Nå går det i pluss

Jeg har hatt negativ avkastning på min aksje og fondskonto i år helt frem til nå. Jeg har giret opp investeringene og det gjør at renteutgiftene spiser opp deler av avkastningen.

Avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente er 2,14 % på aksje og fondskontoen, 2,96 % på PKB og 2,94 % på begge kontoene under ett.

Det er bedre enn en sparekonto, men likevel en lav avkastning. Jeg regner med at det tar seg opp videre fremover. På aksje og fondskontoen er det så lite penger investert at det blir lite målt i kroner.

Det eneste som blir investert nå er sporadiske inntekter fra bloggene.

Hovedfokuset mitt nå er å spare opp penger til å betale restskatten og betale ned kredittkortgjelden.

Trippel-Trumf Torsdag 14. juni

Torsdag 14. juni er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 296,50 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Jeg bruker Ikano Visa sporadisk når de tilbyr gode rabatter. Jeg har også kredittkort fra Ya bank i reserve i tilfelle brukerstedet bare tar BankAxept.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Bankene følger opp retningslinjer for forbrukslån

Tidligere har Finanstilsynet kommet med nye strengere retningslinjer for kredittkort og forbrukslån. Et av kravene er at forbrukslån skal nedbetales over 5 år. Det kan gjøres unntak dersom du refinansierer annen gjeld og det nye lånet ikke er større enn det gamle og heller ikke har lengre nedbetalingstid. Det betyr at hvis du har et forbrukslån med gjenværende løpetid på 7 år kan du flytte det til en ny bank og fortsatt betale ned over 7 år.

Det er kommet påstander om at bankene ikke følger opp retningslinjene og at det derfor er behov for å lage forskrifter som tvinger bankene.

I forhold til kravet om 5 års nedbetaling hvis lånet ikke brukes til refinansiering, så følges det av bankene.

Bank Norwegian, Santander, Komplett Bank, Ya bank og DNB har alle krav om 5 års nedbetaling utenom refinansiering.

Påstander om at bankene ikke følger opp er feil.

Dyr forbruksgjeld bør betales ned raskt. Men det er ikke verdens undergang om noen bruker litt mer tid enn 5 år. Ser en på Luksusfellen kan en få inntrykk av det er en menneskerett å bli kvitt gjelden på 5 år.

Selv har jeg holdt på med nedbetaling av min forbruksgjeld i 6 og et halvt år. Jeg har vel ennå 2-3 år igjen. Det er ikke morsomt. Men jeg stopper ikke etter 5 år og forventer at banken tar resten av regninga. De som kommer inn under gjeldsordningsloven blir ferdige på 5 år.

Folk tar ikke skade av å bruke 10 år på å betale ned forbruksgjeld. Jeg stiller meg helt uforstående til denne forestillingen om at gjelden skal bort på 5 år.

Alternativ til kredittkort

Myndighetene har tydeligvis erklært krig mot alt som heter kredittkort og tildels også forbrukslån. Det er kommet nye forskrifter om fakturering. Det har også kommet nye retningslinjer om behandling av søknader og krav om nedbetaling. Nylig har Stortinget bedt Regjeringen komme med forslag om forbud mot det de kaller aggressiv markedsføring.

Det kan derfor være naturlig å se på alternativene til kredittkort. Det er forskjellige grunner til at folk bruker kredittkort. Noen bruker kredittkort bare for å få betalt f.eks. på nett eller i utlandet, andre er opptatt av rabatter mens noen vil låne penger over tid. Det kan derfor variere litt hvilke alternativer som er relevante.

Bankkort

Et bankkort med Visa vil fungere overalt der et kredittkort brukes i Norge og utlandet.

Ulempen er at du må ha penger på konto. Enkelte brukersteder vil sperre av et større beløp. Dette vil ofte kunne skje ved leie av bil eller reservering av hotellrom. I utlandet er det enda mer vanlig at et større beløp blir reservert. Normalt vil en slik reservasjon bli fjernet etter fem virkedager, men du kan fort oppleve at mye av pengene på kontoen er sperret slik at du ikke får betalt.

