Jeg har brukt Nordnet siden 23. august 2007. Jeg har ikke handlet enkeltaksjer. De tjenester jeg har brukt er hovedsakelig investeringer i fond og belåning av disse. I en periode hadde jeg investert noe i en ETF. Alt dette ble handlet på en vanlig aksje og fondskonto.

Jeg åpnet IPS 15. desember 2008 og har plassert maksimalbeløpet, 15000 kr, hver år i fond til og med 2016.

Stort sett har det fungert greit. Nordnet har et stort antall fond. De oppgir at har over 600 fond fra minst 40 ulike fondsforvaltere. Mange av fondene har kun 100 kr som minste innskudd. Det er ofte mindre enn om du kjøpte direkte fra fondsforvalteren. De aller fleste fondene kan kjøpes og selges uten gebyrer. Nordnet tar ingen administrasjonsgebyr eller andre faste gebyr for kontoen. IPS har ingen gebyrer utover de vanlige forvaltningshonorarene i de forskjellige fond.

Forbedringsmuligheter

Det er ikke mye som er galt, men det er noe småplukk som kunne forbedres.

Ordre avvises

Ved kjøp og salg av ETF fikk jeg ofte meldingen «ordren avvist». Det kunne være greit å vite hva jeg eventuelt gjorde galt og hvordan det kan rettes.

Raskere oppgjør

Det kunne vært ønskelig med raskere inn og ut betalinger. Ved kjøp av fond må ordren legges inn før 08:30. Penger som kommer inn på kontoen samme dag vil normalt godskrives kontoen etter denne fristen. Da blir de bare liggende der til neste dag. De bør se på muligheten til å forskyve denne fristen eller behandle innbetalinger raskere.

Utbetalinger må bestilles før kl 10:30. Banker behandler betalinger fire ganger daglig. Det burde være mulig også for Nordnet. Når fond selges vil kontoen ofte bli oppdatert etter denne fristen og pengene blir bare liggende til neste dag.

Det ville vært praktisk om en kunne betale regninger direkte fra Nordnet, eller at Nordnet tilbyr vanlig brukskonto.

Automatisk handel

Det er mulig å kjøpe fond automatisk. Når avtalen er registrert blir fondene belastet din Nordnetkonto den 28. hver måned. Du kan også kjøpe enkelte ETF-er gebyrfritt med månedlig sparing som belastes Nordnetkontoen den 5. i hver måned. Du må sørge for å ha penger hos Nordnet i tide. Du kan sette opp avtalegiro som flytter penger automatisk fra bank til Nordnet. Du må sørge for at gjøres tidsnok. Dette er omstendelig og lite fleksibelt.

Du bør kunne velge selv dato for månedlig kjøp av fond. Det bør også kunne belastes ekstern konto direkte. Skal du gjøre det i dag må du skrive ut en PDF-fil, fylle den ut for hånd og sende den inn.

Skal du gjøre det på nett må du sette opp en avtalegiro som utføres så tidlig at helligdager ikke fører til krøll. Da vil pengene ofte stå lenge på Nordnetkontoen ubrukt.

Rebalansering

Rebalansering slik det er i dag er svært tungvint. Du må oppgi hvor mange prosent du skal selge av hver enkelt fond og velge hvilke fond du vil bytte til. Fondene du vil bytte til kan ikke bare plukkes fra de fond du har i kontooversikten, men må søkes opp i hele databasen.

Det burde vært mulig å sette dette opp automatisk. Da oppgir du fordelingen og hvor ofte det skal rebalanseres, eller at det automatisk rebalanseres når fordelingen blir for skjev. La kundene styre dette.

En mulighet som gir kunden full kontroll er at kunden får opp en oversikt over sine fond og kan oppgi ønsket fordeling, trykker på en knapp og systemet ordner resten.

Spesielt ved pensjonssparing vil automatisk rebalansering og nedvektig når man nærmer seg pensjonsalder være ønskelig. De fleste som sparer til pensjon ønsker slik automatikk.

