Alle innlegg av admin

Et kredittkort nedbetalt

Ved nyttår satte jeg opp en plan for 2019. I følge den skulle jeg betale ned Cresco Gold i løpet av 2019. I januar fikk jeg et nytt kredittkort, Santander Red. Med det kortet klarte jeg å refinansiere over halvparten av Cresco Gold. Nå har jeg betalt ned resten. I følge planen skal kortene være nedbetalt 31.12.2020.

Det går faktisk fremover. Ved nyttår hadde jeg to kredittkort med rentebærende saldo på totalt 133.000 kr og med effektiv rente på 19,33 % og 18 %. Nå har jeg fremdeles to kredittkort med rentebærende saldo. Men ved utgangen av juni vil saldoen være redusert til 94.000 kr og effektiv rente 18,24 % og 15,95 %. Jeg regner med å bli ferdig med kredittkortet i Sbanken i løpet av første kvartal 2020.

Bli kvitt kredittkortgjeld

Spk har ny pensjonskalkulator

Fra 2020 blir det en ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. SPK har nå laget en forenklet pensjonskalkulator for de som er født i 1963 eller senere.

Denne kalkulatoren krever at en legger inn noen tall manuelt. Du må oppgi fødselsår, årslønn og stillingsprosent. I tillegg må du oppgi hvor lenge du har hvert medlem av offentlig tjenestepensjon og gjennomsnittlig stillingsprosent. Statsansatte vil kunne finne disse tallene ved å logge seg inn på Mine sider hos Spk. Du må også oppgi pensjonsbeholdningen hos Nav. Den finner du ved å logge deg inn på nettsiden til Nav.

Jeg har sjekket mine tall og ligger an til å få 221.000 hvis jeg går av ved 62 år. Går jeg av når jeg er 67 år blir pensjonen 283.000.

Dette er en forenklet midlertidig kalkulator i påvente av at Spk skal få en leverandør til å lage en pensjonskalkulator.

Slike kalkulatorer er bare en foreløpig beregning, men gir en grei antydning til hva du kan forvente. Beregningen blir mer presis etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder. Eksempelvis er det først når du blir 61 år at de fastsetter forventet levetid. Nå er det bare mer eller mindre presise prognoser.

Det er uansett greit å sjekke ut pensjoner for å se hvordan en ligger an. Skal du sjekke fremtidig pensjon er det alltid lurt å logge inn på nav og andre pensjonskasser for å se hva du rent faktisk har opptjent. Da vil du kunne se hva som er meldt inn av arbeidsgiver.

Sjekk fremtidig pensjon.

Nye fastrenter i Lånekassa

Lånekassa har nå fastsatt rentene gjeldende fra 1. juli 2019. Den flytende renten økes til 2,198 prosent. Fastrentene for 5 og 10 år reduseres marginalt, mens fastrenten for 3 år øker. Det er uansett små endringer.

Fastrentene fra 1. juni 2019 blir 2,521 prosent for 3 år, 2,765 prosent for 5 år og 3,173 prosent for 10 år.

Alle fastrentene er høyere enn den flytende renten. Det betyr at du er garantert å gå med tap de første to månedene dersom du binder renten nå. Fordelen med fastrente er at du får en garanti mot høyere renter i fremtiden.

Rentene er på vei opp. Norges Bank satte opp renten 20. september 2018 og 31. mars 2019. Dette gir utslag i boligrenten, først på nye lån og senere på eksisterende lån og får dermed også innvirkning på renten på studielånet.

Det er også varslet ytterligere renteøkninger fra Norges Bank.

Det kan være litt enklere å forholde seg til flytende rente. Du slipper over og underkurs ved ekstra innbetaling. Du har også mulighet til å vurdere fastrente senere.

For de med mye studiegjeld, lang tid igjen og en stram økonomi kan et ønske om forutsigbarhet være et moment. På den annen side så har vi og kommer til å ha gode vilkår på studielånet. Det gjør at den sikkerhet som fastrente gir er mindre viktig. Det er ikke studielånet som knekker økonomien til folk. De som sliter med å betjene gjeld har nok annen gjeld som er et større problem.

