. Det er vel rimelig klart at rentene over tid kommer til å gå opp. Hvis det er forventninger om at rente økningene skal komme senere enn først antatt kan det faktisk føre til at også fastrentene går ned. Med forventninger om renteøkninger så regner jeg med at de nye fastrentene likevel blir høyere enn den nye flytende rente.

jeg bandt renten på 2,129 % 1. mars 2015. Sammenlignet med flytende rente tjente jeg på det i 2015, tapte på det fra 1. januar 2016 og ut februar 2017 og tjente på det fra mars 2017 og ut juni 2018. Det er små forskjeller i renten og jeg har lite studielån igjen så det utgjør ikke så mye penger for meg uansett.

Utnytt studielånet

Ferdig med flytting av avtalegiroer

Etter at Bank 2 begynte å beleste meg med gebyr for avtalegiro og årsavgift for bankkort bestemte jeg meg for å flytte. jeg har gjort dette gradvis og er nå ferdig med alle avtalegiroene som skal flyttes. Nå bruker jeg Sbanken som hovedbank og Ya bank til alt med bloggene. Jeg slettet avtalegiroene i bank 2 rett etter at siste regning er betale. neste virkedag opprettet jeg ny avtalegiro i Sbanken eller Ya bank. Sbanken har en enkel funksjon der du bare oppgir kontonummer og KID for å opprette avtalegiro. ya bank har ikke det. Der må du legge inn en betaling på 1 kr for å generere et avtalegiroforslag. Så må du slette betalingen i forfallsregisteret. Det er litt mer tungvint.

Jeg har betalt årsavgift for bannkortet i januar i år og kommer til å beholde kortet til ut i desember. Da må jeg velge om jeg vil få et nytt i bankkort i Sbanken eller klare meg uten.

Det er egentlig ikke noe galt med Bank 2. De tar 2 kr i gebyr pr avtalegiro. Årsavgiften på bankkortet er 25 kr høyere enn det Sbanken tar. Det er kanskje ikke de helt store beløpene, men jeg har allerede konto og kredittkort i Sbanken. Da er det enklere å ha alt der. Den eneste grunn til at jeg valgte bank 2 i 2010 var at de var den eneste banken jeg fant som ikke tok årsgebyr for bankkort. De hadde heller ingen andre gebyrer for betalinger innenlands. Men nå har de innført gebyrer og jeg flytter tilbake til Sbanken.

Nå er flytteprosessen over. Lønnen for mai er kommet inn på konto i Sbanken og regningene betales fra denne kontoen. Det blir en bank mindre å styre med.

Generelt så mener jeg at det ikke er hensiktsmessig å bruke mye tid på ofte å bytte bank bare for å spare noen kroner. Derfor bytter jeg ikke bank ofte. Det er åtte år siden sist.

Jeg har søkt om et nytt kredittkort

Jeg har søkt om Shell Mastercard. Kortet gir 1 % trumfpoeng på alle kjøp.Tanken var å legge mesteparten av forbruket på dette kortet. Jeg fikk en kredittgrense på bare 10.000. Det gjør det vanskelig.

Normal bruker jeg 6.000-9.000 i måneden. Fortsetter jeg å bruke kortet til jeg betaler det ned på forfallsdato så stanger jeg fort hodet i kredittgrensa. Det må jeg bare leve med. Jeg får eventuelt vente tre til seks måneder før jeg søker om en høyere kredittgrense. Et annet problem er at det ser ut til at de ikke følger kalendermåneden. Jeg kommer til å bruke avtalegiro og da er det litt dumt at regningen forfaller fem dager etter lønningsdag, spesielt med den lave kredittgrensen.

Jeg kommer fortsatt til å bruke Trumf Visa i de dagligvarebutikker som er tilknyttet Trumf.

Det blir dermed fem kredittkort som brukes til varekjøp, to til de fleste daglige kjøp, to som brukes en gang i blant og et i forbindelse med bloggene.