Personlig vil jeg ha full kontroll over valg av fond, rebalansering og nedvekting. Det er fint om dette kan automatiseres, så lenge jeg får fastsette detaljene rund når og hvordan dette gjøres.

Belåning

Du kan låne penger med sikkerhet i aksjer og fond med renter fra 1,69 %. De fleste kunder med en normalt høy gjeldsgrad vil betale 5,89 %. Nordnet er så vidt jeg vet det eneste som tilbyr lån mot sikkerhet i fond.

Nordnet tilbyr ikke belåning av investeringskonto. Netfonds gjør det. Der holdes kreditten på en separat konto utenom investeringskontoen. Dette betyr at investeringskontoen funger som sikkerhet, mens gjelden, nedbetaling av gjeld og renter holdes uten for. Det kan i noen tilfeller bety at kunden må ta penger ut av investeringskontoen for å betjene gjeld. Men det er like fullt en fin mulighet. Jeg håper Nordnet vil innføre dette og kanskje vurdere det i forhold til aksjesparekontoen.

Du kan bare belåne de verdipapir du har kjøpt og ikke de du kjøper. Det du kjøper kan bare belånes etter at du har kjøpt.

Jeg skulle ønske det var mulig å bare betale inn egenkapitalen på 10-15 % og låne resten med sikkerhet i det du kjøper. Slik fungerer det med boliglån. Du har egenkapital og låner resten til å kjøpe bolig.

Ønsker du å investere 100.000 i et fond som kan belånes 85 % må du først sette inn 15000 i egenkapital. Så får du bare kjøpt for 15.000. Når det er gjort er det ingen penger igjen og du har fondsandeler verdt 15.000. De kan belånes med 12.750 kr. Da kan du kjøpe nye andeler for 12.750 og sånn må du fortsette helt til du har 100.000 i fond. Dette blir mange transaksjoner og tar veldig lang tid.

Verdipapirer har den egenskap at de varierer i verdi kontinuerlig. Det kan jeg se at er et problem, men det bør kunne løses ved å legge inn noe sikkerhetsmargin.

Oppsummering

Jeg har brukt Nordnet lenge, er rimelig godt fornøyd og kommer til å fortsette å bruke Nordnet. De forhold som kan bedres er ikke så viktige at de avgjør mitt valg av av leverandør.

Mange synes det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over egen pensjon. Det er mange pensjonsordninger med forskjellige regler som gjør dette komplisert. I tillegg vil mange ha opptjening hos flere forskjellige arbeidsgivere. Det er derfor lett å ende opp med flere forskjellige fripoliser og pensjonskapital bevis liggende rund om kring. Det er uoversiktlig og dyrt.

Det er derfor forslag om å innføre en individuell pensjonskonto som en har gjennom hele livet uavhengig av arbeidsgivere. Regjeringen har en arbeidsgruppe som kom med en rapport i desember 2016. Det støttes også av finansnæringen og av fagforeningene. Et problem er at det finnes såpass mange ulike pensjoner at det å slå dem sammen vil være nærmest umulig. Det eneste som er praktisk mulig er å etablere et nettsted der en enkelte får en samlet og fullstendig oversikt over alle sine pensjoner. Når det gjelder en vanlig standard innskuddsbasert pensjon, så er det forholdsvis lett å samle på en konto. Dette er ordninger der det først fastsettes hvor mye som skal betales inn, så investeres pengene i fond og ved pensjonsalder betales det ut over en ti års periode.

Et problem er hvem som skal betale kostnadene. Et annet spørsmål er om det vil være kostnadseffektivt at bedriften oppretter og administrerer pensjonsordninger kollektivt for sine ansatte.

I dag velger arbeidsgiver leverandør og betaler de administrative kostnadene. Kostnader tilknyttet den enkelte arbeidstakers investeringsvalg dekkes av arbeidstaker. Prinsippet er ganske enkelt at den som tar valgene også tar regningen. Dersom den ansatte skal pålegges å selv velge leverandør vil det vøre naturlig at den ansatte også dekker kostnadene. Det vil føre til mindre pensjon og kan møte motstand fra fagforeningene.

