Nå er det lokale forhandlinger i Staten. Tariffavtalen ga et lite i sentrale oppgjør, men det ble satt av mer til lokale forhandlinger. NTL hadde frist for å sende inn krav 29. august. Jeg leverte i siste liten. Det er mulig kravet jeg leverte var vel optimistisk, men det er grunnet for kravet. Det er forholdsvis lenge siden jeg fikk noe ved lokale forhandlinger. Det har også skjedd endringer i arbeidsoppgaver. Oppgjøret fra 1. mai legges inn i løpet av september. Det er to forskjellige tariffavtaler og det skapte noen utfordringer. Det sentrale oppgjøret gir meg ca. 250 kr mer netto i måneden. Det er ikke spesielt mye. Får jeg det jeg har krevd ved lokale forhandlinger ender jeg på 1700-1800 kr mer netto i måneden. Det hjelper.

Sjekk de nye lønnstabellene i staten.

Lokale avsetninger per 1. juli 2016 (xlsx)

Jeg mener generelt at passiv investeringer der en bare følger indekser er det beste for de aller fleste. Slike investeringer er svært billige slik at de gir en høyere avkastning. Det å slå markedet med aktive investeringer er svært  vanskelig. 80 % av aktivt forvaltede fond gjør det dårligere enn markedet. Sannsynligheten for at du på forhånd skal kunne plukke ut det ene fondet som klarer å slå markedet de neste 30 årene er svært liten. Tar en så hensyn til at et fond kan endre strategi og ledelse under veis blir det nesten umulig.

Det er i utgangspunktet to måter å investere passivt i markedet. Du kan investere i indeksfond eller kjøpe Exchange Traded Fund ( ETF ).

Indeksfond

Indeksfond er helt vanlige aksjefond og obligasjonsfond. De forsøker ikke å slå markedet, men kjøper verdipapirer slik at investeringen slavisk følger en bestemt indeks. De er billige fordi de ikke har analytikere som analyserer hvert enkelt selskap. Det årlige forvaltningshonoraret ligger ofte på under 0,5 %. Det betyr mer avkastning til deg. Når du kjøper og selger oppgir du hvor mye du vil kjøpe eller selger uten at du på forhånd vet nøyaktig hvilken kurs du får. De er enkle å kjøpe og selge. Ofte er det lave minimumsbeløp. Nordnet selger mange indeksfond med minimumsinvestering på 100 kr.

Se min oversikt over indeksfond.

Exchange Traded Fund ( ETF )

ETF funger veldig likt med indeksfond. Det er verdipapirer som selges i realtid på børsen. Ordreleggingen er litt mer avansert. Du må legge inn antall og pris du er villig til å kjøpe eller selge for. Du kan risikere at ordren blir avvist eller ingen godtar den prisen du har satt. Normalt må du også betale kurtasje som når du handler aksjer. Kurtasjen gjør at det blir relativt dyrt å handle for små beløp. Nordnet har et lite utvalg ETF du kan kjøpe uten kurtasje hvis du sparer fast månedlig.

Se oversikt over kurtasjefri ETF

Fordelen med ETF er at det er mer å velge i enn indeks fond. Du finner ETF som følger indekser i en lang rekke regioner, land og sektorer. Det årlige forvaltningshonoraret vil i noen tilfeller være lavere enn indeksfond. Siden de handles i realtid på børsen er det lettere å utnytte kortsiktige svingninger i kursene.

Mitt råd

For folk flest som bare vil spare et lite beløp hver måned på enklest mulig måte er indeksfond det greieste.

Jeg ville ikke valgt å investere i en ETF som har høyere forvaltningshonorar enn et tilsvarende indeksfond

Det er etter min vurdering bare tre tilfeller hvor ETF kan være aktuelt:

1. Du finner en ETF som har lavere forvaltningshonorar enn et tilsvarende indeksfond og investerer så mye at kurtasjen ikke spiser opp fortjenesten.
2. Du ønsker å investere passivt i et land eller sektor hvor du ikke finner noe indeksfond.
3. Du ønsker å utnytte raske kursendringer ala Brexit.

Jeg personlig kommer til å fortsette med indeksfond og eventuelt supplere med ETF senere.