Månedsrapport for april

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 4,16 % i april. Den er redusert med 1,21 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 3,90 % i april. Den er redusert med 3,71 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 1,47 % i april og 8,44 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 2,48 % i april og 10,59 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 29,95 % i april og 18,88 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 78,62 % av bruttoformuen.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -13,28 % (-40,39 % årlig nominell rente)
IPS -1,17 % (-3,56 % årlig nominell rente)
Totalt -1,55 % (-4,73 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 82,82 %. Jeg kan tåle et kursfall på 2 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 7,94 % nominell rente og 8,24 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,14 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i april tilsvarer en årlig nominell rente på 393,52 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,37 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har tatt ut netto kr 1.325 i april.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2018:

DNB Global Indeks kr 28.980
Nordnet Superfondet Norge kr 8.029
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.917
Bankinnskudd kr 309,01
Totalt kr 39.235,01

Dette er en reduksjon på kr 1.654,92 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 4,9 %
Nordnet Superfondet Norge 20,6 %
DNB Global Indeks 74,4 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 10,7 %
Nordnet Superfondet Norge 10,8 %
DNB Global Indeks 39,5 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19 %
KLP Obligasjon Global II 9,9 %
Fondsfinans Kreditt 10,2 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,00 %
Obligasjonsfond 17,02 %
Aksjefond 79,97 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,45 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,60 %
Lånekassa 24,17 %
Nordnet 12,78 %

Trippel-Trumf Torsdag 26. april

Torsdag 26. april er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa på det nesten alt jeg kjøper. Jeg får 2 % på dagligvarer i trumf-tilknyttede butikker og 4 % på trippel-torsdag. Kredittkortet gir ikke spesielt mye rabatt andre steder. I konkurrerende dagligvareforretninger gis ingen rabatt. På alle andre kjøp får jeg kun 0,5 %. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. Hittil i år har jeg fått utbetalt 229,46 kr i trumfpoeng.

Jeg kunne nok kommet bedre ut ved å søke om flere kort og bruke forskjellige kort til forskjellige formål. Men jeg vil ikke ha flere kort. Jeg har mange nok. Det å få alt på en regning som betales automatisk på lønningsdagen er stor fordel.

Hovedpoenget for meg er å få rentefri betalingsutsettelse. Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet et til alt med bloggene. Det får holde.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Sikkerhet kontra brukervennlighet i nettbanken

De som bruker nettbank er opptatt av at den skal være enkel å bruke og samtidig være sikker mot misbruk. Det varierer litt hvordan de forskjellige bankene håndterer dette. i Dag brukes ofte Bank ID til å logge inn i nettbanken og også for å godkjenne inne i nettbanken. Bank ID er tungvint, tidkrevende og har til tider fort mye problemer med feil. Et spørsmål vil da være i hvilke tilfeller er det nødvendig med signering med bank ID. Bruk av bank ID ved innlogging hindrer uvedkommende adgang og det er selvfølgelig greit nok. Men hva med alt som skjer etter innlogging?

Det å signere med bank ID for å betale regninger kan virke unødvendig.

Det var et tilfelle der noen hadde satt opp en falsk nettside der folk forsøkte å logge seg på med bank ID. svindlere fikk da personnummer, passord og engangskode som de kunne bruke til å logge seg inn. på den falske nettsiden fikk folk beskjed om at systemet var treg og ble bedt om å oppgi ny engangskode. Engangskodene er gyldige i kun et minutt slik at svindleriene må da handle raskt. i noen tilfeller ble de stoppet etter å ha klart å logge seg inn. Det er åpenbart at krav om Bank ID for å godkjenne betalinger hindret noen nav disse forsøkene.

Nettbanken til Cresco fungerte tidligere slik at hadde du logget inn kunne du gjøre hva som helst uten å signere med Bank ID. Det var åpenbart ikke trygt. Bank 2 er strenge på å kreve signatur med Bank ID til nesten alt. Tidligere måtte du bruke Bank ID til å betale eFaktura. Det har de nå endret på og det er fornuftig. du må bruke Bank ID ved oppretting av eFaktura. Det bør holde. jeg kan ikke se for meg at en hacker skulle ha noen interesse av å bruke mine penger til å betale mine regninger. Du må fremdeles bruke bank ID hvis du vil endre en efaktura du har godkjent. Det kan jeg ikke se at er nødvendig. På eFaktura er det kun beløp og dato som kan endres. jeg kan ikke se for meg at noen skulle ha noe motiv for å endre hvor mye jeg betaler på en kredittkortregning.