Et alternativ som blir vurdert er at når den ansatte bytter jobb overføres pensjonen til ny arbeidsgiver isteden for at det blir utstedt pensjonskapitalbevis. Den modellen vil også innebære at den ansatte kan flytte pengene ut av arbeidsgivers ordning og inn på en individuell konto, men må da dekke kostnadene selv. Dersom det blir innført vil det være få som flytter over i en individuell konto. Den ansatte vil ikke vite hvilken pensjonsplan som gir høyest pensjon. Det eneste den ansatte vet er at å flytte til en individuell konto gir høyere kostnader. Det å flytte vil bare være aktuelt dersom en er rimelig sikker på at en oppnår en meravkastning høy nok til å dekke kostnadene.

En slik ordning vil bety at du får pensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgiver samlet på en konto. Den ansatte vil i praksis fortsatt bli bundet av den pensjonsordningen arbeidsgiver har. Det blir en forenkling, men uten at den ansatte får full kontroll over egen pensjon.

Den enkle løsningen

Regjeringen har gjort dette unødvendig komplisert ved å utrede flere mulige modeller for en pensjonskonto. I tillegg har regjeringen blandet spørsmålet om en pensjonskonto sammen med alle andre mulige endringer av pensjonen. Det rapporten tar opp er om arbeidsgiver skal betale fra første krone og ikke bare på den delen av lønnen som overstiger grunnbeløpet. De vurderer om kravet om 20 % stilling og 1 års medlemskap skal fjernes eller reduseres. De vurdere også om den nedre aldersgrensen på 20 år skal senkes. I tillegg til alt dette utreder de mulighetene for individuelle innbetalinger.

Det blir unødvendig komplisert når temaet en individuell pensjonskonto blandes sammen med alt det andre. Problemstilling rundt en individuell pensjonskonto burde vurderes separat uavhengig av alt det andre.

For en helt vanlig standard innskuddsbasert pensjon er det tre ting som kan gjøres enkelt uten noe mer om og men.

1. Gjør det mulig å flytte pensjonskapitalbevis over i IPS. Reglene for utbetaling og skatt er så like at det ikke bør by på problemer. Da vil alle de som har IPS kunne samle alt på en konto.

2. Selvstendig næringsdrivende som har pensjonsordning bør kunne sette inn pensjonskapitalbevis, slik at alt blir samlet på en konto.

3. Det etableres en konto for pensjonskapitalbevis. Når den ansatte slutter i jobben skal han informere arbeidsgiver om hvor han har en slik konto og arbeidsgiver sørger for pensjonskapitalbeviset settes inn på denne kontoen. Har han ikke slik konto blir han pålagt å opprette en. Dette fører til at alle pensjonskapitalbevis samles på et sted. Den ansatte vil bli nødt til å velge institusjon for en slik konto og vil dermed bli nødt til å sette seg inn i gebyrer og vilkår. Det gir mer eierskap til egen pensjon og dermed konkurransen i markedet.

Dersom det i tillegg lages en database over alle pensjonsrettigheter, tilsvarende gjeldsregistret, så hvil den enkelte få en total oversikt samlet på ett sted.

Det du kan gjøre

Sjekk pensjonen på Norsk Pensjon. Dersom du finner ett eller flere pensjonskapitalbevis så flytt dem til KLP. Da sparer du gebyrer og du får samlet dem på ett sted. Les gjerne min artikkel Slik får du mer pensjon.

Last ned arbeidsgruppens rapport.

Regjeringen har nå sendt forslag om forskrift til aksjesparekontoen ut på høring. Høringsfristen er 12. mai. Det vil derfor fremdeles ta noe tid før aksjesparekontoen er på plass.