Personlig økonomi handler om å få mest ut av de resursene en har. Det betyr at en vil redusere unødvendige kjøp, få best mulig pris på det en kjøper og best mulig avkastning av det en sparer.

Problemet er at dette krever tid og krefter, som også er en begrenset resurs. Det er derfor viktig å finne rett balanse mellom det å oppnå gode resultater og tidsbruk. Det finnes ingen fasitløsning. For de med virkelig dårlig råd er det kanskje nødvendig å bruke mye tid på å spare en tier. Da kan hver enkelt krone være helt avgjørende. Men også de bør vurdere om tiden kunne vært brukt på en annen måte som gir mer penger. Det å sammenligne priser ved større kjøp er fornuftig, men bruker du flere timer på å spare noen få kroner er ikke det lurt. Det som er lettest er å starte med forenklinger av rutinemessige ting.

Bankkonto og regninger

Selv har jeg en bankkonto jeg bruker til alt privat og en som brukes til blogging.

Regninger betales med avtalegiro og faste overføringer der det er mulig. Normalt er det bare to regninger jeg må betale manuelt hver måned.

Kortbruk

Jeg har tre kredittkort med gjeld på som jeg betaler ned i tur og orden. Jeg har et jeg bruker til klær og sko og et i reserve. Ellers bruker jeg bankkort og kontanter.

Rabattordninger

Jeg er medlem av Trumf og Coop og synes det holder. Trumf har jeg knyttet opp mot bankkortet slik at jeg automatisk får trumfpoeng når jeg handler. Trumfpoengene overfører jeg til bankkonto hver måned.

Copp-kortet har jeg liggende i lommeboka og bruker det hvis jeg handler i en Coop-butikk. Når jeg får kuponger fra Coop legger jeg dem i lommeboka med en gang.

Investeringer

Investeringene har jeg hos Nordnet. Jeg har en IPS og en vanlig aksje og fondskonto. I IPS har jeg 6 forskjellige fond. Foretar innskudd en gang i året og rebalansere i slutten av januar hvert år og om nødvendig kanskje en gang til i løpet av året.

På aksje og fondskontoen har jeg to fond. Til høsten når jeg går tyngre inn kommer jeg til å gå mot min ideelle portefølje. Da vil jeg ende opp med totalt 11 fond. Det høres mye ut, men alt vil være på en konto slik at jeg ser alle investeringene på ett sted. Det gjelder å finne rett nivå på kompleksitet. Noe av grunnen til det høye antall fond er at jeg vil holde adskilt de fondene som er kjøpt med blogginntekter. Personlig har jeg ingen aversjon mot kompleksitet så lenge det er oversiktlig og krever lite tidsbruk og arbeidsinnsats.

Forenklinger på lang sikt

Jeg har tre kredittkort jeg betaler ned. De vil bli nedbetalt. Det betyr færre kort og færre regninger å betale. Investeringene på aksje og fondskontoen vil på sikt ende på 9 fond som alle er kjøpt med penger tjent på blogging. Det er mulig antall fond senere blir redusert til 6. Når det gjelder investeringer er hensynet til en veldiversifisert portefølje med b.la flere aktivaklasser viktigere enn antall fond. Jeg har lite investert i obligasjoner og ingenting i råvarer og eiendom.

Torsdag 25. august er det Trippel-Trumf. På Trippel-Trumf torsdag får alle Trumf-medlemmer hele 3 % Trumf-bonus hos KIWI, SPAR, Joker, MENY, Jacob’s og Flust. Bruker du Trumf Visa får du 4 %.

Les mer om Trumf

Kredittkort som gir rabatter

Økonomer snakker gjerne om risiko som et mål på usikkerhet, mens vanlige folk tenker på risiko som muligheten for at det kan gå fryktelig galt. Dette fører til at folk får feil oppfatting av hva risiko er ved investeringer i aksjemarkedet