Generelt mener jeg det fungerer helt greit med flytende rente på studielånet. Personlig vil jeg bare vurdere fastrente dersom rentenivået er rekordlavt og fastrenten i tillegg er lavere enn flytende rente. Situasjonen er litt spesiell nå siden vi har lave renter nå og rentene er på vei opp.

Jeg bandt renten 1. mars 2015 på 2,129 % for 5 år. Jeg tjente på det i 2015, tapte i 2016 og frem til og med februar 2017. Fra og med 1. mars 2017 til og med juni 2018 har jeg tjent på det. Jeg har tapt fra og med juli i 2018 og til og med februar i år. Fra 1 mars i år bikket det over til at jeg tjener på fastrenteavtalen.

Med mitt studielån blir det uansett ikke mye penger. Når fastrenteavtalen går ut har jeg bare to år igjen og har dermed ingen mulighet til noe annet enn flytende rente.

Rentene på studielån blir fastsatt på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Dette gjennomsnittet kalles basisrenten. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng.

Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Fristen for å søke om fastrente går ut 17. juni.

Utnytt studielånet

Beregning av feriepenger

Nå i juni vil de fleste få litt ekstra penger utbetalt. Jeg får stadigvekk spørsmål om feriepenger. Det forekommer noen misforståelser, men får vi ryddet opp i de så er det egentlig ganske enkelt.

1. Misforståelse: Feriepenger er skattefrie.

Når du i år får utbetalt feriepenger opptjent i 2018 så trekkes det ikke skatt. Men det betyr ikke at feriepengene er skattefrie. All inntekt du får som følge av jobben du har skal skattlegges som lønn. På årsoppgaven for 2019 vil det stå oppført all lønn og feriepenger du har fått i utbetalt i år. Du leverer selvangivelsen i april 2020 og får et skatteoppgjør i juni der skatt beregnes av all inntekt, inkludert feriepenger i 2019.

Renteinntekter og gevinst ved salg av verdipapirer er skattepliktige selv om det ikke trekkes skatt når du får pengene. Dette illustrerer at inntekter ikke nødvendigvis er skattefrie selv om de som utbetaler pengene er fritatt fra å trekke skatt. For å unngå at du får restskatt så er skattekortene laget slik at de trekker litt mer av din vanlige lønn.

Vi har ordningen med trekkfri utbetaling i juni og halvt skattetrekk i desember. Dette dekkes opp ved at det trekkes litt mer skatt resten av året. Du har 12 skattepliktige lønninger i året, men trekktabellene fordeler dette skattetrekket på 10,5 måneder.

2. Misforståelse: Feriepenger er ekstra penger.

Intensjonen med feriepenger er ikke at du skal få mer penger, men at du skal kunne ta fri uten å tape økonomisk. Feriepenger kommer isteden for lønn når du har ferie. Du får derfor ikke nødvendigvis så mye mer penger. Hvordan dette rent praktisk gjøres varierer. Enkelte private arbeidsgivere trekker i lønn når du tar ferie og betaler ut feriepenger samtidig. Tar du da tre uker ferie i juli trekkes du for tre uker lønn og samtidig får du tre ukers feriepenger. Lønna før skatt i juli blir dermed ikke nødvendigvis så mye annerledes enn en vanlig lønn. Når du så tar ut resten av ferien senere skjer nøyaktig det samme, trekk for ferien og utbetaling av feriepenger.

De fleste arbeidsgivere synes det er for omstendelig å fordele ferietrekk og feriepenger ut over året avhengig av når den enkelte tar ferie. Større arbeidsgivere vil derfor gjøre dette i juni for alle uavhengig av når ferien avvikles.

Ved UiO der jeg jobber betaler vi ut vanlig lønn i juni pluss alt av feriepenger opptjent i 2018, så trekkes 5 uker ferie.

Har du da en årslønn på 480.000 blir juni lønnen slik:

Lønn for juni 40.000
Feriepenger opptjent i fjor 52061,54
Ferietrekk -46153,85
Utbetalt 45907,69

Det kan også være andre trekk som pensjon fagforeningskontingent og forsikringer.

