Det er mange som lurer på det mest grunnleggende ved inntektsskatt. Derfor går jeg nå gjennom det mest elementære. De fleste vil se at de trekkes skatt av lønn og pensjon. Det er en forskuddsbetaling til kemneren. Beløpet som trekkes av arbeidsgiver sier ikke nødvendigvis hvor mye skatt du skal betale.

Nå begynner de fleste å få inn lønns- og trekkoppgaver og diverse årsoppgaver. Når du har fått alle slike oppgaver er det fullt ut mulig å regne ut hvor mye skatt du skal betale og om du eventuelt får penger tilbake.

For en som er enslig og bare har lønn, renteinntekter og renteutgifter er det egentlig veldig enkelt.

Det er egentlig bare tre typer inntektsskatt man trenger forholde seg til, toppskatt, trygdeavgift og skatt på nettoinntekt.

Toppskatt beregnes av lønn over 490.000. Satsen er på 9 %. For lønn over 796.400 er satsen 12 %
Trygdeavgiften er 7,8 % av lønn.
Det beregnes ikke toppskatt eller trygdeavgift av renteinntekter og annen kapitalavkastning.

Det skal også betales 28 % skatt på alminnelig inntekt. Denne skatten fordeles på kommunen, fylke og fellesskatt til staten. Fordelingen mellom disse tre endres ofte, men totalt har den ligget på 28 % siden 1992.

For å finne grunnlaget for å beregne denne skatten tar du lønnen din trekker fra minstefradraget, renteutgifter og andre fradrag før du legger til renteinntekter og andre kapitalinntekter.
De første 45.350 er skattefrie, resten beskattes med 28 %.

Et eksempel forklarer dette.

Med en lønn på 500.000, renteutgifter på 50.000 og 100 kr i renteinntekter på en sparekonto, blir oppsettet slik;

Trygdeavgiften på 7,8 % av 500.000 blir kr 39.000
Toppskatten på 9 % av 10.000 blir 900 kr (Det betales ikke toppskatt av de første 490.000)

For å beregne skatt på alminnelig inntekt må vi først finne riktig grunnlag. Det krever litt utregning, men for de fleste er det ganske enkelt.

Lønn 500.000
– minstefradrag 78150
– renteutgifter 50.000
+ renteinntekter 100
Alminnelig inntekt 371.950
Av alminnelig inntekt er de første 45.350 kr skattefrie, resten kr 326600 beskattes med 28 % som blir kr 91.448.

En oppsummering

Trygdeavgift kr 39.000
Toppskatt kr 900
Skatt på alminnelig inntekt kr 91.448
Sum kr 131.348
Dette er den skatten som skal betales. Dersom arbeidsgiver har trukket totalt 130.000 i skatt av din lønn må du betale de resterende 1348 kr.

Noen kommentarer til slutt.

Minstefradraget som i mitt eksempel er kr 78.150 skal settes til 38 % av lønnen, men kan ikke settes høyere enn 78.150 kr. Minstefradraget i lønn settes ikke lavere enn 31.800 kr
I tillegg til minstefradrag og renteutgifter som i mitt eksempel kan du også kreve noen andre fradrag, Dette kan være innbetaling til IPS, pensjonsinnskudd som trekkes av lønnen eller fagforeningskontingent. For fagforeningskontingent kan maksimalt 3.750 kr trekkes fra.

Dette er en veldig enkel beregningsmodell der mange forhold er utelatt, som spesielle regler i Finnmark, pensjoner, næringsinntekt og skatteklasse 2.

Nå kommer lønns og trekkoppgaver og årsoppgaver fra banker og forsikringsselskaper. Les igjennom og sjekk for åpenbare feil eller mangler. Det at du får en årsoppgave betyr ikke nødvendigvis at opplysningene er sendt inn til ligningsmyndighetene. Har du et lån hos Timefinans så må du ta vare på årsoppgaven og selv oppgi renteutgifter ved innlevering av selvangivelsen. Det er opplyst i årsoppgavene at opplysningene ikke er sendt til ligningsmyndighetene. Plusslån innberetter heller ikke til ligningsmyndighetene slik at du må selv føre opp renteutgifter i selvangivelsen. Selv om du kanskje ikke vil regne ut om tallene i årsoppgavene stemmer så se over om beløpene virker naturlige.