Dersom du er ikke får det du betaler for eller av andre grunner er misfornøyd må du ta det opp med brukerstedet. Er brukerstedet konkurs får du lite eller ingenting. Er det en utenlandsk butikk utenfor EØS kan ikke norske forbrukermyndigheter gjøre så veldig mye. Du har heller ingen lovfestet rett til refusjon fra banken.

Bonuskort

Det finnes rabattordninger som ikke krever kredittkort. Trumf, Coop og Kickback er noen eksempler. YX har også et bonuskort.

Kredittkort vil ofte ha bedre bonusordning og kan i noen tilfeller kombineres med andre medlemskort. Du vil kunne få mer i rabatt ved å bruke kredittkort.

Spare opp penger

Alternativet til å finansiere noe med lånte penger er ofte å spare opp på forhånd. Det er selvfølgelig det ideelle.

Problemet er at det ikke alltid er mulig. Det tar tid å spare opp penger. Har du blitt nødt til å bruke av sparepengene vil du stå uten oppsparte midler frem til du får bygget opp igjen sparekontoen. Noe forbruk kan en vente med, men det er ikke alle typer utgifter som kan utsettes.

Andre lånemuligheter

Dersom du trenger å låne penger er det mulig å finne andre lån en kredittkort. Du kan bruke boligen. Har du et boligkreditt vil det være mye bedre enn kredittkort dersom du vil låne over lengre tid. Har du et vanlig boliglån må du enten søke om å låne mer penger, utsettelse på terminbeløp eller å bare betale renter i en periode. Det vil bli en søknadsprosess med usikkert utfall og du vil bli belastet med gebyrer som gjør at det ikke nødvendigvis blir billigere enn kredittkort.

Har du for lite egenkapital i boligen eller ikke eier bolig, så må du søke om usikret kreditt.

Kreditt på en lønnskonto er en mulighet. Renten er høy. Det er ingen rentefrie dager. Ofte er det etableringsgebyr og gebyrer bare for å ha kreditten tilgjengelig. Det blir derfor ikke nødvendigvis billigere. Du kan også oppleve at kredittgrensa ikke blir høy nok.

Et alternativ er å ta opp et forbrukslån. Det kan være billigere hvis du får en god rente og tar opp et stort lån.

Mange vil oppleve at de ikke får en god rente på slike lån. Har lånet i tillegg høye gebyrer vil det fort bli dyrt, spesielt på små beløp.

I Oslo er pantelåner et alternativ, men der er renten og gebyrene så høye at det ikke er noe bedre.

Konklusjon

Det finnes mange gode alternativer til kredittkort. Mange vi likevel finne at det er situasjoner der kredittkort er det mest gunstige alternativet.

Små renteendringer i Lånekassa

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. juli 2018. Fast renten for tre år går litt opp, mens fastrenten for fem og ti år holdes uendret. Den flytende renten reduseres til 2,08 prosent. Fastrentene fra 1. juli 2018 blir 2,325 prosent for 3 år, 2,677 prosent for 5 år og 3,144 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det betyr at du er garanter å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden. Jeg personlig ville ikke ha valgt fast rente nå.

Med det lave rentenivået vi har og sannsynligvis kommer til å ha i fremtiden vil det ikke nødvendigvis gjøre noen stor forskjell uansett hva en velger.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med mars 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Det blir tap for meg i juli og august. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. juni.

Utnytt studielånet

IPS i utbetalingsperioden

Det har kommet kritikk av myndighetenes krav om at IPS i et forsikringsselskap skal ha en garanti mot tap i utbetalingsperioden. Nordnet hevder dette ikke er gunstig fordi det gir mye dårligere avkastning. Jeg er enig i mye av kritikken, men er ikke like kategorisk i motstanden mot garantier. Jeg skal her kort forklare hvorfor.