Det kan variere litt hvordan lønnslippen er satt opp. Noen tar bruttolønn og trekker fra ferietrekket. Da ser det slik ut:

Lønn for juni kr -6.153,85
Feriepenger opptjent i gjor 52061,54
Utbetalt 45907,69

Noen vil bare oppgi differansen mellom feriepenger og ferietrekket. Da ser det slik ut:

Lønn for juni 40.000
Ferietillegg 5907,69
Utbetalt 45907,69

Uansett hvordan dette er spesifisert blir resultatet det samme.

Forklaring til tallene:

Har du en fastårslønn på 480.000 blir månedslønnen 1/12 av dette, altså 40.000.

Feriepengene opptjent i fjor skal fremgå av lønnsslippen. Ikke alle ytelser gir rett til feriepenger. Du får b.l.a ikke feriepenger av feriepenger.

Hvis du hadde 480.000 i årslønn også i fjor blir feriepenge grunnlaget 433.846,15. Dette er årslønn på 480.000 *47/52.

Har du fått lønnsøkninger eller arbeidet overtid vil feriepengegrunnlaget bli høyere.

Dette er bare en forenklet metode for å anslå hva du opptjent i feriepenger. Vil du ha det mer presist kan du sjekke opptjente feriepenger på lønnslippen. Du kan også summere opp brutto lønn i fjor og trekke fra ferietrekket i juni 2018.

Feriepengene vil utgjøre 12 % av feriepengegrunnlaget. Et grunnlag på 433.846,15 *0,12 gir 52061,54 kr i feriepenger.

Ferietrekket regnes ut i fra lønnen i juni i år. En årslønn på 480.000 *5/52 gir et trekk på 46.153,85.

Enkelte arbeidsgivere regner om årslønnen til dagsatser og ganger opp med antall dager i fem ukers ferie. Det kan også variere litt om de bruker fem, seks eller syvdagers uke. men uansett skal du trekkes for 5/52 av årslønnen.

For de som ikke har mer enn lovfestet ferie blir logikken den samme. Du trekkes fro  fire uker og en dag og får feriepenger på 10,2 % av feriepengegrunnlaget i fjor.

Selv om intensjonen med feriepenger er at den skal erstatte lønn under ferien vil det ofte være et avvik. Feriepengene beregnes av lønnen du hadde i fjor. Feriepengene er satt kunstig høyt for å være sikker på at de dekker full ferie selv om du i år har høyere lønn. I praksis betyr dette at de med full opptjening vil se at feriepengene er litt høyere enn den lønnen de taper når de tar ferie. Dette vil også være tilfelle hvis du har gått ned i stillingsbrøk eller jobbet mye overtid i fjor. De som har jobbet bare deler av året i 2018 eller hadde kortere arbeidstid kan oppleve at feriepengene ikke er nok til å dekke full ferie. De kan velge å ta ut kortere ferie.

Dette er i grove trekk de viktigste momenter vedrørende feriepenger.

Slik fungerer kredittscore

Når du søker om lån eller kreditter så foretas det en kredittvurdering. det skjer ved at det hentes inn informasjon fra et kredittbyrå. Det blir da beregnet en score.

I Norge finnes det ingen standardisering for hvordan en slik score er bygget opp. De forskjellige byråene har hver sine modeller. Et byrå kan også ha forskjellige modeller avhengig av hva den skal brukes til.

Det er generelt lite informasjon om hvordan en slik score er regnet ut. Informasjonen som gis er ofte vag. Ofte sier bankene bare» kredittscore er baseert på mange forskjellige variabler der hver enkelt faktor har liten effekt på den totale scoren.»

I forbindelse med min søknad om Santander Red i januar ble det foretatt en kredittvurdering av Bisnode.  Gjennpartsbrevet og nettsidene har litt informasjon om kredittscore.