Aksjesparekontoen skal kunne tilbys av banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

I en overgangsperiode er det mulig å flytte aksjer og fondsandeler skattefritt inn på en aksjesparekonto. Opprinnelig skulle en slik overgangsordning vare ut 2017. Nå åpner regjeringen for at den kan forlenges.

Forslaget har også regler om flytting av aksjesparekonto. Institusjonene får maksimalt 10 virkedager til flytting. Det vil også bli tak på gebyrer ved flytting. For å gjøre det lett å flytte vil det også være regler mot å låse aksjesparekontoen til andre tjenester hos samme tilbyder.

De vil være mulig å ha flere aksjesparekonti, men kun en hos hver tilbyder. Regjeringen vurderer å endre skatteloven slik at deler av beholdningen kan flyttes. Det betyr at du kan flytte hele kontoen eller bare deler av investeringene. Siden lovendring tar litt lengre tid vil en i første omgang bare ha mulighet til å flytte hele kontoen. Forskriften vil pålegge institusjonene å utveksle all nødvendig informasjon ved flytting slik at inngangsverdier og skjerming følger med. Ved delvis flytting av aksjer eller fondsandeler vil en bygge på fifu prinsippet på samme måte som ved salg.

Regjeringen legger ikke opp til noen forandringer i det opprinnelige forslaget. Det eneste som kan plasseres på kontoen vil være børshandlede aksjer og egenkapitalbevis innenfor EØS. Aksjefond registrert i EØS kan også kjøpes forutsatt at de har en aksjeandel på minst 80 %. Utbytte fra aksjer og fond går ikke inn på kontoen og blir beskattet etter vanlige regler. Kontanter kan holdes på kontoen, men gir ingen renter. Det har kommet sterke ønsker om å endre disse forholdene, men det er tydeligvis ignorert av regjeringen. Det er liten grunn til at regjeringen vil endre holdning etter høring.

Aksjesparekontoen vil ha en mindre gunstig måte å beregne skjermingsfradraget på slik at faktisk får en høyere skattepliktig gevinst. På en vanlig aksje og fondskonto får du skjermingsfradrag basert på de aksjer du eier 31.desember.

På en aksjesparekonto er det ikke slik. Det er bare innskutt beløp som gir skjerming. All avkastning holdes utenom. Det verste er at skjermingsfradraget beregnes på det laveste nivået i løpet av året. Dette er gjort for å hindre folk i å investere rett før nyttår for å få skjermingsfradrag. På en vanlig aksje og fondskonto kan du sette inn penger rett før årsslutt og kjøpe aksjer og får skjermingsfradrag. Det er ingen planer om å endre på det. men hvis folk gjør det samme på en aksjesparekonto, mener regjeringen at det er spekulativt å uønsket.

Det greieste ville vært om en i aksjesparekonto fikk skjermingsfradrag for de aksjer og fondsandeler en eier 31. desember. Kontanter kan da holdes utenom. Jeg forstår ikke at det skulle være et større problem innenfor aksjesparekonto en ellers.

Les mer om høringen på Finansdepartementets sider. Last ned høringsnotatet her.

Les min omtale av aksjesparekonto.

Nå nærmer påsken seg og da er det lett at pengebruken sklir ut. Du får ingen dårlig påske av å være prisbevisst. Det er naturlig å bruker mer penger i ferien og høytider enn ellers. Men det kommer flere høytider og mer ferie senere som også skal nytes. Det er uansett slik at en ikke kan bruke mer penger enn det økonomien tillater.

Billig hotell og flyreiser

For de som bestiller på nett er det tre greie rabattordninger:

1. Coop har en egen hotellportal
2. Viatrumf gir trumf poeng for handel på nett
3. KickBack.no gir penger tilbake på netthandel

Bruker du disse sidene vil du kunne spare en god del penger.

Kjøp snop i dagligvareforretning

Dette er elementært, men fort å glemme. Kjøper du i kiosken, på bensinstasjonen, på toget eller flyplassen blir det dyrt.