Utbetalingen fra IPS kan tidligst starte når du er 62 år. Utbetalingen må vare frem til du er 80 år. Utbetalingstiden skal være minst 10 år.

Dette betyr at du får utbetaling over en lang periode. Dersom du har IPS i et forsikringsselskap vil du i utbetalingsperioden få en garanti mot tap. Det betyr at forsikringsselskapet garanterer at avkastningen hvert eneste år vil være null eller høyere.

Dette er en ordning der forsikringsselskap investerer pengene for deg. Porteføljen blir belastet et gebyr som skal dekke garantien. I tillegg reduseres risikoen ved p investere veldig konservativt. Det er en veldig liten andel aksjer, ofte ikke mer enn 10 eller 20 %, og resten i tryggere investeringer. Det gjør at den forventede avkastningen i utbetalingsperioden blir veldig lav.

De fleste vil oppleve at 70-80 % av pensjonen de får kommer fra NAV, resten består av en tjenestepensjon og så litt egen sparing på toppen. Dette sammen med en lang utbetalingsperiode gjør at mange mener det ville vært fornuftig med en høy aksjeandel.

Jeg er ikke så helt sikker. 10-20 % aksjeandel er veldig lite over en periode på inntil 18 år. Men det er ikke nødvendigvis garantien mot negativ avkastning so er problemet.

Det er vesentlige forskjeller på kursfall i utbetalingsperioden og i spareperioden. Kommer det et kraftig kursfall i spareperioden betyr det at verdien av dine investeringer faller. Men det er bare et tap på papiret. Det er ikke et realisert tap. Du vil også få mulighet til å kjøpe aksjer billig.

I utbetalingsperioden vil et kursfall bli realisert. Da selges det andeler kontinuerlig for å betale ut pensjon.

Mens du sparer til pensjon vil verdisvingninger ikke påvirke likviditeten. Kommer det inn 30.000 på lønningsdagen og du investerer 5.000 i aksjefond har du 25.000 igjen til å leve av. Uansett om markedet går opp eller ned vil du da ha 25.000 i måned du kan bruke.

I utbetalingsperioden blir dette annerledes. Starter utbetalingen ved fylte 62 år så vil du få 1/18 første året og 1/17 andre året også videre til alt er utbetalt.

Har du 1.800.000 så vil du få 1000.000 første året. etter et år har du igjen 1.700.000 plis avkastning. har du fått 50.000 kr i avkastning vil du da ha 1.750.000.neste år får du utbetalt 1/17 av 1.750.000=102.941. Dert er faktisk en liten økning. Har du et år med tap på f.eks 50.000 vil beholdningen synke til 1.650.000. da vil utbetalingen bli 97059. Altså en reduksjon. Det blir litt som å ha en jobb der lønna du får utbetalt hopper opp og ned avhengig av aksjekursene. Du kan velge å stoppe utbetalingen hvis det kommer et børskrakk, men da vil du heller ikke få noe penger inn på kontoen. Du må velge mellom å selge med tap og få lavere utbetalinger eller stoppe utbetalingene helt og dermed klare deg uten pengene. Dette er ikke et problem mens du sparer til pensjon.

For mange er ikke dette noe uoverkommelig problem. Forbruket kan justeres. Det varierer også noe hva man betaler i regninger hver måned. de fleste vil også ha noe sparepenger som kan brukes. Utbetalinger fra IPS vil for de fleste utgjøre en liten del av det de totalt har å leve av.

Mitt poeng er ikke at kurssvingninger i utbetalings perioden nødvendig vis vil være katastrofalt. Poenget mitt er bare at kursfall i utbetalingsperioden har større negative konsekvenser enn det har når du sparer til pensjon. Det kan derfor være hensiktsmessig med lavere risiko i utbetalingsperioden.