For de som driver aksjeselskap vil ett spørsmål være om en skal ta ut penger ved utbytte eller lønn.
Dette har betydning for skatt og opptjening i folketrygden.

Lønn gir fulle rettigheter i folketrygden. Du får full lønn ved sykdom i inntil ett år. Arbeidsgiver dekker de første 16 dagene deretter betaler NAV. Etter ett år kan du få arbeidsavklaringspenger. Du har også rett til fødselspermisjon med 80 % lønn fra NAV. Blir du arbeidsledig, f.eks. ved konkurs så får du vanlig arbeidsledighetstrygd i inntil 2 år. Du opptjener også vanlig alderspensjon og rett til uførepensjon. Et aksjeutbytte gir ingen av disse rettighetene.

På lønn må det betales en arbeidsgiveravgift på inntil 14,1 %. Bedriften får fradrag for lønn og arbeidsgiveravgift ved beregning av selskapsskatten. Den ansatte betaler vanlig skatt av sin lønn.

Aksjeutbytte er ikke en fradragsberettiget utgift for selskapet. Det betyr at selskapet må betale 28 % skatt av den delen av overskuddet du tar ut i tillegg til 28 % skatt av den delen av overskuddet som du eventuelt lar ligge igjen. Mottaker av aksjeutbytte betaler 28 % skatt. Avkastning i aksjeselskap som ikke er høyere enn det en får ved å investere i statsobligasjoner er fritatt for skatt på mottagers hånd. Dette omtales gjerne som skjermingsfradraget. Selskapet betaler fortsatt full skatt av overskuddet.

Et eksempel:

Du ønsker å ta ut 100 fra selskapet i tillegg til skjermingsfradraget. Vi forutsetter at alle skatter og avgifter skal belastes disse 100.

Dersom du ønsker å ta ut pengene ved utbytte vil disse 100 bli en del av bedriftens skattepliktige overskudd og selskapet vil betale 28 % skatt. Når du får de resterende 72 utbetalt vil du også betale 28 % skatt og sitter igjen med 51,84

Dersom du tar dette ut som lønn må selskapet betale 14,1 % i arbeidsgiveravgift. Du må da fastsette en lønn som gjør at det totalt koster selskapet 100 når arbeidsgiveravgiften er lagt til.

Du setter opp følgende regnestykke : Lønn + 14,1 % = 100
Lønnen blir dermed 87,64 og arbeidsgiveravgiften blir 12,36. Totalt 100.
Selskapet fører disse 100 som en utgift og slipper å betale skatt av dette.

Hvor mye skatt du betaler på lønnen på 87,64 vil være het avhengig av dine totale inntekter fra lønn og pensjon.
Dersom du har en veldig lav inntekt betaler du ikke skatt i det hele tatt. Har du en inntekt på rett under grensa for toppskatt vil disse 87,64 bli skattlagt med 35,8 %. Du sitter da igjen med kr 56,26
Dette er mer enn du får hvis du tar ut utbytte.

Dersom du kommer over grensa for toppskatt , kr 490.000, blir disse 87,64 beskattet med 44,8 %. Du sitter da igjen med kr 48,38

Det er 3,46 mindre enn om du velger utbytte. Tar man hensyn til alle rettigheter i folketrygden så er det en lav pris å betale.

Dersom du har en lønn høyere en 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, kr 492732, så vil det overskytende ikke gi uttelling ved de fleste ytelser fra Nav. Dette gjelder arbeidsledighetstrygd, sykepenger, fødselspenger og arbeidsavklaringspenger.