Valuta

For de som skal utenlands så er det mye å tjene på best mulig vekslingskurs. Bruker du kort i utlandet vil det være et valutapåslag på 1,75-2 %. DNB har økt valutapåslaget til 1,95 % på sine debet og kredittkort. Du bør likevel bruke kort fordi det å kjøpe utenlandske sedler i bank i Norge er mye dyrere. Betal alltid i lokal valuta. De brukerstedene som tilbyr å betale i norske kroner tjener mye på å gi deg en ugunstig vekslingskurs.

Enkelte minibanker i utlandet forsøker å lure deg til å belaste kortet i norske kroner. Da får du en svært dårlig vekslingskurs. Da må du lese nøye og ikke automatisk velge de minibanken anbefaler. Du kan bli nødt til å trykke på rød knapp isteden for grønn, flere ganger bli spurt om du virkelig vil dette også videre. Pengene kommer uansett ut i lokal valuta.

Det kan være greit å ha noe kontanter med seg. Jeg bruker Forex Bank. De tjener penger på valutakursene slik som andre banker, men tar ikke noe flatt gebyr på toppen. Det du ikke bruker i utlandet kan du veksle tilbake gebyrfritt mot kvittering.

Bruk biblioteket

Jeg har tidligere nevnt fordelen med å bruke biblioteket. Det å kjøpe bøker bare for å ha noe å lese på toget eller på hytta koster unødvendig mye penger. Biblioteket har et så stort utvalg at de fleste vil finne noe de liker.

Sjekk gjerne ut Krimboka, som er min blogg der jeg skriver litt synsing om bøker og forfattere.

Hold fartsgrensene

Det er mye politi ute på veiene. Bøtene er høye. Ulykker koster enda mer. Ta det med ro. Du har ferie.

YS, LO og Virke er enige om mellomoppgjøret. De følger den samme rammen som i LO-NHO-oppgjøret på 2,4 prosent og har en lav- og likelønnsprofil. Dette er med på å gjøre meg enda sikrere på at disse prosippene vil gjelde også for mellomoppgjøret i staten. Det vil i så fall bety at det blir lite i lønnsøkning på meg ved dette oppgjøret.

Et av spørsmålene en må ta stilling til når en sparer i fond er hvor mange fond. Her er det nok ingen fasit. Det er litt avhengig av hvor enkelt en vil ha det, hvor aktiv en vil være og hvilken risiko en vil ha.

Ønsker en å fordele sparingen på aksjer, rentepapirer og råvarer må en ha flere fond. Men selv de som ønsker 100 % i aksjer må bestemme seg for antall fond.

Det enkleste er ett fond

Ønsker en kun ett fond er et globalt indeksfond det som sannsynligvis er gunstigs. Indeksfond har lave kostnader. Ved å velge et globalt fond får en med seg hele verden og dermed lavere risiko.

Ulempen er at en får med seg alt som er, både bra og dårlig, Du har nå alt investert i kun et marked og følger kun en indeks. Kort fortalt du har alle eggene i en kurv. Denne kurven er riktig nok tryggere enn andre kurver når det gjelder aksjer. Rebalansering blir umulig med kun et fond. Rebalansering innebærer at en fordeler investeringene mellom forskjellige fond. Så utvikler markedene seg ulikt slik at fordelingen over tid blir annerledes enn det du opprinnelig hadde satt. Da flytter du penger slik at du kommer tilbake til den opprinnelige fordelingen. Du selger litt av det som har steget mye og kjør det som har falt eller hatt en mindre verdistigning. Du får da en mer stabil verdiutvikling og muligens også høyere avkastning.