Redselen for å tape alt fører til at en bare investerer det en har råd til å tape. Det er dumt for da investerer en alt for lite. Forestillingen om at en kan tape alt gjør at mange ser på investeringer i verdipapirer som ren gambling og derfor velger å holde seg unna. Feilen er at begrepet risiko ikke henviser til muligheten for å tape alt, men kun betyr at utfallet ikke kan fastsettes presist. Risiko i betydningen mulighet for å tape alt er nesten ikke eksisterende i en veldiversifisert portefølje av verdipapirer. Ved et børskrakk kan aksjemarkedet i ekstreme tilfeller falle med 50-60 %. Du vil faktisk ikke tape alt. Det er heller ingen lov som sier at du må selge på bunn. Dersom du må selge ut noe på bunn vil tapet være begrenset til den andelen du må selge. De fleste kjøper ikke alt på det tidspunkt børsene er på det høyeste. Det vanlige er å kjøpe seg inn over tid. Tapet i forhold til det du har betalt blir dermed betydelig mindre. Har du i tillegg til aksjeinvesteringer også andre verdipapirer som obligasjoner og råvarer blir tapet enda mindre. Da kan du faktisk unngå å måtte realisere tap.

På Portfolio Charts vil du kunne se mange forskjellige investeringsstrategier. Siden en god visuell oversikt over risiko og avkastning.

For å tape alt må du være en komplett idiot som satser alt på en gang i ett selskap eller marked og i tillegg ha maksimal uflaks i forhold til tidspunkt.

Et annet eksempel som illustrerer poenget.

Du kan velge mellom en investering som gir en fast avkastning på 1 % i året og en der avkastningen varierer mellom 10 og 20 % i året. Den siste investeringen har høyest risiko fordi der er det størst usikkerhet. En investor som ikke vil ta noe risiko bør velge den siste investeringen siden den uansett gir bedre resultat. Problemet oppstår når han får beskjed om at den første investeringen er risikofri, mens den andre har høyere risiko og høyere forventet avkastning. Hvis han ikke vil ta noe risiko, uansett avkastning fordi han ikke vil tape penger så kan han feilaktig velge den første og risikofrie investeringen. Denne feilbeslutningen vil være et resultat av at han bruker risiko i betydningen mulighet til å tape alt, mens økonomer bruker begrepet risiko om usikkerhet.

Jeg skal ikke påstå at det eneste riktige er å bruke risiko om usikkerhet. Selv blant økonomer er det en diskusjon. Bruk av risiko som mål på usikkerhet eller variasjon vil innebære at fravær av slik usikkerhet gjør at det blir definert som risikofritt. Det å hoppe ut av et vindu i 20. etasje blir dermed risikofritt siden det ikke er noen usikkerhet om utfallet.

Grunnen til å bruke usikkerhet elle variasjon i avkastning som mål på risiko er at det lett kan måles og prises inn når man setter et avkastningskrav. Historisk variasjon kan måles ved å beregne standardavvik. Ved å anslå hva som er mulige og sannsynlige utfall kan en beregne hva som forventet fremtidig verdi. Så kan en ta hensyn til grad av usikkerhet for å fastsette et avkastningskrav og dermed regne ut hvor mye en er villig til å betale for den.

Uansett hvordan risiko begrepet brukes er det viktig å forstå nivået på risikoen og hva det er du risikerer. Det er forskjell på å risikere å tape alt og det å risikere å få 8 % årlig avkastning de neste 30 årene isteden for 10 %.

Banksparing blir ofte omtalt som risikofri fordi det er garantert og du vet på forhånd nøyaktig hvilken avkastning du får. Problemet er bare at inflasjon og skatt gjør at du taper penger. Det eneste som er garantert er at du går med tap. Risikofritt betyr ikke nødvendigvis at du unngår tap. Selv en investor som overhodet ikke vil tape penger kan bli nødt til å ta noe risiko for å unngå tap.

Jeg har nå solgt meg ned i fond på min aksje- og fondskonto. Det eneste jeg har igjen der er fond kjøpt med penger tjent på bloggene. Det kan hende jeg må selge noe for å dekke utgifter i forbindelse med bloggene.

August

Jeg betaler inn første avdrag på restskatten med kr 20.318. Det blir ingen nye investeringer i fond hvis ikke jeg får en god kjøpsmulighet.

Nå har jeg tre kredittkort igjen. De andre er nedbetalt. Jeg håper at det ved utgangen av august fortsatt vil være bare disse tre kortene jeg har gjeld på.

