Nye regler for individuell pensjonssparing

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å innføre en ny individuell pensjonsspareordning.

Regler for ny ordning

Hovedpoenget er at det skal være lik skattesats ved innbetaling og utbetaling. Innbetalinger går til fradrag i alminnelig inntekt og utbetalinger skattlegges som alminnelig inntekt. Med dagens skatteregler betyr det at en sparer 24 % i skatt ved innbetaling og betaler 24 % skatt på utbetalinger. Det blir fritak for formueskatt og ingen løpende beskatning. Beløpsgrensen for innbetaling settes til 40.000 kr. pr. år. Det er foreslått at ordningen skal innføres nå i år.

Det er noen usikre forhold. Det er stor motstand mot ordningen. Det er dermed ikke sikkert den blir innført. Blir den innført er det ikke sikkert at den vil vare lenge. Det er umulig å si hvilke skatteregler som eksisterer i fremtiden. Stortinget kan når som helst endre lover, skatter og avgifter. De som sitter på Stortinget i fremtiden vil ikke nødvendigvis føle seg forpliktet av det dagens politikere har bestemt.

IPS blir avviklet

Det vil ikke lenger bli mulig å opprette nye IPS avtaler. De som har IPS vil kunne fortsette med innbetalinger. Utbetalinger fra IPS vil fortsatt bli beskattet som pensjon. Med høy beskatning på utbetaling kan jeg ikke se at det skulle være lønnsomt. Taket på det årlige innskuddet i den nye ordningen på 40.000 vil bli samordnet med innbetalinger til IPS. Du får dermed ikke fradrag for mer enn 40.000 kr totalt. Det er ikke foreslått noen endring i grensen for innbetaling til IPS. Den vil fortsatt være 15.000.

Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Næringsdrivende får fradrag for innbetaling til pensjonsordning. Etter dagens regler er maksimalt fradrag 4 % av inntekten mellom 1 G og 12 G. Regjeringen foreslår å øke dette til 6 % av inntekten mellom 1 G og 12 G.

Mitt råd:

De som fortsatt sparer i IPS bør stoppe innbetalingene nå. Dersom det blir innført ny ordning til høsten bør du heller bruke den. Hvis regjeringen ikke får gjennomslag for forslaget så kan du vurdere om du likevel vil spare i IPS.

IPS har blitt stadig mindre lønnsomt slik at det blir stadig færre som finner den lønnsomt. Aksjesparekontoen kan være et alternativ. Du bør uansett vente med innbetalinger til IPS i år til etter at det er avklart om det blir en ny ordning.

Bunnen er nådd!

Etter en periode med veldig høyt forbruk høsten 2010 og utover 2011 begynte jeg å jobbe med å øke nettoformuen fra og med 2012.

1. januar 2012 var nettoformuen -403.000. Nå er den faktisk positiv. Jeg har nå endelig klart å komme helt opp til bunnen. Det sier kanskje sitt når det å ligge på bunnen er et stort fremskritt.

Jeg pleier å sette opp en økonomisk oversikt ved slutten av hver måned. Jeg har valgt å sette opp en slik oversikt nå når mailønnen er på konto. Nå er nettoformuen i pluss selv om jeg tar med påløpte renter på gjelden i mai. Det blir nok en liten feiring. Jeg bruker faktisk mindre enn jeg tjener, så det går nok fint med en liten markering.

Det er ikke så mye som blir annerledes nå. Mye av investeringene er låst til pensjon i IPS. Gjelden må jeg fortsatt betale på. Det betyr at det ikke skjer noen endring av min levestandard. Men det er uansett fint å vite at det jeg eier er nok til å dekke gjelden.

Nå kan jeg begynne på den tøffe jobben det er å bygge formue. Jeg har fremdeles fire kredittkort igjen. Det første regner jeg med at er nedbetalt i løpet av sommeren, så kommer de andre i tur og orden. Fortsetter det i samme tempo er kortene nedbetalt i november 2018.

Det vil ta et år til minst før jeg er tilbake der jeg var i 2010. Dette har nok på mange måter vært det tapte tiår.

Inntektene må økes betydelig for å ta igjen dette. Jeg har strammet kraftig inn på forbruket og selv om det fortsatt er noe mer som kan gjøres der så er forbrukskutt alene ikke nok.

Jeg lever billig. Jeg har ikke bil, bruker ikke mye penger på dyre reiser, hobbyer eller annet. Den eneste luksusen jeg unner meg er at jeg jobber 80 %. Lavt forbruk sammen med aggressiv giring av investeringene har gjort at jeg er kommet dit jeg er.