Ved beregning av alderspensjon får du opptjening inntil 7,1 G, kr 583066
Lønn over dette gir ingen rettigheter i folketrygden. Dersom du vil ha mer så ta det ut som utbytte.
Velger du likevel å ta ut mer i lønn får du ingen ting igjen i folketrygden. På lønn over 796.400 øker toppskatten med 3 % slik at du totalt får en marginalskatt på 47,8 %

Spesielt for Svalbard.

På Svalbard skattlegges lønn og pensjon inntil 12 G, kr 985464, med 8 %. Det overskytende skattlegges med 22 %. I tillegg kommer avgift til folketrygden på 7,8 % av lønn og 4,7 % av pensjon. All annen inntekt beskattes med 16 %. Privatpersoner slipper skatt på de første 20.000 av slike andre inntekter. Det er ingen arbeidsgiveravgift. Hvis du bor på Svalbard og driver aksjeselskap så ta ikke utbytte, men lønn. Den beskattes med 15,8 % og du får full opptjening i folketrygden.

Jeg så på Luksusfellen her om dagen og der kom det frem at det er enkelte økonomiske fordeler med å bo i Finnmark eller Nord-Troms. Jeg har derfor sjekket ut hva disse fordelene består av.

Skatt:

Finnnmarksfradraget er på 15000 for enslige. Dette alene utgjør 4200 kr i mindre skatt.
Skatt på nettoinntekt er 24,5 %. Det er 3,5 % lavere enn i resten av landet.
Toppskatt trinn 1 (490.000-796.400) er 7 %, Det er 2 % lavere enn i resten av landet.

Hvor mye en sparer vil da være avhengig av inntekten og fradragene. Besparelsen blir mindre for de med mye fradrag.

Et eksempel:

Enslige med lønnsinntekt på 400.000 og ingen andre inntekter og som kun får standardfradragene vil spare kr 13.354 i skatt ved å flytte til Finnmark. Har han 50.000 i rentefradrag blir besparelsen redusert til kr 11.604

For de som betaler toppskatt blir besparelsen enda høyere. Da sparer en totalt 5,5 % i skatt på all inntekt fra 490.000 til 796.400

Enslige med inntekt på 600.000 vil spare totalt kr 22.554 i skatt. Det kan dermed være mye skatt å spare.

Studielån:

For de med studielån er den viktigste besparelsen at studielånet avskrives med 10 % hvert år.
Avskrivingen er på maksimalt 25.000 kr hver år. Det er et krav at du bor og er yrkesaktiv i Finnmark eller kommuner i Nord-Troms i 12 måneder sammenhengende. Lånekassa har en liberal definisjon av yrkesaktiv. Deltidsstilling der du jobber kun 50 % er nok.

Har du fulltidsjobb i 6 måneder og blir arbeidsledig vil du fortsatt bli regnet som yrkesaktiv så lenge du søker fulltidsjobb. Det er også et unntak fra kravet om yrkesaktivitet for de med barn under 10 år eller som har andre omsorgsoppgaver. Sjekk reglene hos Lånekassen.

Strøm:

Strøm solgt til privathusholdninger er fritatt for moms. Dette kompenserer noe for at en kanskje må regne med høyere strømforbruk.

Flytt Nordover.no er et nettsted med god oversikt over fordeler ved å flytte til Nord-Troms og Finnmark.

Er du villig til å reise enda lengre nord så er Svalbard et alternativ med lav inntektsskatt og ellers ingen moms eller andre avgifter.

Reglene er i prinsippet nokså enkle. Har du omsetning på mer enn 50.000 kr over en 12 måneders periode plikter du å registrere virksomheten i MVA manntallet. Du må betale moms omsetningen og har også krav på fradrag for moms betalt på kostnader tilknyttet virksomheten.

Dersom bloggingen er næringsvirksomhet må du også betale inntektsskatt av overskuddet.
Det betyr at alle inntekter skattlegges og alle utgifter kan trekkes fra.

Dersom bloggingen kun er hobbyvirksomhet vil et eventuelt overskudd være skattefri.