Bisnode kredittscore

Den modellen som ble brukt i mitt tilfelle gir inntil 100 poeng. Modellen forsøker å bergene hvor stor sannsynligheten er for at jeg får en betalingsanmerkning de nærmeste 12 måneden.

De fleste banker vil normalt innvilge søknaden til de med score på 19 eller mer. Men mange av bankene gir avslag til de med en scor på 10 eller lavere.  En bank vil i tillegg til scoren også bruke de opplysninger du oppgir i søknaden. For  eksisterende kunder så vil det kundeforholde som er etablert bety mer enn kredittscore

Det er bare offentlig tilgjengelig informasjon som kan bruke ved beregning av score. Formue og netto inntekt hentes fra skatteoppgjøret. Bruttoinntekten er ikke offentlig tilgjengelig og kan ikke brukes.

Forhold som kan redusere kredittscore

Dersom inntekten varierer mye vil det trekke ned. Begrunnelsen for dette er at de som har en variabel inntekt har en tendens til å låne mye når inntekten er høy. Det kan gi problemer i perioder med lav inntekt.

Skatteklasse 1E som brukes av gifte har litt mindre sannsynlighet for betalingsanmerkninger en enslige. Spesielt vil enslige med forsørgeransvar komme dårligere ut.

Det vil også trekke ned om du er personlig næringsdrivende eller deltager i et ANS eller DA.

Alle disse forholdene er ting som det ikke er veldig aktuelt å endre på bare for å få en høyere score.

Konsekvensen av betalingsanmerkninger

Betalingsanmerkninger vil trekke score ned og normalt føre til avslag. dersom forholde er alvorlig vil Bisnode anbefale banken å avslå.

Betalingsanmerkninger er faktisk det eneste forhold du selv kan gjøre noe med. Du kan  unngå betalingsanmerkninger ved å betale i tide, selge ting du har eller ta opp lån. Klarer du å kutte i forbruket slik at du bruker mindre enn du tjener vil det også være lettere å unngå betalingsanmerkninger.

Har du fått betalingsanmerkninger så skal den strykes når gjelden er gjort opp. Her gjelder det samme. Du må kutte forbruket, selge noe eller tjene mer.

Månedsrapport for mai

Jeg har nå satt opp min månedlige oversikt over formue og gjeld. Jeg har et regneark der jeg hver måned fører opp verdien av alle investeringer og all gjeld. Dette gjøres for å se utviklingen av bruttoformue, nettoformue og forskjellig typer gjeld. Hensikten er å se om det går rette veien og motivere for nødvendige endringer.

  • Beholdningen av fond er redusert med 9,76 % i mai. Den har økt med 1,27 % hittil i år.
  • Bruttoformuen er redusert med 9,47 % i mai. Den har økt med 1,03 % hittil i år.
  • Gjelden totalt er redusert med 13,81 % i mai og 23,64 % hittil i år.
  • Kredittkortgjelden er redusert med 7,68 % i mai og 23,08 % hittil i år.
  • Nettoformuen er redusert med 3,89 % i mai. Den har økt med 61,08 % hittil i år.
  • Gjelden utgjør 53,57 % av bruttoformuen.

De rentebærende kredittkortene vil i følge planen være nedbetalt innen 31.12.2020.

Cresco Gold regningen for mai blir betalt fullt ut 14. juni.

Investeringsrapport

Jeg har giret opp investeringer i fond på min aksjesparekonto. Det forsterker effekten av alle endringer betydelig.

Avkastning i 2019

Aksjesparekonto 31,06 % (75,08 % årlig nominell rente)
Pensjonskapitalbevis 7,82 % (18,91 % årlig nominell rente)
Totalt 8,44 % (20,40 % årlig nominell rente)

Tallene i parentes er avkastningen hittil i år omregnet til årlig nominell rente.

Sjekk min oversikt over avkastning.

Gjeldsgraden på min aksjesparekonto er 76,01 %. Jeg kan tåle et kursfall på 7,30 % før jeg blir overbelånt.