Jeg har heletiden fokusert mer på nettoformuen enn på gjelden. Det er trossalt nettoformuen som teller. Det betyr at jeg fokuserer på investeringer eller nedbetaling av gjeld avhengig av hva som gir raskest økning i nettoformuen. En hvilken som helst uteligger kan klare å være gjeldfri uten at det er misunnelsesverdig. Det er fattigdom som er problemet ikke gjelden. Gjeld kan være et viktig verktøy for å dra folk ut av fattigdom.

Giring av investeringer i verdipapirer har høy risiko og vil i perioder med fallende kurser være svært stressende. Etter hvert som jeg får stadig høyere nettoformue vil behovet for vekst avta. Da blir det fristende og tone ned risikoen.

Kommer det et børskrakk så vil jeg ikke ha noe annet valg enn å bruke av kredittkortene for å unngå tvangssalg og til nye kjøp. Så blir det å satse på at markedet tar seg opp igjen før jeg har brukt opp all tilgjengelig kreditt. Risikoen for at det går kav galt er svært liten. Det mest sannsynlige utfallet av et kraftig krakk er at jeg må sitte og se på at verdiene faller og at gjelden vokser til skremmende høyder før markedet tar seg opp igjen og jeg selger meg ut med god gevinst. Skulle markedet falle 50 % over natta og bli liggende flatt 2-3 år så er det kroken på døra. Men det er lite sannsynlig. Et poeng er også at jeg bygger opp reserver ved å betale ned på gjelden. Jeg blir dermed stadig bedre i stand til å tåle et krakk.

Det er uansett bare et tidsspørsmål før jeg toner ned giringen. Spørsmålet er om jeg skal gjøre det nå eller vente til kortene er nedbetalt. Avslutter jeg nå, selger det jeg har av fond og betaler ned gjeld så vil det ta 4-5 år å få nedbetalt kortene. Fortsetter jeg som før og får like høy avkastning så er kortene nedbetalt neste år. Stadig mindre og billigere gjeld gjør at jeg også kan klare meg med lavere avkastning.

Nå fremover er fokuset på nedbetaling av gjeld. Neste mål er å få nedbetalt det første av de fire siste kredittkortene.

Selv om livet mitt nå ikke blir så mye annerledes er jeg glad for at jeg nå er kommet helt frem til startstreken.

Oppfølging av min plan for 2017

Ved årsskifte satte jeg opp en plan for 2017. Nå følger jeg opp hvordan jeg ligger an i forhold til planen.

Investeringer

Jeg har giret opp mine fondsinvesteringer maksimalt og tatt ut avkastningen løpende. Avkastningen har vært svært god hittil i år. April var en tøff måned, men det endte likevel i pluss.

IPS

Jeg har ikke foretatt noen innbetalinger i år. Etter den årlige rebalanseringen har jeg ikke gjort noen endringer. Dette er helt i følge planen. I desember skal jeg foreta en ny beregning av lønnsomheten i IPS og sammenligne dette med aksjesparekonto og eventuelt nye regler for investeringskonto. Endrede skatteregler for alternativene til IPS kan faktisk gjøre IPS mer attraktivt. Det skal mye til for at jeg setter inn penger i år. Nå er fokuset uansett på nedbetaling av gjeld.

Gjeld

Gjelden håndteres helt i henhold til planen. Gjelden er kraftig redusert hittil i år. Reduksjonen har vært noe mindre i april enn tidligere, men det går fremdeles rette veien og fortsetter det i samme tempo er et kredittkort nedbetalt i august, og de andre kredittkortene nedbetalt innen utgangen av november 2018. Allerede i juli 2018 vil jeg kunne selge investeringene og innfri all gjeld utenom studielånet.

Bli kvitt kredtittkortgjeld

Blogging

Jeg får noe inntekter fra bloggene, men inntektene er fremdeles lave. Jeg arbeider fremdeles med å øke inntektene fra bloggene. Jeg ser noen tegn til at disse inntektene kan øke.

Forbruk

Forbruket er lavt. Budsjetter er 2500 kr lavere enn det jeg brukte i desember. Det faktiske forbruket i april har økt til litt over budsjettet. Det blir ingen reduksjon i forbruket fremover. Det går en grense for hvor lenge jeg kan holde det på et så lavt nivå. Det er et stramt budsjett og jeg er fornøyd så lenge jeg klarer å holde det.

Konklusjon

Jeg klarer å følge planen og det går rette veien, men jeg må fremdeles arbeide med å få det til å gå fortere.