Du må velge om du vil ha en stabil utbetaling eller godta svingninger i verdiene og utbetalingen for å få høyere avkastning. Det er ikke nødvendigvis gitt hva som er best. Et poeng er at pensjonen blir utbetalt månedlig. en høyere avkastning vil ikke nødvendigvis bety så mye mer pr utbetaling. Dette er penger som skal gå til daglig forbruk. Du kan ikke ta ut pengene å kjøpe bil eller en ferieleilighet i Spania.

Jeg skulle sett at en hadde ordninger med en garanti som gjorde at en opprettholdt kjøpekraften som et minimum. Det kunne vært løst ved å ha en høyere aksjeandel og at forsikringsselskapet tar et tilstrekkelig høyt honorar for en slik garanti. Man kan tenke seg en ordning hvor forsikringspremien settes opp i de årene med ekstremt høy avkastning. Da får man fordelen av en høy aksjeandel samtidig som en jevner ut avkastningen noe og er garantert ben årlig økning som dekker inflasjon.

Problemet med dagens ordninger er at aksjeandelen er veldig lav. I noen tilfeller er den bare 10 %. Det gir lite avkastning. Samtidig må en ikke undervurdere verdien av stabilitet og forutsigbarhet. Jeg er faktisk tilhenger av en garanti i utbetalingsperioden, men vi trenger noe bedre enn det som tilbys i dag.

Har du IPS med garanti i utbetalingsperioden må du vurdere om du vil ha det eller om du vil flytte IPS til en bank der du kan velge aksjeandelen selv.

Les om IPS

Bankkort uten årsavgift

Det er noen som er veldig opptatt av å slippe gebyrer for å bruke egne penger. Årsavgiften på bankkort er da noe de irriterer seg over.

Man kan diskutere hvor viktig det er å slippe dette gebyret. 250 kr i året er normalt ikke det som ødelegger økonomien.

Hvis du ikke er student blir det vanskelig å slippe unna årsavgiften.

KLP

Dersom arbeidsgiver har pensjonsordning i KLP gir de deg bedre betingelser på de fleste banktjenester. En av fordelene er at du slipper årsavgift på bankkortet.

Bruke kredittkort

Noen forsøker å slippe årsavgiften på bankkort ved kun å ha kredittkort.

Det kan fungere greit, men det er noen problemer.

Det er ikke alle steder som tar kredittkort. Offentlige kontorer tar ofte bare kort tilknyttet BankAxept. Kredittkort fra Ya bank har Visa og BankAxept logoen og vil fungere over alt der de bare tar bankkort.

Bruk i minibank koster mye. Kredittkortene vil ofte ha høye gebyrer eller de beregner renter fra uttaksdagen.

Noen forsøker å løse dette ved å sette inn penger på kredittkortet slik at det i praksis fungerer som et debetkort. Har du et kredittkort som ikke tar gebyr for kontantuttak koster det ingen ting. men dette er heller ikke problemfritt. Det er svært få kredittkort som betaler renter dersom du setter inn penger. Bruker du bare dine egne penger til kjøp får du heller ikke den ekstra beskyttelsen kredittkort normalt gir.

Det er også en fare for overforbruk. Med et kredittkort vil du ha mye penger disponibelt som lett kan føre til et høyere forbruk. Det problemet kan reduseres noe ved å ha en lav kredittgrense og avtalegiro slik at hele saldoen betales ved forfall.

En må nesten selv vurdere hvor viktig det er å spare et årsgebyr. Jeg har flere kredittkort jeg bruker og betaler ned fullt ut hver måned. Jeg bruker nesten ikke kontanter.

Flaskepanten tar jeg ut i kontanter, så jeg har en del mynter liggende.

Jeg ble belastet årsavgift på mitt bankkort i januar og kommer til å beholde det kortet til desember. Jeg har byttet tilbake til Sbanken. Hvis jeg vil fortsatt ha et bankkort så får jeg et nytt der. Det bankkortet jeg har nå i Bank 2 blir levert inn i desember.

For meg vil et bankkort bare fungere som en reserve. Noen forsøker å kutte forbruket ved bare å bruke kontanter, da er et bankkort praktisk å ha for å få ut penger.