Gjennomsnittlig rentekostnad er 8,94 % nominell rente og 9,31 % effektiv rente. Det betyr at fondene må øke med 10,63 % i året for å gå i null etter skatt. Avkastningen på egenkapitalen i mai tilsvarer en årlig nominell rente på -290,23 %. Effektiv rentekostnad på egenkapitalen er 19,33 %.

Transaksjoner på min aksjesparekonto

Jeg har solgt fond for kr 19.673,13. Jeg har også tatt ut kr 2.400.

Akkumulert formue generert av blogging pr. 31.05.2019:

KLP AksjeGlobal Indeks IV A kr 9.710
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II kr 5.855
Nordnet Superfondet Norge kr 2.971
Fondsfinans Norge kr 940
Bankinnskudd kr 648,95
Lånt ut kr 19.673,13
Totalt kr 39.798,08

Dette er en økning på kr 2.135,05 i 2019.

Fondsfordeling på min aksjesparekonto:

Fondsfinans Norge 4,8 %
Nordnet Superfondet Norge 15,3 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 30,1 %
KLP AksjeGlobal Indeks IV A 49,9 %

Pensjonskapitalbevis:

KLP Obligasjon Global II 10 %
Fondsfinans Kreditt 10 %
Alfred Berg Indeks Classic 9,8 %
Nordnet Superfondet Norge 9,7 %
KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks II 19,2 %
DNB Global Indeks 41,3 %

Fordeling av bruttoformue:

Bankinnskudd 5,62 %
Obligasjonsfond 17,67 %
Aksjefond 76,70 %

Fordeling av gjeld:

Kredittkort med rentebærende saldo 62,06 %
Kredittkort med rentefri saldo 3,20 %
Lånekassa 26,19 %
Nordnet 8,55 %

Nå selger jeg fond

I tillegg til et pensjonskapitalbevis har jeg en liten portefølje finansier med penger fra bloggene. Den er belånt hos Nordnet.

Jeg selger ut halvparten av beholdningen. Kursene har nå falt så mye at jeg risikerer å bli overbelånt. Jeg kunne ha dekket det opp midlertidig med å føre inn penger fra kredittkort, men jeg er nå inne i en aggressiv nedbetaling av gjeld. Jeg valgte derfor å selge.

Til tross for fallet nå i mai har jeg fått en veldig god avkastning. Pengene reduserer gjelden hos Nordnet og på kredittkortene. Det gjør at jeg uansett får en god avkastning fremover. Det er selvfølgelig mulig at jeg ville fått enda bedre avkastning ved å la investeringene stå, men det får så være. Det er uansett lite penger involvert.

Grunnen til at jeg ikke tar ut alt er at det er grenser for hvor mye jeg kan ta ut fra aksjesparekontoen uten å betale skatt.

Småproblemer med kredittkort

Jeg har i løpet av de siste årene hatt noen småproblemer med kredittkort. Det er små beløp og egentlig bare irriterende.

I mai 2016 ble jeg belastet 18 kr renter på Trumf Visa. Jeg har avtalegiro på kortet og betaler hele saldoen ved forfall.

Regningen forfalt søndag 15. mai. Mandag 16 var 1. pinsedag. 17. mai er offentlig helligdag. Avtalegiroen ble betalt tirsdag 18. mai. Rentene på 18 kr tilsvarer renter for en dag.

Det har ellers aldri verdt noe problem. Når regningen forfaller på en lørdag eller søndag belastes den min bankkonto på mandag. det har aldri ført til noe renter. Jeg vil anta at det her var kombinasjonen av pinse og syttende mai som gjorde det for vanskelig for deres systemer å takle det.

I august 2018 ble jeg betalastet 70 kr i gebyr fra YX Visa. Det skyldes at den forrige regningen ikke var betal. Den regningen var på 0,00 kr. Det ble rettet opp etter at jeg klagde. Jeg har ikke hatt det problemet siden.

I Januar ble jeg belastet 1,74 kr i renter på Ikano Visa. Regningen for desember ble betalt ved forfall. Jeg foretok en overføring fra kortet i januar. Det blir belastet gebyr, men det er rentefritt. Jeg klagde og fikk beskjed om at det var en «teknisk feil». Det ville bli korrigert på neste faktura. Jeg valgte å betale hele fakturaen inkludert rentene på 1,74 kr. Jeg ville ikke gi dem noen unnskyldning for å kreve nye renter.