Jeg har nylig sletter avtalegiroer i Bank 2. Da måtte jeg bruke Bank ID på hver enkelt. Jeg ser at det kan oppstå problemer om regninger ikke blir betalt. Men jeg har litt problemer med å se at en som hacker seg inn i min bank vil bruke tid på å slette avtalegiroer. Det er vanskelig å se for meg noe økonomisk motiv.

Det burde også være unødvendig med signering ved betaling til noen du allerede har sendt penger til tidligere og som ligger i mottakerregisteret. Det er vel ikke der faren for svindel er størst. Du kan uansett slette folk fra mottakerregisteret og dermed til en viss grad styre risikoen selv. Er det betaling til en ny mottaker eller en du har slettet fra mottakerregistrert kan jeg se at det er noe annet. For meg er det ikke noe stor problem. jeg har efaktura, avtalegiro og faste oppdrag på det meste. Det er noen kredittkortregninger jeg får på epost som må legges inn manuelt. for andre kan det være mer som må gjøres manuelt.

Så da blir spørsmålet hvor bør grensen gå mellom sikkerhet og brukervennlighet?

Flytting av avtalegiro skritt for skritt

Den kan være noen som har planer om å bytte bank og da er flytting avtalegiroer et tema. Jeg skal derfor beskrive min erfaring med det.

Jeg har flyttet avtalegiro på studielånet og et kredittkort som betales ned fullt hver måned. Siste regning ble betalt mandag 16.april. Tirsdag 17. april om morgenen logget jeg meg inn i kontoen hos bank 2. Der fant jeg oversikt over avtalegiroer. Jeg tok først og sjekket detaljene. Der fikk jeg opp mottakers kontonummer og KID. Det kopierte jeg over i noetpad. Jeg slettet avtalegiroene enkeltvis og måtte bekrefte dette med Bank ID. Det er litt unødvendig tungvint, men greit nok. Om morgenen onsdag 18. april satte jeg opp avtalegiro i Sbanken. De har en egen funksjon som gjør dette enkelt. Der oppgir du kontonummer til mottaker og mottakers navn kommer opp, så er det bare å legge til KID og godkjenne.

Tidlig om morgen torsdag 19. april fikk jeg epost fra Lånekassa med beskjed om at avtalegiroen var avsluttet. Om morgenen fredag 20. april kom det ny epost fra Lånekassa om at avtalegiro var opprettet. Litt senere samme dag kom det enda en epost fra lånekassa om at avdraget for mai blir belastet kontoen i henhold til avtalegiro. På lørdag 21 april lå den i forfallsregisteret i Sbanken til betaling 15. mai.

Jeg har ikke fått noen eposter angående kredittkortet så det får jeg bare regne med går greit. Jeg ser det uansett når regningen kommer. Jeg valgte å gjøre det selv fremfor å få Sbanken til å flytte for meg. Det neste er å flytte avtalegiroen på strømmen. Det gjør jeg etter forfall 30. april.

Avtalegiroene på telefon og internett flyttes til ya bank som er det jeg bruker i forbindelse med bloggene. Av telekommunikasjon er det 366 kr som ikke er fradragsberettiget. Det blir belastet skandiabanken med en fast overføring til ya bank.

Det er noen problemer med flytting av avtalegiro som jeg forsøkte å unngå.

1. Opprette avtalegiro kan i noen tilfeller ta inntil 8 uker. Løsningen er å starte flytte prosessen så tidlig som mulig og unngå manuelle rutiner som innsending av papirskjema.
2 Avtalegiroer som ligger i forfallsregisteret ved flytting vil bli stoppet. Løsningen er å vente til de er betalt. jeg valgte å vente til neste virkedag. Det er sannsynligvis ikke nødvendig.

Jeg automatiserer så mye jeg kan. Om et par måneder når jeg har ryddet litt opp i kredittkortgjelden vil det bare være to regninger jeg må håndtere manuelt i en normal måned.