Jeg forsøkte i en periode å bare bruke kontanter og bankkort. Jeg merket ikke noen vesentlig reduksjon i forbruket og gikk derfor tilbake til å bruke kredittkort.

Jeg har to kredittkort med rentebærende saldo. Jeg tar derfor imot alle rentefrie lån jeg kan få. Bonuser og rabatter hjelper også med nedbetaling av gjeld.

Månedsrapport for mai

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 1,41 % i mai og 0,18 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 1,47 % i mai. Den er redusert med 2,29 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 1,12 % i mai og 9,47 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 0,69 % i mai og 11,21 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 11,01 % i mai og 31,97 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 76,61 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2021.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2018

Aksje- og fondskonto -3,59 % (-8,68 % årlig nominell rente)
IPS 0,37 % (0,88 % årlig nominell rente)
Totalt 0,24 % (0,59 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,14 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,98 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,14 % nominell rente og 8,45 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,37 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mai tilsvarer en årlig nominell rente på 155,62 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for 896,79 kr og tatt ut 200 kr i mai.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2018:

DNB Global Indeks kr 29.102
Nordnet Superfondet Norge kr 8.054
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 1.908
Bankinnskudd kr 315,80
Totalt kr 39.379,80

Dette er en reduksjon på kr 1510,13 i 2018.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 4,9 %
Nordnet Superfondet Norge 20,6 %
DNB Global Indeks 74,5 %

Pensjonskapitalbevis:

Alfred Berg Indeks Classic 10,6 %
Nordnet Superfondet Norge 10,6 %
DNB Global Indeks 40,2 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 18,6 %
KLP Obligasjon Global II 9,7 %
Fondsfinans Kreditt 10,1 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 3,07 %
Obligasjonsfond 16,86 %
Aksjefond 80,07 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 59,04 %
Kredittkort med rentefri saldo 4,28 %
Lånekassa 23,97 %
Nordnet 12,71 %

Trippel-Trumf Torsdag 31. mai

Torsdag 31. mai er det Trippel-Trumf torsdag. Trumf-medlemmer får 3 % Trumf-bonus på alt av dagligvarer hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s, CC-mat og Nærbutikken. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Jeg bruker Trumf Visa når jeg handler dagligvarer i Trumf-tilknyttede butikker. Der får jeg 2 % og 4 % på trippel-torsdag. Jeg har avtalegiro på hele saldoen. Det blir ingen renter eller gebyrer. PÅ det meste jeg kjøper ellers bruker jeg Shell Mastercard. Hittil i år har jeg fått utbetalt 296,50 kr i trumfpoeng.

Jeg har så mye dyr kredittkortgjeld at jeg tar imot alle rentefrie lån jeg kan få.

Jeg bruker Flexi Visa til klær og sko og et annet til alt med bloggene. Det får holde.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Lønnsoppgjøret i staten

Da er de blitt enige på overtid. LO Stat, YS Stat og Unio og Staten. Det blir fortsatt en egen avtale for Akademikerne.

Det gis et generelt tillegg på 5100 kr pr. år til og med lønnstrinn 47 (416.600). De med høyere lønn får et tillegg på 1,25 %. Halvparten av disponibel ramme, 0,95 % er satt av til lokale forhandlinger. Det gjøres også noen andre justeringer i forhold til lønnsrammer og lønnsalternativ. Ulempetilleggene økes. Taket på hvor mye av variable tillegg som er pensjonsgivende økes fra 56.000 til 66.000

Det blir nå viktig for alle medlemmer å sende inn krav ved de lokale forhandlingene. Det er en stor pott som skal forhandles om lokalt og de sentrale tilleggene var ikke spesielt høye.

For meg betyr dette at jeg får ca 240 kr mer netto utbetalt i måneden.

De sentrale tilleggene er normalt så små at skal det merkes må en se på andre muligheter til opprykk.