Noen få fond

Ønsker en å ha en enkel portefølje og samtidig ha fordelen av rebalansering kan en velge for eksempel 3 fond. Ved å velge indeksfond så får en lave kostnader. En mulighet her er å velge et globalt indeks fond til mesteparten av pengene, noe i et indeksfond for fremvoksende markeder og en mindre andel i et norsk indeksfond. Dette er en enkel portefølje. Bestem deg for fordelingen og rebalanser 1-2 ganger i året. Når markedene utvikler seg opp eller ned vil trenden vare en stund. Det er derfor ikke lurt å rebalanser for ofte, men vent en stund. har det vært lite endringer i porteføljen kan en godt vente til det er mer i utakt. Det blir generelt ikke anbefalt å rebalansere mer enn en til to ganger i året, eventuelt med enda lengre intervaller.

Fordeling mellom fondene må en åpenbart bestemme selv. Men jeg har ingen problemer med å ha 10-20 % i Norge, litt mer i vekstmarkeder og resten globalt. Norge er riktig nok en liten åpen økonomi. Oslo børs har større svingninger er andre børser. Men økonomien er og har lenge vært grunnsolid. Det er stor grad av politisk stabilitet. Selv om politikere gjør mye rart så er det ingen ting mot Russland, Øst-Europa. Latin-Amerika og Sør-Europa som for eksempel Hellas. Jeg er fullt ut klar over at det er noe som heter «home country bias». Men hvor problematisk det er vil åpenbart være avhengig av om hjemlandet er Zimbabwe eller Norge.

Mer avansert med flere fond

Noen vil gjøre det mer avansert ved å ta inn enda flere fond. Det finnes bransjer som har gjort det spesielt godt som teknologi og helse. Små selskaper kan også være en god investering. Store aksjefond holder seg gjerne unna små selskaper fordi omsetningen er for liten. Slike fond har mye penger å plassere og det å spre et stort beløp på et stort antall selskaper er derfor ikke ønskelig. Et annet forhold er at skulle et stort aksjefond kjøpe mye i et lite selskap vil det presse prisen opp. Tilsvarende kan kursene presses ned hvis de selger.

Siden store aktører gjerne holder seg unna små selskaper kan disse gjerne bli undervurdert slik at avkastningen blir høyere.

Gull har en tendens til å stige i verdi når aksjemarkedet faller eller det er frykt for slikt fall. Ved å ha investeringer i fond med tilknytting til gull får du en dobbel effekt av et børskrakk. Du selger gullet dyrt og kjøper aksjer billig.

Problemet med en slik avansert portefølje er at investeringene blir fordelt på mange fond. Ofte må du kjøpe aktive forvaltede fond som har høye forvaltningshonorar eller kjøpe ETFer som er litt mer kompliserte å kjøpe og som også har høye gebyrer ved kjøp og salg.

Med en for avansert portefølje kan du bli nødt til å foreta justeringer ofte. Dette skyldes at med så mange forskjellige investeringer er det stor sannsynlighet for at noen vil utvikle seg helt forskjellig fra resten og at fordelingen dermed fort blir veldig skjev.

Finansnerden er en som har tatt dette litt lengre enn det jeg mener er nødvendig for folk flest.

Tidligere har jeg beskrevet min ideelle portefølje der jeg legger hovedvekt på indeksfond og investeringer i politisk stabile regioner og litt i bransjefond for å få opp avkastningen.

Jeg har gått bort i fra den og valgt en enklere portefølje kun bestående av indeksfond. Mine investeringer er giret. I tillegg har jeg kredittkortgjeld. Det å håndtere belåningen og kortene er komplekst nok. Et annet forhold er at forvaltningshonorarene betyr betydelig mer når porteføljen er giret.

For folk flest er det den første eller andre modellen som er mest aktuelt. Så kan en eventuelt bygge på etter hvert.

Andre aktivaklasser enn aksjer i tillegg

Rentepapirer, råvarer og eiendom er aktuelt for å få ned risikoen. Et spørsmål er da hvor høy risiko en er villig til å ta og hvor mye kompleksitet en ønsker.