Fakturaen for februar kom og rentene på 1,74 kr var tilbakeført. Men jeg var blitt belastet nye renter med 12,01 kr. Jeg klagde på nytt. Nå tok det tid før jeg fikk svar. Jeg fikk først beskjed om at jeg måtte betale hele regningen for januar og ikke redusere betalingen med de feilaktige rentene. Jeg forstod ingen ting. Jeg klagde på nytt og påpekte at alle fakturaer var betalt fullt ut ved forfall. Det tok lang tid igjen før jeg fikk svar. De innrømte at jeg hadde rett. Alle fakturaer var betalt fullt ut i tide. Nå kom de med en nye forklaringen. Korreksjonen av renter i februar gjorde at skyldig beløp pr. 31. januar ble redusert. Innbetalingen min i februar som inkluderte disse rentene stemte derfor ikke med skyldig beløp. Systemet klarte derfor ikke å postere innbetalingen riktig. Jeg ble belastet renter på 12,01 kr fordi jeg hadde betalt 1,74 kr for mye! De skulle rette det på mars regningen. Jeg sluttet å bruke kortet. Ved utgangen av mars var det rettet opp slik at saldoen er 12,01 kr i min favør.

I februar i år opplevde jeg at det nye kredittkortet fra Ya bank ikke virket. Det gamle kortet hadde gått ut og jeg hadde fått ett nytt. Da jeg brukte det fikk jeg beskjed om at PIN var ugyldig. Heldigvis hadde jeg kontanter. Jeg sjekket på nett og det viste seg at det nye kortet hadde en annen PIN. De hadde gitt meg samme PIN som på et annet kort som er utstedt fra Ya bank. Dette er enten en sammenblanding av kort eller de har bestemt at kunder skal ha samme PIN på alle kort. Uansett kunne det vært fint om jeg hadde fått beskjed.

Dette gidder jeg ikke mer. I juni begynner jeg å bruke bankkort til det meste. Jeg har allerede begynt å bruke bankkortet til småkjøp når jeg tar ut trumfpoengene.

Få raskere formuesøkning

Jeg har laget min langsiktige plan for å bli rik. Problemet med den er at det tar tid. Et spørsmål da blir hvordan en kan få det til å gå raskere.

De fleste er enige i at en bør holde seg unna alle «bli fort rik» planer.

Det finnes likevel noe en kan gjøre for å øke tempo.

Spare mer

Det som har størst effekt er hvor mye en klarer å spare hver måned.

Utgiftene er det som er lettest å starte med. Der må en snu hver stein. Finne ut hva som kan ofres.

Det viktigste er å unngå å få nye dyre vaner som det kan være vanskelig å reversere.

De vaner en har er vanskelig å gjøre noe med. Et alternativ er å prøve å kutte ut en kort periode for å se om det blir et stort savn

Økt inntekt er også viktig for å kunne spare mer. Det er grenser for hvor mye en kan kutte i forbruket. Det er ingen øvre grense for hvor mye en kan tjene.

Din vanlige jobb er den viktigste inntektskilde. Det er viktig å forhandle om lønn. Sett deg inn i hvordan det fungerer på din arbeidsplass og bruk de muligheten som finnes til lønnsøkninger.

Det er også mulig å tjene penger på fritiden. Du vil sannsynligvis ha noe tid i helger og andre fridager.

Mulighetene er mange. Det er kanskje mulig å jobbe overtid eller få seg en annen jobb ved siden av. Har du kunnskaper som andre trenger kan du jobbe frilans og ta konsulentoppdrag.

Blogging gir ikke nødvendigvis store inntekter, men en blogg eller et annet nettsted kan være markedsføringskanal.

Øke avkastningen

Du blir ikke rik av å fokusere på risikofrie investeringer med lav avkastning som banksparing og ekstra innbetaling på boliglån og studielån.