Månedsrapport for april

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond har økt med 1,29 % i april. Den er redusert med 0,26 % hittil i år.
  • Bruttoformuen har økt med 1,44 % i april. Den er redusert med 1,43 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 0,70 % i april og 8,74 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 1,13 % i april og 17,55 % hittil i år.
  • Nettoformuen har økt med 50,31 % i april og 79,76 % hittil i år.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksje- og fondskonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2017

Aksje- og fondskonto 30,61 % (93,11 % årlig nominell rente)
IPS 6,61 % (20,09 % årlig nominell rente)
Totalt 11,76 % (35,78 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksje- og fondskonto er 81,81 %. Jeg kan tåle et kursfall på 3,75 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,58 % nominell rente og 8,92 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 9,66 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i april tilsvarer en årlig nominell rente på 74,31 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 22,75 %.

Transaksjoner på min aksje- og fondskonto

Jeg har solgt fond for kr 1.611,38 i april.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 30.04.2017:

DNB Global Indeks kr 27.692
Nordnet Superfondet Norge kr 6.302
Bankinnskudd kr 2.261,71
Totalt kr 36.255,71

Dette er en økning på kr 3.582,22 i 2017.

Fondsfordeling på min aksje og fondskonto:

Nordnet Superfondet Norge 1,7 %
DNB Global Indeks 7,6 %
Alfred Berg Indeks Classic 18,2 %
KLP AksjeVerden Indeks 29 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 43,5 %

Fondsfordeling i IPS:

Alfred Berg Indeks Classic 9,4 %
Nordnet Superfondet Norge 9,4 %
DNB Global Indeks 41 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 20,8 %
KLP Obligasjon Global II 9,4 %
Nordea-1 European High Yield Bd BP EUR 10 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 2,1 %
Obligasjonsfond 7,7 %
Aksjefond 90,2 %

Skattemeldingen er levert

Jeg har nå levert skattemeldingen for 2016. Som selvstendig næringsdrivende har jeg frist 31. mai, men jeg valgte likevel å levere nå. Jeg ligger an til å få restskatt på 1573 kr. Restskatt på under hundre kroner trenger jeg ikke betale. Jeg valgte derfor å runde av ned til 1500 kr som jeg betaler 31. mai. Det er greit med litt feilmargin i forhold til avrunding og andre feilkilder. Alternativet er å sette 1500 kr inn på et kredittkort den 31. mai og betale 1580 kr ved skatteoppgjøret (1573 kr i restskatt + 7 kr i renter). Da hadde jeg spart 76 kr i renteutgifter etter skatt. Selv om beregningene er omtrentlige, så er det ikke noen grunn til å vente med betaling slik jeg vanligvis gjør.

Enighet i statsoppgjøret

Partene er nå enige om mellomoppgjøret i staten. Det blir et generelt tillegg på 0,33 % med virkning fra 1. mai. Det er laget en ny A-tabell. I tillegg er det satt av 0,8 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli.

Protokoll fra mellomoppgjøret.

For meg vil det bety en økning på ca 60 kr i netto utbetalt pr. måned. Det er åpenbart at jeg må sende inn krav ved lokale forhandlinger for å få noe som merkes.

Det skjer foreløpig ingen andre endringer av lønnssystemet. Det kommer eventuelt først ved hovedoppgjøret i 2018. Det som er antydet er å gå bort i fra ordningen med lønnstrinn, mer lokale oppgjør og reduksjon av antall stiingstitler.

Kortbruk i utlandet blir dyrere

Enkelte kredittkort har nå økt valutapåslaget. Det er mulig det er en ny trend. Tradisjonelt har valutapåslaget vært 1,75 % på de fleste kredittkort. Noen har 2 %, mens f.eks. Amex har 1,5 %. Skandiabanken øker valutapåslaget på kredittkort til 2 % fra og med 20. juni. De setter også opp renten med 1,03 % fra samme dato. KLP har besluttet å øke valutapåslaget til 1,85 % fra og med 25. mai. På debetkort skjer økningen 28. mars. DNB har økt valutapåslaget til 1,95 % på debet og kredittkort.

Jeg kjenner ikke til bakgrunnen for dette. men det kan skyldes begrensning i gebyrene butikkene betaler. 1. september kom det en ny forskrift som begrenser gebyrene butikkene betaler. Innen for EØS skal brukerstedene ikke betale mer en 0,2 % for debetkort og 0,3 % for kredittkort. Disse begrensningene reduserer bankenes inntjening ved kortbetaling. Det kan virke som om de forsøker å kompensere dette ved å øke valutapåslaget. Det å vente såpass lenge kan ha vært et taktisk valg for at ingen skal se at dette er et forsøk på å komme rundt begrensningen i gebyrene brukerstedene betaler. Jeg har sett enkelte banker gjøre begrensninger i sine bonusprogrammer på kredittkort. Det kan virke som at butikkene betaler mindre og at bankene velter regningen over på forbrukerne.