Er man ung og skal spare til pensjon så er en høy aksjeandel det som sannsynligvis er gunstigs. De som er eldre kan også ha en høy andel aksjer hvis porteføljen utgjør en liten andel av de totale eierandelene. En i femtiårene med nedbetalt bolig og en halv million i banken som ønsker å starte fondssparing med 1000 kr i måneden kan godt velge en høy andel aksjer. Pengene skal trossalt vare i flere tiår etter at en er blitt pensjonist. Et lite beløp i fond vil uansett ikke være avgjørende for din pensjon.

Når jeg snakker om en høy andel aksjer så mener jeg 80-100 %. Det finnens noen undersøkelser som kan tyde på at 80 % aksjeandel gir minst like stor avkastning som 100 %. dette skyldes effekten av rebalansering. Spesielt ved børskrakk vil en ha mulighet til å kjøpe aksjer billig. Selv om en skal være forsiktig med å stole på slike undersøkelser så tror jeg en ikke taper mye på å ha inntil 20 % i obligasjoner. Det forutsetter at en rebalansere jevnlig og spesielt ved børskrakk. Et forhold som også spiller inn er at rentene i obligasjoner beskattes hvert år selv om de blir reinvestert. Dette er ikke et problem hvis du har porteføljen på en konto uten løpende beskatning.

Når det gjelder råvarer og eiendom vil vel de fleste ha mye sparing i egen bolig. Så er det et spørsmål om hvor kompleks en ønsker at porteføljen skal være.

En mulighet er å starte med 80-100 % aksjer og når porteføljen blir stor og en i tillegg nærmer seg tidspunktet når pengene skal brukes kan en tone ned risikoen.

Start med det enkle og eventuelt bygg ut kompleksiteten etter hvert. Det aller viktigste er å komme i gang.

Se min oversikt over indeksfond.

ETF eller indeksfond?

Jeg har hatt 20 % ulønnet permisjon fra og med 1. mars 2014. Nå har jeg sagt opp 20 % med virkning fra og med 1.juli. Jeg fikk bekreftet i dag at oppsigelsen er akseptert. Det betyr at nå er det ingen vei tilbake. Jeg kommer til å fortsatt jobbe 80 % inntil videre, så er planen å gå ned til 60 %. Når det eventuelt er aktuelt er usikkert. Et spørsmål er hva arbeidsgiver mener, noe annet er hva min økonomi tillater. Slik det ser ut nå bør det være mulig 1. januar 2020 eller tidligere. Kredittkortene regner jeg med er nedbetalt innen den. Gjelden vil uansett være redusert så mye at jeg kan klare meg med lavere inntekt. Forbruket er kuttet så mye at det ikke er mye mer å hente. Fokuset nå vil være på økte inntekter.

I vår er det mellomoppgjør. Det betyr at det kun er lønn det forhandles om. Det betyr også at det bare blir mindre justeringer. Partene er enige om at det skal bli et moderat oppgjør.

NHO og LO er enige. De er nå blitt enige om en ramme på 2,4 %. Alle får 0,50 kr i tillegg pr. time. De med lønn under 90 % av gjennomsnittet får et tillegg totalt på 2 kr i timen.

Dersom dette blir resultatet også i staten får jeg ca. 40 kr. mer netto utbetalt i måneden.

Jeg vil anta at rammen i staten vil ligge på omtrent samme nivå og at det også der vil være en lavlønnsprofil. De som ikke kommer inn under gruppen lavtlønnet vil få lite i lønnsøkning i år. Jeg tviler på om det blir lokale forhandlinger i år. Det er lite penger og det er en stor motstand fra fagforeningene mot lokale forhandlinger. Sannsynligvis blir det en mindre justering av lønnen 1. mai der de lavtlønnede får litt mer.

Jeg har nå laget en oversikt over utvalgte økonomiartikler på Sparesiden. Dette er gjort for å gjøre det lettere for mine lesere og finne frem på bloggen. Jeg har delt artiklene inn i Verdipapirer, pensjon, gjeld og diverse. Jeg legger til flere artikler fortløpende. Jeg har også brukt noe tid på å fikse språklige feil.