September

Jeg betaler inn andre avdrag på restskatten med kr 20.319. Det blir fortsatt ingen nye investeringer i fond hvis ikke jeg får en god kjøpsmulighet.

Jeg regner med å måtte bruke enda et kredittkort for å få det til å gå rundt.

Oktober

Jeg betaler inn årets innskudd med kr 15.000 i IPS. Innskuddet fordeles slik at de små skjevheter jeg har i fondsfordelinge rettes opp. Med de foreslåtte skatteendringene regner jeg med at dette blir siste gang jeg setter inn penger. Detaljer om dette har jeg omtalt tidligere. Jeg kommer også til å gå gradvis inn i fond på min aksje og fondskonto. Hvor raskt det går vil være avhengig av om det er noen gode kjøpsmuligheter. Jeg kommer til å følge den investeringsstrategien jeg har brukt tidligere.

Dette vil føre til at gjelden øker betydelig. Kredittkortgjelden blir også høyere. Men det er en teknikk som funger og som gir gode resultater. Da får jeg bare leve med den høye risikoen som følger med.

Du vil ofte høre begrepet risikojustert avkastning. Det betyr bare at en måler avkastningen i forhold til hvor høy risiko en tar. Sammenligner en to investeringer der den ene har litt høyere avkastning og mye høyere risiko enn den andre vil den andre investeringen ha en høyere risikojustert avkastning. Det måler i hvor stor grad du får betalt for å ta risiko. Det blir litt som å måle hvor høy lønn du får i forhold til antall timer du arbeider. Får du en høy timelønn betyr det at du får godt betalt for de timene du arbeider. Risikojustert avkastning sier noe om hvor godt betalt du får for den risikoen du tar. Tallene er helt sikkert interressante for noen. Men for de som vil bygge opp forme er det eneste som teller hvor mye penger du tjener. Hvis du må velge mellom en jobb med høy timelønn der du jobber noen timer midt på fredag og en jobb med litt lavere timelønn der du jobber 9-4 fem dager i uken så er det den sist nevnte som gir mest penger.

I kassa på Rema bryr de seg ikke om timelønnen din. De vil bare vite om du har nok penger til å betale med. Har du bare 500 kr og varene koster 1000 så får du ikke kjøpt. Det nytter ikke å argumentere med at han som var før deg i køen fikk kjøpt varene til tross for at han har en mye dårligere timelønn enn det du har.

Amerikanske statsobligasjoner har de siste 40 årene hatt en høyere risikojustert avkastning enn aksjemarkedet. Da kan du spare til pensjon i amerikanske statsobligasjoner, mens jeg velger aksjemarkedet. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at jeg får en mye bedre pensjonisttilværelse. Når jeg reiser på cruise i Karibia mens du sliter med å betale strømregningen hjelper det fint lite å skryte av høy risikojustert avkastning.

Sammenligningen mellom timelønn og risikojustert avkastning må ikke dras for langt. De fleste har en grense for hvor mange timer de kan eller vil arbeide og må da vurdere om inntekter fra f.eks en ekstra jobb er verdt belastningen. Belastningen ved å ta litt mer risiko i investeringer er ytterst marginal. Det er litt ubehag, men livet ellers går som normalt. Faktisk så er risikojustert avkastning enda mindre relevant enn å velge jobb ut i fra timelønnen. Det som uansett er viktigst er å velge det alternativt som gjør at en kommer i mål.

Du trenger ikke høy risikojustert avkastning. Du trenger høy avkastning. Det er sluttresultatet som teller.

Generelt blir folk anbefalt å spare til pensjon. Et spørsmål er da hvor mye en trenger spare spesifikt til pensjon. Jeg selv har sjekket hva jeg ligger an til å få i pensjon. Det jeg oppdaget var at det jeg allerede har opptjent er nok. Jeg kan faktisk slutte i jobben nå, ha null i inntekt frem til pensjonsalder og likevel få en pensjon til å leve av. Så har jeg noe penger i IPS som gir meg litt ekstra. Jeg kommer fortsatt til å betale ned gjeld, investere og øke inntektene fra bloggene, men trenger ikke øremerke det til vanlig alderspensjon.