Lånekassen øker rentene

Lånekassen har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. mai 2017. Den flytende renten blir 2,208 prosent. Fastrentene fra 1. mai blir 2,266 prosent for 3 år, 2,511 prosent for 5 år og 3,057 prosent for 10 år. Flytende rente og rente med 3 års binding har økt marginalt. Ellers er det ingen endringer. Alle fastrentene er høyere enn flytende rente. Det blir dermed vanskelig å gi noe konkret råd. Rentene er sannsynligvis på vei opp. Samtidig er det noen tegn til at økningen ikke går like fort som tidligere antatt. Spørsmålet er om den flytende renten vil øke til mer enn fastrenten. Det er det vanskelig å si. Du får uansett en god rente på studielånet.

Tidligere har jeg foreslått å binde renten, men da har vi hatt rekordlave renter og en fastrente som faktisk var lavere en den flytende rente. Da er det liten risiko for tap ved å binde renten. Det er ikke tilfelle nå. Det er også litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Jeg personlig ville ikke bundet renten nå. For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. Vi har og vi kommer til ha gode vilkår på studielånet. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 tjener jeg på det. Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. april.

Utnytt studielånet

Nye regler for kredittkort

Regjeringen strammer inn reglene for kredittkort og forbrukslån. Dette gjøres i form av to nye forskrifter og et lovforslag.

Fakturering

Finansdepartementet har vedtatt en forskrift som pålegger finansforetak å angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet ved fakturering av kredittkortgjeld.

Forskriften åpner likevel for at det kan avtales at et lavere beløp skal være forhåndsutfylt. En slik avtale kan ikke inngås samtidig med søknad om kort. Avtalen kan bare inngås på bakgrunn av et aktivt og informert valg fra forbrukeren, der forbrukeren har fått forsvarlig veiledning. Finansforetaket skal årlig foreslå for forbrukeren at fakturaen endres slik at hele saldoen er forhåndsutfylt. Forskrften trer i kraft straks, men finansforetak har frem til 15. juni til å tilpasse seg.

Tidligere har Finanstilsynet kommet med en retningslinje om fakturering av hele saldoen. Selv om mange banker følger retningslinjene finnes det banker som ikke gjør det. Banknorwegian fakturerer fortsatt bare minste beløpet. Ved å forskriftfeste dette blir bankene tvunget til å følge det opp.

Gjeldsoversikt

Det vil bli foreslått et gjeldsinformasjonsloven som åpner for at banker kan få informasjon i sanntid om låntakers usikrede lån. Loven går videre enn bare å opprette et gjeldsregister. Dette er gjort fordi det skjer en rask teknologisk utvikling og regjeringen vil ikke låse seg til et gjeldsregister. Det er mulig at det i fremtiden vil eksistere teknologi som gjør at det mulig å utveksle slik informasjon i sann tid uten et eget register. Loven vil derfor bli utformet slik at det åpner for informasjonsutveksling uavhengig av teknologi. Planen er at loven skal tre i kraft 1. november.

Markedsføring

Det kommer en ny forskrift om markedsføring av forbrukslån og kreditter.

Ved markedsføringen skal det ikke fremheves hvor raskt kunden kan få kreditten til sin disposisjon, hvor raskt svar man kan forvente på en forespørsel om kreditt, at det er en lav terskel for å få kreditt, og at det er en enkel søknadsprosess. Det vil fortsatt være lov å informere om søknadsprosessen.

Omtalen av tilleggsfordeler kan ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn opplysninger om for eksempel kredittkostnadene osv. Det vil fortsatt være lov med tilleggsytelser som forsikringer og rabattavtaler.

Dette vil nok ha begrenset effekt. Folk vet hvordan slike lån og søknadsprosesser funger. Hva som ligger i begrepet «fremheve» vil også være et tolkningsspørsmål.

Det blir forbudt å markedsføre kredittkort ved dørsalg. Dette er også noe som vil ha liten effekt.

Forskriften trer i kraft 1. juli.

Oppsummering

Regjeringen strammer inn, men går ikke så langt som enkelte ønsker. Det blir ikke rentetak eller forbud mot rabatter. Det blir heller ikke noe generelt forbud mot direkte reklame eller markedsføring av kredittkort på stand.

Det er åpenbart at opposisjonen kommer til å mene at regjeringen ikke går langt nok. Det er vel derfor grunn til å tro at reglene blir minst så strenge som regjeringen legger opp til. Jeg utelukker ikke at Stortinget vil forsøke å presse frem strengere regler. Blir det regjeringsskifte etter valget vil det mest sannsynlig bli enda strengere regler.

Bli kvitt kredittkortgjeld