Det er ingen klar grense for når bloggingen går over fra å være hobby til å bli næringsvirksomhet.

På Skatteetatens nettsider heter det at:

«Blogging ansees som næringsvirksomhet dersom den drives for egen regning og risiko, tar sikte på å ha en viss varighet og omfang, og den er egnet til å gi overskudd. Det er i praksis ikke oppstilt strenge krav til varighet og omfang, slik at det viktigste kriteriet er om aktiviteten er egnet til å gi overskudd. Overskuddet må dekke en rimelig forrentning av det som er investert for å drive aktiviteten, og kunne forventes å gi en rimelig lønn sett i forhold til den innsatsen som er lagt ned.»

Normalt defineres næringsvirksomhet som kommersiell virksomhet med et vesentlig omfang og som pågår over et vesentlig tidsrom. Tradisjonelt har en tommelfinger regel vært at omsetning på under 30.000 anses som uvesentlig og at et tidsrom på under 3 måneder heller ikke anses som vesentlig. Utifra sitatet over kan det virke som myndighetene nå har senket kravet til omfang og varighet. Det virker som om de nå legger mer vekt på om det du tjener gir en rimelig avkastning av penger og arbeid lagt ned i bloggingen.

Mer informasjon om blogging og skatt finnes på Skatteetaten.no

For pensjonister ble det innført nye skatteregler fra 2011. Hovedhensikten var å redusere forskjellen i skatt på lønn og skatt på pensjon. Dette for å gjøre det relativt mer lønnsomt å arbeide fremfor å ta ut pensjon. Pensjonister med lav pensjon hadde en egen ordning der de kunne få skatten sterk redusert. Ulempen med den ordningen var at all ekstrainntekt ble beskattet med 55 % slik at det å ta en deltidsjobb ved siden av pensjon ble lite attraktivt.
Det ble innført et fradrag direkte i skatten på kr 29.300 kr. Dette er ikke et fradrag i inntekten men et beløp som trekkes direkte fra skatten. Det betyr at dersom skatten på din pensjon er kr 29.300 eller lavere blir den redusert til null og den skatt som eventuelt er trukket av pensjon blir refunder. Det er ikke nødvendig å søke om dette skattefradraget. Det beregnes automatisk. Dette fradraget reduseres med 15,3 % av pensjon over 165.000 kr. For pensjon over 251.700 kr trappes fradraget ned med 6 %.
Det er kun pensjonsinntekt som inngår i beregningsgrunnlaget. Næringsinntekt, lønnsinntekt og kapitalinntekt reduserer ikke dette skattefradraget.
Særfradrag for alder er fjernet og trygdeavgiften på pensjoner er økt fra 3 % til 4,7 %.
Det er fremdeles slik at pensjon blir skattlagt lavere enn en tilsvarende lønnsinntekt. Marginalskatten på pensjon har økt slik at de med noe ekstra pensjon for eks. IPS vil se at denne pensjon beskattes høyere enn tidligere. Pensjonister som har noe lønnsinntekt på toppen av pensjonen vil ikke få noen ekstraordinær marginalskatt på den lønnen. Spesielt vil de som tidligere hadde skattebegrensning for pensjonister se at det er mer lønnsomt å suplere pensjonen med lønnsinntekt.

Jeg har nå vært på Alltinn og levert selvangivelsen med endringer. To långivere hadde ikke innberettet gjeld og renter. Jeg førte opp tallene fra årsoppgaven og sparte 3935 kr i skatt. Dette viser viktigheten av å sjekke tallene.

Dersom du har lån hos Time Finans må du selv føre opp rentefradraget i selvangivelsen. Gjeld og renter i årsoppgaven er ikke sendt til ligningskontoret.
Plusslån Norge innberetter heller ikke gjeld og renter til ligningskontoret. Det står det ingenting om i årsoppgaven. Du må derfor selv føre opp renteutgifter.