Finn ut hvor mye du trenger
For å finne ut hvor mye du trenger så kan du ta utgangs punkt i SIFOs Referansebudsjett 2016 og så korrigere for dine faktiske utgifter. En enda enklere metode er å se på nettolønnen du har i dag og trekke fra det som går bort til å spare og betjene gjeld. Resten av nettolønna er det du bruker. Det kan være lurt å foreta noen korrigeringer. Du har kanskje noen utgifter f.eks. forsikringer som trekkes rett av lønnen. De må du kanskje betale selv når du blir pensjonist. Så har du kanskje jobbrelaterte utgifter som ikke er relevante når du slutter å arbeide.

Sjekk pensjonen
Det finnes flere kalkulatorer på nett som kan beregne pensjon. Ikke bruk dem. De tar ikke hensyn til hvor mye du faktisk har opptjent. Det du skal gjøre er å logge deg inn på NAV og se opptjening av pensjon. Du kan også se en beregning av fremtidig pensjon. Ved beregning av fremtidig pensjon tas det utgangspunkt i at den inntekten du har nå er det du har frem til pensjonering. Men du kan selvfølgelig endre dette. Det jeg gjorde som et eksperiment var å sette inntekten til null. Da får jeg se hvilken pensjon jeg får hvis jeg slutter å arbeide nå. Nav henter også inn informasjon fra andre offentlige tjenestepensjoner. Hvis du setter dine fremtidige inntekter til null betyr det at du slutter å arbeide. Da får du en oppsatt tjenestepensjon som er dårligere enn vanlig tjenestepensjon. Dette tar ikke Nav hensyn til. Har du offentlig tjenestepensjon må du logge deg inn på pensjonskassen og få beregnet oppsatt pensjon. Da har du to tall, pensjon fra NAV og oppsatt tjenestepensjon som du legger sammen. Eventuelle pensjonsordninger i private bedrifter må også legges til. Du kan bruke NorskPensjon.no til å få en oversikt, men bør likevel sjekke direkte med de som forvalter pensjonen.

Risiko for endringer
Det vil bli endringer av pensjonsordninger. Men siden det var en pensjonsreform i 2011 blir det sannsynligvis ingen store endringer de nærmeste årene. Forliket i stortinget var så bredt at det vil stå seg selv med skiftende flertall. En eventuell endring i fremtiden vil normalt uansett ikke ha virkning på de som nærmer seg pensjonsalder. Pensjonen i SPK blir endret for de som er født i 1954 eller senere. Det som er opptjent er grunnlovbeskyttet slik at det kun har virkning på fremtidig opptjening. Tjenestepensjon fra SPK vil uansett utgjøre en mindre andel av den totale pensjonen. Endringene vil ha størst effekt for de med høyere inntekter siden de får en større andel av sin pensjon fra SPK.

Det er usikkerhet om inflasjon, skatt og justeringer av pensjonsordninger slik at det er lurt å legge inn noe sikkerhetsmargin. Spesielt for de unge er usikkerheten stor.

Jeg kommer til å fortsette å arbeide fordi jeg trenger penger å leve av. Da vil fremtidig pensjon bli høyere. Det gir en sikkerhet i forhold til eventuelle endringer i pensjonsordninger.

Fordelen ved at sparing ikke blir låst til pensjon er at du har mulighet til å bruke pengene tidligere slik at du kan slutte å arbeide eller arbeide redusert før pensjonsalder. Penger som ikke er låst til pensjon kan også investeres friere. Du kan starte egen virksomhet, kjøpe utleieboliger eller investere i verdipapirer og gire opp investeringene.

Mange, spesielt unge må sette av noe penger som enten formelt eller mentalt er låst til vanlig alderspensjon. Andre vil kanskje oppdage at de har oppspart tilstrekkelig til pensjon og kan velge andre måter å spare/investere på. De kan fokusere på andre mål som økonomisk uavhengighet, ekstremt tidlig pensjon eller andre formål. Et viktig poeng er at slik sparing kan senere om nødvendig omdisponeres til å finansiere alderdommen.

Mitt råd er å først sikre at du har nok å leve av ved vanlig pensjonsalder. Da er det å jobbe ikke like lett. Helseproblemer kan gjøre det vanskelig og det er også generelt vanskelig for eldre å få jobb. Men når det er sikret er det naturlig å øke fokuset på andre mål.