Bruk av kredittkort til å finansiere investeringer i aksjefond er noe de fleste vil fraråde. Alle vil hevde at det kun er i spesielle kortvarige periode dette teoretisk kan være lønnsomt. Sannsynligheten for å treffe en slik kortvarig periode er liten. Risikoen for tap er dermed svært høy. Det vil nesten garantert gå med tap. Det sier ekspertene. Men det finnes en strategi som faktisk kan fungere.

1. Skaff deg et billig kredittkort.
Velg et kredittkort med lav rente og gebyrfrie kontantuttak. Skandiabanken tilbyr kort me effektiv rente på 14,56 %

Sjekk gjerne ut min oversikt over billige kredittkort.

2. Kjøp et billig norsk indeksfond
Du tar ut penger på kredittkortet og kjøper et norsk indeksfond.
Indeksfond har lave forvaltningsavgifter. Gjerne nede i 0,3 % pr år.
Oslo Børs er en liten børs med store svingninger. Dette gir høyere risiko, men samtidig høyere avkastning. Man regner historisk avkastning til 10 % på Oslo Børs og 8 % som normalavkastning globalt.

3. Belån aksjefondene
Nordnet tilbyr belåning av aksjefond. Krav til egenkapital settes ofte til 20-30 %
Det kan være lurt å ha noe å gå på for å hindre tvangssalg. Jeg anbefaler derfor å låne 2 ganger den opprinnelige investeringen slik at du har 1/3 egenkapital. Nordnet tilbyr belåning til 6,8 % effektiv rente.
Tar du ut 10.000 på kredittkort til 14,56 % og låner 20.000 kr hos Nordnet til 6,8 % blir gjennomsnittsrenta 9,39 %.

Med en historisk avkastning på 10 % på Oslo Børs og fradrag for 0,3 % i forvaltningshonorar sitter du igjen med 9,7 % avkastning. Den historiske avkastningen på 10 % tar med alle nedturer og børskrakk. I et normalår vil avkastningen være høyere. Investerer du før kursene har tatt seg opp igjen etter et krakk vil dette være lønnsomt selv om du ikke klarer å treffe bunnen.
Du får et skjermingsfradrag som gjør at ikke hele avkastningen blir beskattet mens du får fradrag for alle renter. Det gjør at dersom du låner til 9,39 % og får en avkastning på 9,39 % vil du etter skatt sitte igjen med en fortjeneste.

Et tips:
Sett et tidspunkt for når du skal gradvis selge aksjefond for å betale kredittkortet. Dette tidspunktet bør være tidligere enn det punkt hvor avkastningen er høyere enn renten på kortet. Fordelen med å gradvis flytte penger over fra fond til kort er at du slipper å sitte med kredittkortgjeld ved neste nedtur. Da kan du eventuelt gjenta operasjonen.

Loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006. Den skulle sikre at alle arbeidstakere fikk en tjenestepensjon i tillegg til folketrygden. Anslaget over antall personer som ikke hadde noen tjenestepensjon varierte fra 500.000 til 800.000. Uansett var det et så stort tall at man mente noe burde gjøres. Loven gjelder ikke for arbeidsgivere som betaler inn til offentlige pensjonskasser slik at det i praksis bare er private arbeidsgivere som er omfattet. Alle arbeidstakere over 20 år og som arbeider i minst 20 % stilling må være med i pensjonsordningen.

De minstekrav til pensjonsordning er så lave at dersom arbeidsgiver kun oppfyller minstekravene blir det ikke mye pensjon. De fleste arbeidsgivere vil velge en innskuddsbasert pensjon. Det betyr ar det fastsettes hvor mye som skal betales inn og så blir pensjonsutbetalingene avhengig av hvor godt pengene er investert. Det betyr at det ikke finnes noen garanti for størrelsen på pensjonen. Et annet problem er at en slik innskuddsbasert ordning blir utbetalt over 10 år fra pensjonsalder. Etter det får du ikke mer. Det er ingen livsvarig ytelse. Arbeidsgivere må til en slik innskuddsbasert pensjon betale inn minst 2 % av lønnen. I tillegg må arbeidsgiver dekke en forsikring som betaler pensjonsinnskuddet dersom arbeidstakeren blir syk eller ufør.

Pensjonsordningen kan også inneholde krav om at den ansatte også skal bidra. Da må det være samme regler for alle ansatte. Arbeidstakeres innskudd kan ikke være høyere enn arbeidsgivers andel. Det er heller ikke lov for arbeidsgiver å bruke de ansattes innskudd til å dekke det som arbeidsgiver skal betale.

Med en innskuddsbasert pensjon vil den enkelte ansatte selv velge hvordan pengene skal investeres. Sjekk ut hvilke investeringsalternativer du har. Sjekk ut forvaltningshonorar og risiko/ avkastning i forskjellige fond.

Du bør selv spare til pensjon i tillegg fordi OTP ikke vil gi en spesiell høy pensjon. Sjekk gjerne ut min spareplan og se om den kan passe.

Jeg har også en egen side om pensjon.

Nordax og BlueStep tilbyr sparekonto med svært høy rente.
Ingen av dem tilbyr brukskonto slik at uttak og innskudd må gå via en annen bank.

Nordax tilbyr rente på 4,25 % mens BlueStep tilbyr 3,85 %
Det virker naturlig å velge Nordax som gir høyest rente. Jeg mener at det ikke er så enkelt siden disse bankene opererer litt forskjellig.

Nordax Finans er medlem av den svenske innskuddsgarantien som sikrer innskudd inntil 100.000 EUR. De godtar ikke innskudd på mer enn 750.000 NOK.
Oppretting av konto og uttak må gjøres ved å fylle ut skjema og sende det inn pr post.
Det er tungvint, dyrt og tidkrevende. Brev kan bli forsinket i posten eller det kan være forsinkelser hos mottaker med behandlingen. Du må dermed beregne god tid ved uttak og eventuelt ta ut penger tidligere enn ønsket. Det taper du renter på og det gjør kontoen mindre egnet som en buffer for uforutsette utgifter. Skal du spare et større beløp over flere år, f, eks spare opp egenkapital til kjøp av bolig så er den høyere renten du får sannsynligvis verdt det ekstra bryderi med utbetaling.

https://www.nordax.no/pages/deposit/

Hos BlueStep kan opprettelse av konto og uttak gjøre på nett. Det gir deg raskere tilgang til pengene. Noe tid tar det for pengene må overføres til konto du har i en annen bank. Likevel går det raskere og med mindre risiko for forsinkelser. Det gjør at den er mer egnet ved sparing til uforutsette utgifter. Rente på 3,85 % er den litt lavere enn Nordax. Dersom du ikke har store beløp å spare vil ikke denne forskjellen bety så mye. Jeg ville valgt BlueStep som bufferkonto eller ved sparing til et uspesifisert formål. BlueStep er medlem av det norske banksikringsfondet. De godtar derfor innskudd på opp mot 2 millioner kr. Har du mer enn 750.000 kr du ønsker å spare i bank så velger du BlueStep for det overskytende. BlueStep tilbyr også fastrenteinnskudd med renter på inntil 5 %

http://www.bluestep.no/Spare.aspx

Det finnes andre trygge spareformer som gir bedre avkastning enn banken.

Dersom du sparer langsiktig og kan leve med noe risiko bør du vurdere min investeringsplan.