Tips:
Time Finans har en nominell rente på 26,4 %. Plusslånet har en rente på 22,5 % og et månedsgebyr på kr 35. Dette er dyre lån og du kan lett refinansiere med billige lån eller kredittkort.

Da den nye selvangivelsen kom for inntektsåret 1998 forandret det ikke på regelverk og ansvar. Det var kun metoden for å fylle ut og levere selvangivelsen som ble endret. For å forstå dette bør vi se på den gamle selvangivelsen. Du måtte selv vite hva som var skattepliktig og fradragsberettiget for deretter å føre tallene inn i riktig felt. Så undertegnet du og leverte «på ære og samvittighet»
Du skal gjøre nøyaktig det samme i dag. Du må finne ut hvilke skattepliktige inntekter du har. Finne ut hvor i selvangivelsen det skal føres og så føre tallet inn. Det eneste nye er at hvis tallet du skal fylle inn allerede står der slipper du arbeidet med å selv skrive dette inn. Mangler tallet må du skrive det inn. Er tallet feil må du rette det. Står det i feil felt må du flytte det.

Et eksempel som illustrerer dette.
Du har en jobb og har fått 250.000 i betaling. I de gode gamle dager måtte du vite at dette var skattepliktig og at det skulle skattlegges som lønn. Du måtte selv føre dette inn i feltet for lønnsinntekt. Du kunne risikere straffeskatt og politianmeldelse om du ikke gjorde dette.
Med den nye Selvangivelsen skjedde ingen endring av ditt ansvar. Du må vite at disse 250.000 skal føres opp som skattepliktig lønn og ikke som f.eks. pensjon eller kapitalinntekt. Ta frem en penn finn riktig felt i selvangivelsen og før tallet inn. Dersom det allerede står 250.000 kr i feltet for lønnsinntekt slipper du å skrive det inn selv. Det er den eneste forandringen. Det samme gjelder fradrag.

Det er ditt ansvar å sørge for at selvangivelsen inneholder fullstendige og riktige opplysninger. Det spiller ingen rolle hva arbeidsgiver eller banken har rapportert inn. Når du er ferdig med selvangivelsen er det ditt ansvar at den er i samsvar med skattereglene. Hva som er skattepliktig og fradragsberettiget bestemmes ikke av arbeidsgiver eller banker. Det er skattereglene som styrer dette. Dersom en skattefri ytelse er innberettet som skattepliktig så rett det opp. Hvis ikke alle fradragsberettigede utgifter er tatt med så rett det opp. Dersom du er uenig med arbeidsgiver eller banken om hva som skal innberettes som skattepliktig/fradragsberettiget så sjekk nøye at du har rett før du gjør endringer. Når du er ferdig med dette så leverer du selvangivelse. Du er fritatt fra å sende inn selvangivelsen hvis den allerede er fylt ut med fullstendig og riktig informasjon.. Dette fritar ikke deg for ansvar. Arbeidet med å finne ut hva som er skattepliktig/fradragsberettiget og hvordan dette skal føres må likevel gjøre. Det eneste du slipper å gjøre er arbeidet med å signere selvangivelse og sende den inn.

Som forventet har jeg nå fått 60.000 i restskatt. Dette skyldes at jeg solgte verdipapirer med gevinst og brukte pengene på å redusere gjelden. Jeg endret ikke skattetrekket fordi jeg gjerne vil ha et rentefritt lån fra staten. Med dyr gjeld betyr dette at jeg har spart mange tusen kroner i renteutgifter. Jeg har tidligere gitt det råd at en bør ha lavest mulig skattetrekk. Jeg følger faktisk mine egne råd.
Jeg betaler inn 31. mai slik at jeg unngår rentetillegg. Jeg skal sjekke tallene og årsoppgavene nøye. Ikke alle fradragene blir innrapportert. Det hender jeg er uenig i hva som er fradragsberettiget og da må jeg også endre tallene. Men selv etter dette vil jeg anta at restskatten blir ca. 60.000.
Har du fått restskatt betyr det bare at du har fått et rentefritt lån av staten. Det bør du være glad for.