Noe penger i banken er nødvendig. Gjelden bør ligge på et forsvarlig nivå i forhold til inntekten. Ta også hensyn til at du kan få lavere inntekter i fremtiden. Det er også lurt å legge opp til å bli gjeldfri før pensjonsalder.

Skal du få en høy avkastning må du inn på aksjemarkedet. Du bør ha en aksjeandel på minst 80 % i den perioden du bygger opp formue. Har du mye penger investert kan det være nødvendig å trappe ned risikoen 10-15 før du skal bruke pengene. Spesielt de med innskuddsbasert pensjon bør justere opp aksjeandelen.

Indeksfond passer best for de fleste. Du får den meravkastningen aksjemarkedet og samtidig lave gebyrer.

Aktiv forvaltede fond kan i enkelte små mindre likvide markeder gi en noe høyere avkastning. Aktivt forvaltede fond gjør det også noe bedre i perioder med fallende børser eller mye uro i markedet. Du kan derfor supplere porteføljen med noe aktive fond der det er hensiktsmessig.

Debatten om indeksfond

Vil du ha enda høyere avkastning bør du vurdere å gire investeringene. Du kan belåne fondene eller investere noe i Mini Futures. Dette forutsetter at du setter deg grundig inn i hvordan slike investeringer funger og at du kan håndtere den svært høye risikoen.

Redusere behovet for høy formue

Dersom du venner deg til et lavt forbruk mens du sparer penger vil du også trenge mindre oppsparte midler når du skal bruke pengene.

Boligkostnaden vil for mange være den største utgiften. De kostnadene er betydelig lavere utenfor de store byene.

Vil man ta det et skritt lenger kan en flytte over grensa til Sverige når pengene skal brukes. der er boligene billigere. Det generelle kostnadsnivået er også noe lavere.

De som ikke har en spesiell tilknytting til Norge kan vurdere enda mer eksotiske steder som blant annet omtales på Live and Invest Overseas

Lønnsoppgjøret i staten er klart

LO og staten har nå blitt enige i mellomoppgjøret. De sentrale tilleggene vil gjelde fra 1. mai. Det er også avsatt midler til lokale forhandlinger.

En oppsummering av resultatet:

  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 19-46
  • 1,55 prosent fra lønnstrinn 47-63
  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 64-101
  • Lokal avsetning på 1, 24 prosent med virkningsdato 1.7

Formelt må dette vedtas av Stortinget. Medlemmene i fagforeningene skal også stemme over avtalen.

For meg betyr dette at jeg får 339,36 kr  mer utbetalt i måneden med virkning fra mai. Jeg kommer også til å fremme krav ved de lokale forhandlingene.

Ved de lokale forhandlingene vil arbeidsgivere og fagforeningene møtes for å avgjøre hvem som får lønnsøkning.

Medlemmer av fagforeninger sender inn sine krav innen den fristen fagforeningen har satt. Det kan også være lurt å ta det opp med lokal leder slik at også arbeidsgiver fremmer krav. Da blir det et press fra begge sider. De som er uorganisert må levere krav til sin leder slik at arbeidsgiversiden kan fremme kravet.

Partene har blitt enige om hvor mye som skal fordeles. Jeg vil anta at fagforeningene er mest opptatt av sine medlemmer. Det vel da naturlig å anta at det kan bli vanskelig for uorganiserte å få gjennomslag.

Det er ikke noe å tape på å fremme krav. Alle bør derfor gjøre det. Blir du liggende etter kan det bli vanskelig å ta det igjen senere. Og selv om du skulle klare å ta igjen de andre senere vil slike lønnsøkninger ikke ha tilbakevirkende kraft slik at du vil uansett tape penger.

Disse forhandlingene er hemmelige. Det er dermed vanskelig å vite prioriteringer og vurderinger.

Jeg har selv opplevd å få mer enn det jeg ba om. Uansett de formelle retningslinjer og prioriteringer, så er det helt umulig å vite hva resultatet blir.

Send inn krav uansett. Gjør alltid det ved lokale forhandlinger.

Les protokollen